Hva betyr det å vokse opp i et Norge som er mer mangfoldig enn noensinne? Hvordan kan elever balansere mellom å ivareta sin identitet og rolle, og samtidig være en del av et inkluderende og mangfoldig skolefellesskap? Dette er spørsmål som Nansen Fredssenter har reflektert over sammen med skoleklasser ved Lillehammer og Hellerud videregående skoler gjennom høsten.
– Vi ser at elevene har et veldig godt utbytte av besøket hos Nansen Fredssenter. Dialog er en god metodikk for å løfte fram temaer som engasjerer elevenes liv. De lærer seg å snakke og lytte til hverandre på en annen måte enn de kanskje er vant til. For lærerne er det også positivt, og mange forteller at de blir kjent med elevene på en ny måte, sier Faris.
Han vektlegger også turen til Lillehammer som en verdifull opplevelse for elevene:
– Jeg tror mange elever kjenner at det er godt å komme ut av klasserommet. Det betyr noe å reise ut av Oslo til et annet sted og ha eierskap til en felles opplevelse. Å sitte i en sirkel sammen med sine lærere oppleves også inkluderende og annerledes. Samtidig har senteret flere flinke og kunnskapsrike formidlere som møter elevene på en god måte.
Styrket skolesamarbeid
Siden 2015 har Hellerud videregående skole sendt skoleklasser til Lillehammer. I 2021 fikk senteret besøk av både første- og andreårselever, siden fjorårets skolebesøk ble utsatt grunnet pandemien. Nytt av året er at Nansen Fredssenter har inngått en samarbeidsavtale med Lillehammer videregående skole.
– Vi er heldig stilt som har en såpass god ressurs i nærmiljøet. Fra tidligere har vi gode erfaringer med Nansen Fredssenter gjennom Dembra-programmet, og vi ønsket å videreføre dette arbeidet. Vår elevmasse er bredt sammensatt med elever fra mange nasjonaliteter. Erfaringene hos Nansen Fredssenter gir både elever, lærere og skoleledelse verdifull kompetanse i å håndtere kulturforskjeller og annerledeshet, sier Asgeir Bjørklund, assisterende rektor ved Lillehammer vgs.
– Vi gjør dette som en satsning overfor VG1-elever fordi det bidrar til å utvikle et godt klasseromsfellesskap tidlig. Opplegget faller også godt under læreplanen og skolens dannelsesmandat som helhet. Jeg tror at erfaringen hos Nansen Fredssenter kommer elevene til gode også utenfor skolen og senere ut i arbeidslivet, utdyper Bjørklund.
Inkluderende fellesskap
For skolesamarbeidene med Hellerud og Lillehammer er den overordnede tematikken i oppleggene dialog, identitet og fordommer. Sammen med elevene utforsker vi hvordan dialog skiller seg fra debatt, og hvordan dialog kan brukes til å utvikle et godt samtalefellesskap i klasserommet. Videre bruker vi forståelse av identitet som en viktig byggekloss for å skape trygghet i et fellesskap. Sentralt i disse samtalene er begrepene fordommer og rasisme
Faris trekker fram «rasismetreet» som eksempel på en god øvelse.
– Det er mange øvelser som appellerer til elevene og skaper mye engasjement. «Rasismetreet» er nyttig fordi det hjelper med å sette ord på egne fordommer, reflektere over hvor rasisme kommer fra og ikke minst hvilke konsekvenser det har for oss selv og våre medmennesker.
– Jeg likte godt øvelsen «Kongen og prinsessen». Det var nyttig å lytte til de andre meningene i klassen og overraskende å se hvor ulike forståelser vi hadde av samme historie. Uenigheter og misforståelser kan føre til større konflikter, og når vi snakker slik som vi snakker nå blir det lettere å forstå hvorfor en selv og andre mener slik som man gjør, forklarer Hassan Salameh, elev i 2STA ved Hellerud vgs.
