Stolt Dembra-skole på Hamar

Rollsløkken skole på Hamar bruker dialog for å skape et rausere skolefellesskap, med støtte fra Nansen Fredssenter.

Hvordan oppleves det å være en Dembra-skole? Rollsløkken skole på Hamar deler noen innsikter om arbeidet så langt.

– Jeg kjenner at jeg er litt stolt når jeg sier at vi er en Dembra-skole, sier Pål Marius Skjærstad.

Han er rektor ved Rollsløkken Skole. Barneskolen på Hamar er blant skolene som i 2023/2024 deltar i Dembra-programmet (Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og andre udemokratiske holdninger) i regi av Nansen Fredssenter.

I dag er det duket for fagdag for hele personalet sammen med Dembra-rådgiver Line Røst Thorsrud fra fredssenteret på Lillehammer. I gymsalen samles lærere, miljøarbeidere, spesialpedagoger, assistenter og andre skoleansatte – alle en viktig del av elevenes støtteapparat for læring og trivsel.

Fokus for dagen er hvordan man bygger et uenighetsfellesskap, et fellesskap der uenighet også kan oppleves som noe positivt og bra. Ifølge Skjærstad tilfører Dembra innsikt og verktøy som skolen har nytte av.

– Vi er en flerkulturell skole hvor omtrent en tredjedel kommer fra en annen kultur enn majoritetskulturen, og snakker andre språk i tillegg til norsk. Dette er en stor berikelse, men mangfold kan også by på spenninger og utfordringer. Derfor er det viktig å ha en beredskap mot rasisme og hatefulle ytringer. Dette er ikke et stort problem hos oss, men Dembra gir oss en anledning til å arbeide systematisk og forebyggende.

STOLT REKTOR: Gjennom Dembra har skolen en anledning til å arbeide systematisk og forebyggende mot rasisme og hatefulle ytringer sier Pål Marius Skjærstad.

Demokratisk beredskap

Gjennom Dembra veiledes skoler i arbeidet med å forebygge utenforskap og udemokratiske holdninger ved å bygge demokratisk kompetanse, med inkludering og deltakelse, kritisk tenkning og mangfoldskompetanse som viktige prinsipper.

Dembra tilbys ved seks av landets freds- og menneskerettighetssentere, hvor Nansen Fredssenter har Innlandet fylke som sitt nedslagsfelt. Dembra-skoler deltar i ettårige samarbeid, der det velges et satsningsområde basert på kartlegging, samt hva personalet og elevene ved den enkelte skole opplever av behov og ønsker.

«Dialog og språk gir mening»

Rollsløkken skole valgte temaet «dialog og språk gir mening». Lærer Ida Olastuen Kornberg forteller at det er en tittel med rom for bred tolkning, men at det i bunn og grunn handler om å styrke den dialogiske kommunikasjonen i skolen.

– Temaet kom til oss på bakgrunn av elevundersøkelsen der vi så at språkbruk og kommunikasjon ofte gikk igjen. Tittelen reflekterer noe mer enn ordene vi bruker, men at det skal være stor takhøyde, og at uenighet også kan være et positivt utgangspunkt for utvikling.

MENNESKEVERD: Lærer Ida Olastuen Kornberg mener at Dembra bidrar til å styrke menneskeverdet som er sentralt i opplæringens verdigrunnlag.

Trygt rom for samskaping

Skjærstad og Kornberg trekker fram Dembra-programmets helhetlige tilnærmingen og understreker hvor viktig det er å trene opp «dialogmuskelen» – ikke bare for elevene.

– Om vi ønsker at våre elever skal bli mer dialogiske må vi starte med oss selv. Hvor god er jeg på å skape et trygt rom for samskaping? Er jeg bevisst mitt eget kroppsspråk? Å føle at det er trygt nok til å kunne si sin mening er også viktig for å ta del i det profesjonelle læringsfellesskapet, uansett hvilken stilling man har, utdyper Skjærstad.

Kornberg har tro på at et raust og godt uenighetsfellesskap blant de ansatte også kan ha en positiv effekt på elevene.

– Skaper vi en god dialogkultur mellom oss vil det forhåpentligvis også smitte over i klasserommet. For det første at man tørr å være seg selv i møte med andre og si sin mening, men også hvordan vi snakker sammen som fellesskap.

