Møt oss på Arendalsuka 2024, 12-16. august

Blant samtalene vi løfter på Arendalsuka i år, er forslaget om å innføre en sivil beredskapstjeneste og hva et slikt «pliktår» for 19-åringer kan inneholde. Du finner oss i Menneskerettighetsteltet.

Fredsbygging, demokrati og unge er stikkord for flere av samtalene som Nansen Fredssenter inviterer til på Arendalsuka. Her fra fjorårets arrangement med Det Europeiske Wergelandsenteret i Menneskerettighetsteltet.

Arendalsuka er en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. Hvert år deltar vi i Menneskerettighetsteltet sammen med nettverket for freds- og menneskerettighetssentre i Norge.

I år deltar vi med tre samtaler sammen med våre samarbeidspartnere. Sentrene kickstarter uka med et felles arrangement mandag formiddag.

Menneskerettighetsteltet finner du på Langbrygga.

Konflikter i verden treffer det norske samfunnet
Mandag 12. august kl. 11-12.30

Mandag formiddag står direktørene selv på scenen for å åpne Menneskerettighetsteltet, under årets tematikk “Konflikter i verden treffer det norske samfunn”. Direktørene fra Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, HL-senteret, Nansen Fredssenter, Raftostiftelsen, Falstadsenteret, Det Europeiske Wergelandssenteret og Stiftelsen Narviksenteret ønsker våre gjester hjertelig velkommen inn i samtalen. Samtalen vil oppsummeres og avsluttes med innlegg fra Birthe Nordahl, generalsekretær for Samarbeidsrådet for tros- og livvssynssamfunn (STL).

Arrangører: Freds- og menneskerettighetssentrene i Norge

Les mer
Facebook-arrangement

Opplæring i demokrati – hvordan vet vi at det virker?
Mandag 12. august kl. 13.00-14.00

Det foregår en verdikamp i Europa mellom liberale demokratiske verdier og autoritære strømninger. Skolen løftes stadig frem som én av de viktigste arenaene i samfunnet for å demme opp mot denne utvikling. Politikere, beslutningstakere og eksperter påpeker at det er viktigere enn noen gang at barn og unge både lærer om demokrati og får erfare demokrati i praksis for å kunne ivareta og videreutvikle demokratiet.

Men hvordan vet vi om demokratiopplæringen virker? Er all demokratiopplæring «god» opplæring? Og hvordan kan undervisning i demokrati komme alle barn og unge til gode i stedet for å gjenspeile og forsterke ulikheter i samfunnet?

På seminaret får du innblikk i oppdatert forskning og erfaringer fra praksis, som kan hjelpe oss i kampen for et mer demokratisk samfunn.

Medvirkende:
Evy Jøsok, Førstelektor, OsloMet
Ingrid Aspelund, Leder for ungdomsseksjonen, Wergelandsenteret
Grete Vandvik, Rådgiver, Redd Barna
Anita Rapp-Ødegaard, Daglig leder, Nansen Fredssenter
Astrid Folkedal Kraidy, Seniorrådgiver, Nansen Fredssenter

Arrangører: Det Europeiske Wergelandsenteret, Nansen Fredssenter

Les mer

Beredskap for fred – hva kan et år med siviltjeneste inneholde?
Tirsdag 13. august kl. 09.15-10.15

Arrangementet er inspirert av forslaget fra Stavanger Ap og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun om å innføre et pliktår for 19-åringer. I tillegg til førstegangstjeneste i Forsvaret er det tenkt en sivil beredskapstjeneste.

Spørsmålet vi ønsker å stille er hva et slikt år bør inneholde og hva det kan bety for unge mennesker og samfunnet. Hva er beredskapskompetanse og hva bør læres? Hvilke samfunnsoppgaver kan inngå i tjenesten? Hvordan passer dialog og ikkevoldelig konfliktløsning i en beredskapstenkning, som et supplement til militært forsvar? Hvordan kan en mulig siviltjeneste gjøres attraktivt for 19-åringer?

Medvirkende:  
Dag Mossige, gruppeleder i Stavanger bystyre, Arbeiderpartiet
Norunn Grande, spesialrådgiver, Nansen Fredssenter
Kristian Berg Harpviken, fredsforsker, Institutt for fredsforskning/Peace Research Institute Oslo (PRIO)
Amanda Hylland Spjeldnæs, leder, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom
Knut Leikvam, direktør, Narviksenteret

Samtalen starter kl. 09.15. Kaffe og enkel servering fra kl.09.00.

Arrangører: Nansen Fredssenter, Narviksenteret

Les mer
Facebook-arrangement

Taliban mot resten? Afghanistan mellom isolasjon og engasjement
Onsdag 14. august kl. 08.00-08.45

Tre år er gått siden Talibans inntog i Kabul. Siden den gang har Taliban-ledelsen gradvis konsolidert makten, den interne kritikken har stilnet. Internasjonalt er det liten enighet om hvordan en skal forholde seg til Taliban. På det ene ytterpunktet har vi de som mener at all kontakt må unngås, på det andre har vi de som tar til orde for normalisering. Norge har gått i bresjen for utvidet dialog og engasjement. 

Målsettingene spiker, fra regimeendring eller politisk reform til terrorbekjempelse eller videreføring av bistand. Mot slutten av 2023 gikk FNs sikkerhetsråd inn for en trinnvis tilnærming, der Talibans innfrielse av internasjonale krav skulle føre frem til anerkjennelse, men det hele gikk raskt i lås.

  • Hva har vi lært etter tre år med Taliban med makten? 
  • Ser vi en effekt av internasjonalt press og sanksjoner? 
  • Har noen forsøkene på engasjement og dialog gitt resultater? 
  • Er det behov for en ny internasjonal tilnærming?

Medvirkende:
Andreas Motzfeldt Kravik, Statssekretær, Utenriksdepartementet
Kristian Berg Harpviken, Research Professor, PRIO
Norunn Grande, Spesialrådgiver, Nansen Fredssenter
Torunn Wimpelmann, Research Director, Chr. Michelsens Institutt
Terje Watterdal, Landdirektør, Afghanistankomiteen

Arrangører: Afghanistankomiteen, Nansen Fredssenter, Institutt for fredsforskning (PRIO), Chr. Michelsens Institutt.

Les mer
Facebook-arrangement

Dembra – Skolen som arena for å forebygge utenforskap, rasisme og udemokratiske holdninger
Torsdag 15. august kl. 16.30-18.00

Hvordan bli tryggere i arbeidet med å forebygge fordommer og rasisme i skolen? Dembra gir lærere, skoleledere og lærerutdannere verktøy og veiledning til å skape inkluderende skolemiljø og bygge demokratisk kompetanse.