– Holdningsskapende arbeid tar tid
Faris opplever at besøket hos Nansen Fredssenter bærer frukter blant østkantungdommen ved Hellerud. Samtidig understreker han hvor viktig det er å jobbe med disse temaene over tid.
– Holdningsskapende arbeid er naturligvis noe som tar tid, og et enkelt besøk er ikke nok. Derfor er dette noe vi gjør fast for våre elever hvert år. Verktøyene, øvelsene og metodikken har også stor overføringsverdi til klasserommet. Her om dagen brukte vi øvelsen «dialogisk speedate». Dette ble en fin opplevelse for mange. Særlig en av elevene ble berørt, følte seg lyttet til og hun utbrøt: «This is my moment to shine!».
– Man må ikke sette himmel og helvete i bevegelse for å ta på joggesko og komme seg ut
Nansen Fredssenter og Norsk Skogmuseum inviterte til folkedialog om nordmenns forhold til natur i koronatid. For statsforvalter Knut Storberget er det et tankekors at det må en pandemi til for å åpne blikket mot nærnaturen.
«Norge og Korona» er navnet på en serie folkedialoger som Nansen Fredssenter gjennomfører i samarbeid med kulturinstitusjoner over hele landet. Hensikten med turneen er å tilrettelegge for viktige samtaler i kjølvannet av pandemien – hvordan den endret oss som samfunn og individer.
Hos Norsk Skogmuseum på Elverum, var det vårt forhold til naturen som ble satt under lupen. Knut Storberget, statsforvalter for Innlandet fylke, var personlig invitert for å dele sine tanker om tematikken – både som embetsmann og privatperson.
– Samtalene om «krisene i krisen» forsvinner lett i de store diskusjonene om smittevern og restriksjoner. Det gjelder for eksempel ensomhet og psykisk helse, tillitt og mistillit, hvordan vi opplever pandemien på tvers av generasjoner, men også hva naturen betyr for oss i en vanskelig tid, hevder Storberget.
Storberget: – en personlig åpenbaring
Til tross for at Storberget har bodd over 50 år i Elverum – tett på de store dype skogene, har pandemien gitt en personlig åpenbaring for nærnaturen.
– Jeg har aldri blitt så godt kjent med nærmiljøet mitt som i koronatid. Som en pause fra hjemmekontoret har det blitt mye pølsegrilling, knapt 5-600 meter fra hjemmet. Dette har familien satt stor pris på. Man må ikke sette himmel og helvete i bevegelse for å ta på joggesko, komme seg ut og nyte fantastisk natur.
Samtidig mener han at pandemien er et tydelig signal om å bruke mindre for å nyte mer.
– Jeg tror mange i større grad reflekterer over hvilke muligheter vi har i lokalmiljøet.
Du trenger ikke å sette deg på et fly for å nyte en god ferie. Sånn sett tror jeg at det kan komme noe godt ut av pandemien, at vi senker skuldrene og forhåpentligvis reduserer forbruket.
En «debrief» over hva vi har opplevd
En folkedialog er en annen type samtale enn en debatt eller diskusjon. Alle oppmøtte inviteres til å dele erfaringer og lytte til hverandre på en ærlig, utfordrende og åpen måte. Personlige erfaringer, refleksjoner og meninger er i fokus fremfor tall, fakta og argumentasjon.
– Dette var en fin og annerledes opplevelse. Rett og slett en bra «debrief» etter en spesiell tid. Som politiker er det ikke dialog man praktiserer mest. Da blir det heller skarpe ordskifter og gjerne populariserte svart-hvitt argumenter. Dialog derimot, gir muligheten til å reflektere over hva man har hørt, opplevd og følt på uten å bli kvast motsagt.
Den «uforanderlige» naturen
Selv om dialogen løfter fram et bestemt tema, kan man ikke forutsi hvilke veier samtalen tar, nettopp fordi deltakerne og deres fortellinger står i fokus. Likevel, et gjennomgående tema var naturens terapeutiske kvaliteter i en tid preget av isolasjon og restriksjoner.
