Gir rom for de vanskelige samtalene

En folkedialog er ytringsfrihet i praksis. Den fungerer som en motkraft til ekkokammere og polariserte debatter, men gir likevel muligheten til å snakke om konfliktfylte tema.

En folkedialog gir rom for de lange tankene og de vanskelige samtalene.

– Dialog er en utfordrende samtaleform, hvor deltakerne prøver å være mer åpen og ærlig mot hverandre. Det kan være både uvant og krevende, siden ingen kan argumentere mot den andre og heller ikke kommentere hverandres utsagn. Når man møtes ansikt til ansikt og deler åpenhjertig blir man mer oppmerksom på både egne og andres behov og at vi mennesker har grunnleggende mye til felles, forteller Christiane Seehausen.

Hun er seniorrådgiver ved Nansen Fredssenter, og har vært svært viktig i senterets utarbeidelse av folkedialog-metodikken.

En folkedialog er et åpent folkemøte der folk møtes for å samtale om et bestemt tema. I stedet for å legge vekt på harde fakta, tall og statistikk, inviteres deltakerne til å lytte, stille spørsmål til hverandre, og dele tanker og refleksjoner fra eget ståsted. Målet er ikke å bli enige, men heller å øke forståelsen for hverandre. De blir godt hjulpet av en dialogfasilitator som nærmest som en «fødselshjelper», stiller oppfølgingsspørsmål og dermed hjelper deltakerne til å grave dypere ned i materien.

– Jeg tror folkedialogen er en metodikk som er egnet på mange samfunnsområder, forteller Peder Nustad.

Han er ansatt ved Holocaust-senteret i Oslo og leder den nasjonale satsingen Dembra som støtter skoler og lærerutdanninger i forebygging av fordommer, rasisme, udemokratiske holdninger og radikalisering.

– Kanskje er folkedialogen et særlig interessant redskap i samtaler om konfliktfylte tema. Det kan være alt fra uenigheter om lokale planer for veier og utbygging, til kontroversielle spørsmål knyttet til reproduktive rettigheter, kjønn og religion, sier Nustad.

Seniorrådgiver Christiane Seehausen (i midten) har vært viktig i utarbeidelsen av senterets folkedialog-metodikk. Her flankert av Astrid Folkedal Kraidy og Harald Aksnes Karmhus som co-fasiliterte dialogen om ytringsfrihet.

Trangere ytringsrom for enkelte

Da Ytringsfrihetskommisjonen la fram sin rapport tidligere i år, pekte de på behovet for å få flere stemmer inn i den offentlige samtalen. Mange vegrer seg for å ytre seg når debattklimaet oppleves som både krast og polarisert. Særlig for unge og minoriteter kan ytringsrommet være trangt.  

Ytringsfrihet er selve grunnsteinen i demokratiet. Sammenlignet med mange land står det generelt bra til med ytringsfriheten i dagens Norge, godt hjulpet av teknologi og en sosial medierevolusjon. Samtidig er det berettiget å stille spørsmål om hvor romslig ytringsklimaet oppleves for ulike mennesker. Er alle grupper representert? Hvem blir hørt?

Dette er noen av spørsmålene som HL-senteret, Raftostiftelsen og Nordisk Ministerråd løftet da de i høst inviterte til Nordisk konferanse om ytringsklima og ytringsrommet. Konferansen samlet et bredt nordisk publikum fra Færøyene i vest, til Finland i øst, til samtaler om ytringsfrihetens vilkår og utfordringer.

I en folkedialog, der fasilitatoren klarer å skape en trygg ramme, gis det nettopp muligheten for at de som ikke tar ordet i en vanlig diskusjon kan komme med sine tanker.

Peder Nustad

Og hit ble altså Nansen Fredssenter invitert for å legge til rette for en folkedialog hvor temaet var nettopp: «Hvordan opplever du ytringsrommet i dag?».

Peder Nustad var også prosjektleder for denne konferansen. Han sier at de ønsket å skape en ramme for at deltakerne selv kunne komme til ordet og utrykke sine tanker.

– Mye av det øvrige programmet bestod av paneler der eksperter diskuterte med hverandre og svarte på spørsmål. Folkedialogen fungerte veldig godt og skapte nettopp det rommet vi håpet på, hvor deltakerne kunne snakke åpent, utveksle og lytte til hverandre. Det kom også fram tanker og synspunkter som avrundet konferansen på en bra måte.

Nustad legger til:

– Noe av det som kom tydelig fram i folkedialogen er at muligheten for å ytre seg og bli hørt er veldig ulikt fordelt mellom grupper i samfunnet. I Norge står den formelle retten til å ytre seg sterkt. Mens noen grupper har lettere for å komme til, er det andre igjen som ytrer seg sjeldnere og i mindre grad blir lyttet til. Dette er et demokratisk problematisk siden det fratar oss et sannferdig bilde av meningsmangfoldet, sier Nustad og fortsetter:

– I en folkedialog, der fasilitatoren klarer å skape en trygg ramme, gis det nettopp muligheten for at de som ikke tar ordet i en vanlig diskusjon kan komme med sine tanker. På den måten kan dialogen kanskje være et bidrag til å utjevne ulikheten i ytringsrommet mellom ulike grupper. 

Folkedialogen bød på et annerledes innslag under ytringsfrihetskonferansen på HL-senteret, og skapte et trygt rom for de vanskelige samtalene.

– Som å være i en boksekamp

For de fleste er folkedialog et uvanlig format, men det tar som oftest ikke lang tid før folk kaster seg på og deltar i samtalen. I dialogen om ytringsfrihet pekte flere på medienes rolle og hvordan kommentarfeltene fort blir ekkokammere uten motstemmer og reell meningsutveksling. Andre løftet minoriteter og behovet for andre offentligheter for samtale enn den som er definert av majoritetskulturen.

Det ble også snakket om hvordan ytringsrommet fungerer best for de mest verbale. Som en av deltakerne sa: «Ytringsfriheten er så kroppslig. Det er litt som å være i en boksekamp. Hjertet klapper, og noen ganger blir det knockout. Vi mennesker er i bunn og grunn vandrende følelsesklumper».

– Jeg må innrømme at folkedialogen var det mest lærerike innslaget i konferansen for min del. Ikke fordi det som kom fram var direkte nytt, men fordi det utdypet og gav større forståelse for skjevheter og diskriminering i samfunnet som jeg også jobber med som leder for Dembra-satsingen. Det som derimot var nytt for meg, var hvordan enkelte lærere opplever at noen ledere styrer og begrenser lærernes ytringsrom, forteller prosjektleder Nustad.

Lytting, stille spørsmål og deling av tanker og refleksjoner er viktig ingredienser i en dialog.

Kan dialogen utvide ytringsrommet?