I dette tredelte seminaret belyser vi tre tema som er svært aktuelle i skolen. Utenforskap, rasisme og hvilken rolle overordna del av læreplanen egentlig har. 

Medvirkende:
Judith Svedjan Klein, PhD-stipendiat, Høgskolen i Innlandet

Solveig Hessaa-Szwinto, Samfunnsviter og fagkoordinator for medborgerskap og mangfoldskompetanse, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Anna Aase Ugland, Dembra-veileder og PhD-stipendiat ved UiA, Dembra og ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Elisabeth Gryting Saunes, Dembra-koordinator og leder for Læringsarena, Dembra og ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Arrangører: Dembra

Les mer

Hvordan ruster vi oss for fred?

Når konflikter i verden treffer det norske samfunnet, domineres samtalene av militær beredskap. Hva med vår beredskap for fred?

FREDSKAMP: I utgangspunktet ønsker de det samme, men forfatter Linn Stalsberg og stortingsrepresentant Bengt Fasteraune (Sp) er dypt uenige i spørsmålet om militær opprustning.

– Jordkloden brenner, og vi kaster bensin på bålet. Hva er det vi driver med?

Det spør forfatter, sosiolog og skribent Linn Stalsberg. Hun har høstet mye oppmerksomhet for sin nyeste bok «Krig er forakt for liv: Et essay om fred». Her forsøker hun å blåse liv i fredsflammen og viser at opp gjennom historien har det alltid vært modige mennesker som har stått på barrikadene for fredssaken, og mot militarisering.

– Mange har vært villige til å dø for en sak, men ikke å drepe for en sak.

Opprustning i en urolig tid

Et kjapt Google-søk viser et økende fokus på «beredskap». Krig og konflikt, terror, naturkatastrofer, cyberangrep og pandemi nevnes gjerne i samme åndedrag. I stor grad har den militære beredskapen preget nyhetsbildet de seneste årene, og er et prioritert politisk område med økte bevilgninger til forsvarssektoren.

Krigen i Ukraina har styrket oppslutningen om NATO. Fra forsiktige samtaler om å sende hjelmer og sanitetsutstyr, sendes det nå via Nansen-programmet kampfly og våpenforsyninger som kan brukes mot militære mål i Russland.

Men det koster å være urokråker for fred. I kjølvannet av krigen opplevde mange et trangt ytringsrom med lite plass til spørsmål og kritisk refleksjon.

– I Norge snakker vi høyt om ytringsfriheten, men vi har ikke en åpen og demokratisk samtale om antimilitarisme. Det eksisterer heller ikke et rent antimilitaristisk parti. Vi mangler alternativer, uttrykker Stalsberg.

Linn Stalsberg er aktuell med boken «Krig er forakt for liv. Et essay om fred».

Når krig blir «sunn fornuft»

En kilde til å forstå fredssakens trange kår kan ligge hos politiske filosofen Antonio Gramsci og hans tenkning om hegemonier. Kort sagt når politikk og ideer anses som rasjonelt og «sunn fornuft» av majoriteten. Stalsberg mener at krig og militarisme har blitt nettopp det.

– Vi snakker om forsvaret som en slags avansert folkehøgskole der gutter og jenter får lære seg disiplin og dannelse. Det snakkes lite om hvorfor de er der – for å drepe på kommando. Har de reflektert over det?

Tabu i et samfunn som lever av krig

Finnes det alternative måter å tenke beredskap på? Hva må til for å styrke beredskapen for fred? Dette var utgangspunktet da Nansen Fredssenter, Nansenskolen og Internasjonale studier ved Høgskolen i Innlandet, inviterte til Nansenseminaret 2024.

Her deltok Linn Stalsberg i en samtale med blant andre filmprodusent og forfatter, Dag Hoel, og tidligere oberstløytnant og stortingsrepresentant Bengt Fasteraune (Sp).

På Raufoss i Innlandet produser våpenprodusenten NAMMO ammunisjon, raketter og høyteknologiske våpen som brukes i krigføring. En av de som vokste opp i skyggen av fabrikkpipene på Raufoss var Dag Hoel. Dette er utgangspunktet for boken «Fred er ei det beste. På innsiden av den norske ammunisjonsindustrien» fra 2017. Selv beskriver han det som: «En bok om tabuer i et samfunn som lever av krig».

– Jeg skulle egentlig skrive en bok om speideren, men et tilbakevendende spørsmål var: Hva gjorde egentlig fedrene våre da de gikk på jobb i fabrikken? Og hvorfor var alle på Raufoss så blide på når det var krig i verden, men at det var traust når det var fred?

Hoels fortelling er også en påminnelse om våpenindustriens betydning for lokalsamfunnet og kommuneøkonomien. NAMMO bidrar med arbeidsplasser og lokal verdiskapning. Etterspørselen etter ammunisjon har også skutt i været, og nylig landet bedriften en ny milliardkontrakt.

– Lettere å være sterk med flokken sin

På mange måter er Dag Hoels bok en kjærlighetsfortelling om hjembygda. Han uttrykker et vemod over mangelen på romslighet til å stille kritiske spørsmål.

– I 1981 skulle jeg holde appell i anledning Hiroshima-dagen på vegne av Nei til Atomvåpen, og avsluttet med: «Hvordan kan vi tro på arbeidet for fred, når vi lever av krig»? Da snudde alle ryggen til meg. Det var dødsstøtet for den spede lokallagsgruppen på Raufoss.

– Selv har jeg bodd i Trondheim i mange år. Det er lettere å ha et engasjement på avstand og være sterk med flokken sin. Likevel, det er viktig å snakke sammen – særlig de man ikke er enige med.

Siden ungdommstiden har forfatter og raufossing, Dag Hoel, undret seg over hvordan man kan tro på fred når man lever av krig.

Våpen som fremmer fred?

– Våpen er veien til fred, har generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, uttalt ved flere anledninger.

Mange tviler på at krigen mellom Russland og Ukraina kan vinnes på slagmarken. Før eller siden vil det sannsynligvis komme en fredsavtale. Samtidig hevdes det fra flere hold, deriblant Stoltenberg, at styrkeforholdet på slagmarken har mye å si for resultatet den dagen freden skal forhandles.  

