– Jordkloden brenner, og vi kaster bensin på bålet. Hva er det vi driver med?

Det spør forfatter, sosiolog og skribent Linn Stalsberg. Hun har høstet mye oppmerksomhet for sin nyeste bok «Krig er forakt for liv: Et essay om fred». Her forsøker hun å blåse liv i fredsflammen og viser at opp gjennom historien har det alltid vært modige mennesker som har stått på barrikadene for fredssaken, og mot militarisering.

– Mange har vært villige til å dø for en sak, men ikke å drepe for en sak.

Opprustning i en urolig tid

Et kjapt Google-søk viser et økende fokus på «beredskap». Krig og konflikt, terror, naturkatastrofer, cyberangrep og pandemi nevnes gjerne i samme åndedrag. I stor grad har den militære beredskapen preget nyhetsbildet de seneste årene, og er et prioritert politisk område med økte bevilgninger til forsvarssektoren.

Krigen i Ukraina har styrket oppslutningen om NATO. Fra forsiktige samtaler om å sende hjelmer og sanitetsutstyr, sendes det nå via Nansen-programmet kampfly og våpenforsyninger som kan brukes mot militære mål i Russland.

Men det koster å være urokråker for fred. I kjølvannet av krigen opplevde mange et trangt ytringsrom med lite plass til spørsmål og kritisk refleksjon.

– I Norge snakker vi høyt om ytringsfriheten, men vi har ikke en åpen og demokratisk samtale om antimilitarisme. Det eksisterer heller ikke et rent antimilitaristisk parti. Vi mangler alternativer, uttrykker Stalsberg.

Når krig blir «sunn fornuft»

En kilde til å forstå fredssakens trange kår kan ligge hos politiske filosofen Antonio Gramsci og hans tenkning om hegemonier. Kort sagt når politikk og ideer anses som rasjonelt og «sunn fornuft» av majoriteten. Stalsberg mener at krig og militarisme har blitt nettopp det.

– Vi snakker om forsvaret som en slags avansert folkehøgskole der gutter og jenter får lære seg disiplin og dannelse. Det snakkes lite om hvorfor de er der – for å drepe på kommando. Har de reflektert over det?

Tabu i et samfunn som lever av krig

Finnes det alternative måter å tenke beredskap på? Hva må til for å styrke beredskapen for fred? Dette var utgangspunktet da Nansen Fredssenter, Nansenskolen og Internasjonale studier ved Høgskolen i Innlandet, inviterte til Nansenseminaret 2024.

Her deltok Linn Stalsberg i en samtale med blant andre filmprodusent og forfatter, Dag Hoel, og tidligere oberstløytnant og stortingsrepresentant Bengt Fasteraune (Sp).

På Raufoss i Innlandet produser våpenprodusenten NAMMO ammunisjon, raketter og høyteknologiske våpen som brukes i krigføring. En av de som vokste opp i skyggen av fabrikkpipene på Raufoss var Dag Hoel. Dette er utgangspunktet for boken «Fred er ei det beste. På innsiden av den norske ammunisjonsindustrien» fra 2017. Selv beskriver han det som: «En bok om tabuer i et samfunn som lever av krig».

– Jeg skulle egentlig skrive en bok om speideren, men et tilbakevendende spørsmål var: Hva gjorde egentlig fedrene våre da de gikk på jobb i fabrikken? Og hvorfor var alle på Raufoss så blide på når det var krig i verden, men at det var traust når det var fred?

Hoels fortelling er også en påminnelse om våpenindustriens betydning for lokalsamfunnet og kommuneøkonomien. NAMMO bidrar med arbeidsplasser og lokal verdiskapning. Etterspørselen etter ammunisjon har også skutt i været, og nylig landet bedriften en ny milliardkontrakt.

– Lettere å være sterk med flokken sin

På mange måter er Dag Hoels bok en kjærlighetsfortelling om hjembygda. Han uttrykker et vemod over mangelen på romslighet til å stille kritiske spørsmål.

– I 1981 skulle jeg holde appell i anledning Hiroshima-dagen på vegne av Nei til Atomvåpen, og avsluttet med: «Hvordan kan vi tro på arbeidet for fred, når vi lever av krig»? Da snudde alle ryggen til meg. Det var dødsstøtet for den spede lokallagsgruppen på Raufoss.

– Selv har jeg bodd i Trondheim i mange år. Det er lettere å ha et engasjement på avstand og være sterk med flokken sin. Likevel, det er viktig å snakke sammen – særlig de man ikke er enige med.

Våpen som fremmer fred?

– Våpen er veien til fred, har generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, uttalt ved flere anledninger.

Mange tviler på at krigen mellom Russland og Ukraina kan vinnes på slagmarken. Før eller siden vil det sannsynligvis komme en fredsavtale. Samtidig hevdes det fra flere hold, deriblant Stoltenberg, at styrkeforholdet på slagmarken har mye å si for resultatet den dagen freden skal forhandles.  

Flere politikere fra Innlandet har vært sterke pådrivere for å styrke den militære beredskapen. En av dem er Bengt Fasteraune som sitter i Forsvars- og Utenrikskomiteen på Stortinget. Han fastholder at norsk industri må kunne settes i drift og våpenproduksjonen økes når alvoret tilsier det. Det gir trygghet nasjonalt og globalt, mener Fasteraune:

– I utgangspunktet ønsker vi det samme. Vi som er offiserer, er de siste som ønsker oss en krig. Men når verden er som den er, er det nødvendig å bygge opp landets forsvarsevne.

Nylig vedtok Stortinget en langtidsplan for forsvarssektoren. Dette er første gang alle partiene står samlet om å styrke det norske forsvaret.

– Bare se til Finland. De har vært ganske «hardcore» på at de ikke skulle inn i NATO. Dette har snudd på kort tid. Det sier noe om stemningen i dagens verdensbilde, sier Fasteraune.

