– Jeg kjenner at jeg er litt stolt når jeg sier at vi er en Dembra-skole, sier Pål Marius Skjærstad.
Han er rektor ved Rollsløkken Skole. Barneskolen på Hamar er blant skolene som i 2023/2024 deltar i Dembra-programmet (Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og andre udemokratiske holdninger) i regi av Nansen Fredssenter.
I dag er det duket for fagdag for hele personalet sammen med Dembra-rådgiver Line Røst Thorsrud fra fredssenteret på Lillehammer. I gymsalen samles lærere, miljøarbeidere, spesialpedagoger, assistenter og andre skoleansatte – alle en viktig del av elevenes støtteapparat for læring og trivsel.
Fokus for dagen er hvordan man bygger et uenighetsfellesskap, et fellesskap der uenighet også kan oppleves som noe positivt og bra. Ifølge Skjærstad tilfører Dembra innsikt og verktøy som skolen har nytte av.
– Vi er en flerkulturell skole hvor omtrent en tredjedel kommer fra en annen kultur enn majoritetskulturen, og snakker andre språk i tillegg til norsk. Dette er en stor berikelse, men mangfold kan også by på spenninger og utfordringer. Derfor er det viktig å ha en beredskap mot rasisme og hatefulle ytringer. Dette er ikke et stort problem hos oss, men Dembra gir oss en anledning til å arbeide systematisk og forebyggende.
Demokratisk beredskap
Gjennom Dembra veiledes skoler i arbeidet med å forebygge utenforskap og udemokratiske holdninger ved å bygge demokratisk kompetanse, med inkludering og deltakelse, kritisk tenkning og mangfoldskompetanse som viktige prinsipper.
Dembra tilbys ved seks av landets freds- og menneskerettighetssentere, hvor Nansen Fredssenter har Innlandet fylke som sitt nedslagsfelt. Dembra-skoler deltar i ettårige samarbeid, der det velges et satsningsområde basert på kartlegging, samt hva personalet og elevene ved den enkelte skole opplever av behov og ønsker.
«Dialog og språk gir mening»
Rollsløkken skole valgte temaet «dialog og språk gir mening». Lærer Ida Olastuen Kornberg forteller at det er en tittel med rom for bred tolkning, men at det i bunn og grunn handler om å styrke den dialogiske kommunikasjonen i skolen.
– Temaet kom til oss på bakgrunn av elevundersøkelsen der vi så at språkbruk og kommunikasjon ofte gikk igjen. Tittelen reflekterer noe mer enn ordene vi bruker, men at det skal være stor takhøyde, og at uenighet også kan være et positivt utgangspunkt for utvikling.
Trygt rom for samskaping
Skjærstad og Kornberg trekker fram Dembra-programmets helhetlige tilnærmingen og understreker hvor viktig det er å trene opp «dialogmuskelen» – ikke bare for elevene.
– Om vi ønsker at våre elever skal bli mer dialogiske må vi starte med oss selv. Hvor god er jeg på å skape et trygt rom for samskaping? Er jeg bevisst mitt eget kroppsspråk? Å føle at det er trygt nok til å kunne si sin mening er også viktig for å ta del i det profesjonelle læringsfellesskapet, uansett hvilken stilling man har, utdyper Skjærstad.
Kornberg har tro på at et raust og godt uenighetsfellesskap blant de ansatte også kan ha en positiv effekt på elevene.
– Skaper vi en god dialogkultur mellom oss vil det forhåpentligvis også smitte over i klasserommet. For det første at man tørr å være seg selv i møte med andre og si sin mening, men også hvordan vi snakker sammen som fellesskap.
Ufarliggjør ytringsrommet
Det er tilfeldigheter som gjør at vi jobber her og har de elevene vi har. Desto viktigere er det å jobbe sammen for å skape et gyldig vi.
Pål Marius Skjærstad, rektor Rolsløkken skole
Personalet på Rollsløkken går sammen i grupper for å teste en dialogøvelse. Hver gruppe får utdelt et sett med fargerike duplo-klosser. Det starter med en påstand. Er de enig kan de legge på en grønn kloss. Er de uenig kan de legge på en rød kloss. Blå står for «ny tanke» og gul symboliserer «et spørsmål».
Byggverket som skapes, er en visualisering av samtalen og mangfoldet av meninger. Gjennom leken ufarliggjøres også det å si sin mening, særlig for de stilleste elevene.
Nettopp det å ufarliggjøre det å bruke ytringsrommet tenker Kornberg er viktig for kritisk tenkning og skolens dannelsesoppdrag.
– Jeg har fått mange nye tanker om hvordan dette kan støtte opp om skolens demokratiopplæring. Slike erfaringer er gull verdt og forbereder elevene som fremtidige samfunnsborgere.
– Å skape et gyldig vi
Et halvt år inn som Dembra-skole opplever lærer og rektor at Rollsløkken er på riktig kurs på vei mot et enda mer inkluderende skolefellesskap. Løpet som Dembra-skole har en utgangsdato, men innsatsen vil stå seg i årene som kommer.
– Med det sagt stopper ikke arbeidet med dette året, men vi bereder nå grunnen for at vi som skolefellesskap skal fungere godt sammen. Det er tilfeldigheter som gjør at vi jobber her og har de elevene vi har. Desto viktigere er det å jobbe sammen for å skape et gyldig vi. Målet er at dette skal sette seg i veggene og bli en del av vår praksis, avslutter Skjærstad.
DETTE ER DEMBRA
- Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet, som fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme og ekstremisme.
- Kjernen i Dembra er å forebygge utenforskap og udemokratiske holdninger gjennom å bygge demokratisk kompetanse, med inkludering og deltakelse, kritisk tenking og mangfoldskompetanse som sentrale prinsipper.
- Tilbudet er rettet mot skoler og lærerutdanninger i Norge. Deltakelse for skoler er gratis. Undervisningsopplegg og fagtekster på dembra.no er åpent tilgjengelig for alle interesserte.
- Programmet tilbys ved seks av landets freds- og menneskerettighetssentre. Nansen Fredssenter har ansvaret for Innlandet fylke.
Les mer på dembra.no eller ta kontakt med Dembra-veileder Line Røst Thorsrud: line@peace.no