Flere politikere fra Innlandet har vært sterke pådrivere for å styrke den militære beredskapen. En av dem er Bengt Fasteraune som sitter i Forsvars- og Utenrikskomiteen på Stortinget. Han fastholder at norsk industri må kunne settes i drift og våpenproduksjonen økes når alvoret tilsier det. Det gir trygghet nasjonalt og globalt, mener Fasteraune:

– I utgangspunktet ønsker vi det samme. Vi som er offiserer, er de siste som ønsker oss en krig. Men når verden er som den er, er det nødvendig å bygge opp landets forsvarsevne.

Nylig vedtok Stortinget en langtidsplan for forsvarssektoren. Dette er første gang alle partiene står samlet om å styrke det norske forsvaret.

– Bare se til Finland. De har vært ganske «hardcore» på at de ikke skulle inn i NATO. Dette har snudd på kort tid. Det sier noe om stemningen i dagens verdensbilde, sier Fasteraune.

De neste 12 årene skal 600 milliarder brukes på å løfte forsvarssektoren i Norge. Stadig mer går også til opprustning av NATO. Her fra en øvelse i Romania i 2024. Foto: NATO – North Atlantic Treaty Organization.

– Svikter de unge

Stalsberg opplever at «pasifisme» er et ukjent konsept blant mange unge. Mens sivilarbeideren enda eksisterte, var det en bevissthet rundt det å nekte militærtjeneste på pasifistisk grunnlag.

– Sivilarbeideren tok et aktivt standpunkt ut fra egen overbevisning. Det fantes et pasifistisk miljø og de hadde til og med sitt eget magasin, Balder. Dette forsvant da ordningen ble avviklet i 2012.

Stalsberg viser til en rikholdig historisk arv med fredskonferanser, idehistorie og folkelig mobilisering mot våpenmakt og krig. Hun nevner Jesus og Bergprekenen, som ifølge Stalsberg er stappfull av pasifistisk tankegods, samt andre stemmer som Gandhi, Albert Einstein, Rosa Luxemburg og Bertrand Russell. Oldtidens Egypt forteller også historier om soldater som nektet å stride for den herskende faraoen.

– Det finnes så mange sterke historier om modige mennesker som har stått i striden. Om dem som frivillig har valgt å stå ubevæpnet i frontlinjen, for å bevise at det ikke handlet om feighet. Det er et svik mot dagens unge at de ikke får kjennskap til alt dette.

«Krigens jævelskap»

Blant dem som nevnes i Stalsbergs bok, er den østeriske nobelprisvinneren Bertha von Suttner. I antikrigsromanen Ned med våpnene («Die Waffen Nieder») fra 1889, beskriver hun ordrikt krigens brutalitet, om lemlestelse og ødeleggelse av mennesker – og at krig langt ifra er et heroisk epos fra skyttergraven.

I likhet med Von Suttner, ønsker Stalsberg å vise «krigens jævelskap».

– Jeg forsøker å fjerne sløret og vise hva krig gjør med folk. At det handler om gutter som ligger på slagmarken og roper på mamma, og hva som skjer med bankende hjerte når det treffes av en kule «made in Raufoss».

BEVEGELSEN SOM STILNET? Det investeres enormt i militært forsvar, men svært lite i fredsarbeid sier Linn Stalsberg som nylig gjestet Nansenseminaret på Lillehammer. Seminaret samler fredsbevegelsen til samtaler om de vanskelige spørsmålene rundt krig og fred.

En fredsbevegelse for vår tid

Det mangler ikke på saker, solidaritet og engasjement. Men Stalsberg savner at flere engasjerer seg i en bevegelse som er systemkritisk til det pågående våpenkappløpet.

– Forsvarsbudsjettene øker og tilsvarende gjør andelen BNP som brukes på NATO. Dette er penger som kunne gått til velferd, boliger, helsetjenester, fredsbygging og FN.

For Linn Stalsberg går det ikke an å tenke beredskap for fred uten å tenke internasjonalistisk. I fredsbevegelsen har det alltid eksistert vyer om forbrødring og samhold på tvers av landegrenser. I vår tid er det også naturlig at fredsbevegelsen bygger allianse med miljøbevegelsen.

– Den voldsomme militariseringen i vår tid finner sted midt i en klima- og naturkrise. Det er knapt noe som er så ødeleggende for jordkloden enn våpenindustrien.

MER FRA NANSENSEMINARET:

Les mer: – Kunsten lar oss se det ubehagelige

YouTube: Politiske dilemma i møte med krig (Nansenseminaret 2023)

YouTube: «Din pasifisme er for stor for meg» (Nansenseminaret 2023)


– Kunsten lar oss se det ubehagelige

Kan kunst og kultur bidra til beredskap, forsoning og åpne ytringsrom? Det spør kunstner Frøydis H. Knutsen.

Frøydis H. Knutsen.

Som billedkunstner selv, og som lærer ved linja for visuell kunst på Nansenskolen er jeg overbevist om at kunst spiller en rolle i samfunnet, og kan være et virkemiddel med til dels enorm sprengkraft –  både på individnivå og på samfunnsnivå.

Men når man kobler kunsten til begreper som beredskap, forsoning og ytringsrom, må gjøres en jobb i å konkretisere hva kunsten faktisk gjør, eller kan gjøre.

Mange kunstnerskap handler mye om forsoning og et åpent ytringsrom, men kan det også handle om beredskap? Kan kunst som sådan handle om beredskap, og i så fall hvordan?

Etter å ha sett litt på disse ordene har jeg kommet frem til noe som er et forsøk på å svare på spørsmålet. Men da må jeg snu om på rekkefølgen til ordene, og si ytringsrom, forsoning og beredskap. Slik jeg ser det er det ene betinget av det andre foregående ordet.

– En torn i øyet for totalitære krefter

Et åpent ytringsrom skaper grunnlag for forsoning, og forsoning skaper grunnlag for beredskap, og her snakker vi beredskap for fred, ikke krig.

Hvordan kan det ha seg slik, og har jeg i det hele tatt rett i mitt forsøk på å finne svar?

Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet for oss. Vi snakker mye om det å ha ytringsrom, altså rom for å kunne uttrykke seg fritt uten frykt for å bli fengslet eller drept for sine synspunkter.

Kan kunsten i seg selv skape et åpent ytringsrom? Svaret er i mine øyne et klart ja.

Kunstnere provoserer ikke primært for å provosere, men for at vi skal få øye på et ubehag vi ellers ikke ville sett.

Frøydis Knutsen

Kunstnere som fengsles eller blir forsøkt kneblet fortsetter å være en torn i øynene til totalitære krefter, de har alltid foran seg det mål å kjempe for å ta vare på det frie ytringsrommet. Uten dem, ville det vært betydelig trangere.

I totalitære samfunn er det ofte de som først blir fengslet, og noen ganger drept.