– Svikter de unge

Stalsberg opplever at «pasifisme» er et ukjent konsept blant mange unge. Mens sivilarbeideren enda eksisterte, var det en bevissthet rundt det å nekte militærtjeneste på pasifistisk grunnlag.

– Sivilarbeideren tok et aktivt standpunkt ut fra egen overbevisning. Det fantes et pasifistisk miljø og de hadde til og med sitt eget magasin, Balder. Dette forsvant da ordningen ble avviklet i 2012.

Stalsberg viser til en rikholdig historisk arv med fredskonferanser, idehistorie og folkelig mobilisering mot våpenmakt og krig. Hun nevner Jesus og Bergprekenen, som ifølge Stalsberg er stappfull av pasifistisk tankegods, samt andre stemmer som Gandhi, Albert Einstein, Rosa Luxemburg og Bertrand Russell. Oldtidens Egypt forteller også historier om soldater som nektet å stride for den herskende faraoen.

– Det finnes så mange sterke historier om modige mennesker som har stått i striden. Om dem som frivillig har valgt å stå ubevæpnet i frontlinjen, for å bevise at det ikke handlet om feighet. Det er et svik mot dagens unge at de ikke får kjennskap til alt dette.

«Krigens jævelskap»

Blant dem som nevnes i Stalsbergs bok, er den østeriske nobelprisvinneren Bertha von Suttner. I antikrigsromanen Ned med våpnene («Die Waffen Nieder») fra 1889, beskriver hun ordrikt krigens brutalitet, om lemlestelse og ødeleggelse av mennesker – og at krig langt ifra er et heroisk epos fra skyttergraven.

I likhet med Von Suttner, ønsker Stalsberg å vise «krigens jævelskap».

– Jeg forsøker å fjerne sløret og vise hva krig gjør med folk. At det handler om gutter som ligger på slagmarken og roper på mamma, og hva som skjer med bankende hjerte når det treffes av en kule «made in Raufoss».

En fredsbevegelse for vår tid

Det mangler ikke på saker, solidaritet og engasjement. Men Stalsberg savner at flere engasjerer seg i en bevegelse som er systemkritisk til det pågående våpenkappløpet.

– Forsvarsbudsjettene øker og tilsvarende gjør andelen BNP som brukes på NATO. Dette er penger som kunne gått til velferd, boliger, helsetjenester, fredsbygging og FN.

For Linn Stalsberg går det ikke an å tenke beredskap for fred uten å tenke internasjonalistisk. I fredsbevegelsen har det alltid eksistert vyer om forbrødring og samhold på tvers av landegrenser. I vår tid er det også naturlig at fredsbevegelsen bygger allianse med miljøbevegelsen.

– Den voldsomme militariseringen i vår tid finner sted midt i en klima- og naturkrise. Det er knapt noe som er så ødeleggende for jordkloden enn våpenindustrien.

MER FRA NANSENSEMINARET:

Les mer: – Kunsten lar oss se det ubehagelige

YouTube: Politiske dilemma i møte med krig (Nansenseminaret 2023)

YouTube: «Din pasifisme er for stor for meg» (Nansenseminaret 2023)

– Historiene vi har fått om hvordan Norge har jobbet for menneskerettigheter og demokrati har gjort dypt inntrykk på oss, uttrykte rektor Alberto Martinez ved Universitas Arturo Prat til Uniforum i anledning besøket.

Et tett program var lagt opp for den chilenske delegasjonen bestående av 10 rektorer og universitetsledere som ankom Oslo om kvelden søndag 26. mai Gjennom uken møtte de representanter fra 22. julisenteret, Holocaustsenteret, Wergelandsenteret, Nobels Fredssenter, Rafto stiftelsen, Universitetet i Oslo, Norges miljø og biovitenskapelig universitet, senteret for fredsstudier ved universitetet i Tromsø, samt Utenriksdepartementet og Chiles ambassade i Norge.

– Norge scorer høyt på tillit på tvers av ulike samfunnslag og institusjoner. Dette har tatt tid å bygge opp og det er stor interesse for hvordan dette fungerer i praksis.

Det sier spesialrådgiver Alfredo Zamudio som på vegne av Nansen Fredssenter har tilrettelagt for studiereisen som lærestedene selv har dekket.

– Et sterkt demokrati beskyttes med dialog

Siden opptøyene i 2019 har Nansen Fredssenter på Lillehammer, med støtte fra UD, arbeidet for å skape møteplasser for dialog og forsoning i Chile.

Gjennom denne perioden har senteret samarbeidet med flere store nettverk fra sivilt samfunn, i tillegg til 17 offentlige og private universiteter, hvorav de åtte som var i Norge representerer til sammen 160 000 studenter.

– En vond fortid med diktatur og vold gjør det vanskelig å snakke om de mange samfunnsutfordringene som Chile står overfor. Den norske samarbeidsmodellen for demokratibygging mellom akademia, myndigheter, skole og organisasjonsliv er en unik konstellasjon som fungerer godt. Et sterkt demokrati beskyttes med dialog, selv når det er vanskelige tema. Dette ville de å se nærmere på, forklarer Zamudio.

Felles globale utfordringer

Universitetene ønsket å utforske muligheten for å etablere en samarbeidsmodell med dialog som verktøy for demokratibygging og forsoning i Chile. Hvordan en slik modell vil se ut i praksis vil tiden vise, men så langt opplever de besøket som fruktbart:

– Ja absolutt. Vi fant ut at vi hadde mange av de samme globale utfordringene som alle andre. Derfor er et samarbeid mellom ulike institusjoner i forskjellige land nøkkelen. Vi er et enkelt universitet i et enkelt land, og vi kan ikke løse dette alene. Vi må jobbe tverrfaglig og samarbeide på tvers av institusjonene, sier Rosa Deves, rektor ved Universidad de Chile til Uniforum.