Diskusjon og debatt er viktig i et åpent demokrati. Derimot kom det tydelig fram at disse også har sine begrensinger i ytringsrommet.

– I motsetning til debatter gir dialog rom for de lange tankene og de dypere refleksjonene. Det betyr at dialog utvider ytringsfrihetsrommet. Dette skjer ikke bare i organiserte folkedialoger, men også i klasserommet, på arbeidsplassen eller rundt middagsbordet, sier Seehausen og påpeker:

– Det å lytte og stille undersøkende spørsmål får flere stemmer frem enn i en debatt hvor de retorisk flinke alltid kommer til ordet. Vi trenger flere åpne og trygge møteplasser hvor alle stemmene kan bli hørt, og hvor perspektiver utfordres på tvers av ulikhet og uenighet.  

LES MER om folkedialog-konseptet.

Velkommen til Afghanistanuka 2022

14-17. november går Afghanistanuka av stabelen i Oslo. Gjennom uka setter vi søkelys på Afghanistan og utfordringer landet står overfor, ett år etter Taliban tok makten.

Siden 2014 har Afghanistanuka samlet politikere, journalister, akademikere og aktivister til samtaler om Afghanistan og sentrale utfordringer landet står overfor.

Afghanistanuka er et samarbeid mellom Afghanistankomiteen, PRIO (Peace Research Institute Oslo), Chr. Michelsens Institutt og Nansen Fredssenter. Hensikten er å skape en møteplass for samtale og økt forståelse for Afghanistan i Norge, og samtidig stimulere til debatt.

Årets uke har fått tittelen: "Possibilities in a Sea of Trouble? Afghanistan’s Past, Present and Future".

Etter to tiår med vestlig militær tilstedeværelse og forsøk på å bygge en demokratisk stat, står landet nå overfor en rekke kriser på flere fronter under det nye regimet.

For å forstå den kaotiske situasjonen som utspiller seg og mulige veier ut, er det viktig med kunnskap og solide analyser om de bakenforliggende årsakene. Med til sammen 11. arrangementer på plakaten forsøker vi å presentere et bilde av dagens Afghanistan, men også vise lysglimt av håp og peke på hvordan fremtiden kan se ut.

Det fleste arrangementer vil foregå på engelsk og er åpne for alle, men krever påmelding i forkant. Enkelte vil også bli strømmet. For mer informasjon og program, se HER.

Dette er noen av høydepunktene du kan få med deg under Afghanistanuka 2022.

Taliban Land
Filmvisning og samtale med filmskaper Nagieb Khaja

I samarbeid med Film fra Sør, viser vi filmen Taliban Land, laget av den prisbelønnede krigskorrespondenten og forfatteren Nagieb Khaja. Filmen følger Khaja som etter maktovertakelsen reiste til Afghanistan for å skildre den nye politikken, først og fremst som menneske, dernest som journalist.

Etter filmen deltar Khaja i samtale med Terje Watterdal, landdirektør i Afghanistankomiteen.

Når: Mandag 14. november kl. 18.00-20.00
Sted: Vega Scene

OBS: Krever billett

Les mer

Religiøse ledere i Afghanistan
Hva er deres rolle under Talibans styre?

Gjennom krig og fred og skiftende regimer, har moskeer og religiøse institusjoner spilt en viktig rolle i det afghanske samfunnet. Ofte forventes det også at religiøse ledere skal opptre som meklere i konflikter. Samtidig er deres posisjon omstridt blant mange afghanere og det internasjonale samfunnet.

Hvilket handlingsrom har religiøse ledere under dagens styre? Før maktovertakelsen hadde også kvinnelige religiøse ledere posisjoner i samfunnet. Hvordan er situasjonen nå? Kan religiøse ledere innta rollen som brobyggere for ikkevold og fred?

Deltakere: Hayauddin Tamkin, Nazifa Jalili, Kaja Borchgrevink

Moderator: Norunn Grande

Når: Tirsdag 15. november kl. 10.30-11.30
Sted: PRIO

Les mer

Påmelding

Dialog om kvinners rettigheter i Afghanistan
Hvordan engasjere seg og til hvilken pris?

Etter at Taliban tok over makten, har situasjonen for kvinner forverret seg og de blir stadig mer usynlig i det offentlige rom.

Som en respons på undertrykkelse og vold, ser vi også eksempler på motstand både i Afghanistan og i nabolandet Iran. Protestene har spredt seg raskt gjennom sosiale medier og resultert i demonstrasjoner i mange land, ledet av menneskerettighetsaktivister i diasporamiljøer.

Dette arrangementet arrangeres vil først bestå av en scene-dialog, før vi åpner opp for folkedialog hvor alle frammøtte kan delta. Samtalen fasiliteres av Norunn Grande, Siri Syverud Thorsen og Hasina Shirzad.

Deltakere på scenen: Horia Mosadiq, Nora Ingdal, Masood Karokhail og Roxanne Sharpour.

Når: Tirsdag 15. november kl. 17.00-19.00
Sted: PRIO

Les mer

Påmelding

Norges og det internasjonale samfunnets rolle i Afghanistan

Hva er framtidsutsiktene for en gradvis normalisering av Taliban-regimet med resten av verden? Hva er status nå, og hva har vi lært siden Taliban tok makten? Finnes det muligheter for samarbeid med sivilt samfunn, uten å gå veien om de nye makthaverne?

Arrangementet innledes av utenriksminister Anniken Huitfeldt, etterfulgt av en panelsamtale.

Deltakere: Masood Karokhail, Sha Gul Rezaye, Terje Watterdal

Moderator: Kristian Berg Harpviken kl. 18.00-20.00

Når: Onsdag 16. november
Sted: PRIO

Les mer

Påmelding

En samtale med forfatter Åsne Seierstad

Afghanistankomiteens generalsekretær, Liv Kjølseth, i samtale med Åsne Seierstad om hennes nye bok «Afghanerne».

Når: Torsdag 17: november kl. 18-00-19.00
Sted: PRIO

Samtalen vil foregå på norsk.

Les mer

Påmelding

Afghanistanuka 2022 er støttet av Norad og Fritt Ord.

Øker dialog-innsatsen i skolen med nyansettelser

Dialogarbeid i skolen blir stadig viktigere for Nansen Fredssenter. Tre nye medarbeidere står i spissen for satsingen.

STERKERE SATSING I SKOLEN: Astrid Folkedal Kraidy (t.v.), Harald Aksnes Karmhus og Line Røst Thorsrud er senterets nye medarbeidere.

Nansen Fredssenter satser ytterligere på dialogtrening for unge, og har ansatt Line Røst Thorsrud, Harald Aksnes Karmhus og Astrid Folkedal Kraidy. De nye medarbeidere tilfører Nansen Fredssenter verdifull kompetanse i arbeidet med å skape en mer inkluderende skole.