Dembra støtter skoler i arbeidet med forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet som fordommer, fremmedfrykt, antisemittisme, rasisme og ekstremisme.

Ufarliggjør ytringsrommet

Det er tilfeldigheter som gjør at vi jobber her og har de elevene vi har. Desto viktigere er det å jobbe sammen for å skape et gyldig vi.

Pål Marius Skjærstad, rektor Rolsløkken skole

Personalet på Rollsløkken går sammen i grupper for å teste en dialogøvelse. Hver gruppe får utdelt et sett med fargerike duplo-klosser. Det starter med en påstand. Er de enig kan de legge på en grønn kloss. Er de uenig kan de legge på en rød kloss. Blå står for «ny tanke» og gul symboliserer «et spørsmål».

Byggverket som skapes, er en visualisering av samtalen og mangfoldet av meninger. Gjennom leken ufarliggjøres også det å si sin mening, særlig for de stilleste elevene.

Nettopp det å ufarliggjøre det å bruke ytringsrommet tenker Kornberg er viktig for kritisk tenkning og skolens dannelsesoppdrag.

– Jeg har fått mange nye tanker om hvordan dette kan støtte opp om skolens demokratiopplæring. Slike erfaringer er gull verdt og forbereder elevene som fremtidige samfunnsborgere.

SAMSKAPING OG UENIGHET: Personalet ved Rollsløkken skole bryner seg på det å være i et uenighetsfellsskap.

– Å skape et gyldig vi

Et halvt år inn som Dembra-skole opplever lærer og rektor at Rollsløkken er på riktig kurs på vei mot et enda mer inkluderende skolefellesskap. Løpet som Dembra-skole har en utgangsdato, men innsatsen vil stå seg i årene som kommer.

– Med det sagt stopper ikke arbeidet med dette året, men vi bereder nå grunnen for at vi som skolefellesskap skal fungere godt sammen. Det er tilfeldigheter som gjør at vi jobber her og har de elevene vi har. Desto viktigere er det å jobbe sammen for å skape et gyldig vi. Målet er at dette skal sette seg i veggene og bli en del av vår praksis, avslutter Skjærstad.

DETTE ER DEMBRA

  • Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet, som fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme og ekstremisme.
  • Kjernen i Dembra er å forebygge utenforskap og udemokratiske holdninger gjennom å bygge demokratisk kompetanse, med inkludering og deltakelse, kritisk tenking og mangfoldskompetanse som sentrale prinsipper.
  • Tilbudet er rettet mot skoler og lærerutdanninger i Norge. Deltakelse for skoler er gratis. Undervisningsopplegg og fagtekster på dembra.no er åpent tilgjengelig for alle interesserte.
  • Programmet tilbys ved seks av landets freds- og menneskerettighetssentre. Nansen Fredssenter har ansvaret for Innlandet fylke.

Les mer på dembra.no eller ta kontakt med Dembra-veileder Line Røst Thorsrud: line@peace.no

Chile: Stor aktivitet i en vanskelig tid

I fire år har Nansen Fredssenter skapt møteplasser for dialog og forsoning i Chile. Spesialrådgiver og prosjektleder, Alfredo Zamudio, deler en oppdatering på noe av det teamet arbeider med om dagen.

I 2019 brøt det ut voldsomme protester i Chile med krav om sosiale reformer. I dette landskapet har senteret arbeidet med å skape rom for dialog. Foto: Diego Correa. Flickr, Creative Commons.

Nansen Fredssenter har arbeidet med dialog i Chile siden protestene startet i oktober 2019. En turbulent fortid og mange åpne sår har gjort det vanskelig å snakke om de mange sosiale og politiske utfordringene i landet. Hensikten ved senterets arbeid er derfor å bygge opp tillitt og vise vei mot en felles framtid.

I løpet av denne perioden har senteret gjennomført mer enn 280 aktiviteter med deltakelse fra over 32 000 mennesker – blant disse, 38 «Encuentros Nansen» som er møteplasser for dialog mellom politiske aktører og sivilt samfunn.