Kunstneres måte å ytre seg på går ofte ikke langs en forventet eller forutsigbar bane, men kan vel enkelt sagt betraktes som løse kanoner på dekk, som jo i stor grad er kunstnerens rolle.

Nettopp derfor blir de lagt under streng kontroll, fordi de er ukontrollerbare av natur.

– Et ubehag vi ellers ikke ville fått øye på

Der dette er gjennomgående praksis blir samfunnskritiske stemmer stilnet, sjansen til å forholde seg til ubehaget forspilles, og dermed også sjansen til forsoning.

For i motsetning til det mange tror, provoserer ikke kunstnere primært for å provosere, men for at vi skal få øye på et ubehag vi ellers ikke ville sett.

Det er mye ved vårt samfunn og vår natur som kan være ubehagelig å forholde seg til, det kan være mye vi ikke forstår, og dermed frykter.

Hvis man som kunstneren er nysgjerrig på annerledesheten, tør å ta i det ubehagelige samtidig som man fremmer det vakre, kommer vi et godt stykke på vei.

Frøydis H. Knutsen

Kunsten får oss til å se. Den aktiverer vårt følelsesregister på en måte ingen FN-rapport kan, eller avisinnlegg, eller forelesning kan.

Altså: Et åpent ytringsrom er en forutsetning for at kunsten skal kunne virke med sitt fulle potensiale som en forsonende kraft, når man ser forsoning som et utkomme av at man blir nødt til å se i øynene også det ubehagelige, bearbeide det, og gå videre som et klokere menneske.

Men hva med beredskap?

Å tenke beredskap for fred er en uvant tanke så lenge vi snakker om beredskap for krig.

Hvordan kan vi være beredt for langvarig fred, og hva skal til?

Å legge til rette for frie ytringer, og dermed muligheten til forsoning, er en investering i det å kunne ha fredelig sameksistens over tid, også med våre meningsmotstandere. En meningsmotstander er ikke nødvendigvis en motstander.

Hvis man som kunstneren er nysgjerrig på annerledesheten, tør å ta i det ubehagelige samtidig som man fremmer det vakre, kommer vi et godt stykke på vei.

Det er å ruste seg opp på en mer åndelig måte kan man si, i hvert fall ruste opp evnen til å møte hverandre uten våpen og aggresjon.


Teksten er skrevet av kunstner og linjeansvarlig ved Nansenskolen, Frøydis H. Knutsen, og er basert på hennes innlegg under Nansenseminaret 2024: Beredskap for fred
: «Kunst og kultur som virkemiddel i en urolig verden».

Chilenske universiteter til Norge for å styrke samarbeid om demokratibygging

I mai var universitetsledere fra 8 chilenske universiteter på norgesbesøk. Hensikten var å få kunnskap om hvordan akademia, stat og sivilt samfunn samarbeider om å styrke demokratiet. Nansen Fredssenter var vertskap for delegasjonen.

Rektorer og universitetsledere fra Chile sammen med fredssenterets medarbeidere på Lillehammer.

– Historiene vi har fått om hvordan Norge har jobbet for menneskerettigheter og demokrati har gjort dypt inntrykk på oss, uttrykte rektor Alberto Martinez ved Universitas Arturo Prat til Uniforum i anledning besøket.

Et tett program var lagt opp for den chilenske delegasjonen bestående av 10 rektorer og universitetsledere som ankom Oslo om kvelden søndag 26. mai Gjennom uken møtte de representanter fra 22. julisenteret, Holocaustsenteret, Wergelandsenteret, Nobels Fredssenter, Rafto stiftelsen, Universitetet i Oslo, Norges miljø og biovitenskapelig universitet, senteret for fredsstudier ved universitetet i Tromsø, samt Utenriksdepartementet og Chiles ambassade i Norge.

– Norge scorer høyt på tillit på tvers av ulike samfunnslag og institusjoner. Dette har tatt tid å bygge opp og det er stor interesse for hvordan dette fungerer i praksis.

Det sier spesialrådgiver Alfredo Zamudio som på vegne av Nansen Fredssenter har tilrettelagt for studiereisen som lærestedene selv har dekket.

– Et sterkt demokrati beskyttes med dialog

Siden opptøyene i 2019 har Nansen Fredssenter på Lillehammer, med støtte fra UD, arbeidet for å skape møteplasser for dialog og forsoning i Chile.

Gjennom denne perioden har senteret samarbeidet med flere store nettverk fra sivilt samfunn, i tillegg til 17 offentlige og private universiteter, hvorav de åtte som var i Norge representerer til sammen 160 000 studenter.

– En vond fortid med diktatur og vold gjør det vanskelig å snakke om de mange samfunnsutfordringene som Chile står overfor. Den norske samarbeidsmodellen for demokratibygging mellom akademia, myndigheter, skole og organisasjonsliv er en unik konstellasjon som fungerer godt. Et sterkt demokrati beskyttes med dialog, selv når det er vanskelige tema. Dette ville de å se nærmere på, forklarer Zamudio.

Chilenske rektorer og universitetsledere i fredssenterets undervisningsrom.

Felles globale utfordringer

Universitetene ønsket å utforske muligheten for å etablere en samarbeidsmodell med dialog som verktøy for demokratibygging og forsoning i Chile. Hvordan en slik modell vil se ut i praksis vil tiden vise, men så langt opplever de besøket som fruktbart:

– Ja absolutt. Vi fant ut at vi hadde mange av de samme globale utfordringene som alle andre. Derfor er et samarbeid mellom ulike institusjoner i forskjellige land nøkkelen. Vi er et enkelt universitet i et enkelt land, og vi kan ikke løse dette alene. Vi må jobbe tverrfaglig og samarbeide på tvers av institusjonene, sier Rosa Deves, rektor ved Universidad de Chile til Uniforum.

– Rett tidspunkt å komme på

Torsdag 30. mai gikk ferden videre til Lillehammer og Nansen Fredssenter. Der fikk de blant annet høre mer om senterets skolesatsing, Dembra-programmet og øvrige dialogprosesser. Rektor ved Nansenskolen, Signe Strøm, fortalte også om skolens historiske bakgrunn som motkraft mot totalitærere krefter, om det humanistiske verdigrunnlaget samt folkehøgskolesystemet.

Daglig leder Anita Rapp-Ødegaard fortalte om senterets arbeid i skolen sammen med rådgiver Harald Aksnes Karmhus.