Astrid Folkedal Kraidy (47) Pedagogisk og administrativ rådgiver

Astrid kommer fra Ål i Hallingdal. Etter mange år i Libanon og Kypros, har hun vendt hjem til Norge hvor hun nå bor på Gjøvik. Astrid har blant annet bakgrunn som journalist og kommunikasjonsrådgiver, og har en master i tverrkulturell kommunikasjon fra INALCO i Paris.

Ved senteret skal Astrid koordinere dialogaktiviteter og ha oppgaver knyttet til den daglige driften. Hun bidrar også inn i undervisning, og har ansvaret for faget «Fred, Dialog og Solidaritet» som tilbys elever ved Nansenskolen.

Hva brenner du for?

– At folk skal få muligheten til å forstå hverandre på tvers av kulturelle-, språklige-, religiøse, og sosiale barrierer. Da må de møtes fysisk i samme rom, snakke sammen og utfordre hverandre, langt borte fra støyen og skråsikkerheten i avisenes kommentarfelt og i sosiale medier. Dessuten mener jeg det er viktig at vi i Norge blir bedre på å være uenige og å dyrke mangfold, enten det er et klasserom eller i et lokalsamfunn.

Astrid opplever Nansen Fredssenter som et raust og fleksibelt sted, med varierte oppgaver, og hyggelige og engasjerte kollegaer.

– Jeg har arbeidet som universitetslektor i Libanon i en årrekke og har god erfaring med formidling og planlegging av undervisning. Studentene mine representerte et stort spenn i kulturell bakgrunn. Noen kom fra vestlige land, men majoriteten kom fra land som Rwanda, Yemen, Syria og Afghanistan. Det gav meg et godt innblikk i det store mangfoldet, men også de mange uenighetene som kan oppstå i et klasserom.

Hva ser du fram til?

– Det skjer masse spennende fremover. Noe av det jeg ser fram til er en workshop om dialog, identitet, fordommer for 40 ungdommer tilknyttet Muslimsk Dialognettverk nå i november.

FRA LIBANON TIL LILLEHAMMER: Hallingen Astrid er ny pedagogisk og administrativ rådgiver ved Nansen Fredssenter.

Harald Aksnes Karmhus (29) – dialogrådgiver

Harald kommer fra Verdal og er senterets nyeste dialogrådgiver. Fremover skal han jobbe med formidling og opplæring av dialogmetodikken til unge.

– Først og fremst skal jeg undervise elever på ungdomsskolen og i videregående om temaer som fordommer, rasisme, dialog og demokrati, men også bidra inn i andre initiativer som setter freds- og menneskerettighetsarbeid i skolen på agendaen.

Harald har en rik erfaringsbakgrunn fra politikk og politisk administrasjon. Blant annet har han jobbet for politisk sekretariat i Trøndelag fylkeskommune, samt EU-parlamentet i Brüssel og Strasbourg. Han har en master i Europastudier ved NTNU og er lektor i engelsk og samfunnskunnskap fra samme sted.

Hvilke erfaringer tar du med deg inn i arbeidet som dialogrådgiver?

– Jeg tror samfunnsengasjementet mitt er nyttig. Det gjør at jeg er påkoblet politiske diskusjoner og strømninger i samfunnet vårt. Det er en ressurs i klasserommet å være bevisst på det som rører seg. Jeg har også jobbet med mange mennesker med ulike forutsetninger, innenfor skolen, i voksenopplæring, og som engelsklærer i en flyktningleir i Hellas.

Har du hatt noen spennende prosjekter så langt?

– Ved starten av skoleåret gjennomførte vi undervisningsopplegg for 25 Vg1-klasser ved Lillehammer videregående skole. Dette var en flott kickstart på hvordan senteret bruker dialogmetoden i skolen.

Harald opplever at senteret har et viktig samfunnsmandat. Samtidig har han flere ideer for senteret, blant annet om hvordan man styrker demokratiets rolle i klasserommet.

– Med de nye læreplanene, hvor elevmedvirkning er sentralt, kunne det vært spennende å satse mer på demokratisk undervisning. En undervisningsform hvor elevene har reell medbestemmelse er ikke nødvendigvis lett, men det er en utfordring jeg tror Nansen Fredssenter er i stand til å ta.

Line Røst Thorsrud og Harald Aksnes Karmhus lader opp til en ny undervisningsøkt med elever og lærere fra Lillehammer vgs.

Line Røst Thorsrud (47) – Dembra-veileder

Line er ny Dembra-veileder ved senteret. Hennes jobb blir å veilede lærere og elever i arbeidet med å styrke demokratisk beredskap og forebygge rasisme, ekstremisme og utenforskap i klasserommet. Som mangeårig lærer ved Børstad ungdomsskole i Hamar, har hun god kjennskap til Dembra-programmet.

– Som Dembra-skole brukte vi mye av denne kunnskapen aktivt inn i undervisningen, og vi opplevde at det hadde god effekt på elevene. Dembra virker og dette er en fantastisk mulighet å jobbe tettere på en tematikk som engasjerer meg.  

Line er utdannet lektor med mastergrad i pedagogikk og spesialpedagogikk, og har videreutdanning i veiledningspedagogikk. Med til sammen 17 år i skoleverket har hun sett store endringer i skolen.  

– Man skal være litt av alt i dagens skole. Vurdering og tilrettelegging tar stadig mer plass i lærerhverdagen. Samtidig har lærerne fått større ansvar for elevenes psykososiale liv og skal håndtere det som skjer, både i og utenfor klasserommet. Det er ikke alltid man får tid til å sette seg ned med elevene og ta de viktige samtalene som vi løfter gjennom Dembra.

På hvilken måte blir Dembra viktig i denne sammenhengen?

– Det er masse fin ungdom, men jeg opplever at ordbruken har blitt hardere og stadig flere yngre tar etter denne utviklingen. Mange opplever også at det kan være ubehagelig å heve stemmen i klasserommet. Dembra tilfører skolene kompetanse på hvordan man håndterer ulikhet og uenighet, og skaper et rausere klassefellesskap som føles trygt for alle.

Ser du noen områder hvor det bør satses mer Dembra?

– Man kunne med fordel startet enda tidligere. Jeg tror også at vi må mobilisere foreldrene og koble dem tettere på det som skjer i klasserommet. Jeg planlegger derfor å invitere til foreldremøter hvor vi bruker dialogmetodikken.

Dialogarbeid i skolen nytter og er viktig i et fredsperspektiv for å motvirke polarisering og utenforskap i et samfunn som blir stadig mer mangfoldig.

New November training in Dialogue in Conflict

Applications for the next training in Dialogue in Conflict are now open. We hope to welcome you to Lillehammer November 21st to 25th!