– Rett tidspunkt å komme på

Torsdag 30. mai gikk ferden videre til Lillehammer og Nansen Fredssenter. Der fikk de blant annet høre mer om senterets skolesatsing, Dembra-programmet og øvrige dialogprosesser. Rektor ved Nansenskolen, Signe Strøm, fortalte også om skolens historiske bakgrunn som motkraft mot totalitærere krefter, om det humanistiske verdigrunnlaget samt folkehøgskolesystemet.

Deves peker blant annet på 50-årsmarkeringen for militærkuppet i 1973, som en viktig markering og påminnelse om hvor viktig det er å satse på unge og utdanning:

– Dette var en mulighet til å gå enda dypere inn i refleksjonene rundt overenskomsten om menneskerettigheter i Chile. Nettopp derfor har flere universitet i Chile nå inngått en avtale om å satse på utdanning i demokrati og menneskerettigheter. Derfor var dette rette tidspunkter å komme hit på, sier hun til Uniforum.

Dette var alle som deltok i delegasjonen fra Chile:

Rosa Devés, rektor Universidad de Chile

Elisa Araya, rektor ved Universidad Metropolitana de Ciencias de la Educación/Storbyuniversitetet for utdanningsvitskap

Paulina Rincón, viserektor Universidad de Concepción

Eduardo Hebel, rektor Universidad de la Frontera

Alberto Martínez, rektor Universidad Arturo Prat

Alejandro Fernández, generalsekretær, Universidad Católica de Temuco

Patricio Bernedo, representant for rektor Sánchez, ved Universidad Católica

Gonzalo Valdivieso, direktør for Universidad Católica, Villarrica

Juan Pablo López, direktør ved Universidad Arturo Prat, Victoria

Wendy Chadwick, Nansen Fredssenters team i Chile

Den nye dialoghåndboken byr på et dypdykk folkedialog, et konsept utviklet av Nansen Fredssenter. Med boken ønsker senteret å dele vår kunnskap, rotfestet i vår erfaringsbaserte metode og med praktiske eksempler.

Boken er en ressurs for alle som er interessert i dialog, fredsarbeid og konflikttransformasjon. Den kan også være et godt supplement for andre som jobber i lignende felt som mekling og konflikthåndtering, kommunikasjon, og ulike former for lokal samfunnsutvikling.

Håndboken er skrevet av Christiane Seehausen og Siri Syverud Thorsen. Agata Urbanik, Norunn Grande og Astrid Folkedal Kraidy har bidratt med verdifulle innspill og korrekturlesning.

Her kan du laste ned dialoghåndboken: The practical approach of Public Dialogue.

Samtaler som betyr noe

Gjennom årenes løp med opplæring og fasilitering av dialog, har flere etterspurt om det fantes en måte å gjøre senterets kunnskap tilgjengelig for en bredere offentlighet, og samtidig styrke enkeltpersoners evne til å håndtere konfliktsituasjoner. Dette var startskuddet for utviklingen av folkedialog som konsept.

En folkedialog er en annerledes og tilrettelagt samtale der aktiv lytting og genuine oppfølgingsspørsmål er viktige ingredienser. Som et slags dialogisk folkemøte er folkedialoger åpne og inkluderende arenaer der hvem som helst kan delta. Ofte kan folkedialoger omhandle sensitive, konfliktfylte eller kontroversielle tema. Målet er alltid å få de oppmøtte til å dele personlige erfaringer og kanskje bedre forstå de man ikke er enige med.

Folkedialoger kan blant annet bidra til å; motvirke polarisering og spenninger i et lokalsamfunn; sikre inkluderende prosesser og beslutningstaking; skape et trygt samtalerom for vanskelige tema; løfte hendelser, arrangementer og viktige samtaler i et lokalsamfunn.

Et utgangspunkt for livslang læring

Folkedialog er fremdeles et relativt nytt konsept og er i stadig utvikling. Med boken ønsker vi å sementere mye av denne kunnskapen og håper at den kan tjene som et godt fundament for inkluderende samtaler. Likevel håper vi at du som tar den i bruk gjør den til ditt eget, og er med på å videreutvikle konseptet.

Nansen Fredssenter understreker samtidig at dette kun er en inngang til et felt som man aldri blir helt utlært i. Som leser inviterer vi deg til å studere boken med samme innstilling. 

Kurs i dialogmetoden

Dialog er et håndverk som ikke utelukkende kan læres teoretisk. Derimot kreves det praktisk øvelse for å bli en god dialogfasilitator. For dem som ønsker å ta i bruk dialogmetoden, anbefaler vi at man har deltatt på minst ett av våre kurs.

Her finner du informasjon om planlagte kurs ved Nansen Fredssenter. Neste kurs i folkedialog er planlagt 23-27. september på Lillehammer.

Teksten er hentet fra Nansen Fredssenters årsmelding for 2023. Prosjektet er også omtalt i OSSE sin årsmelding for 2023 på side 48-49.

Nansen Fredssenter har en treårig samarbeidsavtale med Kontoret for demokratiske institusjoner og rettigheter (ODIHR) i Warszawa, Polen. ODHIR er en underavdeling til OSSE, som arbeider for å fremme menneskerettigheter, samt mer demokratiske og tolerante samfunn, og samtidig jobbe mot diskriminering.

ODHIR jobber spesielt med rettigheter for minoriteter og flyktninger. Inspirert av sin deltakelse på flere av Nansen Fredssenters kurs, tok en av medarbeiderne initiativ til å ta i bruk vår dialogmetode for å bygge mer tolerante lokalsamfunn.