Deves peker blant annet på 50-årsmarkeringen for militærkuppet i 1973, som en viktig markering og påminnelse om hvor viktig det er å satse på unge og utdanning:

– Dette var en mulighet til å gå enda dypere inn i refleksjonene rundt overenskomsten om menneskerettigheter i Chile. Nettopp derfor har flere universitet i Chile nå inngått en avtale om å satse på utdanning i demokrati og menneskerettigheter. Derfor var dette rette tidspunkter å komme hit på, sier hun til Uniforum.

Dette var alle som deltok i delegasjonen fra Chile:

Rosa Devés, rektor Universidad de Chile

Elisa Araya, rektor ved Universidad Metropolitana de Ciencias de la Educación/Storbyuniversitetet for utdanningsvitskap

Paulina Rincón, viserektor Universidad de Concepción

Eduardo Hebel, rektor Universidad de la Frontera

Alberto Martínez, rektor Universidad Arturo Prat

Alejandro Fernández, generalsekretær, Universidad Católica de Temuco

Patricio Bernedo, representant for rektor Sánchez, ved Universidad Católica

Gonzalo Valdivieso, direktør for Universidad Católica, Villarrica

Juan Pablo López, direktør ved Universidad Arturo Prat, Victoria

Wendy Chadwick, Nansen Fredssenters team i Chile

Ny håndbok: Praktisk tilnærming til folkedialog

Nansen Fredssenter lanserer ny håndbok om hvordan man fasiliterer folkedialog – inkluderende og åpne samtaler om det som engasjerer oss.

Den nye dialoghåndboken byr på et dypdykk folkedialog, et konsept utviklet av Nansen Fredssenter. Med boken ønsker senteret å dele vår kunnskap, rotfestet i vår erfaringsbaserte metode og med praktiske eksempler.

Boken er en ressurs for alle som er interessert i dialog, fredsarbeid og konflikttransformasjon. Den kan også være et godt supplement for andre som jobber i lignende felt som mekling og konflikthåndtering, kommunikasjon, og ulike former for lokal samfunnsutvikling.

Håndboken er skrevet av Christiane Seehausen og Siri Syverud Thorsen. Agata Urbanik, Norunn Grande og Astrid Folkedal Kraidy har bidratt med verdifulle innspill og korrekturlesning.

Her kan du laste ned dialoghåndboken: The practical approach of Public Dialogue.

Samtaler som betyr noe

Gjennom årenes løp med opplæring og fasilitering av dialog, har flere etterspurt om det fantes en måte å gjøre senterets kunnskap tilgjengelig for en bredere offentlighet, og samtidig styrke enkeltpersoners evne til å håndtere konfliktsituasjoner. Dette var startskuddet for utviklingen av folkedialog som konsept.

En folkedialog er en annerledes og tilrettelagt samtale der aktiv lytting og genuine oppfølgingsspørsmål er viktige ingredienser. Som et slags dialogisk folkemøte er folkedialoger åpne og inkluderende arenaer der hvem som helst kan delta. Ofte kan folkedialoger omhandle sensitive, konfliktfylte eller kontroversielle tema. Målet er alltid å få de oppmøtte til å dele personlige erfaringer og kanskje bedre forstå de man ikke er enige med.

Folkedialoger kan blant annet bidra til å; motvirke polarisering og spenninger i et lokalsamfunn; sikre inkluderende prosesser og beslutningstaking; skape et trygt samtalerom for vanskelige tema; løfte hendelser, arrangementer og viktige samtaler i et lokalsamfunn.

Et utgangspunkt for livslang læring

Folkedialog er fremdeles et relativt nytt konsept og er i stadig utvikling. Med boken ønsker vi å sementere mye av denne kunnskapen og håper at den kan tjene som et godt fundament for inkluderende samtaler. Likevel håper vi at du som tar den i bruk gjør den til ditt eget, og er med på å videreutvikle konseptet.

Nansen Fredssenter understreker samtidig at dette kun er en inngang til et felt som man aldri blir helt utlært i. Som leser inviterer vi deg til å studere boken med samme innstilling. 

Kurs i dialogmetoden

Dialog er et håndverk som ikke utelukkende kan læres teoretisk. Derimot kreves det praktisk øvelse for å bli en god dialogfasilitator. For dem som ønsker å ta i bruk dialogmetoden, anbefaler vi at man har deltatt på minst ett av våre kurs.

Her finner du informasjon om planlagte kurs ved Nansen Fredssenter. Neste kurs i folkedialog er planlagt 23-27. september på Lillehammer.

Samarbeid for å fremme minoriteters og flyktningers rettigheter

Nansen Fredssenter samarbeider med Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), om å bruke dialog inn i arbeidet for minoriteters og flyktningers rettigheter. Målet er å bidra til mer tolerante lokalsamfunn.

Mange migranter har tatt en stor risiko for å komme seg til Europa, blant annet via den livsfarlige sjøveien over Middelhavet. Foto: adamansel52 (Flickr, Creative Commons).

Teksten er hentet fra Nansen Fredssenters årsmelding for 2023. Prosjektet er også omtalt i OSSE sin årsmelding for 2023 på side 48-49.

Nansen Fredssenter har en treårig samarbeidsavtale med Kontoret for demokratiske institusjoner og rettigheter (ODIHR) i Warszawa, Polen. ODHIR er en underavdeling til OSSE, som arbeider for å fremme menneskerettigheter, samt mer demokratiske og tolerante samfunn, og samtidig jobbe mot diskriminering.

ODHIR jobber spesielt med rettigheter for minoriteter og flyktninger. Inspirert av sin deltakelse på flere av Nansen Fredssenters kurs, tok en av medarbeiderne initiativ til å ta i bruk vår dialogmetode for å bygge mer tolerante lokalsamfunn.

Opplæring i tre OSSE-land
I samarbeidsavtalen mellom ODHIR og Nansen Fredssenter, har senteret forpliktet seg til å gjennomføre tre kurs i fasilitering av folkedialoger i tre av OSSE sine medlemsland. Som et slags dialogisk folkemøte er folkedialoger åpne og inkluderende arenaer som eksempelvis kan brukes til å løfte sensitive eller konfliktfylte tema i lokalsamfunn.

Første OSSE-land ut var Polen i 2022, etterfulgt av Hellas i 2023.

Dialogarbeid i Hellas
Hellas tar imot store grupper med asylsøkere hvert år. I tillegg sliter landet økonomisk, og organisasjoner som jobber med flyktninger og asylsøkere har store finansielle utfordringer. Trangere økonomiske kår har bidratt til økt fremmedfiendtlighet. ODHIR mente derfor at opplæring i dialogmetoden kunne være et godt tilskudd til flere inkluderende samtalerom.