Etter september 2021, på forespørsel fra rektorene på syv universiteter i regionen Araucanía regionen (mapuchefolkets tradisjonelle område), har senteret gjennomført 59 fysiske dialogverksteder, av totalt 96 i hele Chile. Dette er mulig på grunn av et meget solid samarbeid med chilenske universiteter og andre institusjoner.

Fredssenterets dialoghåndbok på spansk har også blitt trykket opp flere ganger. Dette i samarbeid med universitetene og rektorrådet for chilenske universiteteter.

Audiens hos president Boric

Onsdag 10. januar fikk Nansen Fredssenter audiens hos Chiles president, Gabriel Boric. Alfredo la fram i arbeidet så langt, inkludert en orientering om senterets satsing i regionen Araucanía og den nyeste versjonen av «Encuentros Nansen» (møteplasser for dialog og forsoning).

President Boric uttrykte at han satte stor pris på senterets arbeid. I 2021 (før han ble president), deltok Boric selv digitalt på en dialogaktivitet i regi av senteret. Presidenten ønsket den nye versjonen av «Encuentros Nansen» velkommen og sa at regjeringen skulle delta: – Vi ønsker å støtte deres innsats for å styrke vår dialogkultur, sa Boric.  

Kommisjonen for Fred og forståelse

11. januar møtte Chile-teamet Kommisjonen for fred og forståelse. Det myndighetsoppnevnte utvalget arbeider fram et forslag for om landrettigheter for mapuchefolket (regionens urfolk) i Araucanía. Senteret la fram sitt arbeid og funn gjennom 59 workshops i regionen. I etterkant har skapt ytterligere synergier med samtaler mellom kommisjonen og regjeringens rådgivere.

20. jan: Encuentros Nansen

Nansen Fredssenter fortsetter med å tilrettelegge for møteplasser mellom politiske aktører og sivilt samfunn (Encuentros Nansen). Lørdag 20. januar gjennomføres et nytt «Encuentro Nansen», denne gangen hos den norske ambassadørens residens. Her deltar også innenriksminister Carolina Toha og justisminister Luis Cordero.

Dette er spørsmålet som deltakerne skal reflektere over i fellesskap den 20. januar:

(…) I den nåværende konteksten, der mistillit påvirker landets sosiale samhold, hvordan kan den offentlige samtalen se ut? Hvis det var opp til deg, hvor ville du begynt?

LES MER: 12 år gamle Alfredo så sin egen far bli arrestert

LES MER: Å bygge tillitt i en urolig tid

NY RAPPORT: Å bygge demokratiske kjerneverdier med dialog

I skoleåret 2022/2023, gjennomførte Nansen Fredssenter en kvalitativ evaluering av senterets faste undervisningstilbud til videregående skoler. Denne er nå tilgjengelig for alle som ønsker et innblikk i senterets dialogiske pedagogikk.

Nansen Fredssenters viktigste samfunnsoppdrag er å fremme demokratiske holdninger og verdier, særlig overfor unge. Skole og undervisning er derfor blant senterets viktigste satsinger, og hvert år ønskes hundrevis av elever og lærere velkommen til et tre-timers undervisningsopplegg om identitet, dialog, fordommer og rasisme.

Senteret har nå gjennomført en kvalitativ evaluering av egen undervisningspraksis, dette basert på data fra totalt 25 skoleklasser ved Lillehammer videregående skole. Hensikten var å vurdere om undervisningen oppnådde sine læringsmål. Funnene i evalueringen har også bidratt til å utvikle og forbedre senterets undervisning.

Evalueringen er skrevet av Messelech Kebede, Ph.d.. Senterets medarbeidere har bidratt med datainnsamling, formatering og redigering.

Rapporten kan leses i sin helhet HER.

Under følger noen av evalueringens hovedfunn

Nye perspektiver og mer kunnskap
Ifølge elevene selv, fører undervisningsopplegget i stor grad til mer kunnskap, forbedrede ferdigheter og endrede holdninger. Flere forteller om økt bevissthet og kunnskap om dialog og hva det innebærer. Ved å praktisere dialog under økten opplever elever et trygt rom der det var lettere å lytte til og vurdere andres perspektiver med åpenhet, og med det også utarbeide ideer og kunnskap i fellesskap. En elev sa det slik:

– Det var respekt og forståelse innenfor disse fire veggene.

