Arrangere dialog

Dialog brukes i ulike sammenhenger for å skape større forståelse og for å bygge tillit. Nansen Fredssenter lager trygge møteplasser for å snakke om temaer som engasjerer og berører. Senteret bidrar også i mer langsiktige prosesser i samarbeid med andre aktører.

Vi bruker dialog som metode for å tilrettelegge for åpne og ærlige samtaler mellom enkeltpersoner, grupper og i lokalsamfunn. Målet er å forstå seg selv og andre bedre ved aktiv lytting, erfaringsdeling og å stille spørsmål. Vår jobb er å skape en arena der det er trygt nok til å uttrykke meninger uten frykt for beskyldninger og represalier.

Les mer om dialog som metode.

Konfliktbasert dialog

Konflikter er ofte uoversiktlige, og kommunikasjonen er gjerne preget av mistenksomhet og manglende tillit.  Dialogsamtaler kan hjelpe de involverte med å forstå konfliktens kjerne bedre, samt sitt eget og andres ståsted. Ved å ta i bruk dialog som redskap i en konfliktsituasjon utfordrer man seg selv og andre til å se forbi fastlåste posisjoner og argumenter.

Når mennesker møtes ansikt til ansikt og deler åpenhjertig hvordan konflikten påvirker deres liv, skjer det gjerne noe med «den andre» parten i konflikten. En blir mer oppmerksom på andres og egne behov og ser at grunnleggende sett har mennesker mye til felles på tvers av konfliktlinjer. Konflikten løses ikke nødvendigvis gjennom dialogen, men forståelsen av hva som ligger til grunn og hvordan den ses fra den andre siden, kan bli styrket. Slik kan dialog forebygge vold i konfliktsituasjoner og hindre eskalering av konfliktatferd. Dialogen kan like gjerne bidra til en avklaring av hvor langt partene står fra hverandre.

Temabasert dialog

Selv om man ikke er en del av en aktiv konflikt, kan dialogformen brukes til å øke forståelse for tema som oppleves konfliktfylte, sensitive, kontroversielle eller bærer preg av svart-hvitt fremstilling.

Eksempler på temabaserte dialoger er: Holocaust i Norge, rasisme i lokalsamfunn, mobilbruk i skolen, inkludering i lokalidretten, øst-/vest-problematikk blant unge i Oslo, generasjonsgapet, koronapandemien, og ulveproblematikken.

En temabasert dialog kan organiseres på ulike måter; for spesielt inviterte personer, eller i form av en åpen folkedialog på et offentlig sted der alle som ønsker kan delta. Hva som egner seg best, avhenger av dialogens bakgrunn og formål.

Folkedialog

En folkedialog er en temabasert dialog i form av et et åpent folkemøte basert på dialogiske prinsipper og metode. Hvem som helst kan organisere en folkedialog og kun stedet for dialogen begrenser antallet deltakere.

Tema for en folkedialog kan være noe et lokalsamfunn bryr seg om, som for eksempel lokalisering av sykehus eller et aktuelt tema som engasjerer mer allment, som klima og energispørsmål, der flere stemmer bør komme fram. Folkedialog er særlig egnet for å fremme reell folkelig deltakelse i demokratiske prosesser og kan brukes for å engasjere flere og som forberedelse til politiske beslutninger.

Formen på folkedialogen kan være forskjellig, men felles for alle er at deltakerne fortrinnsvis sitter i sirkel så alle kan se hverandre. Formatet tilpasses ut ifra behov og kontekst.

Jeg benytter kunnskapen om dialog til å bli bedre på kommunikasjon og relasjonsbygging. Jeg vil si at jeg i dag er en bedre utgave av meg selv når det gjelder kommunikasjon, og at forskjellen mellom nå og noen få år tilbake er ganske stor.

Thomas Soløst

Som statsforvalter og som tidligere justisminister, har jeg vært opptatt av å bringe sammen mennesker og grupper med ulike ståsteder. Derfor trenger vi mer dialog, og dette kan vi lære mer av.

Knut Storberget, statsforvalter i Innlandet

Jeg merker hvor godt det er for meg å bli eksponert for andres tanker. Gjennom dialogen får jeg både utfordret mine perspektiver, men det gjør meg også tryggere på hva jeg selv mener – å snakke sammen slik vi gjør nå gir meg håp for framtida

Deltaker under folkedialog