APPLY HERE

Dialogue is a way of communicating which aims to deepen and challenge our understanding of ourselves and our relation to “the other”, rather than trying to convince or win with arguments and facts. As dialogue creates space for people´s personal thoughts, emotions, experiences, and world views – it enables us to build or rebuild relationships, as well as becoming better communicators.

This training is for you who is interested in exploring the potential of dialogue to transform conflicts into opportunities, regardless of educational background or profession.

WHEN? Monday 21st – Friday 25th of November (advised arrival on the 20th)

WHERE? Birkebeineren Hotel, Lillehammer, Norway

LANGUAGE English

FEE 890 EURO / 9000 NOK
The fee covers all accommodation costs and meals for the duration of the training

TRAINERS: Christiane Seehausen and Siri Syverud Thorsen

APPLICATION DEADLINE: November 1st

APPLY HERE 

Training spots are given consecutively. We therefore recommend applying sooner rather than later.

READ MORE ABOUT THE TRAINING CONTENT HERE

FREQUENTLY ASKED QUESTIONS

Lillehammer vgs. tar skolemiljø på alvor

Samarbeidet med Nansen Fredssenter har en positiv effekt på elevene og bidrar til å skape et rausere skolemiljø, ifølge lærer Halvor Høystad. Gjennom tre uker i starten av skoleåret har senteret kjørt undervisningsopplegg for samtlige VG1-elever ved Lillehammer Videregående skole.

DIALOG PÅ TIMEPLANEN: Nansen Fredssenter ønsker skoleelever velkommen til øvelser, refleksjoner og samtaler om tema som angår elevenes liv.

Det kan være krevende å finne en trygg plass i et nytt skolefellesskap med mange ulike mennesker. Dagens unge vokser også opp i et samfunn som er mer mangfoldig enn tidligere. Det betyr at man må øve på å leve i fellesskap med ulikhet og uenighet. Elevene som deltok på undervisningsopplegg gjennom Nansen Fredssenter fikk en annerledes skoledag – med dialog, identitet, fordommer og rasisme på timeplanen.

– Vi gjør dette som et tiltak overfor våre nye elever. Det er bra å tidlig bryte ned førsteinntrykket og hvordan vi ser på hverandre. Å bygge et godt og trygt klassemiljø som er trygt for alle tar tid, og vi tror at dette bidrar til at elevene blir bedre skodd til å håndtere forskjeller, sier lærer Annlaug Skyttermoen, ved Studiespesialisering.

En mer inkluderende skolekultur

Lillehammer videregående har gjennom en årrekke benyttet seg av fredssenterets skoletilbud, og har tidligere vært Dembra-skole. Ifølge lærerne og skoleledelsen har samarbeidet bidratt til å skape et mer inkluderende skolemiljø. Nytt av året er at skoleopplegget gjennomføres for samtlige førsteårselever.

– Etter mange års fartstid som lærer, opplever jeg at våre elever er mer inkluderende og tolerante overfor annerledeshet enn for noen år tilbake. Jeg tror det er mange årsaker til dette, men samarbeidet med Nansen Fredssenter har utvilsomt vært et viktig bidrag.

Det forteller Halvor Høystad, lærer for Teknologi- og Industrifag. Han mener at det gir elevene stor verdi å supplere verktøykassa med innsikter i dialogmetodikken. Ifølge Høystad vil erfaringene herfra komme dem til gode, også videre ut i arbeidslivet.

– Etter to år med skole skal de rett ut og få seg lærlingkontrakt. Arbeidslivet stiller høye krav og det forventes en høy grad av selvstendighet og at de fungerer bra i et arbeidsfellesskap. Dette er en fin forsmak på hva som venter dem på en arbeidsplass hvor de må håndtere ulikhet og uenighet. Samtidig er det med på å utvikle deres kommunikasjonsferdigheter.  

SUPPLERER VERKTØYKASSA: Elevene ved Teknologi- og Industrifag deltar i undervisningsopplegg gjennom senteret. Dette gir også en forsmak på arbeidslivet, sier lærer Halvor Høysand.

Samtaler som utfordrer

Flere av elevene forteller at de har fått en bedre forståelse av sine medelever etter dagen med Nansen Fredssenter. En av dem er Zaeed Ifzal som akkurat startet på førsteåret ved Studiespesialisering.

– Til å begynne med var det kanskje litt kleint, men etter hvert løsnet det. Flere tok mot til seg og ønsket å dele. Det var greit da vi snakket om identitet og fordommer, og hvor viktig det er å ikke dømme noen for den de er eller den vi tror de er.

– Jeg er selv av pakistansk opprinnelse og har kjent på stigmatisering på bakgrunn av gruppetilhørighet. For å motarbeide ytterligere polarisering i samfunnet, må vi starte med oss selv og konfrontere egne fordommer. Da trenger vi kunnskap om hverandre, hvem vi er og hva vi står for.   

Even Madsen Kragerud ved Elektro og datateknologi påpeker verdien av å bli utfordret.

– Alle har meninger, men de færreste er vant til å bli utfordret til å dele i fellesskap. Det var fint å høre meningene til de andre i klassen. Når vi sitter sammen i en sirkel oppleves det trygt, det var respektfullt og alle fikk komme til ordet. Jeg tror dette er bra for klassemiljøet.

Saeed Ifzal, førsteårselev ved Studiespesialisering, mener at man må søke kunnskap om hverandre for å konfrontere egne fordommer.

Øve på fellesskap og demokratisk deltakelse

Annlaug Skyttermoen fremhever at undervisningsopplegget faller godt inn i læreplanen og skolens dannelsesmandat.

– Vi opplever at undervisningen er faglig godt forankret. Elevene trener på meningsutveksling og lærer forskjellen mellom dialog og debatt. Dette er grunnleggende viktig for å utvikle demokratiske ferdigheter og deltakelse. I samfunnskunnskap jobber vi nå med kapittelet om sosialisering, hvor vi snakker mye om identitet og gruppetilhørighet. Dagen med Nansen Fredssenter har gitt oss mange gode knagger som vi kan ta med oss inn i undervisningen.

Gir elevene sosial kompetanse

Ifølge Erlend Sætren, kontaktlærer for Studiespesialisering, er undervisningen med på å styrke elevenes sosiale kompetanse. Samtidig fremhever han at koronapandemien har forsterket dette behovet ytterligere.

– For de fleste har overgangen fra det digitale til en normal skolehverdag gått bra, men pandemien har gått ut over de mest sårbare. Dessverre har noen falt fra og sliter med å komme tilbake. Blant dem som er tilbake kan det også være vanskelig å kaste seg fram og eksponere seg. For disse kan det være tryggere å sitte bak pulten og følge instrukser. Vi trenger å styrke elevenes delaktighet og medansvar – rett og slett å være en del av et fellesskap igjen, avslutter Sætren.

