Nansen Fredssenter har arbeidet med dialog i Chile siden protestene startet i oktober 2019. En turbulent fortid og mange åpne sår har gjort det vanskelig å snakke om de mange sosiale og politiske utfordringene i landet. Hensikten ved senterets arbeid er derfor å bygge opp tillitt og vise vei mot en felles framtid.

I løpet av denne perioden har senteret gjennomført mer enn 280 aktiviteter med deltakelse fra over 32 000 mennesker – blant disse, 38 «Encuentros Nansen» som er møteplasser for dialog mellom politiske aktører og sivilt samfunn.

Etter september 2021, på forespørsel fra rektorene på syv universiteter i regionen Araucanía regionen (mapuchefolkets tradisjonelle område), har senteret gjennomført 59 fysiske dialogverksteder, av totalt 96 i hele Chile. Dette er mulig på grunn av et meget solid samarbeid med chilenske universiteter og andre institusjoner.

Fredssenterets dialoghåndbok på spansk har også blitt trykket opp flere ganger. Dette i samarbeid med universitetene og rektorrådet for chilenske universiteteter.

Audiens hos president Boric

Onsdag 10. januar fikk Nansen Fredssenter audiens hos Chiles president, Gabriel Boric. Alfredo la fram i arbeidet så langt, inkludert en orientering om senterets satsing i regionen Araucanía og den nyeste versjonen av «Encuentros Nansen» (møteplasser for dialog og forsoning).

President Boric uttrykte at han satte stor pris på senterets arbeid. I 2021 (før han ble president), deltok Boric selv digitalt på en dialogaktivitet i regi av senteret. Presidenten ønsket den nye versjonen av «Encuentros Nansen» velkommen og sa at regjeringen skulle delta: – Vi ønsker å støtte deres innsats for å styrke vår dialogkultur, sa Boric.  

Kommisjonen for Fred og forståelse

11. januar møtte Chile-teamet Kommisjonen for fred og forståelse. Det myndighetsoppnevnte utvalget arbeider fram et forslag for om landrettigheter for mapuchefolket (regionens urfolk) i Araucanía. Senteret la fram sitt arbeid og funn gjennom 59 workshops i regionen. I etterkant har skapt ytterligere synergier med samtaler mellom kommisjonen og regjeringens rådgivere.

20. jan: Encuentros Nansen

Nansen Fredssenter fortsetter med å tilrettelegge for møteplasser mellom politiske aktører og sivilt samfunn (Encuentros Nansen). Lørdag 20. januar gjennomføres et nytt «Encuentro Nansen», denne gangen hos den norske ambassadørens residens. Her deltar også innenriksminister Carolina Toha og justisminister Luis Cordero.

Dette er spørsmålet som deltakerne skal reflektere over i fellesskap den 20. januar:

(…) I den nåværende konteksten, der mistillit påvirker landets sosiale samhold, hvordan kan den offentlige samtalen se ut? Hvis det var opp til deg, hvor ville du begynt?

LES MER: 12 år gamle Alfredo så sin egen far bli arrestert

LES MER: Å bygge tillitt i en urolig tid

Nansen Fredssenters viktigste samfunnsoppdrag er å fremme demokratiske holdninger og verdier, særlig overfor unge. Skole og undervisning er derfor blant senterets viktigste satsinger, og hvert år ønskes hundrevis av elever og lærere velkommen til et tre-timers undervisningsopplegg om identitet, dialog, fordommer og rasisme.

Senteret har nå gjennomført en kvalitativ evaluering av egen undervisningspraksis, dette basert på data fra totalt 25 skoleklasser ved Lillehammer videregående skole. Hensikten var å vurdere om undervisningen oppnådde sine læringsmål. Funnene i evalueringen har også bidratt til å utvikle og forbedre senterets undervisning.

Evalueringen er skrevet av Messelech Kebede, Ph.d.. Senterets medarbeidere har bidratt med datainnsamling, formatering og redigering.

Rapporten kan leses i sin helhet HER.