– For meg representerer naturen noe uforanderlig som alltid er der, når verden ellers fremstår kaotisk, uttrykte en av de frammøtte.
Den «vanskelige» naturen
Samtidig mente enkelte at pandemien også har synliggjort interessekonflikter og den «vanskelige» naturen.
– Et vanlig argument fra hytte- og eiendomsutviklere er at folk ikke bruker områdene der det skal bygges ut. Når flere tar naturen i bruk, får vi det lengre fram i pannebrasken, at naturen har en egenverdi for allmenn rekreasjon. Bruk er det beste vern, spilte en av deltakerne inn.
En annen la til:
– Klart det er bra at flere tar i bruk uteområdene mer, men en av konsekvensene er at vårt fotavtrykk også medfører slitasje på sårbar natur.
– Vi trenger mer dialog
Statsforvalteren har mange oppgaver, og blant disse er å gi tydelige retningslinjer for saker som omhandler både vern og utbygging av natur. Ifølge Storberget er det berikende å lytte til vanlige folks erfaringer, både som nabo og statens forlengede arm.
– Vi forstår bedre at vi ikke er alene om våre opplevelser. Det gjelder både det som er vanskelig, men også de fine øyeblikkene som farger hverdagen. Som statsforvalter og som tidligere justisminister, har jeg vært opptatt av å bringe sammen mennesker og grupper med ulike ståsteder. Derfor trenger vi mer dialog, og dette kan vi lære mer av, sier Storberget avslutningsvis.
Brobygging i lokalsamfunn for å berge villaksen
Nansen Fredssenter har gitt ansatte ved Nasjonalt Villakssenter opplæring i dialogmetodikken. Målet er å skape rom for styrket kommunikasjon mellom aktører i næringa, og transformering av betente konflikter.
BROBYGGERE: Fv. Alf Olsen Jr., Tone Løvold og Hege Persen fra Nasjonalt Villakssenter. I høstlige omgivelser på Lillehammer, inviterte senteret i samarbeid med Nasjonalt Villakssenter, til et dedikert kurs i dialog og konfliktransformering. I løpet av fire dager i september, ble et tjuetalls deltakere kurset i hvordan dialog kan brukes til å analysere og endre konflikter, samt hvordan kommunikasjonen mellom interessenter kan styrkes ved aktiv lytting og gode spørsmål.
Alf Olsen Jr., daglig leder ved Nasjonalt Villakssenter, er initiativtager til kurset.
– Vårt mandat er å være en brobygger mellom de ulike aktørene som er involvert i forvaltningen av norsk villaks. Det ligger potensielle spenninger mellom fiskere, kraftprodusenter og eiere av fiskevald. Lakselus og rømming fra oppdrettsnæringen bidrar også ytterligere til konfliktbildet. Vi tror at dialog kan skape bedre forståelse på tvers av interesser, forklarer Olsen.
Med på kurset deltok også Besøkssenter Rovdyr, et nasjonalt senter som formidler kunnskap om rovdyr i Norge. Fortellingene om konfliktlandskapet både hos rovdyr og villaks bærer mange likheter og høylytte følelser, og gir dermed grobunn for verdifull erfaringsdeling.
Ingen «quick fix»
Nasjonalt villakssenter jobber for å bevare og styrke kunnskapsgrunnlaget for norsk villaks og har avdelinger i Lyngdal, Lærdal, Namsos og Tana – samtlige steder med lange kulturtradisjoner for elvefiske.
– Det overrasker meg hvor like spenningene er uansett hvor i landet man befinner seg. Ved å snakke sammen blir vi bedre skodd på å motvirke og håndtere konflikter. Samtidig må tillitt bygges over tid, og det er ingen «quick fix», forteller Hege Persen fra Nasjonalt Villakssenter i Tana.
Styrke barn og unges medansvar og engasjement
Hun får støtte av kollegaen Tone Løvold fra Namsos, som også vektlegger behovet for dialog i opplæringen av dagens unge.