Opplæring i tre OSSE-land
I samarbeidsavtalen mellom ODHIR og Nansen Fredssenter, har senteret forpliktet seg til å gjennomføre tre kurs i fasilitering av folkedialoger i tre av OSSE sine medlemsland. Som et slags dialogisk folkemøte er folkedialoger åpne og inkluderende arenaer som eksempelvis kan brukes til å løfte sensitive eller konfliktfylte tema i lokalsamfunn.

Første OSSE-land ut var Polen i 2022, etterfulgt av Hellas i 2023.

Dialogarbeid i Hellas
Hellas tar imot store grupper med asylsøkere hvert år. I tillegg sliter landet økonomisk, og organisasjoner som jobber med flyktninger og asylsøkere har store finansielle utfordringer. Trangere økonomiske kår har bidratt til økt fremmedfiendtlighet. ODHIR mente derfor at opplæring i dialogmetoden kunne være et godt tilskudd til flere inkluderende samtalerom.

Kursdeltakerne kom fra mange ulike steder i Hellas. Hver og en var på sitt vis engasjert i arbeidet med flyktninger og asylsøkere – som jurister, medarbeidere i frivillige organisasjoner, psykologer, sosialarbeidere eller ansatte i større internasjonale organisasjoner.

Arbeid som tærer på
Deltakernes forkunnskap om dialog var noe begrenset, men til gjengjeld var engasjementet stort. Flere fortalte om vanskelige arbeidsforhold, både på grunn av manglende finansiering, men dels også fordi det å jobbe med flyktninger over tid kan være overveldende og utmattende. Gleden over å være sammen og dele erfaringer var derfor svært til stede under kursene. Det var også forventningene til dialogens muligheter og hva det kunne bety for deres arbeid.

Den upartiske fasilitatorrollen, som verken skal lede eller moderere samtalen, var uvant og krevende for mange. Likevel, mange opplevde det som en konstruktiv tilnærming til hvordan skape inkluderende møteplasser om et kontroversielt tema.

Veiledet praksis, en suksessformel
Som en del av dialogopplæringen har deltakerne forpliktet seg til å gjennomføre en dialog med en gruppe i sitt lokalsamfunn. Deltakerne fikk veiledning både før og etter gjennomføringen av dialogen. I sluttsamlingen i desember, fortalte hver enkelt om sine erfaringer med dette. Mange uttrykte at de hadde blitt tryggere i sin rolle som dialogfasilitatorer, og opplevde stor nytteverdi av folkedialog i deres arbeid.

En deltaker som jobber på Lésvos, en av de greske øyene som årlig mottar et stort antall flyktninger som krysser Middelhavet, ble inspirert til å søke finansiering for å kunne arrangere flere folkedialoger på øya, og dermed motarbeide den økende motstanden mot flyktninger blant lokale innbyggere.

ODHIR-samarbeidet i Hellas tydeliggjør også betydningen av å samle folk som jobber under krevende omstendigheter, og gi hverandre styrke og mot til å fortsette arbeidet.

OM OSSE/ODHIR
OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) er en regional organisasjon bestående av i alt 57 medlemsland. OSSE arbeider for sikkerhetspolitikk, sikkerhets- og tillitsskapende tiltak, konfliktavverging, krisehjelp, menneskerettigheter, samt økonomisk, teknisk og økologisk samarbeid.

Medlemsstater er alle europeiske stater, inkludert Tyrkia, Kypros, USA, Canada og de åtte sentralasiatiske og kaukasiske statene som tidligere har tilhørt Sovjetunionen.

ODHIR (Kontoret for demokratiske institusjoner og rettigheter) er en avdeling under OSSE som bistår og assisterer medlemslandene i OSSE samt sivilt samfunn i arbeidet med å styrke demokrati, rettsstaten, menneskerettigheter, toleranse og anti-diskriminering. ODHIR observerer valg, gjennomgår lovverk og gir råd til myndigheter i hvordan sikre bærekraftige demokratiske institusjoner.

Kilde:
Store norske leksikon
OSSE/ODHIR

Her kan du lese årsmeldingen for 2023 samt tidligere år.

I 2023 har vi sett hvordan krig og konflikt utfordrer samhold og ytringsrom. Den offentlige samtalen har blitt mer polarisert, og ytringsfriheten har blitt satt på prøve. Derfor har Nansen Fredssenter gjennom året løftet og hatt samtaler om de mange dilemma og vanskelige spørsmål som kan oppstå i kjølvannet av krig og konflikt. Vi har lagt til rette for genuine og inkluderende samtaler på tvers av uenighet og konfliktlinjer i et forsøk på å utvide ytringsrommet og bidra til økt kunnskap og forståelse.

Møteplasser for samtaler om krig og fred

«Dilemmaer i krig og fred» var i 2023 en rød tråd i arbeidet vårt. Først, under Nansenseminaret i juni, åpnet vi det som mange hadde opplevd var blitt et trangere ytringsrom etter Russlands invasjon av Ukraina. I den offentlige debatten var det for eksempel lite rom for nyanser i spørsmålet om å bidra med våpen til land i krig. Sanksjonsregimet og avslutning av alt «folk til folk» samarbeid med Russland er også tema som engasjerer, og der vi i samtalene fikk del i refleksjoner fra de som er tett på og bor og lever i grenseområdet i nord. Hva blir konsekvenser av isolasjon på sikt, var ett av spørsmålene som kom fram og synliggjorde et aktuelt dilemma.

Vi har lagt til rette for genuine og inkluderende samtaler i klasserom, fagseminar og i åpne møter. På Arendalsuka i august så vi nærmere på hvordan krig påvirker samholdet i skoler og lokalsamfunn i Norge, og fikk høre erfaringer om inkludering av ukrainske flyktninger.