Under følger noen av evalueringens hovedfunn

Nye perspektiver og mer kunnskap
Ifølge elevene selv, fører undervisningsopplegget i stor grad til mer kunnskap, forbedrede ferdigheter og endrede holdninger. Flere forteller om økt bevissthet og kunnskap om dialog og hva det innebærer. Ved å praktisere dialog under økten opplever elever et trygt rom der det var lettere å lytte til og vurdere andres perspektiver med åpenhet, og med det også utarbeide ideer og kunnskap i fellesskap. En elev sa det slik:

– Det var respekt og forståelse innenfor disse fire veggene.

Engasjerende pedagogikk
Oppleggets dialogiske tilnærming oppleves som en avgjørende faktor for engasjement og aktiv deltakelse under økten, både for elever og lærere. Elever trekker særlig fram at de opplever å bli behandlet som likeverdige partnere i læringsprosessen, og at dette motiverer, aktiviserer og ansvarliggjør dem. Denne dynamikken bidrar også til trygghet ved å dele egne erfaringer som fikk stor plass i kunnskapsbyggingen.

– De som gjennomførte opplegget tok ikke en posisjon som var høyere enn oss […] Fint at vi var i ‘the spotlight’.

Konstruktiv uenighetshåndtering
Evalueringen viser hvordan elever gjennom undervisningsøkten blir bevisst på en ny måte å håndtere uenighet og forskjeller på. De meddelte at de opplevde dialogformen som et positivt verktøy der de følte andre lyttet til dem uten konkurranse eller fordømmelse. Flere gruppeaktiviteter i undervisningen var arenaer der elever fikk øvelse i kritisk tenkning og felles refleksjon, der det å ta et standpunkt og revurdere synspunkter ble ufarliggjort.

Større grad av kommunikasjon og samhold
Øvelsene og samtalene i økten skaper engasjement som bidrar til at elever kommuniserer mer og blir bedre kjent med hverandre. Flere elever enn normalen deltar aktivt og åpenhjertig, som igjen skaper en annen type klasseromsdynamikk. Det interaktive arbeidet rundt identitet skaper opplevelser av å bli overrasket over og nysgjerrig på klassekamerater, også de man kjenner godt

Inkluderende fellesskap
Undervisningsoppleggets praktiske og dialogiske kvaliteter gjør tematikken mer tilgjengelig for alle elever, uavhengig av eventuelle lærevansker og kunnskapsnivå. Lærere bemerket at klasserommet oppleves mer inkluderende, som igjen fører til økt klassedeltakelse. Elevene knytter bånd og tilegner seg felles forståelser på tvers av skillelinjer. Elever som vanligvis erfarer motstand ved normbrytning, forteller at denne økten opplevdes annerledes.

– Det var fint å komme med meninga si. […] Når jeg sier ting om likestilling, ser folk
ned på meninga mi. Men her hørte alle på meg uten å si noe piss.

Onsdag 15. november kl. 17.00 inviterer Nasjonalt villakssenter i Tana – Joddu, til opplesning av kapittel 22. i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Dette kapittelet handler om laksefisket i Tana og samisk kultur, og ble ikke lest opp på Nasjonalteaterets scene da rapporten ble lagt fram juni 2023.

Lokale aktører vil stå for opplesningen av kapittelet. Kvelden rundes av med folkedialog om temaet, fasilitert av Christiane Seehausen, seniorrådgiver ved Nansen Fredssenter.

Tid og sted: Miljøbygget i Tanabru onsdag 15. november kl.17.00

PROGRAM

17.00 Velkommen

17.00-18.00 Opplesing av kapittel 22. i Sannhets- og Forsoningskomiteens rapport

18.00-19.00 Kaffe og mat i Galleri Martin

19.00-21.00 Folkedialog (kinosalen)

Dialog og brobygging i den konfliktfylte naturforvaltningen

I et forsøk på å bygge broer mellom ulike interesser i forvaltningen av villaks, har Nasjonalt villakssenter engasjert Nansen Fredssenter for å tilrettelegge for dialog. På Arendalsuka 2023, delte vi også erfaringer fra prosjektet så langt, og arrangerte scenedialog med Dag Hessen (professor og biolog), Silje K. Muotka (sametingspresident) og Alf Olsen Jr. (daglig leder, Nasjonalt villakssenter).

