I 2019 brøt det ut store uroligheter i Chile. Folk tok til gatene med krav om en ny grunnlov og sosiale reformer. Mange uttrykte bekymring for demokratiets fremtid. Nansen Fredssenter ble derfor spurt av regjering og sivilt samfunn om å bistå med dialog. I starten bidro senteret med å tilrettelegge «Encuentros Nansen» (møteplass Nansen), for det sivile samfunn, studenter, politiske ledere, akademia og privat sektor.
Med en forsiktig tilnærming har senteret arbeidet i et komplekst politisk landskap og fått tilgang til sentrale aktører fra det brede lag i det chilenske samfunnet. Hensikten har vært å styrke tilliten mellom chilenere og vise vei mot fredelig sameksistens og forsoning. Arbeidet har pågått i tre år, ledet av et dedikert team i Chile, og med støtte fra Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Santiago.
Å bygge tillit sten for sten
Hvordan skaper man trygge møteplasser i et land som er preget av dype sosiale og politiske konflikter? Dette er mulig ved å satse på en systematisk relasjonsbygging med sentrale aktører. For å få til det trenger man tid, kunnskap og ressurser. Oppgaven er å oppmuntre til dialog og skape trygge møteplasser hvor deltakerne forblir i samtaler, selv når det er ubehagelig.
Samarbeid står sentralt i senterets tilnærming i Chile. Over 50 lokale og nasjonale aktører, deriblant universiteter, kommuner, lokalsamfunn, organisasjoner og privat sektor har bidratt og deltatt i dialogaktiviteter i regi av Nansen Fredssenter. Bare i 2022 gjennomførte teamet 62 workshops i Araucanía, Santiago, Concepción og Cali i Colombia.
Senteret har også bidratt med dialogkunnskap og fasilitering i grunnlovsforsamlingen som la fram forslaget til ny grunnlov i 2022. Grunnlovsforslaget ble forkastet i en folkeavstemning, men et nytt forsøk er allerede på gang. Her vil det også være behov for dialogkompetanse i neste omgang.
Dialog i Araucanía
I 2021 ble senteret invitert av syv universiteter i Araucanía sør i Chile, et område hvor deler av befolkningen tilhører mapuche-folket. Nansen Fredssenter ble spurt om å legge til rette for dialogaktiviteter som kunne bidra til å gjenopprette tilliten mellom mapuche og øvrige aktører i landet. Siden da har senteret gjennomført 40 workshops i regionen med omtrent 700 deltakere totalt, fra mapuche-folket, privat sektor, akademia, politiske ledere, studenter og sivilt samfunn.
Chilenerne er et folk som har mye å snakke om. En vond fortid og mange åpne sår har gjort det vanskelig med å skape møteplasser der perspektiver kan utveksles og utfordres. Slike aktiviteter
kan møte dette behovet, der kan man si og høre ting man ellers ikke pleier å forholde seg til. Mange har utrykt takknemlighet over å delta i disse.
– Jeg setter pris på muligheten til å møte mennesker som tenker annerledes og som har forskjellige historier og idealer, sa en av deltakerne etter en workshop i Araucanía.
En annen uttalte:
– Dette gav meg selvtillit til å jobbe videre og skape flere nettverk med våre brødre.
Dialog for kvinner
Flere av aktivitetene i Araucanía var dedikerte dialoger for kvinner. Kvinner på begge sider av konflikter som berører mapuche-folket, har ikke blitt prioritert i den offentlige samtalen. Lenge har de manglet steder hvor de kan bli hørt og bidra til å sette politisk dagsorden.
Oppfordringen til å prioritere dialogrom for kvinner i konflikter, kommer fra FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325, om kvinner fred og sikkerhet. Den legger vekt på at krig og konflikt ofte rammer kvinner og menn ulikt. Freds- og forsoningsprosesser må derfor sikre at kvinner får reell innflytelse. I land preget av konflikt, er det gjerne kvinner som opprettholder dagliglivet. Kvinner og deres kunnskap må gis rom i det politiske fellesskapet som historisk har vært dominert av menn.
Vi kom hit på leting etter svar og verktøy som kan hjelpe oss til å fremme dialog der vi er. Jeg liker denne arbeidsmåten, øvelsene vi gjorde og hvordan de reiser nye spørsmål, refleksjoner og synspunkter.
Deltaker i dialogworkshop
Det har vært stor interesse for disse møteplassene for spørsmål som særlig berører kvinners liv. Dette har bidratt til nettverksbygging som igjen kan endre konfliktbilder og styrke kvinners delaktighet i samfunnsutviklingen. En av våre deltakere satte ord på det slik:
– Vi kom hit på leting etter svar og verktøy som kan hjelpe oss til å fremme dialog der vi er. Jeg liker denne arbeidsmåten, øvelsene vi gjorde og hvordan de reiser nye spørsmål, refleksjoner og synspunkter.
Dialogaktiviteter for kvinner skal videreføres i 2023. I tillegg legger senteret vekt på at 50 prosent av alle deltakere i dialoger skal være kvinner. For kvinner på landsbygda bistår senteret også med logistikk og transport.
Regional interesse
Nansen Fredssenters arbeid i Chile har høstet stor interesse fra både media og store deler av befolkningen. Over tid har senterets metodikk blitt en viktig premissleverandør for dialog og forsoning i landet.
Arbeidet har også vakt regional interesse utenfor Chile. I Cali i Colombia har senteret samarbeidet med sivilt samfunn om flere workshops, dialogmøter og webinarer. På invitasjon fra ombudsmannen for menneskerettigheter i Colombia, holdt senteret også foredrag på en større konferanse i Medellín.
Bærekraft
Senterets viktigste bidrag i Chile har til nå vært å skape møteplasser for samtaler i en urolig tid, og mange etterspør senterets tilnærming. Flere blir opplært til selv å kunne fasilitere workshops og dialogiske prosesser. Nansen Fredssenters håndbok har derfor blitt oversatt til spansk og mapudungun, mapuchefolkets språk. Det pågår også arbeid med å etablere et valgfag i metodikken for universiteter i Araucanía.
I tiden fremover vil kombinasjonen av dialogiske møteplasser og kapasitetsbygging stå sentralt. Dette innebærer å styrke den enkeltes engasjement og deltakelse i endrings- og utviklingsprosesser. For dem som deltar i senterets dialogaktiviteter åpnes det nye muligheter for å se seg selv og de andre som står i en konflikt.