Engasjerende pedagogikk
Oppleggets dialogiske tilnærming oppleves som en avgjørende faktor for engasjement og aktiv deltakelse under økten, både for elever og lærere. Elever trekker særlig fram at de opplever å bli behandlet som likeverdige partnere i læringsprosessen, og at dette motiverer, aktiviserer og ansvarliggjør dem. Denne dynamikken bidrar også til trygghet ved å dele egne erfaringer som fikk stor plass i kunnskapsbyggingen.

– De som gjennomførte opplegget tok ikke en posisjon som var høyere enn oss […] Fint at vi var i ‘the spotlight’.

Konstruktiv uenighetshåndtering
Evalueringen viser hvordan elever gjennom undervisningsøkten blir bevisst på en ny måte å håndtere uenighet og forskjeller på. De meddelte at de opplevde dialogformen som et positivt verktøy der de følte andre lyttet til dem uten konkurranse eller fordømmelse. Flere gruppeaktiviteter i undervisningen var arenaer der elever fikk øvelse i kritisk tenkning og felles refleksjon, der det å ta et standpunkt og revurdere synspunkter ble ufarliggjort.

Større grad av kommunikasjon og samhold
Øvelsene og samtalene i økten skaper engasjement som bidrar til at elever kommuniserer mer og blir bedre kjent med hverandre. Flere elever enn normalen deltar aktivt og åpenhjertig, som igjen skaper en annen type klasseromsdynamikk. Det interaktive arbeidet rundt identitet skaper opplevelser av å bli overrasket over og nysgjerrig på klassekamerater, også de man kjenner godt

Inkluderende fellesskap
Undervisningsoppleggets praktiske og dialogiske kvaliteter gjør tematikken mer tilgjengelig for alle elever, uavhengig av eventuelle lærevansker og kunnskapsnivå. Lærere bemerket at klasserommet oppleves mer inkluderende, som igjen fører til økt klassedeltakelse. Elevene knytter bånd og tilegner seg felles forståelser på tvers av skillelinjer. Elever som vanligvis erfarer motstand ved normbrytning, forteller at denne økten opplevdes annerledes.

– Det var fint å komme med meninga si. […] Når jeg sier ting om likestilling, ser folk
ned på meninga mi. Men her hørte alle på meg uten å si noe piss.

Sannhet og forsoning – Laksefisket i Tanavassdraget og samisk kultur

Velkommen til opplesning fra Sannhets- og forsoningskomiteens rapport, etterfulgt av folkedialog om laksefiske og samisk kultur.

Foto: Kjell Magne Johnsen

Onsdag 15. november kl. 17.00 inviterer Nasjonalt villakssenter i Tana – Joddu, til opplesning av kapittel 22. i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Dette kapittelet handler om laksefisket i Tana og samisk kultur, og ble ikke lest opp på Nasjonalteaterets scene da rapporten ble lagt fram juni 2023.

Lokale aktører vil stå for opplesningen av kapittelet. Kvelden rundes av med folkedialog om temaet, fasilitert av Christiane Seehausen, seniorrådgiver ved Nansen Fredssenter.

Tid og sted: Miljøbygget i Tanabru onsdag 15. november kl.17.00

PROGRAM

17.00 Velkommen

17.00-18.00 Opplesing av kapittel 22. i Sannhets- og Forsoningskomiteens rapport

18.00-19.00 Kaffe og mat i Galleri Martin

19.00-21.00 Folkedialog (kinosalen)

Dialog og brobygging i den konfliktfylte naturforvaltningen

I et forsøk på å bygge broer mellom ulike interesser i forvaltningen av villaks, har Nasjonalt villakssenter engasjert Nansen Fredssenter for å tilrettelegge for dialog. På Arendalsuka 2023, delte vi også erfaringer fra prosjektet så langt, og arrangerte scenedialog med Dag Hessen (professor og biolog), Silje K. Muotka (sametingspresident) og Alf Olsen Jr. (daglig leder, Nasjonalt villakssenter).

Se video fra arrangementet under.

LES MER: Brobygging i lokalsamfunn for å berge villaksen

Kunsten å fasilitere – Tre dialogarbeidere forteller

Hvordan er det å delta på dialogkurs hos Nansen Fredssenter? Vi tok en prat med Sadhu, Nancy og Karoline som nylig deltok på kurs i fasilitering av dialog.