Se video fra arrangementet under.

LES MER: Brobygging i lokalsamfunn for å berge villaksen

Fasilitering handler om å skape en trygg atmosfære slik at deltakerne i en dialog kan snakke sammen på en ærlig, åpen og empatisk måte. Fasilitatorens rolle er å skape et trygt rom der deltakerne føler seg respektert, lyttet til og verdsatt – hvor de opplever at det de sier betyr noe.

Resten av artikkelen er på engelsk og kan leses i sin helhet HER.

Villaksen ble rødlistet i 2021, noe som førte til at Tanaelva ble stengt for laksefiske. Som en konsekvens av nedstengingen økte konfliktnivået mellom den samiske lokalbefolkningen og statlig forvaltning. For å forebygge ytterligere eskalering av konflikten og for å skape en plattform for god forvaltning av elva, er det nødvendig med inkluderende møteplasser der alle stemmer blir hørt og anerkjent.

Nasjonalt villakssenter har engasjert Nansen Fredssenter for å legge til rette for dialog i et forøk på å bygge broer mellom de ulike interessene. Dialog er en langvarig prosess hvor deltakerne gjennom lytting og gode spørsmål lærer av hverandre og kan finne nye måter å angripe en kompleks situasjon på.

På Arendalsuka 2023 inviterte vi til en samtale der vi delte erfaringer fra dialogprosessen så langt, og så på mulig overføringsverdi til andre ressurskonflikter.

På scenen:

Silje Karine Muotka, Sametingspresident (NSR)

Dag Olav Hessen, professor i biologi, Universitetet i Oslo

Alf Olsen Jr., daglig leder, Nasjonalt villakssenter

Samtalen ble fasilitert av Christiane Seehausen, seniorrådgiver ved Nansen Fredssenter. Oppsummering ved Norunn Grande, daglig leder ved Nansen Fredssenter.

11. september markerer Chile 50 år siden militærkuppet. Fremdeles preges landet av stor sosial ulikhet og en rekke politiske utfordringer.

I over fire år har Alfredo Zamudio ledet Nansen Fredssenters arbeid i Chile, og skapt møteplasser for dialog og forsoning. Arbeidet som til nå har vært lite kjent i norsk offentlighet, ble til i etterkant av opptøyene i 2019, da folk tok til gatene med krav om ny grunnlov og sosiale reformer. Senterets arbeid i Chile får støtte fra Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Santiago. 

– Vår tilstedeværelse har vært et forsiktig diplomatisk og faglig arbeid, i tett samarbeid med sivilt samfunn og universiteter. Senteret har bidratt med kapasitetsbygging, men også lagt til rette for møteplasser. Hensikten har vært å styrke tilliten mellom chilenere og vise vei mot en felles fremtid, forteller Zamudio.

Mistet alt han eide

Fredssenteret på Lillehammer har spisskompetanse i dialog og fredelig konflikthåndtering, men en viktig årsak til at senteret fikk oppdraget, er Alfredos bakgrunn og livshistorie.

Dagen etter at general Augusto Pinochet styrtet den lovlig valgte regjeringen i 1973, ble Alfredos far arrestert og dømt til tre års fengsel. Alfredo ble alene som 12-åring og måtte greie seg selv. Tre år senere ble hans far løslatt på flyplassen i Santiago ved hjelp av den norske ambassadøren Frode Nilsen, som ledsaget dem begge til flyet som førte dem til Norge.

– Norge reddet min far og meg fra diktaturets vold. Det er et stort privilegium å gjøre et lite stykke arbeid, med støtte fra norske myndigheter, for å hele sårene som fremdeles preger vår samtid i Chile, sier Zamudio.

Samlet 32 000 til samtaler om fremtidens Chile

Siden 2019 har senteret nådd over 32 000 mennesker gjennom ulike dialogaktiviteter i Chile.