– Mye av metodikken har overføringsverdi til hvordan vi formidler naturveiledning for barn og unge. Det er viktig at vi på tvers av generasjoner styrker medansvaret og forståelsen for villaksens økologiske og kulturelle plass i samfunnet, men også hvordan vi sammen skaper fremtidige løsninger for en mer bærekraftig forvaltning, tilføyer Løvold.
– Laksefiske er bolyst og kultur
Med verktøykassa fylt opp med dialogiske redskaper, kan ny kunnskap brukes til å bedre kommunikasjonen, samhandling og bærekraftig forvaltning i lokalsamfunn, for eksempel gjennom åpne folkemøter.
– Vi ser at interessen for laksefiske har smuldret opp over tid, og det er en overhengende fare for at denne kulturtradisjonen går tapt for nye generasjoner. Vi er internasjonalt forpliktet til å ta vare på villaksen. Villaks er bolyst, kultur og verdiskapning, og ikke minst en del av vår felles historie. Det er i alles interesse å bevare laksen, og uten god dialog dør laksen, avslutter Olsen.
Kunsten å lytte
I en tid der fakta utfordres og vi lever i hver vår virkelighet, er det viktigere enn noen gang at flere lærer seg kunsten å lytte.
Av Mina Gerhardsen, leder Nansen Fredssenters faglige råd
«Alle har rett til å ha egne meninger, men ikke egne fakta», har den amerikanske politikeren og diplomaten Daniel Patrick Moynihan uttalt en gang.
Da han døde i 2003, så verden en del annerledes ut enn den gjør nå. I dette samme året, altså 2003, lagde Harvardstudenten Mark Zuckerberg programmet Facemash, forløperen til Facebook. Sammen med andre sosiale medier har det vært med på å forme hvordan vi snakker sammen – og ikke snakker sammen – i verden nå. I dag er dette verdens største plattform for sosiale medier, med nær tre milliarder brukere i måneden. Facebooks nyhetsstrøm gjør at vi er oppdaterte på venners liv, nye jobber, nye babyer og konfirmanter og tips til reiseliv eller middagsinspirasjon. Facebook har også blitt den viktigste siden for å dele politisk informasjon – og desinformasjon. Slik skapes harde skiller og parallelle virkeligheter, der mennesker kan finne likesinnede som også tror at korona kommer av at utbyggingen av 5G-nettet eller at Bill Gates har sørget for at alle som får vaksinen mot covid-19 samtidig får en chip under huden fra Microsoft.
Ulik virkelighet
Vi ser stadig mer av at vi ikke lever i samme virkelighet. De som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer kan finne seg sitt eget nettverk av likesinnede, som forsterker troen på egne fakta og som heier hverandre fram. I norsk debatt er vi ikke bare uenige om hvor mange ulv og bjørn det bør være, men hvor mange det faktisk er. To av tre amerikanere som stemte på Trump i 2020-valget tror fortsatt at dette ble kuppet og at feil president nå sitter i det hvite hus.
I dag ser vi en del av de samme trekkene de så da, med større rom for fascistisk tankegods, troen på at noen mennesker er verdt enn andre og ønsket om den sterke og enerådende lederen.
Når det ikke lenger er meningene som skiller oss, men også fakta, blir det enda viktigere at flere lærer seg å lytte. For det er ingen av oss som skifter mening om vi blir utsatt for angrep om at «du tar feil!» eller om man blir gitt negative merkelapper. Da lukker vi ørene, og blir enda mer sikre på at vi hadde rett hele tiden.
Nansenskolens stiftere hadde sett fascismens frammarsj i Europa, og frykten for det de så, var mye av grunnlaget for å opprette stiftelsen Nansenskolen, som nå har to virksomheter, folkehøgskolen og Nansen Fredssenter. I dag ser vi en del av de samme trekkene de så da, med større rom for fascistisk tankegods, troen på at noen mennesker er mer verdt enn andre og ønsket om den sterke og enerådende lederen. En del av dette bildet forsterkes av opplevelse av utenforskap, der skillene i samfunnet vokser og gapet mellom de såkalte «somewheres» og «anywheres» øker. Opplevelsen av hva som er virkeligheten blir også ulik, vi får ikke bare hver våre meninger, men også hver våre fakta.