FREDSARBEIDEREN, LEDEREN OG PRESTEN: Tre erfarne dialogarbeidere deler tanker om dialogfasiliteringens verdi.

Fasilitering handler om å skape en trygg atmosfære slik at deltakerne i en dialog kan snakke sammen på en ærlig, åpen og empatisk måte. Fasilitatorens rolle er å skape et trygt rom der deltakerne føler seg respektert, lyttet til og verdsatt – hvor de opplever at det de sier betyr noe.

Resten av artikkelen er på engelsk og kan leses i sin helhet HER.

VIDEO: Dialog som brobygger i konfliktfylt naturforvaltning

Med eksempel fra Tanavassdraget, verdens viktigste vassdrag for atlantisk laks, utforsker vi i denne samtalen hvordan dialog kan bidra til å bygge tillitt mellom partene i konfliktfylt naturforvaltning.

Villaksen ble rødlistet i 2021, noe som førte til at Tanaelva ble stengt for laksefiske. Som en konsekvens av nedstengingen økte konfliktnivået mellom den samiske lokalbefolkningen og statlig forvaltning. For å forebygge ytterligere eskalering av konflikten og for å skape en plattform for god forvaltning av elva, er det nødvendig med inkluderende møteplasser der alle stemmer blir hørt og anerkjent.

Nasjonalt villakssenter har engasjert Nansen Fredssenter for å legge til rette for dialog i et forøk på å bygge broer mellom de ulike interessene. Dialog er en langvarig prosess hvor deltakerne gjennom lytting og gode spørsmål lærer av hverandre og kan finne nye måter å angripe en kompleks situasjon på.

På Arendalsuka 2023 inviterte vi til en samtale der vi delte erfaringer fra dialogprosessen så langt, og så på mulig overføringsverdi til andre ressurskonflikter.

På scenen:

Silje Karine Muotka, Sametingspresident (NSR)

Dag Olav Hessen, professor i biologi, Universitetet i Oslo

Alf Olsen Jr., daglig leder, Nasjonalt villakssenter

Samtalen ble fasilitert av Christiane Seehausen, seniorrådgiver ved Nansen Fredssenter. Oppsummering ved Norunn Grande, daglig leder ved Nansen Fredssenter.

12 år gamle Alfredo så sin egen far bli arrestert – 50 år etter jobber han for forsoning i Chile

Han har selv vært på flukt og vet hva det vil si å leve i et diktatur. I dag er norsk-chilenske Alfredo Zamudio sentral i arbeidet med å hele gamle og nye sår i Chile.

Siden 2019 har Alfredo Zamudio ved Nansen Fredssenter vært sentral i arbeidet for dialog og forsoning i Chile. Foto: Claudia Leisinger.

11. september markerer Chile 50 år siden militærkuppet. Fremdeles preges landet av stor sosial ulikhet og en rekke politiske utfordringer.

I over fire år har Alfredo Zamudio ledet Nansen Fredssenters arbeid i Chile, og skapt møteplasser for dialog og forsoning. Arbeidet som til nå har vært lite kjent i norsk offentlighet, ble til i etterkant av opptøyene i 2019, da folk tok til gatene med krav om ny grunnlov og sosiale reformer. Senterets arbeid i Chile får støtte fra Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Santiago. 

– Vår tilstedeværelse har vært et forsiktig diplomatisk og faglig arbeid, i tett samarbeid med sivilt samfunn og universiteter. Senteret har bidratt med kapasitetsbygging, men også lagt til rette for møteplasser. Hensikten har vært å styrke tilliten mellom chilenere og vise vei mot en felles fremtid, forteller Zamudio.

11. september 1973: Militæret angriper presidentpalasset i Santiago, hvor den sittende presidenten Salvador Allende ble drept.

Mistet alt han eide

Fredssenteret på Lillehammer har spisskompetanse i dialog og fredelig konflikthåndtering, men en viktig årsak til at senteret fikk oppdraget, er Alfredos bakgrunn og livshistorie.