– Vi holdt hjulene i gang også under pandemien, og merket en stor interesse for å snakke med «den andre». En ting er uenigheten i den politiske verdenen, den andre er hvordan vanlige folk ønsker å finne varige løsninger på hvordan man kan leve sammen i et uenighetsfellesskap, sier Zamudio og fortsetter: 

– Gjennom våre dialogmøter og workshops har vi samlet studenter, akademikere, urfolk, aktivister og politiske ledere på toppnivå til samtaler om Chiles fremtid.

Samarbeid er en viktig suksessfaktor og årsak til at senteret har klart å nå ut til mange mennesker. Nansen Fredssenter har samarbeidet med over 50 lokale og nasjonale aktører, deriblant universiteter, kommuner, lokalsamfunn, organisasjoner og privat sektor som har bidratt og deltatt i senterets aktiviteter.

Det tar tid å bygge tillit

Chilenerne er et folk som har mye å snakke om. En vond fortid og mange åpne sår har gjort det vanskelig å skape møteplasser der perspektiver kan utveksles og utfordres.

– Dialog er en mulighet til å si og høre ting man ellers ikke pleier å forholde seg til. Utfordringen er å oppmuntre og gjøre rommet trygt nok til at deltakerne forblir i samtalen, selv når det er ubehagelig, avslutter Zamudio.

Onsdag 14. september inviterer Nansen Fredssenter og Nansenskolen til en samtale med Alfredo om arbeidet for dialog og forsoning i Chile. Se Facebook-arrangement.

11. september er det 50 år siden militærdiktaturet tok makten fra den lovlig valgte regjeringen i Chile. Samme høst går det for andre gang mot ny avstemming om landets grunnlov, som forhåpentligvis vil erstatte den gamle fra diktaturets tid.

I dette landskapet har norsk-chilenske Alfredo Zamudio og Nansen Fredssenter stått for et diskré arbeid de siste fire årene. Med støtte fra Utenriksdepartementet har senteret siden 2019 skapt møteplasser for dialog, med håp om å bidra til forsoning i et land som fremdeles er delt langs skillelinjene fra militærkuppet i 1973.

Alfredo vet hva det vil si å leve i et diktatur. Dagen etter kuppet ble hans egen far ble arrestert og som 12-åring ble han alene og måtte klare seg selv. Gjennom hele sitt yrkesaktive liv har Alfredo hatt et sterkt engasjement for flyktninger og forsoning – nå også i landet han en gang selv flyktet fra.

LES MER: 12 år gamle Alfredo så sin egen far bli arrestert

I anledning 50-årsmarkeringen inviterer Nansen Fredssenter og Nansenskolen til en samtale mellom Signe Strøm, rektor ved Nansenskolen, og Alfredo om arbeidet for dialog og forsoning. Kan Chile forenes 50 år etter militærkuppet?

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Se Facebook-arrangement:

NÅR: Onsdag 14. september kl. 19.00
STED: Nansenskolen, Lillehammer

Facebook-arrangement.

Nansen Fredssenter inviterer til et variert program med tema: Dilemmaer i krig og fred: Hvordan påvirker krig undervisning og klassemiljø i Norge?

Målgruppen er lærere og skoleansatte på alle trinn i grunnskolen og i videregående skole.

Gjennom dagen skal vi se nærmere på hvordan pågående krig påvirker undervisning og klassemiljø, hvilke dilemmaer lærere står i til daglig og hvordan skolen kan jobbe bredt med dialog og forebygging. Dagen vil bestå av byvandring om snublesteiner, foredrag, scenedialog, samt folkedialog der alle som ønsker kan delta.

Deler av arrangementet kan også følges digitalt HER.