Kursdeltakerne kom fra mange ulike steder i Hellas. Hver og en var på sitt vis engasjert i arbeidet med flyktninger og asylsøkere – som jurister, medarbeidere i frivillige organisasjoner, psykologer, sosialarbeidere eller ansatte i større internasjonale organisasjoner.

Arbeid som tærer på
Deltakernes forkunnskap om dialog var noe begrenset, men til gjengjeld var engasjementet stort. Flere fortalte om vanskelige arbeidsforhold, både på grunn av manglende finansiering, men dels også fordi det å jobbe med flyktninger over tid kan være overveldende og utmattende. Gleden over å være sammen og dele erfaringer var derfor svært til stede under kursene. Det var også forventningene til dialogens muligheter og hva det kunne bety for deres arbeid.

Den upartiske fasilitatorrollen, som verken skal lede eller moderere samtalen, var uvant og krevende for mange. Likevel, mange opplevde det som en konstruktiv tilnærming til hvordan skape inkluderende møteplasser om et kontroversielt tema.

Veiledet praksis, en suksessformel
Som en del av dialogopplæringen har deltakerne forpliktet seg til å gjennomføre en dialog med en gruppe i sitt lokalsamfunn. Deltakerne fikk veiledning både før og etter gjennomføringen av dialogen. I sluttsamlingen i desember, fortalte hver enkelt om sine erfaringer med dette. Mange uttrykte at de hadde blitt tryggere i sin rolle som dialogfasilitatorer, og opplevde stor nytteverdi av folkedialog i deres arbeid.

En deltaker som jobber på Lésvos, en av de greske øyene som årlig mottar et stort antall flyktninger som krysser Middelhavet, ble inspirert til å søke finansiering for å kunne arrangere flere folkedialoger på øya, og dermed motarbeide den økende motstanden mot flyktninger blant lokale innbyggere.

ODHIR-samarbeidet i Hellas tydeliggjør også betydningen av å samle folk som jobber under krevende omstendigheter, og gi hverandre styrke og mot til å fortsette arbeidet.

OM OSSE/ODHIR
OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) er en regional organisasjon bestående av i alt 57 medlemsland. OSSE arbeider for sikkerhetspolitikk, sikkerhets- og tillitsskapende tiltak, konfliktavverging, krisehjelp, menneskerettigheter, samt økonomisk, teknisk og økologisk samarbeid.

Medlemsstater er alle europeiske stater, inkludert Tyrkia, Kypros, USA, Canada og de åtte sentralasiatiske og kaukasiske statene som tidligere har tilhørt Sovjetunionen.

ODHIR (Kontoret for demokratiske institusjoner og rettigheter) er en avdeling under OSSE som bistår og assisterer medlemslandene i OSSE samt sivilt samfunn i arbeidet med å styrke demokrati, rettsstaten, menneskerettigheter, toleranse og anti-diskriminering. ODHIR observerer valg, gjennomgår lovverk og gir råd til myndigheter i hvordan sikre bærekraftige demokratiske institusjoner.

Kilde:
Store norske leksikon
OSSE/ODHIR

Årsmelding 2023 – Dilemmaer i krig og fred

Nansen Fredssenters årsmelding er nå tilgjengelig på peace.no. Dilemmaer i krig og fred var en rød tråd for flere av senterets aktiviteter gjennom året.

Her kan du lese årsmeldingen for 2023 samt tidligere år.

I 2023 har vi sett hvordan krig og konflikt utfordrer samhold og ytringsrom. Den offentlige samtalen har blitt mer polarisert, og ytringsfriheten har blitt satt på prøve. Derfor har Nansen Fredssenter gjennom året løftet og hatt samtaler om de mange dilemma og vanskelige spørsmål som kan oppstå i kjølvannet av krig og konflikt. Vi har lagt til rette for genuine og inkluderende samtaler på tvers av uenighet og konfliktlinjer i et forsøk på å utvide ytringsrommet og bidra til økt kunnskap og forståelse.

Møteplasser for samtaler om krig og fred

«Dilemmaer i krig og fred» var i 2023 en rød tråd i arbeidet vårt. Først, under Nansenseminaret i juni, åpnet vi det som mange hadde opplevd var blitt et trangere ytringsrom etter Russlands invasjon av Ukraina. I den offentlige debatten var det for eksempel lite rom for nyanser i spørsmålet om å bidra med våpen til land i krig. Sanksjonsregimet og avslutning av alt «folk til folk» samarbeid med Russland er også tema som engasjerer, og der vi i samtalene fikk del i refleksjoner fra de som er tett på og bor og lever i grenseområdet i nord. Hva blir konsekvenser av isolasjon på sikt, var ett av spørsmålene som kom fram og synliggjorde et aktuelt dilemma.

Vi har lagt til rette for genuine og inkluderende samtaler i klasserom, fagseminar og i åpne møter. På Arendalsuka i august så vi nærmere på hvordan krig påvirker samholdet i skoler og lokalsamfunn i Norge, og fikk høre erfaringer om inkludering av ukrainske flyktninger.

10 år med Dembra-satsingen

I september, under vår regions jubileumskonferanse for Dembra, fokuserte vi på hvordan krig og konflikt påvirker det som skjer i klasserommet, og de mange utfordringer og dilemma som lærere møter i det daglige. Et sentralt spørsmål er hvordan lærere kan balansere elevers behov for å snakke om de vanskelige konfliktene, selv i klasserom der elever er direkte og indirekte berørt. Gjennom senterets undervisningsopplegg lærer elever å dele av egne erfaringer og lytte til andres, også når det er dyp uenighet.

Krig og konflikt treffer oss

Etter krigsutbruddet på Gaza fikk de nevnte dilemmaene forsterket aktualitet. Nansen Fredssenter tok initiativ til et åpent møte i oktober og et fakkeltog for fred i november. Selv om Lillehammer er en liten by i et lite land med begrensede muligheter til å påvirke verdenspolitikken, opplevde flere hundre mennesker at det har en verdi å komme sammen og kreve at menneskeverdet får større plass.

Årsmeldingen for 2023 viser bredden av senterets aktiviteter gjennom året. Hvordan globale konflikter også treffer det norske samfunnet, var et gjennomgangstema for året.

Demokrati i retrett?

Mange peker på at Russlands fullskala angrepskrig mot Ukraina har synliggjort at verden er inne i en demokratisk motbølge, hvor flere land blir mindre demokratiske. Også vårt demokrati blir satt på prøve ved at det utfordres av mer autoritære styreformer i andre land. I denne situasjonen der støtte til forsvarskrig går hånd i hånd med kamp for demokrati, oppstår en rekke dilemma hvorav noen kan true selve demokratiets fundament. Kampen for demokrati må inkludere reell deltakelse og ytringsfrihet, også om tema som er sensitive i krisetid.