Dagen etter at general Augusto Pinochet styrtet den lovlig valgte regjeringen i 1973, ble Alfredos far arrestert og dømt til tre års fengsel. Alfredo ble alene som 12-åring og måtte greie seg selv. Tre år senere ble hans far løslatt på flyplassen i Santiago ved hjelp av den norske ambassadøren Frode Nilsen, som ledsaget dem begge til flyet som førte dem til Norge.

– Norge reddet min far og meg fra diktaturets vold. Det er et stort privilegium å gjøre et lite stykke arbeid, med støtte fra norske myndigheter, for å hele sårene som fremdeles preger vår samtid i Chile, sier Zamudio.

Alfredos far, Alfredo Zamudio Concha (nr. fem fra venstre), i fengsel i Arica 1973.

Samlet 32 000 til samtaler om fremtidens Chile

Siden 2019 har senteret nådd over 32 000 mennesker gjennom ulike dialogaktiviteter i Chile.

– Vi holdt hjulene i gang også under pandemien, og merket en stor interesse for å snakke med «den andre». En ting er uenigheten i den politiske verdenen, den andre er hvordan vanlige folk ønsker å finne varige løsninger på hvordan man kan leve sammen i et uenighetsfellesskap, sier Zamudio og fortsetter: 

– Gjennom våre dialogmøter og workshops har vi samlet studenter, akademikere, urfolk, aktivister og politiske ledere på toppnivå til samtaler om Chiles fremtid.

Samarbeid er en viktig suksessfaktor og årsak til at senteret har klart å nå ut til mange mennesker. Nansen Fredssenter har samarbeidet med over 50 lokale og nasjonale aktører, deriblant universiteter, kommuner, lokalsamfunn, organisasjoner og privat sektor som har bidratt og deltatt i senterets aktiviteter.

MANGE ÅPNE SÅR: I fire år har Nansen Fredssenter skapt møteplasser for dialog og forsoning. Her fra en av våre dialogworkshops i Temuco, sør i Chile.

Det tar tid å bygge tillit

Chilenerne er et folk som har mye å snakke om. En vond fortid og mange åpne sår har gjort det vanskelig å skape møteplasser der perspektiver kan utveksles og utfordres.

– Dialog er en mulighet til å si og høre ting man ellers ikke pleier å forholde seg til. Utfordringen er å oppmuntre og gjøre rommet trygt nok til at deltakerne forblir i samtalen, selv når det er ubehagelig, avslutter Zamudio.

Onsdag 14. september inviterer Nansen Fredssenter og Nansenskolen til en samtale med Alfredo om arbeidet for dialog og forsoning i Chile. Se Facebook-arrangement.

14. september: Kan Chile forenes 50 år etter militærkuppet?

Velkommen til samtale med Alfredo Zamudio om fredssenterets arbeid med dialog og forsoning i Chile.

11. september er det 50 år siden militærdiktaturet tok makten fra den lovlig valgte regjeringen i Chile. Samme høst går det for andre gang mot ny avstemming om landets grunnlov, som forhåpentligvis vil erstatte den gamle fra diktaturets tid.

I dette landskapet har norsk-chilenske Alfredo Zamudio og Nansen Fredssenter stått for et diskré arbeid de siste fire årene. Med støtte fra Utenriksdepartementet har senteret siden 2019 skapt møteplasser for dialog, med håp om å bidra til forsoning i et land som fremdeles er delt langs skillelinjene fra militærkuppet i 1973.

Alfredo vet hva det vil si å leve i et diktatur. Dagen etter kuppet ble hans egen far ble arrestert og som 12-åring ble han alene og måtte klare seg selv. Gjennom hele sitt yrkesaktive liv har Alfredo hatt et sterkt engasjement for flyktninger og forsoning – nå også i landet han en gang selv flyktet fra.

LES MER: 12 år gamle Alfredo så sin egen far bli arrestert

I anledning 50-årsmarkeringen inviterer Nansen Fredssenter og Nansenskolen til en samtale mellom Signe Strøm, rektor ved Nansenskolen, og Alfredo om arbeidet for dialog og forsoning. Kan Chile forenes 50 år etter militærkuppet?

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Se Facebook-arrangement:

NÅR: Onsdag 14. september kl. 19.00
STED: Nansenskolen, Lillehammer

Facebook-arrangement.

