– Nansen Fredssenters styre er glade for at Anita har takket ja til å bli vår nye daglige leder. Anita kjenner godt til senteret fra før, hun er en faglig sterk person med masse pågangsmot og energi, og hun er en god og samlende leder, sier Øyvind Svendsen, styreleder ved Nansen Fredssenter.

Rapp-Ødegaard har hatt flere lederoppgaver tidligere, både fra internasjonalt utviklingsarbeid og i norsk idrett. Siden 2019 har hun jobbet som Dembra-veileder ved senteret, der hun har støttet skoler i arbeidet med å styrke demokratiske ferdigheter og forebygge mot gruppefiendlighet. Hun tiltrer som ny daglig leder 1. september.

– Jeg har stor tro på Nansen Fredssenters arbeid med dialog i en stadig mer polarisert verden, og ikke minst hvor viktig det er å forebygge mot utenforskap og gruppefiendlighet. Jeg er glad og ydmyk over å få tilliten til å lede dette arbeidet videre sammen med det sterke teamet som mine forgjengere har bygget opp.

Rapp-Ødegaard tar over etter Norunn Grande som er konstituert daglig leder og har fungert i stillingen de siste tre årene.

– Nansen Fredssenter har vokst de siste årene og er inne i en god utvikling. Vi opplever stor interesse for vårt arbeid nasjonalt og internasjonalt. Det kjennes bra å gi stafettpinnen videre til Anita som vil ta senteret videre i årene som kommer. Jeg ser fram til å samarbeide videre med henne og resten av teamet.

Rapp-Ødegaards åremål som daglig leder varer i fire år fra 1. september 2023 og kan forlenges.

Lørdag 10. juni inviterer Nansen Fredssenter, Nansenskolen og Høgskolen i Innlandet norsk fredsbevegelse samt alle interesserte til samtaler og dialog om de vanskelige spørsmålene om krig og fred på Nansenskolen i Lillehammer.

– I løpet av dagen vil vi identifisere aktuelle dilemma og løfte blikket mot prinsipielle spørsmål om forebygging av krig og beredskap for fred, sier Norunn Grande, daglig leder ved Nansen Fredssenter.

Å snakke om fred er å be om bråk

I kjølvannet av den russiske invasjonen i Ukraina, har fredsbevegelsen blitt stemplet som «irrelevant», «akterutseilt» og «ensidig antiamerikansk». Tidligere politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell, erklærte også at «fredsbevegelsen er død».

– Vi er mange som har jobbet med sentrale fredspolitiske saker de siste årene. Det kjennes urimelig å oppleve en form for samlet kritikk uten rot i det fredsbevegelsen har gjort i nyere tid, uttrykker Oda Andersen Nyborg.

Hun er daglig leder for Norges Fredsråd, en paraplyorganisasjon bestående av 18 norske fredsorganisasjoner. Rådet er et samarbeidsorgan for fredspolitiske standpunkt i Norge.

– Samtidig må vi anerkjenne at fredsbevegelsen ikke er en homogen gjeng, og har blitt mer fragmentert.

Trangere ytringskår for fredspolitikk

Nyborg mener at ytringsrommet for å snakke om fredspolitikk i dag har blitt betydelig trangere.

– Mange burde reflektere mer over egen makt til å sette agendaen og premissene for viktige debatter. Samtidig må også vi se nærmere på kritikken i lys av tiden vi lever i.

– Særlig for unge mennesker tror jeg det er lett å gi opp når fredssaker konstant blir redusert til kritikk som reflekterer en annen tid eller forutsetninger man ikke kjenner seg igjen i.

Avlyser gravølet

Ved å komme sammen håper hun på en ny giv for norsk fredsbevegelse.

– Arbeid for nedrustning og internasjonalt samarbeid er viktigere enn noen gang. Samtidig er det delte meninger om dette, og derfor må vi ta diskusjonene. Fredsbevegelsen samler mange organisasjoner, saker og generasjoner og vi er enige om mer enn vi er uenige om, sier Nyborg og fortsetter:

– For å skape en motivert og slagkraftig bevegelse, må vi også i større grad vise at det er rom for politisk gjennomslag.