Økte avstander
Det er fristende å gå til angrep på holdninger man ikke liker. "Basket of deplorables", sa daværende presidentkandidat Hillary Clinton om velgerne til motstanderen Donald Trump. Betegnelsen som forkastelige mennesker gjorde ikke at disse velgerne gikk i seg selv, vurderte sine holdninger til likestilling og mangfold og byttet side i politikken. Isteden lagde de seg trøyer hvor det sto «deplorable» og ble enda mer tro i sin oppslutning om Trump.
Dialog er ikke en svak metode. Den kan ha enorm kraft.
I dette bildet, der mennesker slutter å snakke sammen og der avstandene mellom oss øker, blir «Nansenmetoden», dialogen, så viktig. Å sette mennesker sammen og legge til rette for en dialog som er helt åpen, uten rett eller feil svar og uten en løsning som ligger klar ved enden, er det som kan gjøre avstanden mindre og juvene vi har skapt mellom oss mindre dype.
Kraften i dialog
For det er ved å snakke sammen, lytte og få innblikk i hverandres virkelighet og verden, at vi kan se mulighetene som kan føre oss framover. Dialog er ikke en svak metode. Den kan ha enorm kraft. Men som metodikken til Nansen Fredssenter er så tydelig på: Det starter med å lytte. Å lytte uten innvendinger eller motforestillinger. Bare å ta imot. For det er først når vi lytter for å lytte og ikke for å vente på den pausen i ordstrømmen som gjør at vi kan kaste oss på og snakke selv, at vi faktisk lytter.
Nansen Fredssenter sine rådgivere er til stede i mange ulike kontekster, fra Chile og Afghanistan til Polen og skoler i Norge. Utfordringene er ulike, men metodene ligner. Det handler om å komme videre fra en versjon der vi sitter med hver vår virkelighet og hver våre fakta, til en der vi i det minste klarer å se hverandres virkelighet – og så må vi ta de videre skrittene derfra, enten vi snakker om naturforvaltning, demokratibygging eller fremmedfrykt. Men det starter med at flere lærer seg kunsten å lytte.
Norge og Korona – en serie folkedialoger om pandemien og hva den gjorde med oss
I høst reiser Nansen Fredssenter landet rundt på folkedialogturné. Vi inviterer til samtaler om hvordan pandemien har endret oss som samfunn og individer.
Nansen Fredssenter inviterer hele landet til samtaler om pandemien. Foto: Kirsti Hovde. I samarbeid med sentre som biblioteker og kulturhus, gjennomfører vi denne høsten fysiske folkemøter i lokalsamfunn over hele Norge.
– Målet med dialogturneen er å tilrettelegge for viktige samtaler i kjølvannet av koronapandemien. Pandemien har rokket ved enkeltindividers hverdag, samfunnets kultur og organisering, men også hvordan vi i fellesskap forstår konsepter som tillitt, frihet, sikkerhet, ulikhet, overvåkning, og ansvar, forteller prosjektleder og dialogfasilitator, Siri Syverud Thorsen ved Nansen Fredssenter.
Hvorfor folkedialog?
En folkedialog er en annen type samtale enn en debatt eller en panelsamtale. Alle oppmøtte inviteres til å dele erfaringer og lytte til hverandre på en ærlig, utfordrende og åpen måte. Personlige erfaringer, refleksjoner og meninger er i fokus fremfor tall, fakta og argumentasjon. En dialogfasilitator ledsager samtalen, men tar ingen styring på samtalens innhold.
– Vi gir ordet til folket selv, hvor hvem som helst kan møte opp, fortelle, undre og lytte i fellesskap. Sentralt i den dialogiske metoden er at utfordringer, konflikter og kriser gir muligheter for transformasjon og utvikling. Vi tror folkedialogene kan skape rom for dette, sier Thorsen.