PROGRAM

Kl. 09.30-11.30 Formiddagsprogram (Nansenskolen):

Byvandring med dialogisk undervisningsopplegg om snublesteiner (egen påmelding)

Kl. 11.30-12.00 Lunsj (for både hel- og halvdags deltakere)

Kl. 12.00-16.00 Ettermiddagsprogram (Nansenskolen):

• Velkommen v/Nansen Fredssenter og Dembra sentralt
• Inge Eidsvåg (Nansenskolen): Fiendebilder og forsoning. Tanker om lærergjerningens innhold og betydning.
• Hanne Sandvold (Børstad skole): En lærers dilemmaer i klasserommet
• John Harald Bondevik (Røde Kors): ‘Angrip!’ – Når krigen kommer til klasserommet
• Ingun Steen Andersen (Dembra/HL-senteret) og Line Røst Thorsrud (Nansen Fredssenter): Dialog og andre Dembra-verktøy
• Peder Brende Jensen og Line Røst Thorsrud: Lansering av Dembra dialogkort for foreldremøter
• Pause
• Scenedialog og folkedialog om dagens hovedtema
• Oppsummering og avrunding av fagseminaret

FULLT PROGRAM

FOREDRAGSHOLDERE

PRAKTISK INFO

Seminardeltakelsen er gratis og inkluderer lunsj, men krever krever påmelding innen 21. september. Her finner du påmeldingsskjema.

Ytterligere detaljer sendes til alle påmeldte uken før arrangementet.

Kontaktperson for arrangementet er Anita Rapp-Ødegaard: E-post: anita@peace.no. Tlf: 906 70 761

Arendalsuka er en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. Under uka møter du Nansen Fredssenter i Menneskerettighetsteltet sammen med nettverket av freds- og menneskerettighetssentre i Norge.

Nansen Fredssenter er hovedarrangør for to arrangementer og deltar i flere. Under åpningsarrangement mandag 14. august, møter du også direktørene for samtlige syv freds- og menneskerettighetsentre.

Sammen styrker vi demokratiet
Åpningsarrangement, mandag 14. august kl. 11.00

Mandag formiddag ønsker ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, HL-senteret, Narviksenteret, Nansen Fredssenter, Raftostiftelsen, Falstadsenteret og Det europeiske Wergelandsenteret velkommen til åpning av teltet og byr på en lett lunsj med rom for å tenke lange tanker om hvordan vi sammen kan styrke demokratiet i et urolig Europa. På scenen vil du møte direktørene for alle syv sentrene.

Freds- og menneskerettighetssentre i Norge jobber helhetlig og systematisk året rundt for å styrke historiebevisstheten i samfunnet. Vårt mål er å ruste både unge og voksne til kritisk og selvstendig tenkning rotfestet i vårt universelle menneskeverd. Ved å styrke individet, styrker vi fellesskapet slik at vi sammen kan møte de enorme utfordringene vi som samfunn står overfor. Når sterke globale krefter forsøker å splitte oss for egen vinning, må vårt svar være å stå enda sterkere sammen.

Demokratiet vårt er noe vi aldri må ta som en selvfølge. Med demokratiske verdier under så hardt press som vi ser i dag, er det viktigere enn noe

Arrangør: Freds- og menneskerettighetssentrene i Norge.

Facebook-arrangement

Dilemmaer i krig og fred – hvordan påvirker krig samhold i skoler og lokalsamfunn i Norge?
Mandag 14. august kl. 13.00-14.30

Hvilke dilemmaer oppstår i forbindelse med skolens samfunnsansvar med å forebygge mot krig og styrke beredskap for fred?

På kort tid i 2022 kom mange flyktninger som skulle inkluderes i skoler og lokalsamfunn. Det var stor mobilisering for å støtte ukrainske flyktninger. Samtidig opplevde norsk-russiske barn å bli mobbet på skolen, og flyktninger fra andre konfliktområder fikk liten oppmerksomhet.

I denne samtalen skal vi se nærmere på hvordan krig påvirker lokalsamfunn og særlig skolen. Hvordan legger vi til rette for trygge samtaler om de vanskelige spørsmålene om krig og fred, skyld og ansvar, venn og fiende, mens krig pågår og med elever som er direkte berørt i klasserommet?

Samtalen er særlig relevant for deg som er lokalpolitiker, arbeider innen skole- og oppvekst, journalist i lokalmedia, lærer, forelder og elev.