Fredens hovedkvarter

Fredsarven er tung for Nansenskolen som nå blir ramme for fredsbevegelsens «gjenoppstandelse». Skolen ble stiftet i 1938 som en motkraft til de totalitære kreftene som da var på fremmarsj i Europa. Etter å ha vært okkupert av Gestapo under krigen, ble Nansenskolen omtalt som «Fredens hovedkvarter» under fredsvåren 1945. I dag huser bygget også Nansen Fredssenter som arbeider med dialog og fredelig konfliktløsning.

– Vi ser fram til å ønske fredsbevegelsen og andre viktige stemmer velkommen til «Fredens hovedkvarter». Vårt mål er å skape et samtalerom hvor det er raust nok til å uttrykke tvil, usikkerhet og et mangfold av meninger om et komplisert tema, sier Norunn Grande, daglig leder ved Nansen Fredssenter.

Om Nansenseminaret 2023: Dilemmaer i krig og fred

• Gratis dagsseminar med foredrag panelsamtaler og dialog om de vanskelige spørsmålene rundt krig og fred
• Arrangeres av Nansen Fredssenter, Nansenskolen og Høgskolen i Innlandet
• Blant innlederne til Nansenseminaret er Linn Stalsberg, Inge Eidsvåg, Kristin Solberg, Hege Bae Nyholt, Tuva Widskjold, Dmitrii Bondarenko og Oleksandra Deineko
• I forbindelse med Nansenseminaret er også utstillingen «Livsspor» tilgjengelig for publikum. Utstillingen består av gjenstander som har tilhørt Syria-krigens ofre
• Går av stabelen lørdag 10. juni kl. 10.00-17.00

Les mer om Nansenseminaret: Dilemmaer i krig og fred HER.

Lørdag 10. juni inviterer Nansen Fredssenter, Nansenskolen og Høgskolen i Innlandet til et gratis dagsseminar med foredrag, panelsamtaler og dialog om de vanskelige spørsmålene rundt krig og fred: Hva skjer med ytringsrommet når det er krig? Hvilken plass har pasifisme i dag? Hvordan ønsker vi flyktninger fra krig velkommen i Norge? Hva gjør krig med oss?

Med Russlands angrepskrig på Ukraina som bakteppe, vil vi identifisere aktuelle dilemma og løfte blikket mot prinsipielle spørsmål om forebygging av krig og beredskap for fred.

Profilerte innledere vil rette søkelys på sentrale utfordringer innenfor ulike fagfelt som kultur, forskning, undervisning, politikk, fredsbevegelse og forsvar. Seminaret vil også inkludere erfaringer fra flere konfliktområder.   

Her er det rom for å uttrykke tvil, usikkerhet, og et mangfold av meninger og perspektiver om et komplisert og dagsaktuelt tema.

TID: Lørdag 10. juni kl. 10.00-17.00

(kaffe og bakst fra 09.30)

STED: Nansenskolen, Lillehammer

SPRÅK: Norsk

Her kan du melde deg på Nansenseminaret 2023.

Nansenseminaret er gratis og åpent for alle, og det blir servert lunsj til alle oppmøtte.

PROGRAM

Se også vårt Facebook-arrangement.

—

Internasjonalt fagforum: Dilemmas in War and Peace

Nansen Fredssenter arrangerer også et internasjonalt fagforum med deltakelse fra ulike nettverk innen sivilt fredsarbeid. Om du ønsker å gå i dybden og reflektere sammen i fellesskap om metoder og tilnærminger i freds- og dialogarbeid, er du velkommen til å søke plass.

Om dette høres ut som noe for deg, meld gjerne din interesse til post@peace.no, så vil du få tilsendt mer informasjon.

Tidligere kursdeltakere og medlemmer av vårt alumninettverk, Pockets of Peace, er særlig oppfordret til å delta.

Fagforumet «Dilemmas in War and Peace» går av stabelen 11.-13. juni på Nansenskolen i Lillehammer. Språk: Engelsk.

Søk HER

Søndag 11.-13. juni inviterer Nansen Fredssenter fagpersoner, aktivister og andre relevante aktører innen dialog og fredsarbeid til internasjonalt fagseminar på Lillehammer. Gjennom dialogisk refleksjon og erfaringsutveksling vil vi rette fokus mot aktuelle dilemma rundt krig og fred. Med dette som ramme er målet å skape en møteplass for utfordrende spørsmål, kompleksitet og usikkerhet, fremfor konklusjoner og absolutte svar.