10 år med Dembra-satsingen

I september, under vår regions jubileumskonferanse for Dembra, fokuserte vi på hvordan krig og konflikt påvirker det som skjer i klasserommet, og de mange utfordringer og dilemma som lærere møter i det daglige. Et sentralt spørsmål er hvordan lærere kan balansere elevers behov for å snakke om de vanskelige konfliktene, selv i klasserom der elever er direkte og indirekte berørt. Gjennom senterets undervisningsopplegg lærer elever å dele av egne erfaringer og lytte til andres, også når det er dyp uenighet.

Krig og konflikt treffer oss

Etter krigsutbruddet på Gaza fikk de nevnte dilemmaene forsterket aktualitet. Nansen Fredssenter tok initiativ til et åpent møte i oktober og et fakkeltog for fred i november. Selv om Lillehammer er en liten by i et lite land med begrensede muligheter til å påvirke verdenspolitikken, opplevde flere hundre mennesker at det har en verdi å komme sammen og kreve at menneskeverdet får større plass.

Demokrati i retrett?

Mange peker på at Russlands fullskala angrepskrig mot Ukraina har synliggjort at verden er inne i en demokratisk motbølge, hvor flere land blir mindre demokratiske. Også vårt demokrati blir satt på prøve ved at det utfordres av mer autoritære styreformer i andre land. I denne situasjonen der støtte til forsvarskrig går hånd i hånd med kamp for demokrati, oppstår en rekke dilemma hvorav noen kan true selve demokratiets fundament. Kampen for demokrati må inkludere reell deltakelse og ytringsfrihet, også om tema som er sensitive i krisetid.

Årsmeldingen viser senterets brede engasjement for å skape møteplasser og bygge kapasitet for dialogiske samtaler, nasjonalt og internasjonalt, fra Tanavassdraget i nord til Araucanía, Chile i sør.

Sammen med de andre freds- og menneskerettighetene bidrar Nansen Fredssenter i bekjempelsen av totalitære tendenser gjennom undervisning om demokrati og menneskerettigheter – undervisning som løfter menneskeverdet.

Nansenseminaret er i år viet historier og handlinger som gir håp. For verden. For ungdommen. Og for oss alle.

Hvordan finne mål, mening og mestring i en verden full av kriser, konflikt og krangler? Gjennom foredrag, panelsamtaler og dialog gir Nansenseminaret innsikt og inspirasjon, erfaringer og råd. Toppet med nyvinningen HÅP på Heim, et uformelt treff for seminardeltakere som ønsker å fortsette samtaler utover kvelden.

NÅR: Lørdag 26. april kl. 10.00 – 16.30 (HÅP på Heim frå kl 18:00)
STED: Nansenskolen, Lillehammer
INNGANG: 100,- | Gratis for studenter og elever

PÅMELDING: HÅP | Nansenseminaret 2025

Program | HÅP Nansenseminaret 2025

HÅP og handling [ 10:00 ]

Velkommen

HÅP for dagen | Elise Eriksen Bjørnstad [10:05]

Elise fra skrivekunstlinja på Nansenskolen reflekterer over håpet.

Hva er HÅP? | Lars Fr. Svendsen [ 10:15 ]

Den internasjonalt anerkjente filosofen Lars Fr. Svendsen reflekterer rundt hvorfor vi trenger håp. Hvilke krefter og handlinger kan håp utløse? Som Svendsen selv skriver i den aktuelle boken Håpets filosofi: «Håpet er ikke en mental tilstand som på magisk vis endrer verden, men håpet gjør deg tilbøyelig til å handle slik at det blir virkeliggjort. Fremtiden er ikke lukket og lagt. Håp er å ha en forestilling om en fremtid du ønsker. Håpet aktiverer oss og hjelper oss til å dytte verden i en bedre retning».

HÅP for verden | Lindis Hurum  [ 10:45 ]

Lindis Hurum er generalsekretær i Leger Uten Grenser og har 15 års felterfaring med hjelpearbeid i store katastrofer. Hurum er kinoaktuell gjennom spillefilmen «Den fremmede», basert på hennes selvbiografiske bok «Det finnes ingen de andre – det er bare oss».

HÅP for fremtiden | Panelsamtale  [ 11:15 ]

Håpet sies å være det siste et menneske mister. Stemmer det? Hvilken kraft ligger i håp? Kan håp forlede og pasifisere oss? Eller utløser det handling? Krisearbeideren, filosofen og historikeren deler sine erfaringer, refleksjoner og mulige svar.   

• Gregory Ferguson-Cradler | Historiker og førsteamanuensis Internasjonale studier | INN

• Lindis Hurum | Leger Uten Grenser og kinoaktuell gjennom filmen «Før mørket»

• Lars Fr. Svendsen | Filosof og forfatter av «Håpets filosofi»

PAUSE [11:45]

HÅP i hengende snøre | Publikumsaktivitet

HÅP for ungdommen | Panelsamtale [ 12:00 ]

Drivkraft, håp og handling: Hva tenner engasjement, og utløser drivkraft og handling hos unge paneldeltakerne? Finnes det HÅP i politikken, distriktene og naturvernet i en tid full av krise, krangler og konflikt? På slutten av samtalen vil det bli åpnet for spørsmål fra salen i formatet Fish Bowl. 

• Nilofar Nori | Norges yngste ordførerkandidat i 2019. Har talt for FNs generalforsamling og vært nestleder i Changemaker, sittet i sentralstyret i SU, deltatt i internasjonalt kurs for unge muslimske ledertaltenter og ble nylig kåret til en av «50 unge kvinner som gir troen på Distrikts-Norge». Men har unge idealister som Nilofar mulighet til å påvirke i politikken?

• Ragnhild Holmen Bjørnsen | Amanuensis og aktivist i Lågendeltaets venner – aksjonsgruppa som bruker alle tilgjengelige ytringsformer for å stanse planene om bygging av ny E6 gjennom Lågendeltaet på Lillehammer. Bjørnsen er medforfatter av en kommende bok om naturaktivisme, og vil redegjøre for mange av aksjonsformene – fra høringsuttalelser og lobbying til demonstrasjoner og husokkupasjon.