Turnéplan
Her kan du se høstens turnéplan for «Norge og korona». Flere folkedialoger gjennomføres våren 2022, og oppdateres fortløpende. Kanskje kommer vi til et sted nær deg?
20.09 Kjøpsvik, Kjøpsvik Bibliotek
28.09 Skedsmo, Lillestrømbibliotekene
30.09 Dokka, Lands Museum
08.10 Kristiansand, Stiftelsen Arkivet
19.10 Lillehammer, Lillehammer Bibliotek
28.10 Elverum, Norsk Skogmuseum
For påmelding og mer informasjon, se egne Facebook-arrangement eller vår Facebook-side. Alle arrangementer har gratis inngang.
Folkedialogturneen «Norge og korona» er støttet av Fritt ord.
– Kunnskap om mangfold og demokrati er kanskje det viktigste man lærer i skolen
Møt Vegard Jerpåsen! 25-åringen fra Lier bistår Nansen Fredssenter i disse dager med vårt undervisningsopplegg for elever i videregående skole.
Vegard Jerpåsen fra Lier bistår Nansen Fredssenter med dialogopplæring for unge. På et vis føles det som å komme «hjem» igjen for Vegard. Som tidligere elev ved Nansenskolen har han trasket i disse gangene før, men denne gang på jobb for Nansen Fredssenter. I høst skal han gi skoleungdom i Lillehammer verktøyer for å bygge gode klassefellesskap, men også som samfunnsmedlemmer.
Identitet, fordommer og hverdagsrasisme er blant temaene som skal berøres i møte med elevene.
– Dialog er spennende og ikke minst nødvendig. Jeg er interessert i å få et bedre innblikk i hvordan Nansen Fredssenter jobber med tematikken i praksis. Jeg ser veldig fram til å møte norsk skoleungdom, og lytte til deres erfaringer og refleksjoner, forteller Jerpåsen.
Dialogerfaring fra ISFiT
Vegard trives med mange jern i ilden. Parallelt med skoleprosjektet er han på innspurten av sin masteravhandling i historie ved NTNU, med temaet alliert bombing av Norge under 2. verdenskrig.
Krig og fred henger unektelig sammen, og han forteller selv om egne erfaringer med bruk senterets dialogmetode. Under studietiden i Trondheim har han vært nestleder for dialogprosjektet i ISFiT, verdens største internasjonale studentfestival.
– Vi ble anbefalt, blant annet av Nansen Fredssenter, å sette søkelys på Polen og Ungarn. I disse landene har man sett på med bekymring over den økende polariseringen i samfunnet, og menneskerettigheter under press. Senteret har vært en verdifull støttespiller både med kunnskap om den politiske situasjonen og kursing i dialogisk metode, forklarer han.
I sommer deltok han også på senterets dialoguke Pockets of Peace, en uke dedikert til kursing og gjennomføring av dialoger, blant annet med fredsarbeidere i Afghanistan og Chile.
Viktig å lytte til unge stemmer
På spørsmålet om hvorfor vi trenger dialog i skolen er han klar:
– Kunnskap om mangfold og demokrati er noe av det viktigste man lærer i skolen. Det er ofte de voksne som tar plass i disse samtalene, men det er helt avgjørende at vi lytter til hva de unge tenker. Styrker vi fellesskapet i skolen styrker vi også de unges medborgerskap, ansvarsfølelse og delaktighet i samfunnet.
Et ærlig møte mellom generasjoner
«Dialog bygger broer mellom generasjoner» – det kom fram under Nansen Fredssenters folkedialog.
– Det overrasker meg at de unge er nysgjerrige, og ønsker å lytte til oss og våre livserfaringer, sa en av de godt voksne deltagerne innledningsvis under folkedialogen på Nansenskolen.
