Evakuert fra Taliban, deaktivert i Norge?

ARENDALSUKA: Den dramatiske maktovertakelsen i Afghanistan i fjor, skapte en farlig situasjon for menneskerettighetsforsvarere i landet. Mange flyktet til vestlige land, deriblant til Norge. Hva skjer med afghanske politiske flyktninger bosatt i Norge?

MENNESKERETTIGHETSFORSVARER: Tidligere parlamentsmedlem i den afghanske nasjonalforsamlingen, Farzana Kochai, var blant de evakuerte som kom til Norge etter Talibans maktovertakelse i august i fjor.

– 15. august 2021 var den mørkeste dagen i mitt liv.

Det forteller Nazifa Jalili. Hun representerer Afghan Relief Committee Organization og var blant afghanerne som ble evakuert av norske myndigheter da Taliban tok over makta etter 20 år med NATO og vestlig militær tilstedeværelse. I Norge ventet en ny tilværelse hvor hun nå bor i Harstad.

Til Arendalsuka var hun invitert av Nansen Fredssenter, Afghanistankomiteen, Raftostiftelsen, Menneskerettighetsfondet og Chr. Michelsens Institutt for å fortelle om sine opplevelser.

– Da Taliban inntok Kabul måtte jeg gå i dekning. Det var som et mareritt man ikke våkner opp fra og det tok lang tid før jeg klarte å ta inn over meg hva som hadde skjedd. Jeg fryktet for mitt eget liv, men også for mine venner og kollegaer. Etter hvert klarte jeg å ta meg til flyplassen hvor det var totalt kaos med vold, trakasseringer og barn som døde i all desperasjonen. Jeg er bare 25 år gammel, men føler meg hundre år eldre.  

Å styrke kvinners engasjement var et uttalt mål for vestens engasjement og en rekke kvinnelige menneskerettighetsforsvarere ble oppmuntret og skolert til å ta en aktiv rolle i samfunnet. Da Taliban tok over makta ble situasjonen svært farlig for mennesker aktive i det sivile samfunn, deriblant journalister, dommere, advokater, ansatte i statsapparatet, politikere og aktivister – særlig for kvinner som Nazifa.

Afghanske kvinner ble oppmuntret til å ta en aktiv rolle i samfunnet. For Nazifa Jalili ble situasjonen brått farlig situasjon da vestlige militære styrker trakk seg ut.

Mottok drapstrusler

Blant de evakuerte var også Farzana Kochai. Som 26-åring ble hun den yngste representanten i den afghanske nasjonalforsamlingen hvor hun representerte nomadefolket Kochi. Etter 15. august i fjor ville hun først bli i landet, men da hun fikk drapstrusler fra Taliban flyktet hun til Norge. Først ble hun bosatt i Vestnes, en fergetur unna Molde, men har nå startet på en mastergrad ved NMBU i Ås.

– Selvfølgelig har jeg også traumer, men etter forholdene har jeg det bra. Til tross for alt som har skjedd kjenner jeg ikke på nederlag. Daglig tar modige kvinner i Afghanistan til motmæle mot vold og undertrykkelse og vi har plattformer internasjonalt hvor vi blir lyttet til – faktisk er vi vinnere!

Utfordrende overgang

Farzana forteller om en god mottakelse i Vestnes. Samtidig uttrykker hun, i likhet med flere av de evakuerte, en følelse av å være deaktivert etter ankomst til Norge.

I tråd med norsk flyktning- og integreringspolitikk ble de afghanske menneskerettighetsforsvarerne bosatt over hele landet, langt fra hverandre og fagmiljøer som kunne vært mulige samarbeidspartnere for å styrke menneskerettigheter i Afghanistan.

For mange var det en stor overgang fra å være politisk aktiv til å bo i en liten kommune med begrensede muligheter til å reise og delta sammen med norske organisasjoner, samt som del av et større internasjonalt nettverk. Enkelte har reist videre til andre land hvor lovverket er bedre tilrettelagt for politiske flyktninger.

Under Arendalsuka var deler av norsk svilsamfunn, politiske flyktninger, politikere og beslutningstakere var samlet til samtale om hvordan de evakuerte afghanske menneskerettighetsforsvarerne kan fortsette sitt engasjement fra Norge.