• Jørgen Andrisson Kvam og Thea Sandsengen | Kåret til Årets Unge Bonde 2024. Ekteparet har gått motstrøms på nær alle områder: Bosatt seg i fjellbygda Vang, hvor de har utvidet og etablert ny gårdsdrift med fokus på utnytting av lokale beiteressurser, skogbruk og aktiv setring. All utvikling og drift av gården skjer med tanke på minst mulig miljø – og klimaavtrykk og høyest mulig beredskap og bærekraft. Viser de vei til fremtiden – eller har de gått seg fast i fortida?

LUNSJ | HÅPE på noe godt [13:00]

HÅP bryter ut | Parallellsesjoner  [ 14:00 ]

Publikum inviteres til å delta i ett av Nansenseminaret sine fem fremtidsverksteder: Parallelle workshops som alle har temaer knyttet til HÅP:

1. HÅP i SoMe | Frida Grande | Influenser

«Hva skal til for at folk bryr seg om politisk innhold jeg deler i sosiale medier?»

2. HÅP i ytringer | Thea Kamfjord Eriksen | ViktigVoksen

Krasjkurs i å ta ordet: Hvor mange ganger har du ikke hatt lyst til å ta ordet, men du tør ikke. Konkrete ting for å tørre å ta ordet.

3. HÅP i kunsten | Frøydis Knutsen | Nansenskolen

Kreativ tegning – gruppekunstprosjekt med temaet HÅP fasilitert av studenter ved Nansenskolen.

4. HÅP i politikken | Nilofar Nori | Politisk stjerneskudd

Hvordan når du fram med ditt engasjement i politikken? På hvilke arenaer? Hva gjør du i møte med hersketeknikker? Kritikk og hets? Hvordan jobber du for å skape flertall? Synlighet? Håp? Nilofar Nori deler tips, erfaringer og idéer.

5. HÅP i aktivisme | Ragnhild Holmen Bjørnsen | Lågendeltaets venner

Hvordan best bruke ytringsfriheten til å nå fram og gjennom med ditt engasjement og løsninger? Ragnhild Holmen Bjørnsen har lang erfaring med aktivisme i mange former – fra lobbyvirksomhet til sivil ulydighet  – og deler tips og erfaringer.

PAUSE [15:15]

HÅP for oss alle [15:30]

Oppsummering fra workshopene – hva tar vi med oss?

HÅP generasjonssamtale [15:45]

Tema for generasjonssamtalen er samfunnsengasjement, håp og handling i hver sin samtid. Hva er felles? Hva er nytt? Hva kan generasjonene lære av hverandre?

• Frida Grande er vinner av Gullpennen og kåret til Årets Influencer 2024 

• Norunn Grande sitt livslange samfunnsengasjement spenner fra miljøaktivisme under Altaaksjonen på 1980-tallet til dialog- og fredsarbeid.

HÅPET er ute…  [ 16:30 ]                                              

…Vi ses på HÅP på HEIM [ 18:00 ]

Etter seminaret oppfordrer vi foredragsholdere og publikum til å ta turen til serveringsstedet HEIM på Lillehammer, for å fortsette uformelle samtaler og diskusjoner om HÅP og handling.

PÅMELDING: HÅP | Nansenseminaret 2025

Ordinær: 100,- inkludert lunsj

Studenter og ungdom: Gratis – men billett må bestilles på forhånd.

Nansenseminaret HÅP er et samarbeid mellom:

Nansen Fredssenter

Nansenskolen

Program i internasjonale studier ved Universitetet i Innlandet.

I Hurdalsplattformen tok regjeringspartiene initiativ til opprettelse av Ekstremismekommisjonen og til å styrke de sju freds- og menneskerettighetssentrenes arbeid på feltet.

– Nå har regjeringen levert på Ekstremismekommisjonen, men hvis anbefalingene skal gjøres om til handling må de også styrke freds- og menneskerettighetssentrenes arbeid, sier Ana Perona-Fjeldstad på vegne av alle de sju direktørene for sentrene etter at kommisjonens anbefalinger ble lagt fram fredag.

Ekstremismekommisjonen uttrykker bekymring for den demokratiske forvitringen i verden, og anbefaler at det opprettes flere undervisningsstillinger ved freds- og menneskerettighetssentrene øremerket arbeidet med demokratisk medborgerskap og menneskerettigheter.

Freds- og menneskerettighetssentrene når årlig ut til mer enn 60.000 elever, lærere og studenter i Norge.

– Vi deler Ekstremismekommisjonens bekymring og er klare for å øke innsatsen betraktelig i tiden fremover, og det kan vi gjøre hvis kommisjonens anbefalinger følges opp av regjeringen, sier Perona-Fjeldstad.

Siden 2016 har sentrene hatt et nært samarbeid ut ifra i en felles strategi for å styrke demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Hvert senter har sin historie og bakgrunn, men fellesnevneren er formidling av demokratiske verdier og holdninger, særlig til barn og unge. Flere av sentrene er forskningsinstitusjoner og alle sentrene har formaliserte avtaler og samarbeid med universitets- og forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

De syv freds- og menneskerettighetssentrene i Norge.

Jan Heiret, direktør, HL-senteret

Øyvind Skogvold, direktør, Falstadsenteret

Kristine Storesletten Sødal, direktør, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Anita Rapp-Ødegaard, direktør, Nansen Fredssenter

Knut Leikvam, direktør, Stiftelsen Narviksenteret

Jostein Kobbeltvedt, direktør, Raftostiftelsen

Ana Perona-Fjeldstad, direktør, Det Europeiske Wergelandsenteret

For ytterligere kommentarer, kontakt Anita Rapp-Ødegaard på telefon 90670761

Etter at villaksen ble rødlistet i 2021, har det vært full stans i laksefisket i Tanaelva i Øst-Finnmark, verdens største vassdrag for atlantisk laks. Elva er viktig for matauk og har en historisk og kulturell betydning for mange. For elvesamene er fisket også viktig for deres kulturutøvelse, noe mange frykter vil forsvinne uten tilgang til elva. Som en konsekvens av nedstigningen har konfliktnivået rundt lakseforvaltningen økt.