Folkedialogen rundet av senterets dialoguke Pockets of Peace. 20 unge voksne mellom 18-30 ble invitert til en uke med samtaler om forventninger, følelser og virkelighetsoppfatninger mellom unge og eldre generasjoner. Gjennom uken fikk de utvikle dialogiske metoder og erfare hvordan dialog kan skape større forståelse for hverandre, både lokalt og i internasjonalt i konfliktområder.
Gjennom dialogen får jeg både utfordret mine perspektiver, men det gjør meg også tryggere på hva jeg selv mener.
Kraften i den gode samtalen
Til folkedialogen inviterte Nansen Fredssenter en gruppe gjester til å representere den eldre generasjonen. Tema for dialogen var «ærlige generasjonsmøter». Med dette som utgangspunkt, ble det en personlig og utilslørt samtale om hvordan man forstår hverandre som generasjoner.
– Jeg merker hvor godt det er for meg å bli eksponert for andres tanker. Gjennom dialogen får jeg både utfordret mine perspektiver, men det gjør meg også tryggere på hva jeg selv mener – å snakke sammen slik vi gjør nå gir meg håp for framtida, delte en av de unge i samtalen.
Behov for å snakke sammen
Jeg vil gi et godt råd til de unge som har foreldre og besteforeldre. Snakk med dem, be dem om å skrive ned deres liv og refleksjoner.
Berøringspunktene var mange, deriblant hvordan generasjonene håndterer klima- og miljøproblematikk, respekt for hverandre, samt hvordan teknologi påvirker relasjonene mellom unge og voksne.
Samtidig ble det løftet fram et behov for at generasjonene snakker mer sammen, anerkjenner ulike kunnskaper og styrker, men også hva man kan lære av hverandre.
– Jeg vil gi et godt råd til de unge som har foreldre og besteforeldre. Snakk med dem, be dem om å skrive ned deres liv og refleksjoner. Jeg skulle ønske at jeg gjorde det samme med mine besteforeldre, ytret en av de frammøtte fra Besteforeldrenes Klimaaksjon.
Er generasjonsgapet i ferd med å tette seg?
Nansen Fredssenters folkedialog demonstrerer at mange deler de samme bekymringene og perspektiver på utfordringer i vår tid som krever et felles engasjement og ansvarsfølelse – på tvers av generasjoner.
Derimot er det lett å fokusere på forskjeller heller enn likheter. Dialog kan fungere som en vaksine mot konflikter, men det er også en kraftig vitamindose for økt forståelse mellom generasjoner.
Pockets of Peace er støttet av Den norske UNESCO-kommisjonen.
Henrik Jarholm ny kommunikasjonsrådgiver ved Nansen Fredssenter
Møt Henrik Jarholm (31), senterets nyeste tilskudd i teamet. Framover skal han bidra til å synliggjøre Nansen Fredssenter som nasjonal og internasjonal aktør innen dialogisk fredsarbeid.
Henrik Jarholm, kommunikasjonsrådgiver ved Nansen Fredssenter. Den nyansatte trønderen har nå bosatt seg i Lillehammer for å bistå med sin kommunikasjonsfaglige ekspertise. Henrik er utdannet sosialantropolog med felterfaring fra Indonesia, hvor han har forsket på skogkonflikter og urfolksidentitet. Han er også utdannet lektor i samfunnsvitenskap, med pedagogikk-utdanning fra NTNU.
– Nansen Fredssenter har et solid omdømme både nasjonalt og internasjonalt. Noe av det som appellerte ved jobben er visjonen om at tillit og fred først kan skapes når mennesker møtes på tvers av skillelinjer. Senteret har utviklet en metodikk som nytter, og det kjennes bra å ta del i dette, forteller han.
Skal synliggjøre senterets kompetanse
Henrik har internasjonal fagbakgrunn fra blant annet Brasil og Færøyene, og bred arbeidserfaring fra lokal- og fagpresse. Lengst fartstid har han fra kommunikasjonsbyrået PKOM, hvor han leverte innhold til aktører innen marin- og maritim virksomhet, teknologi, og Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.