Talibans maktovertakelse i Afghanistan og Russlands angrepskrig mot Ukraina har konfrontert oss alle med hvor komplekst landskapet mellom krig og fred er. I en verden som for mange oppleves stadig mer utrygg, uforutsigbar og voldelig, er det nødvendig at fredsarbeidere kommer sammen og stiller seg selv de vanskelige spørsmålene som oppstår i krig og fred.

Hva gjør disse dilemmaene med oss og hvordan responderer vi til dem? Hvordan forbereder vi oss på fred? Hvordan forholder vi oss til ansvar og skyldfølelse i krigstid? Hva er pasifismens plass i den nåværende fredsbevegelsen? Når er en krig vunnet? Hvem sympatiserer vi med, og hvorfor? Hva betyr ikke-vold i praksis? Kan krig stoppes uten vold? Når er det tid for dialog? Hva er grensene for dialog?

Med utgangspunkt i personlige erfaringer fra spesifikke kontekster rundt om i verden, skal vi disse dagene løfte blikket mot grunnleggende spørsmål for fredsarbeidere og sivilsamfunn verden over. Sammen skal vi utforske de individuelle, samfunnsmessige, og faglige utfordringene, mulighetene og motsetningene vi står overfor.

Med en kombinasjon av dialoger, workshops og forelesninger vil dette seminaret skape rom for det faglige så vel som det personlige, der deltakernes egne erfaringer og refleksjoner er i fokus og vil være styrende.

Under kan du se programmet for seminardagene:

NÅR: Søndag 11. juni til tirsdag 13. juni

HVOR: Nansenskolen og Nansen Fredssenter, Lillehammer

SPRÅK: Engelsk

KOST OG LOSJI

Deltakeravgift: 1 750 NOK/150 EUR. Dette dekker overnatting og måltider alle seminardager, samt middag lørdag 10. juni for ankomne. Reise må deltakerne dekke selv.

Søknad

Fagseminaret har begrenset med plasser og deltakerne velges ut på bakgrunn av erfaring og bakgrunn. Dette er et forum for internasjonale fagfolk og praktikere, inkludert frivillige og aktivister. Tidligere deltakere på våre kurs og workshops, samt medlemmer av vårt alumninettverk er særlig oppfordret til å søke.  

Søk HER

OBS: Plasser på fagseminaret gis fortløpende. Søk plass så snart som mulig. Bekreftede deltakere vil få tilsendt praktisk informasjon, deriblant informasjon om betaling og mulighet til å komme med innspill på personlige tilpasninger som diettbehov og lignende.

APPLY HERE 

Dialogue is a way of communicating which aims to deepen and challenge our understanding of ourselves and our relation to “the other”, rather than trying to convince or win with arguments and facts. As dialogue creates space for people´s personal thoughts, emotions, experiences, and world views – it enables us to build or rebuild relationships, as well as becoming better communicators.

This training is for you who is interested in exploring the potential of dialogue to transform conflicts into opportunities, regardless of educational background or profession.

«The training was an unforgettable experience»

Rebekka Konc (Norway)

WHEN? Monday 4^th – Friday 8^th of December (advised arrival on the 3^rd)

WHERE? Scandic Victoria Hotel, Lillehammer, Norway

LANGUAGE English

FEE 890 EURO
The fee covers all accommodation costs and meals for the duration of the training

APPLICATION DEADLINE: November 1^st  

(If you need a visa, we recommend applying as soon as you can) 

APPLY HERE  

«I don’t think that there are many other institutions out there creating this kind of non-imposing, non-forceful and yet extremely useful course»

Diego Osorio (Canada)

This training has limited spots available. We therefore recommend applying sooner rather than later.

READ MORE ABOUT THE TRAINING CONTENT HERE

FREQUENTLY ASKED QUESTIONS

Med Russlands angrepskrig mot Ukraina som bakteppe, vil vi denne tirsdagskvelden åpne for en samtale om hvilke dilemmaer vi opplever at vi og verden står overfor.