Dembra-veileder, Line Røst Thorsrud, i samtale med elever ved Elektro og datateknologi. Et innblikk i dialogmetodikken kan gjøre elevene bedre rustet til å håndtere forskjeller både i klasserommet og samfunnet.

Har din skole behov for undervisningsopplegg? Ta kontakt eller les mer om vårt tilbud for skoler.

LES MER: Setter ord på egne fordommer

LES MER: Byvandring om snublesteiner og antisemittisme

Kjønnsapartheid under Taliban

ARENDALSUKA: Livssituasjonen for afghanske kvinner endret seg over natten da Taliban overtok makten i august i fjor. – Kvinner nektes adgang til det offentlige rom og må holde seg hjemme, sier den afghanske menneskerettighetsforsvareren Farzana Kochai.

Nazifa Jalili var blant de evakuerte afghanske menneskerettighetsforsvarerne som møtte Taliban til dialog i Oslo i januar.

Kochai er tidligere parlamentsmedlem i den afghanske nasjonalforsamlingen, men flyktet til Norge etter Talibans maktovertakelse. Ifølge henne er regimets kvinnepolitikk nå like ekstrem som på 90-tallet.  

– Kvinner er utelatt fra de fleste samfunnsområder. Jenter nektes adgang til ungdoms- og videregående skole og er utestengt fra de fleste jobber i offentlig sektor. Igjen er det påbudt for kvinner å dekke til ansiktene sine. De er fratatt sin økonomiske uavhengighet og mangler tilgang til helsetjenester.

Under Arendalsuka deltok hun i en panelsamtale om hvordan man kan støtte kvinner og sivilsamfunn i Afghanistan. Samtalen ble arrangert av Nansen Fredssenter, Afghanistankomiteen, Menneskerettighetsfondet, Chr. Michelsens Institutt og Raftostiftelsen.

Protester

Kochai forteller at til tross for at kvinner har blitt usynlige i det offentlige rom, ser man også eksempler på protester.

– Kvinner står på barrikadene for å skape varige endringer, en kamp som må kjempes både i og utenfor landet. I Afghanistan protesterer mange og krever at grunnleggende rettigheter ikke blir fratatt. Dette til tross for at de utsetter seg selv for stor fare. Kvinner er også synlige på den internasjonale scenen hvor det legges inn et stort arbeid med å påvirke og styrke rettighetssituasjonen.

Farzana Kochai, her flankert av moderator Sandra Petersen fra Menneskerettighetsfondet (t. v.) og nestleder i AUF, Fredrik Sørlie (t. h)

Kjønnssegregering satt i system

Torunn Wimpelmann er forskningsleder ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen. Hun kom nylig hjem fra Afghanistan og beskriver regimets kvinnepolitikk som et apartheidsystem.

– Mens apartheidsystemet i Sør-Afrika var begrunnet i etnisitet, ser vi her en systematisk segregering basert på kjønn. Kvinners frihet er sterkt begrenset hvor de nektes adgang til det offentlige rom, forbys å reise alene eller å ta drosje uten mannlig følge.

Ifølge Wimpelmann lever mange i frykt og usikkerhet om framtiden.

– Stemningen er svært trykkende. Stadig hører man om tilfeller hvor folk blir utsatt for vold og det eksisterer ikke noe juridisk rammeverk som beskytter mot dette. Mange vil mene at sikkerhetssituasjonen har bedret seg, men selv om vi ikke har en væpnet konflikt, er mange redde for hva Taliban vil gjøre fremover.  

Forskningsleder ved Chr. Michelsens Institutt, Torunn Wimpelmann (t. v.) kom nylig hjem fra Afghanistan. Hun forteller om en trykkende stemning med frykt og usikkerhet for framtiden.

Samtaler må inkludere kvinner

Norske myndigheter overrasket en hel verden da de i januar inviterte en delegasjon fra Taliban til samtaler i Oslo. Med på møtet var også aktivisten Nazifa Jalili fra Afghan Relief Committee Organization, som i fjor ble evakuert ut av landet av norske myndigheter.

– Jeg konfronterte Taliban med hvordan de undertrykker kvinner med religion som påskudd for kontroll og makt. Jeg er selv skolert i islamsk lære og det eksisterer ingen forbud i Islam mot at jenter kan ta utdanning. Dialogen med Taliban er viktig, men samtaler fremover bør være i Afghanistan, og det bør settes krav til kvinners deltakelse i disse prosessene.

Fortsatt internasjonal tilstedeværelse

Kritikken haglet etter møtet med Taliban, og mange mente at norske myndigheter slapp regimet inn i varmen. Høyre-politiker og medlem av Forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget, Ingjerd Schou, mener det går et klart skille mellom det å opprettholde dialogen og anerkjenne regimet.  

– Diplomati og støtte til hjelpeorganisasjoner må videreføres. Vi kutter ikke bistanden til dem som har arbeidet i landet over lengre tid, som kjenner Taliban og samfunnet på grasrota. Disse gjør en enorm innsats for å styrke jenters rett til utdanning og arbeid. Men da må vi snakke med dem som har makta, selv om vi ikke liker dem.

Hun støtter Jalilis krav om at dialogen bør videreføres i Afghanistan, og at kvinner må inkluderes i disse samtalene.

– Vi kan ikke glemme det afghanske folk og lukke øynene for lidelsen. Vi forlot dem, men vi har fremdeles et ansvar.

– Vi har fremdeles et ansvar for Afghanistan, sier Ingjerd Schou (H), medlem av Forsvars- og Utenrikskomiteen på Stortinget.

– Taliban har lært seg politikk

Wimpelmann påpeker at maktdynamikken innad i Taliban har endret seg etter den vestlige invasjonen og at vi ser et annet type regime i dag. For det internasjonale samfunnet betyr det et endret forhandlingsgrunnlag og rom for tilstedeværelse.

– Taliban har lært seg politikk og ønsker å komme på den internasjonale banen. Derfor er det mye de ikke tør å gjøre. Men vi må være årvåkne og følge situasjonen tett. FN må komme på banen og gripe inn når det er nødvendig. Norge må fortsette engasjementet for at kvinner får utdanning og kommer i arbeid. Taliban kan ikke styre over tid om de ikke lytter til sin egen befolkning og imøtegår det internasjonale samfunnet.

Mer koordinert innsats

Farzana Kochai hevder at det er en konsensus om at det internasjonale samfunnet bør involvere seg, men ikke hvordan.

– Det internasjonale samfunnet gjør for lite for å bedre situasjonen i Afghanistan. Jeg etterlyser en mer koordinert respons med tanke på sult og fattigdom, situasjonen for kvinner i og utenfor Afghanistan, tilgang til utdanning og grunnleggende menneskerettigheter. Som medlem av FNs Sikkerhetsråd har Norge en posisjon til å legge press på FN, og kan løfte samtalen om Afghanistan.