Konflikten er kompleks og involverer mange aktører: Det er splittelse mellom de som vil fiske med garn i sjøen og sportsfiskere, mellom forskere og lokalkunnskap, forvaltere og kommunestyrer. Uenighet har det også vært mellom aktører på begge sider av den norsk-finske grensen. En av de mest sentrale konfliktlinjene går mellom samiske interesse organisasjoner og statlige forvaltningsmyndigheter.

I dette landskapet har Nansen Fredssenter i samarbeid med Nasjonalt villakssenter arbeidet for å få partene til å snakke sammen. Målet er å bygge forståelse på tvers av uenighet slik at man forhåpentligvis kan se hverandre og konflikten i et nytt lys.

Forskning vs. tradisjonell kunnskap

Situasjonen har revet opp mange gamle sår om kolonisering og fornorskning, og det som for mange oppleves som en stat som ikke anerkjenner urbefolkningens rettigheter. Flere mener at de ikke blir lyttet til og ser konflikten i sammenheng med andre pågående ressurskonflikter som utbyggingen av vindkraft på Fosen.

Blant de samiske representantene uttrykker enkelte at tradisjonell kunnskap verken verdsettes eller blir vurdert i like stor grad av forskerne. I stedet for å snakke sammen direkte, har diskusjonene gått varmt i sosiale medier og avisenes debattsider.

Nye stemmer i dialogen

I 2023 gjennomførte senteret fire felles dialogsamlinger samt flere enkeltsamtaler med berørte aktører. Samlingene går over to dager med en gruppe på ca. 30 deltakere.

I hovedsak er det den samme gruppen som deltar hver gang. Underveis har man likevel åpnet for å inkludere nye aktører man anser som viktige nøkkelpersoner i konflikten. I 2023 klarte man å inkludere forskere fra både Norge og Finland. Dette har vært etterspurte stemmer som ble viktige for den videre prosessen.

Å bygge tillitt tar tid

Når man sitter sammen og snakker åpent i en dialogsirkel, betyr det ikke at uenigheten forsvinner. Men ved å lytte til hverandre klarer man forhåpentligvis å se forbi posisjoner og se at hver og en er der i kraft av seg selv, som et menneske med følelser og behov. I en av dialogene kom det en unnskyldning fra en deltaker som beklaget tidligere ordbruk. En annen deltaker uttrykte skepsis til dialogformen som metode, men var likevel glad for muligheten til å møtes på denne måten.

Dialog er en svært langsom prosess og arbeidet i Tana er ikke noe unntak. Det er små steg som over tid forhåpentligvis bidrar til økt tillit og respekt, og kanskje til og med enighet om hvordan man forvalter villaksen på best mulig måte.

SØK PÅ STILLINGEN

Til rollen som Dembra-veileder i Innlandet søker vi deg med bred erfaring fra skolen og et sterkt engasjement for skolens arbeid med inkludering og forebygging av gruppefiendtlighet. Du vil veilede skoler i lokale utviklingsprosesser, bidra med kurs og kompetanseheving for skolenes personale og drive videreutvikling av Dembras tilbud. Stillingen vil inngå i et sterkt faglig kollegium på Nansen Fredssenter, der kjernekompetansen på dialog vil gi deg god støtte inn i arbeidet med Dembra.

Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) er et nasjonalt utviklingsprogram for skoler som tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet, som fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme og ekstremisme. Tilbudet er rettet mot hele skolen – fra barneskole til videregående opplæring. HL-senteret i Oslo leder satsingen, og Nansen Fredssenter tilbyr Dembra for skoler i Innlandet .

Stillingen vil ha følgende arbeidsoppgaver:

• Rekruttering av skoler til Dembra-samarbeid, veiledning og oppfølging av personalgrupper
• Kurs for lærere, skoleledere og andre ansatte ved skoler
• Lede videreutviklingen av Dembra i Innlandet
• Delta i utvikling av det nasjonale Dembra-nettverket gjennom deltakelse på møter, konferanser m.v.
• Bidra i Nansen Fredssenters øvrige arbeid med skoler og skoleklasser

Ønskede kvalifikasjoner:

• Lærerutdanning, PPU eller annen relevant høyere utdanning
• Erfaring som lærer og/eller skoleleder, eller annen relevant undervisningserfaring
• Kompetanse og/eller erfaring i veiledning

Dembra-veilederen må påregne en del dagsreiser i Innlandet og bør ha førerkort og tilgang til bil.

Hvem er du?

Vi søker en samfunnsengasjert person med gode pedagogiske og organisatoriske evner. Du er imøtekommende og har god evne til formidling, både muntlig og skriftlig. Du er kreativ, initiativrik og en selvstendig medarbeider med høy arbeidskapasitet og gode samarbeidsevner. Du har erfaring med å skape engasjement og forankring i utviklingsprosesser. Du er motivert til å holde deg oppdatert om relevant forskning og aktuelle samfunnsdebatter. Personlig egnethet vil bli vektlagt.

Hvorfor velge Nansen Fredssenter som din nye arbeidsgiver?

Hos oss vil du få mulighet til å være med og gjøre en forskjell for flere. Du får jobbe med gode og samfunnsengasjerte kollegaer lokalt, samt være koblet til et nasjonalt nettverk for faglig påfyll. Hos oss er vi opptatt av den gode samtalen, og dialogen står sentralt som vårt fremste verktøy. Vi har en rekke samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt.