Hva gjør krig med meg? Har jeg et ansvar for hva staten gjør? Hva skjer med ytringsrommet når det er krig? Hvordan ønsker vi flyktninger fra krig velkomne i Norge? Hvilken plass har pasifisme i dag? Hvordan vinner man en krig? Hva håper jeg, og hva frykter jeg?

En folkedialog er en arena for refleksjon der alle som ønsker det kan snakke sammen om et komplisert tema. Her er det rom for å stille vanskelige spørsmål, uttrykke tvil og usikkerhet, samt uttrykke et mangfold av perspektiver og meninger. Samtalens innhold er det deltakerne i folkedialogen selv som bestemmer.

Sted: Nansenskolen, tirdag 25. april kl. 18.00 (lett servering fra kl. 17.45)

Arrangementet er åpent for alle interesserte. Meld deg på HER.

NB: begrenset antall plasser, vær ute i god tid.

I 2019 brøt det ut store uroligheter i Chile. Folk tok til gatene med krav om en ny grunnlov og sosiale reformer. Mange uttrykte bekymring for demokratiets fremtid. Nansen Fredssenter ble derfor spurt av regjering og sivilt samfunn om å bistå med dialog. I starten bidro senteret med å tilrettelegge «Encuentros Nansen» (møteplass Nansen), for det sivile samfunn, studenter, politiske ledere, akademia og privat sektor.

Med en forsiktig tilnærming har senteret arbeidet i et komplekst politisk landskap og fått tilgang til sentrale aktører fra det brede lag i det chilenske samfunnet. Hensikten har vært å styrke tilliten mellom chilenere og vise vei mot fredelig sameksistens og forsoning. Arbeidet har pågått i tre år, ledet av et dedikert team i Chile, og med støtte fra Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Santiago.

Å bygge tillit sten for sten

Hvordan skaper man trygge møteplasser i et land som er preget av dype sosiale og politiske konflikter? Dette er mulig ved å satse på en systematisk relasjonsbygging med sentrale aktører. For å få til det trenger man tid, kunnskap og ressurser. Oppgaven er å oppmuntre til dialog og skape trygge møteplasser hvor deltakerne forblir i samtaler, selv når det er ubehagelig.

Samarbeid står sentralt i senterets tilnærming i Chile. Over 50 lokale og nasjonale aktører, deriblant universiteter, kommuner, lokalsamfunn, organisasjoner og privat sektor har bidratt og deltatt i dialogaktiviteter i regi av Nansen Fredssenter. Bare i 2022 gjennomførte teamet 62 workshops i Araucanía, Santiago, Concepción og Cali i Colombia.

Senteret har også bidratt med dialogkunnskap og fasilitering i grunnlovsforsamlingen som la fram forslaget til ny grunnlov i 2022. Grunnlovsforslaget ble forkastet i en folkeavstemning, men et nytt forsøk er allerede på gang. Her vil det også være behov for dialogkompetanse i neste omgang.

Dialog i Araucanía

I 2021 ble senteret invitert av syv universiteter i Araucanía sør i Chile, et område hvor deler av befolkningen tilhører mapuche-folket. Nansen Fredssenter ble spurt om å legge til rette for dialogaktiviteter som kunne bidra til å gjenopprette tilliten mellom mapuche og øvrige aktører i landet. Siden da har senteret gjennomført 40 workshops i regionen med omtrent 700 deltakere totalt, fra mapuche-folket, privat sektor, akademia, politiske ledere, studenter og sivilt samfunn.

Chilenerne er et folk som har mye å snakke om. En vond fortid og mange åpne sår har gjort det vanskelig med å skape møteplasser der perspektiver kan utveksles og utfordres. Slike aktiviteter

kan møte dette behovet, der kan man si og høre ting man ellers ikke pleier å forholde seg til. Mange har utrykt takknemlighet over å delta i disse.  

– Jeg setter pris på muligheten til å møte mennesker som tenker annerledes og som har forskjellige historier og idealer, sa en av deltakerne etter en workshop i Araucanía.

En annen uttalte:

– Dette gav meg selvtillit til å jobbe videre og skape flere nettverk med våre brødre.