FOKUS PÅ AFGHANISTAN: Under Arendalsuka 2022 rettet Nansen Fredssenter, Afghanistankomiteen, Menneskerettighetsfondet, Chr. Michelsens Institutt og Raftostiftelsen søkelyset mot Afghanistan, ett år etter Talibans maktovertakelse.

Evakuert fra Taliban, deaktivert i Norge?

ARENDALSUKA: Den dramatiske maktovertakelsen i Afghanistan i fjor, skapte en farlig situasjon for menneskerettighetsforsvarere i landet. Mange flyktet til vestlige land, deriblant til Norge. Hva skjer med afghanske politiske flyktninger bosatt i Norge?

MENNESKERETTIGHETSFORSVARER: Tidligere parlamentsmedlem i den afghanske nasjonalforsamlingen, Farzana Kochai, var blant de evakuerte som kom til Norge etter Talibans maktovertakelse i august i fjor.

– 15. august 2021 var den mørkeste dagen i mitt liv.

Det forteller Nazifa Jalili. Hun representerer Afghan Relief Committee Organization og var blant afghanerne som ble evakuert av norske myndigheter da Taliban tok over makta etter 20 år med NATO og vestlig militær tilstedeværelse. I Norge ventet en ny tilværelse hvor hun nå bor i Harstad.

Til Arendalsuka var hun invitert av Nansen Fredssenter, Afghanistankomiteen, Raftostiftelsen, Menneskerettighetsfondet og Chr. Michelsens Institutt for å fortelle om sine opplevelser.

– Da Taliban inntok Kabul måtte jeg gå i dekning. Det var som et mareritt man ikke våkner opp fra og det tok lang tid før jeg klarte å ta inn over meg hva som hadde skjedd. Jeg fryktet for mitt eget liv, men også for mine venner og kollegaer. Etter hvert klarte jeg å ta meg til flyplassen hvor det var totalt kaos med vold, trakasseringer og barn som døde i all desperasjonen. Jeg er bare 25 år gammel, men føler meg hundre år eldre.  

Å styrke kvinners engasjement var et uttalt mål for vestens engasjement og en rekke kvinnelige menneskerettighetsforsvarere ble oppmuntret og skolert til å ta en aktiv rolle i samfunnet. Da Taliban tok over makta ble situasjonen svært farlig for mennesker aktive i det sivile samfunn, deriblant journalister, dommere, advokater, ansatte i statsapparatet, politikere og aktivister – særlig for kvinner som Nazifa.

Afghanske kvinner ble oppmuntret til å ta en aktiv rolle i samfunnet. For Nazifa Jalili ble situasjonen brått farlig situasjon da vestlige militære styrker trakk seg ut.
Afghanske kvinner ble oppmuntret til å ta en aktiv rolle i samfunnet. For Nazifa Jalili ble situasjonen brått farlig situasjon da vestlige militære styrker trakk seg ut.

Mottok drapstrusler

Blant de evakuerte var også Farzana Kochai. Som 26-åring ble hun den yngste representanten i den afghanske nasjonalforsamlingen hvor hun representerte nomadefolket Kochi. Etter 15. august i fjor ville hun først bli i landet, men da hun fikk drapstrusler fra Taliban flyktet hun til Norge. Først ble hun bosatt i Vestnes, en fergetur unna Molde, men har nå startet på en mastergrad ved NMBU i Ås.

– Selvfølgelig har jeg også traumer, men etter forholdene har jeg det bra. Til tross for alt som har skjedd kjenner jeg ikke på nederlag. Daglig tar modige kvinner i Afghanistan til motmæle mot vold og undertrykkelse og vi har plattformer internasjonalt hvor vi blir lyttet til – faktisk er vi vinnere!

Utfordrende overgang

Farzana forteller om en god mottakelse i Vestnes. Samtidig uttrykker hun, i likhet med flere av de evakuerte, en følelse av å være deaktivert etter ankomst til Norge.

I tråd med norsk flyktning- og integreringspolitikk ble de afghanske menneskerettighetsforsvarerne bosatt over hele landet, langt fra hverandre og fagmiljøer som kunne vært mulige samarbeidspartnere for å styrke menneskerettigheter i Afghanistan.

For mange var det en stor overgang fra å være politisk aktiv til å bo i en liten kommune med begrensede muligheter til å reise og delta sammen med norske organisasjoner, samt som del av et større internasjonalt nettverk. Enkelte har reist videre til andre land hvor lovverket er bedre tilrettelagt for politiske flyktninger.

Under Arendalsuka var deler av norsk svilsamfunn, politiske flyktninger, politikere og beslutningstakere var samlet til samtale om hvordan de evakuerte afghanske menneskerettighetsforsvarerne kan fortsette sitt engasjement fra Norge.

Fortsette engasjementet fra Norge

I Norge har aktører fra det sivile samfunn som Afghanistankomiteen og Menneskerettighetsfondet lenge arbeidet for at de evakuerte afghanerne kan fortsette sitt engasjement.

– Dette er ressurssterke mennesker som har hatt en viktig rolle i det afghanske samfunnet, og som har vært Norges partnere for likestilling og menneskerettigheter. Vi mener det er viktig at det legges til rette for at de som er evakuert til Norge skal kunne videreføre sitt arbeid i størst mulig grad. Dette viste seg å ikke være enkelt fordi det er et standard opplegg for integrering i Norge som ikke er tilpasset menneskerettighetsforsvarere, forklarer Liv Kjølseth, generalsekretær i Afghanistankomiteen.

Selv om det fremdeles er en vei å gå, opplever Kjølseth positive signaler fra arbeids- og inkluderingsdepartementet som har fremmet et forslag til endring av integreringsforskriften, som gir utvidet adgang til permisjon for å delta i freds- og forsoningsarbeid. Dette er et viktig første skritt, men arbeidet for å få på plass en ordning som anerkjenner at menneskerettighetsforsvarere spesielle behov vil fortsette.

Liv Kjølseth, generalsekretær i Afghanistankomiteen, etterlyser en ordning som gjør det enklere for at menneskerettighetsforsvarere i Norge kan delta i freds- og forsoningsarbeid.

«Kvinner, fred og sikkerhet»

Spesialrepresentant Signe Gilen i Utenriksdepartementet innledet om den nasjonale handlingsplan for kvinner fred og sikkerhet, som er en oppfølging av FN-resolusjon 1325.

– Det er viktig med grundige kjønnsanalyser i arbeid for fred og sikkerhet, for å nå hele befolkningens behov. Kvinners meningsfylte deltagelse i fred og sikkerhetsarbeid er en rettighet, men også nødvendig for å etablere bærekraftig fred. I Norges arbeid på dette feltet, prioriteres fredsprosesser, oppfølging av fredsavtaler, de operative bidragene og det humanitære arbeidet.