Du blir en viktig del av spennende fagmiljø som arbeider med å bygge kompetanse og skape møteplasser for dialog på tvers av konfliktlinjer. Høy grad av påvirkning på egen arbeidshverdag og fleksibel arbeidstid.

Nansen Fredssenter ønsker mangfold med hensyn til kjønn, alder og kulturell bakgrunn, og vi oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke.

Arbeidssted vil være på våre kontorer på Nansenskolen, Lillehammer.

Identifiserer du deg med dette? Vi gleder oss til å høre fra deg.

For mer informasjon om stillingen kontakt rådgiver i Adecco Select, Hilde Bolstad: 481 44 303 | hilde.bolstad@adecco.no

Søknadsfrist 18. februar 2024

Søk HER.

Om arbeidsgiveren

Nansen Fredssenter arbeider med å skape møteplasser for dialog på tvers av konfliktlinjer. Denne kjernekompetansen har senteret utviklet gjennom praktisk erfaring i Norge og i konfliktområder i mer enn tretti år.

Gjennom opplæring, formidling og tilrettelegging av dialog, fremmer Nansen Fredssenter menneskerettigheter, forsoning og fred. Arbeid i og med skoler er en vesentlig del av senterets virksomhet, da skolen er en viktig arena for å forebygge fordommer, gruppefiendtlighet og konflikt

Nansen Fredssenter ble etablert i 2010 etter sammenslåing av Norsk Fredssenter (stiftet i 1988) og Nansen Dialog (etablert i 1994), er en av to virksomheter under stiftelsen Nansenskolen, og samlokalisert med folkehøgskolen.

Nansen Fredssenter er ett av sju freds- og menneskerettighetssentre i Norge som har grunnfinansiering over statsbudsjettet via Kunnskapsdepartementet. De andre sentrene er Arkivet, Falstadsenteret, HL-senteret, Raftostiftelsen, Narviksenteret og Det Europeiske Wergelandsenteret.

Seks millioner jøder ble drept under Holocaust, men tankegodset som lå bak har en mye lengre historie. Antisemittisme i form av fordommer, hat og aggresjon mot jøder forsvant heller ikke med krigens slutt og Nazi-Tysklands fall.

2024 ser man fremdeles eksempler på fiendebilder rotfestet i antisemittiske holdninger, samt andre former for gruppefiendtlighet. For å hindre ytterligere hat og vold, er det viktig med kunnskap og inkluderende samtaler som bryter ned skillelinjer.

Et verktøy for samtaler om antisemittisme

I anledning den internasjonale Holocaustdagen lanserer Nansen Fredssenter et nytt nasjonalt og gratis undervisningsopplegg til skoler og andre aktører. Opplegget er utarbeidet i samarbeid med Jødisk Museum i Oslo, og har blitt testet på lærerstudenter ved NTNU, samt flere hundre elever i Lillehammer-regionen gjennom tre år.

Dette er et vandrende undervisningsopplegg som gir lærerne et verktøy til å snakke om Holocaust og antisemittisme. Hensikten er å fremheve menneskeverdet til enkeltmenneskene som ble ofre for nazismen, og samtidig utforske mekanismene bak antisemittismen og andre former for gruppefiendlighet.

For selv om avstanden er stor mellom nazistenes konsentrasjons- og utrydningsleire og norske skolegårder, brukes også i dag ordet «jøde» som skjellsord. Også i dag opplever jøder i Norge at de er en utsatt minoritet.

Nærområdet som læringsarena

Undervisningsopplegget er laget slik at man selv kan gjennomføre en vandring i sitt eget nærområde, og koble historiske steder og fortellinger knyttet til 2. verdenskrig og Holocaust til økten. Underveis gis det konkrete tips og anbefalinger. Til slutt har vi beskrevet eksempelet på hvordan Nansen Fredssenter gjennom flere år har gjennomført opplegget for elever i Innlandet.  

Målgruppen er hovedsakelig 9. og 10. trinn på ungdomsskolen. Likevel kan opplegget enkelt tilpasses alder, kunnskapsnivå, klassens egenart og lokale kontekst. Andre interesserte kan også benytte seg av opplegget.

Estimert tidsbruk er 75-90 minutter (ikke inkludert vandretid mellom postene).

Dialogisk pedagogikk

Undervisningsopplegget støtter opp under læreplanens prinsipper om sosial læring og utvikling, og passer fint til arbeid under de tverrfaglige temaene Folkehelse og livsmestring og Demokrati og medborgerskap.

Opplegget er også basert på Nansen Fredssenters dialogiske metode. Et viktig prinsipp er at alle snakker på vegne av seg selv, og deler sine tanker og erfaringer. Her er det elevenes erfaringer, meninger og kunnskap som står i sentrum.

Om du har prøvd ut dette undervisningsopplegget vil vi gjerne høre fra deg. Send oss en melding via post@peace.no eller tagg @nansenpeace på instagram.

Last ned undervisningsopplegget: Snublesteiner og antisemittisme

Eksempel på undervisning med elever i Lillehammer.

DEN INTERNASJONALE HOLOCAUSTDAGEN

Den internasjonale Holocaustdagen er en årlig internasjonal minnedag for ofrene for Holocaust. Dagen blir markert over hele verden den 27. januar, datoen for frigjøringen av fangene i den største konsentrasjons- og utrydningsleiren Auschwitz-Birkenau i det Nazi-okkuperte Polen.

Nansen Fredssenter oppfordrer også alle til å delta på HL-senterets nasjonale markering kl. 18.00 ved deportasjonsmonumentet på Akershuskaia. Du kan også følge arrangementet digitalt.

Dagen markeres også mange andre steder i landet. Full oversikt finner du HER.

Les mer på HL-senterets hjemmeside eller se Facebook-event.