Dialog for kvinner

Flere av aktivitetene i Araucanía var dedikerte dialoger for kvinner. Kvinner på begge sider av konflikter som berører mapuche-folket, har ikke blitt prioritert i den offentlige samtalen. Lenge har de manglet steder hvor de kan bli hørt og bidra til å sette politisk dagsorden.

Oppfordringen til å prioritere dialogrom for kvinner i konflikter, kommer fra FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325, om kvinner fred og sikkerhet. Den legger vekt på at krig og konflikt ofte rammer kvinner og menn ulikt. Freds- og forsoningsprosesser må derfor sikre at kvinner får reell innflytelse. I land preget av konflikt, er det gjerne kvinner som opprettholder dagliglivet. Kvinner og deres kunnskap må gis rom i det politiske fellesskapet som historisk har vært dominert av menn.

Vi kom hit på leting etter svar og verktøy som kan hjelpe oss til å fremme dialog der vi er. Jeg liker denne arbeidsmåten, øvelsene vi gjorde og hvordan de reiser nye spørsmål, refleksjoner og synspunkter.

Deltaker i dialogworkshop

Det har vært stor interesse for disse møteplassene for spørsmål som særlig berører kvinners liv. Dette har bidratt til nettverksbygging som igjen kan endre konfliktbilder og styrke kvinners delaktighet i samfunnsutviklingen. En av våre deltakere satte ord på det slik:

– Vi kom hit på leting etter svar og verktøy som kan hjelpe oss til å fremme dialog der vi er. Jeg liker denne arbeidsmåten, øvelsene vi gjorde og hvordan de reiser nye spørsmål, refleksjoner og synspunkter.

Dialogaktiviteter for kvinner skal videreføres i 2023. I tillegg legger senteret vekt på at 50 prosent av alle deltakere i dialoger skal være kvinner. For kvinner på landsbygda bistår senteret også med logistikk og transport.

Regional interesse

Nansen Fredssenters arbeid i Chile har høstet stor interesse fra både media og store deler av befolkningen. Over tid har senterets metodikk blitt en viktig premissleverandør for dialog og forsoning i landet.

Arbeidet har også vakt regional interesse utenfor Chile. I Cali i Colombia har senteret samarbeidet med sivilt samfunn om flere workshops, dialogmøter og webinarer. På invitasjon fra ombudsmannen for menneskerettigheter i Colombia, holdt senteret også foredrag på en større konferanse i Medellín.

Bærekraft

Senterets viktigste bidrag i Chile har til nå vært å skape møteplasser for samtaler i en urolig tid, og mange etterspør senterets tilnærming. Flere blir opplært til selv å kunne fasilitere workshops og dialogiske prosesser. Nansen Fredssenters håndbok har derfor blitt oversatt til spansk og mapudungun, mapuchefolkets språk. Det pågår også arbeid med å etablere et valgfag i metodikken for universiteter i Araucanía.

I tiden fremover vil kombinasjonen av dialogiske møteplasser og kapasitetsbygging stå sentralt. Dette innebærer å styrke den enkeltes engasjement og deltakelse i endrings- og utviklingsprosesser. For dem som deltar i senterets dialogaktiviteter åpnes det nye muligheter for å se seg selv og de andre som står i en konflikt.

APPLY HERE  

Dialogue facilitation is an approach in conflict transformation and community building which enable people to talk together in an honest, open, and humanizing manner. Participants are invited to a process-based way of talking, where empathic listening and good questions form the foundation, and inclusiveness, respect, joint ownership, and humanity are the key ingredients. The facilitator of this process is crucial for creating and maintaining a safe space where participants feel respected, heard, and valued – they feel that they are entering a conversation where they matter.

If you want to learn how to organize and facilitate dialogue processes in different contexts like conflict situations, challenging topics or for building or re-building social networks this is the right training for you.

Practical information

WHEN? Monday 16th – Friday 20th of October (advised arrival on the 15^th)

WHERE? Scandic Victoria Hotel, Lillehammer, Norway

LANGUAGE English

FEE  890 EURO
The fee covers all accommodation costs and meals for the duration of the training

APPLICATION DEADLINE: September 4^th (if you need a visa, we recommend applying as soon as you can).

Acceptance to this training requires either extensive experience in dialogue work or participation in our introductory training Dialogue in Conflict.

