Nansen Fredssenter satser ytterligere på dialogtrening for unge, og har ansatt Line Røst Thorsrud, Harald Aksnes Karmhus og Astrid Folkedal Kraidy. De nye medarbeidere tilfører Nansen Fredssenter verdifull kompetanse i arbeidet med å skape en mer inkluderende skole.
Astrid Folkedal Kraidy (47) – Pedagogisk og administrativ rådgiver
Astrid kommer fra Ål i Hallingdal. Etter mange år i Libanon og Kypros, har hun vendt hjem til Norge hvor hun nå bor på Gjøvik. Astrid har blant annet bakgrunn som journalist og kommunikasjonsrådgiver, og har en master i tverrkulturell kommunikasjon fra INALCO i Paris.
Ved senteret skal Astrid koordinere dialogaktiviteter og ha oppgaver knyttet til den daglige driften. Hun bidrar også inn i undervisning, og har ansvaret for faget «Fred, Dialog og Solidaritet» som tilbys elever ved Nansenskolen.
Hva brenner du for?
– At folk skal få muligheten til å forstå hverandre på tvers av kulturelle-, språklige-, religiøse, og sosiale barrierer. Da må de møtes fysisk i samme rom, snakke sammen og utfordre hverandre, langt borte fra støyen og skråsikkerheten i avisenes kommentarfelt og i sosiale medier. Dessuten mener jeg det er viktig at vi i Norge blir bedre på å være uenige og å dyrke mangfold, enten det er et klasserom eller i et lokalsamfunn.
Astrid opplever Nansen Fredssenter som et raust og fleksibelt sted, med varierte oppgaver, og hyggelige og engasjerte kollegaer.
– Jeg har arbeidet som universitetslektor i Libanon i en årrekke og har god erfaring med formidling og planlegging av undervisning. Studentene mine representerte et stort spenn i kulturell bakgrunn. Noen kom fra vestlige land, men majoriteten kom fra land som Rwanda, Yemen, Syria og Afghanistan. Det gav meg et godt innblikk i det store mangfoldet, men også de mange uenighetene som kan oppstå i et klasserom.
Hva ser du fram til?
– Det skjer masse spennende fremover. Noe av det jeg ser fram til er en workshop om dialog, identitet, fordommer for 40 ungdommer tilknyttet Muslimsk Dialognettverk nå i november.
Harald Aksnes Karmhus (29) – dialogrådgiver
Harald kommer fra Verdal og er senterets nyeste dialogrådgiver. Fremover skal han jobbe med formidling og opplæring av dialogmetodikken til unge.
– Først og fremst skal jeg undervise elever på ungdomsskolen og i videregående om temaer som fordommer, rasisme, dialog og demokrati, men også bidra inn i andre initiativer som setter freds- og menneskerettighetsarbeid i skolen på agendaen.
Harald har en rik erfaringsbakgrunn fra politikk og politisk administrasjon. Blant annet har han jobbet for politisk sekretariat i Trøndelag fylkeskommune, samt EU-parlamentet i Brüssel og Strasbourg. Han har en master i Europastudier ved NTNU og er lektor i engelsk og samfunnskunnskap fra samme sted.
Hvilke erfaringer tar du med deg inn i arbeidet som dialogrådgiver?
– Jeg tror samfunnsengasjementet mitt er nyttig. Det gjør at jeg er påkoblet politiske diskusjoner og strømninger i samfunnet vårt. Det er en ressurs i klasserommet å være bevisst på det som rører seg. Jeg har også jobbet med mange mennesker med ulike forutsetninger, innenfor skolen, i voksenopplæring, og som engelsklærer i en flyktningleir i Hellas.
Har du hatt noen spennende prosjekter så langt?
– Ved starten av skoleåret gjennomførte vi undervisningsopplegg for 25 Vg1-klasser ved Lillehammer videregående skole. Dette var en flott kickstart på hvordan senteret bruker dialogmetoden i skolen.
Harald opplever at senteret har et viktig samfunnsmandat. Samtidig har han flere ideer for senteret, blant annet om hvordan man styrker demokratiets rolle i klasserommet.
– Med de nye læreplanene, hvor elevmedvirkning er sentralt, kunne det vært spennende å satse mer på demokratisk undervisning. En undervisningsform hvor elevene har reell medbestemmelse er ikke nødvendigvis lett, men det er en utfordring jeg tror Nansen Fredssenter er i stand til å ta.
Line Røst Thorsrud (47) – Dembra-veileder
Line er ny Dembra-veileder ved senteret. Hennes jobb blir å veilede lærere og elever i arbeidet med å styrke demokratisk beredskap og forebygge rasisme, ekstremisme og utenforskap i klasserommet. Som mangeårig lærer ved Børstad ungdomsskole i Hamar, har hun god kjennskap til Dembra-programmet.
– Som Dembra-skole brukte vi mye av denne kunnskapen aktivt inn i undervisningen, og vi opplevde at det hadde god effekt på elevene. Dembra virker og dette er en fantastisk mulighet å jobbe tettere på en tematikk som engasjerer meg.
Line er utdannet lektor med mastergrad i pedagogikk og spesialpedagogikk, og har videreutdanning i veiledningspedagogikk. Med til sammen 17 år i skoleverket har hun sett store endringer i skolen.
– Man skal være litt av alt i dagens skole. Vurdering og tilrettelegging tar stadig mer plass i lærerhverdagen. Samtidig har lærerne fått større ansvar for elevenes psykososiale liv og skal håndtere det som skjer, både i og utenfor klasserommet. Det er ikke alltid man får tid til å sette seg ned med elevene og ta de viktige samtalene som vi løfter gjennom Dembra.
På hvilken måte blir Dembra viktig i denne sammenhengen?
– Det er masse fin ungdom, men jeg opplever at ordbruken har blitt hardere og stadig flere yngre tar etter denne utviklingen. Mange opplever også at det kan være ubehagelig å heve stemmen i klasserommet. Dembra tilfører skolene kompetanse på hvordan man håndterer ulikhet og uenighet, og skaper et rausere klassefellesskap som føles trygt for alle.
Ser du noen områder hvor det bør satses mer Dembra?
– Man kunne med fordel startet enda tidligere. Jeg tror også at vi må mobilisere foreldrene og koble dem tettere på det som skjer i klasserommet. Jeg planlegger derfor å invitere til foreldremøter hvor vi bruker dialogmetodikken.