Dembra jubileumskonferanse på Lillehammer 28 sept.

Dembra feirer sitt 10-årsjubileum med arrangementer over hele landet, og nå er turen kommet til Lillehammer.

Nansen Fredssenter inviterer til et variert program med tema: Dilemmaer i krig og fred: Hvordan påvirker krig undervisning og klassemiljø i Norge?

Målgruppen er lærere og skoleansatte på alle trinn i grunnskolen og i videregående skole.

Gjennom dagen skal vi se nærmere på hvordan pågående krig påvirker undervisning og klassemiljø, hvilke dilemmaer lærere står i til daglig og hvordan skolen kan jobbe bredt med dialog og forebygging. Dagen vil bestå av byvandring om snublesteiner, foredrag, scenedialog, samt folkedialog der alle som ønsker kan delta.

Deler av arrangementet kan også følges digitalt HER.

PROGRAM

Kl. 09.30-11.30 Formiddagsprogram (Nansenskolen):

Byvandring med dialogisk undervisningsopplegg om snublesteiner (egen påmelding)

Kl. 11.30-12.00 Lunsj (for både hel- og halvdags deltakere)

Kl. 12.00-16.00 Ettermiddagsprogram (Nansenskolen):

  • Velkommen v/Nansen Fredssenter og Dembra sentralt
  • Inge Eidsvåg (Nansenskolen): Fiendebilder og forsoning. Tanker om lærergjerningens innhold og betydning.
  • Hanne Sandvold (Børstad skole): En lærers dilemmaer i klasserommet
  • John Harald Bondevik (Røde Kors): ‘Angrip!’ – Når krigen kommer til klasserommet
  • Ingun Steen Andersen (Dembra/HL-senteret) og Line Røst Thorsrud (Nansen Fredssenter): Dialog og andre Dembra-verktøy
  • Peder Brende Jensen og Line Røst Thorsrud: Lansering av Dembra dialogkort for foreldremøter
  • Pause
  • Scenedialog og folkedialog om dagens hovedtema
  • Oppsummering og avrunding av fagseminaret

FULLT PROGRAM

FOREDRAGSHOLDERE

PRAKTISK INFO

Seminardeltakelsen er gratis og inkluderer lunsj, men krever krever påmelding innen 21. september. Her finner du påmeldingsskjema.

Ytterligere detaljer sendes til alle påmeldte uken før arrangementet.

Kontaktperson for arrangementet er Anita Rapp-Ødegaard: E-post: anita@peace.no. Tlf: 906 70 761

Møt Nansen Fredssenter på Arendalsuka 2023

Under Arendalsuka 2023, løfter Nansen Fredssenter hvordan krig påvirker skoler og lokalsamfunn i Norge, og hvordan dialog kan bidra til å bygge tillitt mellom parter i konfliktfylt naturforvaltning.  

Foto: Arendalsuka/Mona Hauglid

Arendalsuka er en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. Under uka møter du Nansen Fredssenter i Menneskerettighetsteltet sammen med nettverket av freds- og menneskerettighetssentre i Norge.

Nansen Fredssenter er hovedarrangør for to arrangementer og deltar i flere. Under åpningsarrangement mandag 14. august, møter du også direktørene for samtlige syv freds- og menneskerettighetsentre.

Sammen styrker vi demokratiet
Åpningsarrangement, mandag 14. august kl. 11.00

Mandag formiddag ønsker ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, HL-senteret, Narviksenteret, Nansen Fredssenter, Raftostiftelsen, Falstadsenteret og Det europeiske Wergelandsenteret velkommen til åpning av teltet og byr på en lett lunsj med rom for å tenke lange tanker om hvordan vi sammen kan styrke demokratiet i et urolig Europa. På scenen vil du møte direktørene for alle syv sentrene.

Freds- og menneskerettighetssentre i Norge jobber helhetlig og systematisk året rundt for å styrke historiebevisstheten i samfunnet. Vårt mål er å ruste både unge og voksne til kritisk og selvstendig tenkning rotfestet i vårt universelle menneskeverd. Ved å styrke individet, styrker vi fellesskapet slik at vi sammen kan møte de enorme utfordringene vi som samfunn står overfor. Når sterke globale krefter forsøker å splitte oss for egen vinning, må vårt svar være å stå enda sterkere sammen.