På scenen:

Terje Oscar Halland, rektor ved Moltemyr skole i Arendal

Lætif Akber, 2. kandidat til fylkestingsvalget for Rødt Agder

Ingrid Aspelund, leder for Ungdomseksjonen ved Wergelandsenteret

Ingun Steen Andersen, nasjonal fagkoordinator og faglig veileder i Dembra, HL-senteret

Arrangører: Nansen Fredssenter, Det Europeiske Wergelandsenteret og ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Facebook-arrangement

Dialog som brobygger i konfliktfylt naturforvaltning
Tirsdag 15. august kl. 12.15-13.30

Med eksempel fra Tanavassdraget, verdens viktigste vassdrag for atlantisk laks, skal vi utforske hvordan dialog kan bidra til å bygge tillitt mellom partene i konfliktfylt naturforvaltning.

Villaksen ble rødlistet i 2021, noe som førte til at Tanaelva ble stengt for laksefiske. Som en konsekvens av nedstengingen økte konfliktnivået mellom den samiske lokalbefolkningen og statlig forvaltning. For å forebygge ytterligere eskalering av konflikten og for å skape en plattform for god forvaltning av elva, er det nødvendig med inkluderende møteplasser der alle stemmer blir hørt og anerkjent.

Nasjonalt villakssenter har engasjert Nansen Fredssenter for å legge til rette for dialog i et forøk på å bygge broer mellom de ulike interessene. Dialog er en langvarig prosess hvor deltakerne gjennom lytting og gode spørsmål lærer av hverandre og kan finne nye måter å angripe en kompleks situasjon på. I denne samtalen deler vi erfaringer fra dialogprosessen med å berge villaksen i Tanaelva og ser på mulig overføringsverdi til andre ressurskonflikter.

Samtalen starter kl. 12.15, med kaffe og lett servering fra kl. 11.45.

På scenen:

Dag Hessen, biolog og professor ved Universitetet i Oslo

Silje Karine Muotka, sametingspresident, Norske Samers Riksforbund (NSR)

Alf Olsen Jr., daglig leder Nasjonalt villakssenter

Christiane Seehausen, seniorrådgiver ved Nansen Fredssenter

Velkommen ved Norunn Grande, daglig leder Nansen Fredssenter

Arrangører: Nansen Fredssenter og Nasjonalt villakssenter

Facebook-arrangement

Menneskerettighetsteltet finner du på Langbrygga i Pollen.

Oversikt over alle arrangementer i Menneskerettighetsteltet finner du i programoversikten på Arendalsukas hjemmeside.

Arendalsuka 2023 går av stabelen 14-18. august.

LES MER: Evakuert fra Taliban, deaktivert i Norge?

LES MER: Kjønnsapartheid under Taliban

– Nansen Fredssenters styre er glade for at Anita har takket ja til å bli vår nye daglige leder. Anita kjenner godt til senteret fra før, hun er en faglig sterk person med masse pågangsmot og energi, og hun er en god og samlende leder, sier Øyvind Svendsen, styreleder ved Nansen Fredssenter.

Rapp-Ødegaard har hatt flere lederoppgaver tidligere, både fra internasjonalt utviklingsarbeid og i norsk idrett. Siden 2019 har hun jobbet som Dembra-veileder ved senteret, der hun har støttet skoler i arbeidet med å styrke demokratiske ferdigheter og forebygge mot gruppefiendlighet. Hun tiltrer som ny daglig leder 1. september.

– Jeg har stor tro på Nansen Fredssenters arbeid med dialog i en stadig mer polarisert verden, og ikke minst hvor viktig det er å forebygge mot utenforskap og gruppefiendlighet. Jeg er glad og ydmyk over å få tilliten til å lede dette arbeidet videre sammen med det sterke teamet som mine forgjengere har bygget opp.

Rapp-Ødegaard tar over etter Norunn Grande som er konstituert daglig leder og har fungert i stillingen de siste tre årene.

– Nansen Fredssenter har vokst de siste årene og er inne i en god utvikling. Vi opplever stor interesse for vårt arbeid nasjonalt og internasjonalt. Det kjennes bra å gi stafettpinnen videre til Anita som vil ta senteret videre i årene som kommer. Jeg ser fram til å samarbeide videre med henne og resten av teamet.

Rapp-Ødegaards åremål som daglig leder varer i fire år fra 1. september 2023 og kan forlenges.