Årsmeldingen viser senterets brede engasjement for å skape møteplasser og bygge kapasitet for dialogiske samtaler, nasjonalt og internasjonalt, fra Tanavassdraget i nord til Araucanía, Chile i sør.

Sammen med de andre freds- og menneskerettighetene bidrar Nansen Fredssenter i bekjempelsen av totalitære tendenser gjennom undervisning om demokrati og menneskerettigheter – undervisning som løfter menneskeverdet.

Nansenseminaret 2024: Beredskap for fred – hva trenger vi?

Årets seminar setter søkelyset på alternative måter å tenke beredskap på. Velkommen til Lillehammer lørdag 1. juni.

Hva trenger vi for å sikre fred og forebygge krig, i Norge og internasjonalt? Dette spørsmålet stiller vi under Nansenseminaret 2024. Russlands angrepskrig mot Ukraina utfordret samholdet og ytringsrommet her i Norge. Den brutale krigen mot Gaza har satt oss i en ny alarmberedskap, og samtalene domineres av et fokus på militær opprustning. Dette ønsker vi å utfordre, ved å trekke fram alternative måter å tenke beredskap på.  

Nansenseminaret åpner opp for viktige samtaler om krig og fred ved å identifisere og skape rom for aktuelle problemstillinger. Vi legger til rette for et samtaleforum der en kan stille de vanskelige spørsmålene, samt uttrykke tvil, usikkerhet og et mangfold av perspektiver og meninger.

Nansenseminaret samler norsk fredsbevegelse, aktivister, politikere, organisasjonsfolk, fagmiljø, studenter og andre som er interesserte i aktuelle problemstillinger knyttet til krig og fred i bred forstand.

NÅR: Lørdag 1. juni kl. 10.00-16.45
STED: Nansenskolen, Lillehammer
Språk: Norsk

Her kan du melde deg på Nansenseminaret 2024.

Seminaret er gratis og åpent for alle, og er et samarbeid mellom Nansen Fredssenter, Nansenskolen og Program i internasjonale studier ved Høgskolen i Innlandet.

PROGRAM
(programmet er under utarbeidelse og oppdateres fortløpende)

09.30-10.00
Kaffe/te og bakst.

10.00-10.10
Velkommen med musikalsk innslag ved Jørund R. Salicath Halvorsen.

10.10-10.30
Beredskap for fred

Innledning og refleksjoner ved Norunn Grande, spesialrådgiver ved Nansen Fredssenter.


10.30-11.30:
Utfordringene ved beredskapen for fred internasjonalt

Hvordan fungerer FNs sikkerhetsråd? Hvilke utfordringer står det overfor i dagens verdenssituasjon?  
Micheline Grung, statsviter og forsker ved Internasjonale studier, Høgskolen i Innlandet


Hvorfor velger land i det globale sør en «aggressiv nøytralitet»?

Gregory Ferguson-Cradler, førsteamanuensis og ansvarlig for Internasjonale studier, Høgskolen i Innlandet


Hvordan tenker et av verdens mest militariserte samfunn, Israel, beredskap og sikkerhet for egne innbyggere? Og hvilke konsekvenser får 7. oktober 2023?
Hanne Eggen Røislien, spesialrådgiver for kultur i Forsvarsstaben, doktorgrad på det israelske forsvaret.

11.30-11.45: Pause


11.45-12.30:
Kunst og kultur som virkemiddel i en konfliktfylt verden


Hvordan kan kunst bidra til beredskap, forsoning og åpne ytringsrom?
Frøydis H. Knutsen, kunstner og linjeansvarlig for Visuell kunst på Nansenskolen.


Wounds
Mari Meen Halsøy presenterer det relasjonelle og stedsspesifikke kunstprosjektet «Wounds», som har vært i kontinuerlig utvikling siden 2010. Prosjektet foregår i Beirut, og setter fokus på de langvarige og negative konsekvensene av det å leve i et konfliktområde. 

12:30-13:30: Enkel lunsj


13.30-15.00:
Hva er vår beredskap for fred nasjonalt og lokalt?

Korte innledninger ved – og scenedialog med:

Linn Stalsberg
Sosiolog og forfatter av boka «Krig er forakt for liv – et essay om fred».

Bengt Fasteraune
Stortingsrepresentant for Innlandet (Sp) og medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen. Tidl. oberstløytenant ved Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås.

Kari Eilertsen
Enhetsleder ved Brann- og redningsskolen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, samt medlem i Ekstremismekommisjonen. Tidligere Dembra-veileder ved Narviksenteret.

Dag Hoel
Raufossing og forfatter av boka «Fred er ei det beste – fra innsida av den norske ammunisjonsindustrien». En bok om tabuer i et samfunn som lever av krig.

15.00-15.15: Pause


15.15-16.30
Folkedialog fasilitert av Nansen Fredssenter

Folkedialogen er en arena for refleksjon, der alle som ønsker det kan snakke sammen om sine tanker knyttet til seminarets tema og respondere på det som har blitt formidlet i løpet av dagen. I folkedialogen er det rom for å stille vanskelige spørsmål, uttrykke tvil og usikkerhet, samt uttrykke et mangfold av perspektiver og meninger. Samtalens konkrete innhold er det deltakerne i folkedialogen selv som bestemmer, etter at tilretteleggeren starter med å stille et nøye planlagt åpningsspørsmål.


16.30-16.45: Oppsummerende refleksjoner ved Lavleen Kaur, kunstnerisk leder for «Den mangfaldige scene» og medlem av Nansen Fredssenters fagråd.

Nansenseminaret samarbeider med Norsk Litteraturfestival som går av stabelen på 27. mai-2. juni på Lillehammer. For deg som er interessert i temaer knyttet til krig og konflikt, anbefaler vi også følgende arrangementer:

Fredag 31. mai

Å flykte fra krig og undertrykkelse (kl.13.00-13.50)
Kim Thúy, Yohan Shanmugaratnam og Maria Horvei

Å arve en krig (kl. 14.00-14.50)
Guri Hjeltnes, Joanna Rubin Dranger og Kjell Westö

Lørdag 1. juni

Krigens lange skygge (kl. 17.00-17.50)
Guri Hjeltnes, Simon stranger og Kjell Westö

Å skrive om Quisling og Rinnan i dag (kl. 18.00-18.50)
Anna Bache-Wiig, Nicolaj Frobenius, Siv Rajendrem og Tore Rem

Søndag 2. juni

Krigen som fortsetter å hjemsøke oss (kl. 14.00-14.50)
Guri Hjeltnes, Ingar Sletten Kolloen og Kjell Westö

Hele festivalprogrammet

Nansenseminaret 2024 er støttet av Fritt Ord.