Demokratiet vårt er noe vi aldri må ta som en selvfølge. Med demokratiske verdier under så hardt press som vi ser i dag, er det viktigere enn noe

Arrangør: Freds- og menneskerettighetssentrene i Norge.

Facebook-arrangement

Dilemmaer i krig og fred – hvordan påvirker krig samhold i skoler og lokalsamfunn i Norge?
Mandag 14. august kl. 13.00-14.30

Hvilke dilemmaer oppstår i forbindelse med skolens samfunnsansvar med å forebygge mot krig og styrke beredskap for fred?

På kort tid i 2022 kom mange flyktninger som skulle inkluderes i skoler og lokalsamfunn. Det var stor mobilisering for å støtte ukrainske flyktninger. Samtidig opplevde norsk-russiske barn å bli mobbet på skolen, og flyktninger fra andre konfliktområder fikk liten oppmerksomhet.

I denne samtalen skal vi se nærmere på hvordan krig påvirker lokalsamfunn og særlig skolen. Hvordan legger vi til rette for trygge samtaler om de vanskelige spørsmålene om krig og fred, skyld og ansvar, venn og fiende, mens krig pågår og med elever som er direkte berørt i klasserommet?

Samtalen er særlig relevant for deg som er lokalpolitiker, arbeider innen skole- og oppvekst, journalist i lokalmedia, lærer, forelder og elev.

På scenen:

Terje Oscar Halland, rektor ved Moltemyr skole i Arendal

Lætif Akber, 2. kandidat til fylkestingsvalget for Rødt Agder

Ingrid Aspelund, leder for Ungdomseksjonen ved Wergelandsenteret

Ingun Steen Andersen, nasjonal fagkoordinator og faglig veileder i Dembra, HL-senteret

Arrangører: Nansen Fredssenter, Det Europeiske Wergelandsenteret og ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Facebook-arrangement

Dialog som brobygger i konfliktfylt naturforvaltning
Tirsdag 15. august kl. 12.15-13.30

Med eksempel fra Tanavassdraget, verdens viktigste vassdrag for atlantisk laks, skal vi utforske hvordan dialog kan bidra til å bygge tillitt mellom partene i konfliktfylt naturforvaltning.

Villaksen ble rødlistet i 2021, noe som førte til at Tanaelva ble stengt for laksefiske. Som en konsekvens av nedstengingen økte konfliktnivået mellom den samiske lokalbefolkningen og statlig forvaltning. For å forebygge ytterligere eskalering av konflikten og for å skape en plattform for god forvaltning av elva, er det nødvendig med inkluderende møteplasser der alle stemmer blir hørt og anerkjent.

Nasjonalt villakssenter har engasjert Nansen Fredssenter for å legge til rette for dialog i et forøk på å bygge broer mellom de ulike interessene. Dialog er en langvarig prosess hvor deltakerne gjennom lytting og gode spørsmål lærer av hverandre og kan finne nye måter å angripe en kompleks situasjon på. I denne samtalen deler vi erfaringer fra dialogprosessen med å berge villaksen i Tanaelva og ser på mulig overføringsverdi til andre ressurskonflikter.

Samtalen starter kl. 12.15, med kaffe og lett servering fra kl. 11.45.

På scenen:

Dag Hessen, biolog og professor ved Universitetet i Oslo

Silje Karine Muotka, sametingspresident, Norske Samers Riksforbund (NSR)

Alf Olsen Jr., daglig leder Nasjonalt villakssenter

Christiane Seehausen, seniorrådgiver ved Nansen Fredssenter

Velkommen ved Norunn Grande, daglig leder Nansen Fredssenter

Arrangører: Nansen Fredssenter og Nasjonalt villakssenter

Facebook-arrangement

Menneskerettighetsteltet finner du på Langbrygga i Pollen.

Oversikt over alle arrangementer i Menneskerettighetsteltet finner du i programoversikten på Arendalsukas hjemmeside.

Arendalsuka 2023 går av stabelen 14-18. august.

LES MER: Evakuert fra Taliban, deaktivert i Norge?

LES MER: Kjønnsapartheid under Taliban