Norge fremmer kvinner, fred og sikkerhet i ulike fora. Kvinner, fred og sikkerhet er ett av Norges prioriterte områder i FNs Sikkerhetsråd.

Gilen forteller at det er første gang beskyttelsesmekanismen er benyttet i et så stort omfang, som under evakueringen fra Afghanistan. Det var et stort apparat i sving, og vi er glad for at mange medarbeidere fra ulike etater og departementer bidro til å redde liv og føre så mange i trygghet. Kvinnelige menneskerettighetsforsvarere ble prioritert.

– I Norge har kollegaer i utenriksdepartementet fortsatt kontakten med flere av dem som ble evakuert til Norge. Det har også vært flere møter om situasjonen i Afghanistan hvor disse har deltatt. Disse møtepunktene er viktige, og settes stor pris på.

– Evakueringen har også gitt oss ny erfaring, og det er viktig å lytte til de erfaringer som formidles også her i dag, fra dere to som måtte forlate Afghanistan.

En ny versjon av handlingsplanen for kvinner fred og sikkerhet skal etter planen lanseres i 2023, og representanter for sivilt samfunnsorganisasjoner vil på vanlig måte konsulteres.

Signe Gilen, spesialrepresentant i Utenriksdepartementet, innledet om den nasjonale handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet.

En glemt krise?

Under samtalen deltok også representanter fra det politiske Norge.

– Med medienes søkelys på Ukraina-krigen står Afghanistan i fare for å bli en av mange glemte kriser. Den humanitære situasjonen i landet er kritisk, og vi ser daglige brudd på menneskerettigheter. Vi trenger å løfte den offentlige samtalen og som ungdomspolitikere har vi et ansvar for å sette dagsorden, sier Gaute Skjervø, nestleder i AUF og varamedlem på Stortinget.

– Må ikke gi opp

Farzana Kochai setter pris på støtten fra det sivile samfunn og at samtalen om Afghanistan gis rom under Arendalsuka.

– Vi må ikke gi opp, og da er det godt å vite at vi har mange støttespillere. Det viser at vi ikke er alene, avslutter hun.  

LES MER: Afghanistan under Taliban

LES MER: Fellesskap dialog og te

Dialog som vaksine mot polarisering

Nansen Fredssenter kurset ansatte og samarbeidspartnere tilknyttet den polske organisasjonen Dom Pokujo. Nå bruker de senterets dialogmetodikk for å motarbeide diskriminering og gruppefiendtlighet i det polske samfunnet.

Seniorrådgiver Christiane Seehausen (foran) sammen med kursdeltakere i Polen.

Dom Pokujo (Fredshuset) er en organisasjon ledet av Maja Zabrokzyrca som tidligere har deltatt på flere dialogkurs hos Nansen Fredssenter. I midten av august var Nansen Fredssenter invitert for å gjennomføre to kurs i dialogmetoden, med vekt på fasilitatorrollen.

Christiane Seehausen, seniorrådgiver ved Nansen Fredssenter, ledet kursene.

– For meg som har jobbet med Polen over flere år, var det spennende å bli bedre kjent med kursdeltakerne. Jeg ble imponert over deres arbeid og fikk bedre innsyn i de daglige utfordringene de står overfor.

Et fredshus som bringer folk sammen

Dom Pokujo har en rekke satsinger og prosjekter. Blant disse kan nevnes en egen meglingstjeneste for beboerne i byen Wroclaw, dialogprosjekter mellom ekstremistmiljøer samt et program for romabefolkningen i regionen. Organisasjonen jobber også med flere kulturprosjekter for lokalbefolkningen med mål om å motvirke polarisering.

En utfordrende multipartisk tilnærming

Kursdeltakerne lever og jobber i et polarisert samfunn. Flere arbeider med marginaliserte grupper i samfunnet, som fattige, seksuelle minoriteter og romabefolkningen.

– Dette er engasjerte folk som brenner for det de jobber med og de gruppene man jobber for. Et sterkt engasjement kan derimot stå i veien for en multipartisk tilnærming som er nødvendig i en dialogprosess. Dette fokuserte vi mye på under kurset, sier Seehausen og fortsetter:

– Å stille åpne spørsmål som ikke er ledende er utfordrende når man har sterke meninger om en sak eller et tema. Men det er helt essensielt for å skape tillitt til alle involverte, avslutter Seehausen.  

Kvinnekamp, konflikt og dialog i Kurdistan

Kurdiske kvinner kjemper en daglig kamp for å ta mer plass i et mannsdominert samfunn. Organisasjonen PDO satser på flere kvinner i lederroller – med god drahjelp fra fredssenterets dialogmetode.

Kurdiske kvinner i Irak deltar på dialogworkshop gjennom Nansen Fredssenter. Foto: PDO

Av Christiane Seehausen, seniorrådgiver Nansen Fredssenter

Konferanserommet på hotellet er enormt og i typisk kurdisk stil med gardinene trukket for, slik at sollyset ikke trenger inn. Airconditionen varmer opp rommet, selv om det er rundt 12 plussgrader ute. Men i Irak, hvor temperaturene kan nå opp mot 45 grader om sommeren, oppleves dette som kjølig. Slik er det også i dialogen – situasjoner, begreper og erfaringer oppleves forskjellig ut fra hvem vi er og våre omgivelser. 

Jeg befinner meg i den nordlige delen av Irak, også kjent som Kurdistan. I over ti år har Nansen Fredssenter gjennomført dialogaktiviteter her i regionen. Når Salam Omar, oversetter, journalist og fritenker dukker opp, er det et gledelig gjensyn med en god venn. 

Nansen Fredssenters tilnærming handler om å oppnå dypere forståelse av hverandre. Dette er en tidkrevende prosess som virket fremmed på de kurdiske kvinnene som daglig konfronteres med konflikter de raskt må finne løsninger på.  

Vi er på plass i Irak for å holde kurs i dialog og konflikttransformering for en gruppe kvinner som deltari et opplæringsprogram for ledere i regi av organisasjonen Peoples Development Organization (PDO).

Bahar Munzir er direktør og aktivist, en dyktig og uredd leder for rundt 100 ansatte som daglig kjemper for kvinners rettigheter i et land hvor disse er under sterkt press.      

Flere kvinner i lederroller    

Bahar har selv bodd over 16 år i Norge. Jeg spurte henne om hvorfor hun valgte å forlate Norge og dra tilbake til Kurdistan, hvor hun kjemper mot arrogante religiøse ledere og et undertrykkende system som gjør det vanskelig for både kvinner og menn å leve fritt sammen.