Må følge opp løfter om økt innsats for å styrke Norges demokratiske beredskap

Freds- og menneskerettighetssentrene i Norge står klare til å styrke arbeidet mot radikalisering og ekstremisme, men regjeringen må følge opp egne løfter om økt støtte til dette arbeidet.

Direktørene ved Freds- og menneskerettighetssentrene: Fv. Jan Heiret (HL-senteret), Kristina Sødal (Arkivet), Knut Leikvam (Narviksenteret), Øyvind Skogvold (Falstadsenteret), Ana Perona-Fjeldstad (Wergelandsenteret), og Anita Rapp-Ødegaard (Nansen Fredssenter). Ikke til stede: Jostein Hole Kobbeltveit (Raftostiftelsen).

I Hurdalsplattformen tok regjeringspartiene initiativ til opprettelse av Ekstremismekommisjonen og til å styrke de sju freds- og menneskerettighetssentrenes arbeid på feltet.

– Nå har regjeringen levert på Ekstremismekommisjonen, men hvis anbefalingene skal gjøres om til handling må de også styrke freds- og menneskerettighetssentrenes arbeid, sier Ana Perona-Fjeldstad på vegne av alle de sju direktørene for sentrene etter at kommisjonens anbefalinger ble lagt fram fredag.

Ekstremismekommisjonen uttrykker bekymring for den demokratiske forvitringen i verden, og anbefaler at det opprettes flere undervisningsstillinger ved freds- og menneskerettighetssentrene øremerket arbeidet med demokratisk medborgerskap og menneskerettigheter.

Freds- og menneskerettighetssentrene når årlig ut til mer enn 60.000 elever, lærere og studenter i Norge.

– Vi deler Ekstremismekommisjonens bekymring og er klare for å øke innsatsen betraktelig i tiden fremover, og det kan vi gjøre hvis kommisjonens anbefalinger følges opp av regjeringen, sier Perona-Fjeldstad.

Siden 2016 har sentrene hatt et nært samarbeid ut ifra i en felles strategi for å styrke demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Hvert senter har sin historie og bakgrunn, men fellesnevneren er formidling av demokratiske verdier og holdninger, særlig til barn og unge. Flere av sentrene er forskningsinstitusjoner og alle sentrene har formaliserte avtaler og samarbeid med universitets- og forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

De syv freds- og menneskerettighetssentrene i Norge.

Jan Heiret, direktør, HL-senteret

Øyvind Skogvold, direktør, Falstadsenteret

Kristine Storesletten Sødal, direktør, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Anita Rapp-Ødegaard, direktør, Nansen Fredssenter

Knut Leikvam, direktør, Stiftelsen Narviksenteret

Jostein Kobbeltvedt, direktør, Raftostiftelsen

Ana Perona-Fjeldstad, direktør, Det Europeiske Wergelandsenteret

For ytterligere kommentarer, kontakt Anita Rapp-Ødegaard på telefon 90670761

Hvorfor ikke?

Alt som har beveget verden framover begynte en gang som håp og drøm, skriver Inge Eidsvåg.

Tenk deg at det ikke finnes nasjoner,
det er ikke vanskelig.
Ingenting å drepe eller dø for,
og heller ingen religion.
Tenk deg at alle folk
lever sitt liv i fred

Slik er et av versene i sangen Imagine, skrevet av John Lennon i 1971. I dag synes dette som en naiv drøm. Mange mener at det også er en farlig drøm, som blåøyde kunstnere og livsfjerne idealister kan hengi seg til, men som ansvarlige politikere ikke trenger å ta alvorlig.

Da vil jeg minne om at det en gang også var utenkelig at arbeidstida bare skulle være åtte timer om dagen, at utdanning skulle være gratis, at alle skulle ha inntekt fra staten etter fylte 67 år, at barn skulle ha rettigheter – for å nevne noe.

Når noen formulerer visjonen om en annen og bedre verden, kommer alltid innvendingene.

Tenk hvor mye hån de ble utsatt for, de som gikk i spissen for å avskaffe slaveriet eller gi kvinner stemmerett. Den 4. juli 1890 ble forslaget om stemmerett for kvinner for første gang behandlet i Stortinget. Høyres Johan Christian Heuch, biskop fra Kristiansand, markerte seg som en av de mest innbitte motstanderne. Hvis kvinner engasjerte seg i politikk, ville de kunne utvikle seg til et slags tredje kjønn, mente han. Det ville i verste fall gjøre dem sterile. «Hun bliver et vanskabt Misfoster, hun bliver et Neutrum.» Andre mente at «det kvinnelige» ville bli borte. Hun ville forlate sitt hjem, barnet ville skrike i vuggen og grøten koke over.

Når noen formulerer visjonen om en annen og bedre verden, kommer alltid innvendingene: – Vær realistisk. Slutt å drømme! Men alt som har beveget verden framover begynte en gang som håp og drøm. Da Martin Luther King jr., den 23. august 1963, holdt sin berømte tale foran 250 000 mennesker i Washington, sa han ikke: «Ja, ja, verden er slik den er. La oss tilpasse oss.» Luther King nektet å godta dette og tok kampen opp. Han drømte om at hans fire små barn en dag skulle «leve i et land der de ikke blir bedømt ut fra hudfargen, men ut fra sin karakter og personlighet». 

Også vi behøver slike drømmer. – Tenk om alle barn i verden hver dag kunne spise seg mette; tenk om forskjellene mellom fattige og rike hvert år ble stadig mindre; tenk om noen av de midlene som i dag brukes til våpen, kunne brukes til mat og medisiner! Den irske dikteren George Bernard Shaw formulerte en gang denne visjonen slik: ”Noen ser verden slik den er og spør – hvorfor? Jeg drømmer om verden slik den kunne være og spør – hvorfor ikke?”

Inge Eidsvåg er forfatter, foredragsholder og tidligere rektor ved Nansenskolen i Lillehammer. Han har bakgrunn fra norsk fredsbevegelse og har jobbet med forsoning, demokrati og menneskerettigheter på Balkan. Han har mottatt flere priser, blant annet Brobyggerprisen for sitt arbeid med å skape forståelse mellom mennesker med ulike religioner og livssyn. Inge Eidsvåg har skrevet 15 bøker og redigert seks essaysamlinger.

Teksten stod opprinnelig på trykk i Klassekampen 20.02.2024.