APPLY HERE 

READ MORE ABOUT THE TRAINING CONTENT HERE

FREQUENTLY ASKED QUESTIONS

Dembra-programmet tilbyr skoler veiledning, kurs og nettbaserte ressurser i arbeidet med å forebygge mot ulike former for gruppefiendlighet, utenforskap og rasisme. Gjennom programmet støtter vi skoler i arbeidet mot ulike former for ekstremisme, antisemittisme og muslimfiendtlighet ved å bygge demokratisk beredskap.

I tråd med skolens læreplaner styrker Dembra arbeidet med elevmedvirkning, deltakelse, refleksjon og kritisk tenkning. Målet er å bygge rause og robuste skolefellesskap, hvor det er rom for ulikhet og uenighet.

LES MER: Lillehammer vgs. tar skolemiljø på alvor

Hva er en Dembra-skole?

Tilbudet er primært rettet mot skoler på ungdoms- og videregående trinn, og tilbys ved seks av landets freds- og menneskerettighetssentre. Nansen Fredssenter på Lillehammer har ansvaret for Dembra med Innlandet som nedslagsfelt.

Skoler som deltar får tildelt en Dembra-veileder, og følger et løp med kartlegging, valg av satsingsområder, gjennomføring av aktiviteter, evaluering og videreføring.

Møt Dembra-veilederen for Innlandet

Tirsdag 24. januar inviterer Dembra til digitalt orienteringsmøte for skoleledere, lærere og lærerstudenter.

Her får du vite mer om hva Dembra gjør og hva et mulig Dembra-samarbeid innebærer. Det blir også anledning til å stille spørsmål direkte til Dembra-veileder Line ved Nansen Fredssenter.

Arrangementet er åpent og uforpliktende, men krever påmelding for å delta.

Lenke til Facebook-arrangementet finner du HER.

I likhet med andre kvinneundertrykkende samfunn, har afghanske kvinner måttet lide mye opp gjennom historien. Kvinner har vært ofre for islamsk fortolkning og sterke politiske ambisjoner i landet. I det skiftende politiske landskapet gjennom femti år, har ulike makter utnyttet eller redusert kvinners frihet for egen gevinst.  

Horia Mosadiq var en ung jente da Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979. I dag er hun en kjent menneskerettighetsforsvarer, og har særlig jobbet med tema som fred, rettferdighet, kjønn og vold i nære relasjoner. Under Afghanistanuka tidligere i år, deltok hun i flere samtaler om Afghanistan og pågående humanitære kriser i landet. Hun forteller om en tid da myndighetene var opptatt av kvinners rettigheter.

– Jeg husker at moren min brukte miniskjørt og tok oss med på kino. Tantene mine gikk på universitetet i Kabul, men den sovjetiske invasjonen endret alt.

Før invasjonen i 1979

Når vi tenker på afghanske kvinner, vil nok mange se for seg kvinner i burka eller det kjente National Geographic-bildet av den afghanske jenta Sharbat Gul. Men dette er ikke hele bildet.

Kvinnekamp i Afghanistan går tilbake til slutten av 1800-tallet mens kong Abdul Rahman Khan regjerte. Hans kone, Bobo Jan, gikk uten slør og representerte ofte kongen i forsoningsprosesser etter feider mellom stammeledere. Som en av få kvinner ridde hun på hest og trente sine kvinnelige tjenere i militære øvelser. 

På 1920-tallet ble Amanullah Khan konge i Afghanistan. Han var særlig kjent for sine reformer. Jenter fikk gå på skole, og kvinner kunne velge hvem de skulle gifte seg med. Spoler vi fram noen tiår til slutten av 50-tallet, ble det også mulig for kvinner å gå på universitetet.

I 1973 ble den sittende kongen styrtet av sin egen fetter, Daoud Khan. Han innførte også en rekke reformer som gav kvinner større frihet. Da Sovjetunionen invaderte Afghanistan noen år senere, strammet undertrykkelsen til. Men kvinners delaktighet i samfunnet var fremdeles noe som ble oppmuntret.

Da kommunist-regjeringen falt og Mujahedin-fraksjonene («geriljakrigere») vendte seg mot hverandre, ble kvinners frihet krigens første offer. Dette ble starten for en nedadgående spiral for kvinners frihetskamp på bakgrunn av krig, fattigdom og migrasjon.