Fortsette engasjementet fra Norge

I Norge har aktører fra det sivile samfunn som Afghanistankomiteen og Menneskerettighetsfondet lenge arbeidet for at de evakuerte afghanerne kan fortsette sitt engasjement.

– Dette er ressurssterke mennesker som har hatt en viktig rolle i det afghanske samfunnet, og som har vært Norges partnere for likestilling og menneskerettigheter. Vi mener det er viktig at det legges til rette for at de som er evakuert til Norge skal kunne videreføre sitt arbeid i størst mulig grad. Dette viste seg å ikke være enkelt fordi det er et standard opplegg for integrering i Norge som ikke er tilpasset menneskerettighetsforsvarere, forklarer Liv Kjølseth, generalsekretær i Afghanistankomiteen.

Selv om det fremdeles er en vei å gå, opplever Kjølseth positive signaler fra arbeids- og inkluderingsdepartementet som har fremmet et forslag til endring av integreringsforskriften, som gir utvidet adgang til permisjon for å delta i freds- og forsoningsarbeid. Dette er et viktig første skritt, men arbeidet for å få på plass en ordning som anerkjenner at menneskerettighetsforsvarere spesielle behov vil fortsette.

Liv Kjølseth, generalsekretær i Afghanistankomiteen, etterlyser en ordning som gjør det enklere for at menneskerettighetsforsvarere i Norge kan delta i freds- og forsoningsarbeid.

«Kvinner, fred og sikkerhet»

Spesialrepresentant Signe Gilen i Utenriksdepartementet innledet om den nasjonale handlingsplan for kvinner fred og sikkerhet, som er en oppfølging av FN-resolusjon 1325.

– Det er viktig med grundige kjønnsanalyser i arbeid for fred og sikkerhet, for å nå hele befolkningens behov. Kvinners meningsfylte deltagelse i fred og sikkerhetsarbeid er en rettighet, men også nødvendig for å etablere bærekraftig fred. I Norges arbeid på dette feltet, prioriteres fredsprosesser, oppfølging av fredsavtaler, de operative bidragene og det humanitære arbeidet.

Norge fremmer kvinner, fred og sikkerhet i ulike fora. Kvinner, fred og sikkerhet er ett av Norges prioriterte områder i FNs Sikkerhetsråd.

Gilen forteller at det er første gang beskyttelsesmekanismen er benyttet i et så stort omfang, som under evakueringen fra Afghanistan. Det var et stort apparat i sving, og vi er glad for at mange medarbeidere fra ulike etater og departementer bidro til å redde liv og føre så mange i trygghet. Kvinnelige menneskerettighetsforsvarere ble prioritert.

– I Norge har kollegaer i utenriksdepartementet fortsatt kontakten med flere av dem som ble evakuert til Norge. Det har også vært flere møter om situasjonen i Afghanistan hvor disse har deltatt. Disse møtepunktene er viktige, og settes stor pris på.

– Evakueringen har også gitt oss ny erfaring, og det er viktig å lytte til de erfaringer som formidles også her i dag, fra dere to som måtte forlate Afghanistan.

En ny versjon av handlingsplanen for kvinner fred og sikkerhet skal etter planen lanseres i 2023, og representanter for sivilt samfunnsorganisasjoner vil på vanlig måte konsulteres.

Signe Gilen, spesialrepresentant i Utenriksdepartementet, innledet om den nasjonale handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet.

En glemt krise?

Under samtalen deltok også representanter fra det politiske Norge.

– Med medienes søkelys på Ukraina-krigen står Afghanistan i fare for å bli en av mange glemte kriser. Den humanitære situasjonen i landet er kritisk, og vi ser daglige brudd på menneskerettigheter. Vi trenger å løfte den offentlige samtalen og som ungdomspolitikere har vi et ansvar for å sette dagsorden, sier Gaute Skjervø, nestleder i AUF og varamedlem på Stortinget.

– Må ikke gi opp

Farzana Kochai setter pris på støtten fra det sivile samfunn og at samtalen om Afghanistan gis rom under Arendalsuka.

– Vi må ikke gi opp, og da er det godt å vite at vi har mange støttespillere. Det viser at vi ikke er alene, avslutter hun.  

LES MER: Afghanistan under Taliban

LES MER: Fellesskap dialog og te