Bahar kjempet også for kvinners rettigheter i Norge, men så et større behov for hennes kompetanse i Kurdistan. Båndene til Norge er fortsatt sterke, men hun er glad for å leve her hvor hun opplever at det hun gjør skaper bevegelser i samfunnet.

Manøvrer seg i et landskap av konflikter    

Kvinnene som ankommer konferanserommet har varierte bakgrunner, alder og roller i samfunnet. Blant disse er politikere, lærere, akademikere, journalister og aktivister. Det oppstår tidlig en inkluderende og god stemning i lokalet, og det er tydelig at de både har glede av hverandre og kurset. 

Som alltid når vi holder kurs, innleder vi med konseptet dialog og hvordan det skiller seg fra andre samtaleformer. Dette skapte en del forvirring for denne gruppen. I Irak sidestilles ofte dialog med megling eller diskusjon og debatt. Dette er heller ikke en ukjent problemstilling i Norge, men hos denne gruppen viste det seg å være nokså sterke oppfatninger om hva dialog er, samt at vår tilnærming virket uvant og uforståelig.        

Nansen Fredssenters tilnærming handler om å oppnå dypere forståelse av hverandre. Dette er en tidkrevende prosess som virket fremmed på de kurdiske kvinnene som daglig konfronteres med konflikter de raskt må finne løsninger på.      

Å trenge gjennom glasstaket

En av deltakerne presenterte en selvopplevd konflikt: Kvinnen som er politiker i parlamentet, opplevde å bli motarbeidet i en forfremmelsessak til en høyere politisk posisjon. Konfliktanalysen avdekket at deltagerne hadde ulike oppfatninger om årsakssammenhengen, mens jeg med mine europeiske øyne oppfattet dette som en diskriminerende handling.      

Vi trenger ikke å gå langt for å finne eksempler hvor kvinner i politikken motarbeides aktivt på bakgrunn av kjønn. 

Det som slår meg var at flere av konfliktene som kvinnene presenterte, også kunne foregått i en norsk kontekst. Vi trenger ikke å gå langt for å finne eksempler hvor kvinner i politikken motarbeides aktivt på bakgrunn av kjønn. 

Mannsdominerte sfærer

Selv om irakiske kvinner har kjempet til seg mange friheter, er det offentlige rommet fortsatt svært mannsdominert. I løpet av oppholdet ble jeg invitert ut på en italiensk restaurant – et lyst og moderne spisested som kunne vært hvor som helst i Europa. Forskjellen var at det nesten bare var mannlige gjester i lokalet.

Over en god kopp kaffe fortalte mange av de unge kursdeltakerne, som stort sett levde alene eller med sine foreldre, hvor vanskelig det var å finne en partner som aksepterte en selvstendig kvinne. De ønsket å leve i et parforhold og samtidig ha rom for å leve sitt eget liv, men religiøse tradisjoner og normer gjør det vanskelig å prøve ut et samliv før ekteskapet.      

Dialog er en «muskel» som kan trenes    

Siste kursdagen var det rollespill på programmet, hvor både lytting og det å stille gode spørsmål var i fokus. For Salam ble det en krevende øvelse å oversette den konstante ordstrømmen under rollespillene. I gruppen var det bred enighet om at lytting er en vanskelig øvelse i et samfunn hvor avbrytelser er en vanlig del av kommunikasjonen. Jeg beroliget med at dette er noe de fleste mennesker sliter med, men at gode lytteegenskaper kan trenes opp.

For meg blir det spennende å se hvordan kvinnene vil bruke kunnskapen fra kurset. Jeg heier uansett på dem og alt det gode arbeidet de gjør for å skape et bedre samfunn –  som er godt å leve i for både kvinner og menn.

Afghanistan under Taliban

Etter Talibans maktovertakelse var det stor bekymring og uro for hvordan samfunnet ville bli. Hva med kvinnene som er i arbeid og jentene som går på skole, får de fortsette med det? Hvordan kan det jobbes videre med å styrke samhold i lokalsamfunn for å løse felles utfordringer?

Siden 2015 har Nansen Fredssenter samarbeidet med Afghanistankomiteen om kapasitetsbygging i dialog og fredelig konfliktløsning for lokalt ansatte. Disse har igjen trent opp brobyggere, såkalte connectors, ilokalsamfunn. På denne måten har dialog og konfliktforståelse blitt integrert inn i arbeidet for helse, utdanning og landbruk på den den afghanske landsbygda.

Kan arbeidet fortsette under Taliban?

Etter maktovertakelsen stod landet overfor en politisk, økonomisk og humanitær krise. Første prioritet var naturligvis mat og helse. Overraskelsen var stor da vi fikk meldinger og bilder fra dialogopplæring i noen av Afghanistans mest utilgjengelige provinser i november, samme høst som Taliban hadde tatt over makta i landet.

På samme tid som det ble diskutert i mediene hvorvidt det var riktig å ha dialog med Taliban, var lokale organisasjoner allerede i gang med dialogen. Vanlige afghanere måtte forholde seg til de nye makthaverne og finne åpninger for å fortsette arbeidet.

Historiene som ikke når mediene

Fra Faryab-provinsen fikk vi denne meldingen:

«Vi måtte trå varsomt da vi da vi skulle lansere dette programmet, særlig om fred og konflikt, og spesielt for kvinner. Derfor måtte vi lage separate programmer for kvinner og menn, inkludere islamske tema og unngå å snakke om kvinners rettigheter. Kvinnelige kursledere holdt opplæring for kvinner, og mannlige for menn. Siden vi hadde jobbet lenge i lokalsamfunnet kom programmet godt med. Konfliktnivået var høyt og med betydelig innslag av vold i nære relasjoner. Vi jobbet med lokale konflikter og fikk god hjelp av religiøse ledere som hjalp oss med å gjennomføre opplæringen».

I Yawan-distriktet, som ligger langt nord og utenfor allfarvei, kom det også uventede meldinger:

«Denne opplæringen er veldig nyttig for å dempe konflikter både i lokalsamfunnet og i hjemmet. Folk er veldig interessert i å få mer av dette. Kursene har god deltagelse og aktivitetsnivået er høyt. Våre brobyggere er å flinke og aktive, og de har lært seg øvelsene vi bruker godt. Dette året hadde jeg særlige utfordringer med hvordan jeg skulle komme i gang med programmet under Taliban. Da jeg kom til de lokale myndighetene i distriktet, ble jeg først avvist av distriktsguvernøren som ikke tillot dette programmet. Etter en lang samtale klarte jeg å overbevise han og vi kunne sette i gang».

Dette er historier og bilder vi aldri får se i media, men det pågår et møysommelig og tappert arbeid for å styrke relasjoner og motarbeide vold i hjemmene og i lokalsamfunn.

Under: Dialogtreninger i Faryab-provinsen og Yawan-distriktet.