Kvinners rettigheter under Taliban

I 1994, da Taliban kom til makten, innførte de et strengt og kvinneundertrykkende regime. Taliban stengte alle skoler for jenter og krevde at kvinner skulle holde seg hjemme med mindre de ble ledsaget av en mannlig slektning. De fengslet, torturert og henrettet kvinner som hadde utvist «dårlig moral».

Disse minnene sitter ferskt i minnet for mange av dem som er født før den vestlige militære invasjonen i 2001. Da Kabul falt for andre gang i august 2001, var det mange som reagerte med sjokk og vantro, inkludert Mosadiq.

Selv om hun var i London denne dagen, merket hun at situasjonen hadde forverret seg på kort tid. Dagen da Kabul falt, brukte hun mye tid i telefonen for å forsikre seg om at hennes familiemedlemmer var trygge. Hun beskriver situasjonen som «kaotisk for alle afghanere både i og utenfor landet».

– Kaoset startet idet president Ghani forlot landet. Det var en panisk stemning og mange redde kvinner ringte meg og gråt.

Taliban innførte på nytt et regime basert på de samme kvinneundertrykkende prinsippene. De stengte skoler for jenter, og kvinner fikk forbud mot å jobbe, foruten innen helse og utdanning. De påla kvinner å dekke seg til og de fikk ikke lov til å drive med sport, gå i parker eller til offentlige bad.

Føler seg sveket

Selv om Afghanistan alltid har vært et patriarkalsk samfunn, gjorde kvinner betydelige framskritt i tiden etter invasjonen i 2001, i hvert fall i byene.

– Kvinner tok del i helsearbeid, politikk, sosialt arbeid, utdanning og i økonomisektoren. Generasjonen født etter invasjonen, har ikke de samme erfaringene og minnene fra tiden før, selv om kvinnediskriminering alltid har vært til stede i samfunnet.

Talibans innføring av et nytt «kjønnsapartheid» har fått mange kvinner til å stille spørsmål ved det internasjonale samfunnets forpliktelser. Mosadiq forteller at mange kvinner føler seg sveket.

– Som en person som selv har jobbet med kvinner og menneskerettigheter i det internasjonale samfunnet, må jeg ærlig si at opplevelsen har vært bitter. De har ikke vært ærlige mot oss. De hadde ikke mot til å fortelle oss sannheten og fortsatte å lyve for afghanerne. De trodde ikke en gang deres egne løfter.

Hun mener at de vestlige militære maktene ikke tok i betraktning kvinners delaktighet i samfunnet, under fredssamtalene med Taliban i 2019, og kom ikke med tydelige krav om at kvinners frihet skulle respekteres.

Hva kan gjøres?

Afghanske kvinner, fra eliten til grasrota, har de samme kravene om fundamentale menneskerettigheter. For første gang i historien står de samlet som en felles bevegelse som krever endring. Dette gir et lite lysglimt av håp for mange afghanere.

Mosadiq mener at det er viktig med en samlet bevegelse, men når de som sitter ved makta ikke lytter og fortsetter med å undertrykke, har man begrensede muligheter for å skape endring. Derimot kan kvinner med tilgang til bedre plattformer utenfor Afghanistan, bidra til å forsterke deres stemme.  

 – Kvinner i Afghanistan har et ganske enkelt krav. De krever ikke at man skal kopiere vestlige land, men rett og slett at grunnleggende menneskerettigheter blir respektert. Vi som lever utenfor i diaspora, kan være en stemme for dem.

Mosadiq talte også til FN under et seminar om kvinners rettigheter i mars. Hun ba om færre ord og mer handling fra det internasjonale samfunnet. Hun setter sin lit til den nye generasjonen og til alle kvinnene i Afghanistan. Dem vil hun fortsatt kjempe for som aktivist og menneskerettighetsforsvarer. Hun understreker at kvinner i Afghanistan har vist et ekstremt mot, og hun håper at de kan endre samfunnet.

Hun påminner det internasjonale samfunnet om å huske på at landet tilhører det afghanske folk, ikke Taliban.

– Verden skal ikke glemme det afghanske folk, spesielt ikke kvinnene.   

Teksten er skrevet av Hasina Shirzad.