– Nansen Fredssenter har ambisjoner om å heve vår stemme som kunnskaps- og kompetansesenter innen dialog og fredelig konfliktløsning. Med Henrik på laget styrker vi vår formidlingskompetanse ytterligere, og muligheten til å nå ut til enda flere unike brukere, sier Norunn Grande, daglig leder ved Nansen Fredssenter.
Den nye kommunikasjonsrådgiveren tiltrådde i stillingen 1. august.
Isfit 2021: Kunnskap er makt, derfor må vi snakke om det!
Også i år leverer Nansen Fredssenter dialogkurs til Isfit, som er verdens største studentfestival.
Studenter fra hele verden deltar i Isfit – Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim byr på ti dager med dialog, kulturelle begivenheter og workshops. Årets festival setter fokus på utfordringer og muligheter med kunnskap, og blir den første som gjennomføres digitalt.
Dialog har en egen plass under stundetfestivalen, og for å kunne gjennomføre dialogmøter samarbeider Isfit med Nansen Fredssenter – som gjennom flere år har bidratt med undervisning i dialogiske metoder og praksis.
Studenter fra konfliktområder deltar i dialog
Isfit inviterer studenter fra land som opplever konflikter, til å snakke om utfordringer og muligheter i hjemlandene. Dialogprosessene blir planlagt og gjennomført av Isfits gruppe for dialog og konflikthåndtering.
Fredssenteret skreddersyr kurs for studentfestivalen, i år med et spesielt fokus på såkalt temabaserte dialoger – samtaler om utfordrende eller kontroversielle tema.
-Isfit ønsker å skape et dialogrom for studenter fra konfliktfylte områder. Der kan de snakke mer åpent og ærlig om utfordringene de opplever i sine hjemland. Deltakerne bestemmer selv tema, slik at de utvikler eierskap til prosessen, forteller Christiane Seehausen, seniorrådgiver ved Nansen Fredssenter.
Erfaring fra Chile, Polen og Irak
Normalt holder Nansen Fredssenter kursene med fysisk deltakelse, men i år ble plattformen digital på grunn av Koronaviruset.
-Isfit gjennomfører hele festivalen digitalt, og deltakere fra Polen og Ungarn inviteres til digitale dialoger nå i februar, forteller Seehausen.
-På fredssenteret har vi snart ett års erfaring med dialoger online, og med deltakere fra blant annet Chile, Polen og Irak. Denne erfaringen ble kjærkommen kunnskap for Isfit-studentene som også må bruke internett til sine dialogaktiviteter, forklarer Seehausen.
Lærte hovedprinsipper for dialog
Det første kurset for Isfit-gruppen ble hold på Lillehammer i oktober i fjor. Deltakerne lærte da om hovedprinsippene i Nansen Fredssenters dialogmetode – aktiv lytting, å stille gode spørsmål og å vise empati og respekt. Nå i januar holdt Hanna Bakland og Seehausen et digitalt kurs over fire dager om rollen som tilrettelegger for dialog.
-Jeg var selv en del av dialoggruppen til Isfit i 2015, da vi inviterte studenter fra Rwanda, Burundi og Sør-Afrika. Også den gangen fikk vi kursing fra Nansen Fredssenter, så nå er sirkelen sluttet for min del, sier Hanna Bakland, som er dialogrådgiver ved Nansen Fredssenter.
Gir fredspris til «METU LGBTI+ Solidarity»
Alfredo Zamudio bidro med erfaringer fra Chile – der dialogmøter over internett er mye brukt til å bygge tillit. Siri Syverud Thorsen presenterte erfaringer som co-fasilitator under digitale dialoger i Polen, Irak, USA og Syria.
Isfit blir arrangert hvert andre år, og i 2021 er datoene 11-22. februar. Studentfestivalen deler også ut en fredspris som i år går til den tyrkiske organisasjonen «METU LGBTI+ Solidarity» – som over lang tid har jobbet for et mangfoldig samfunn og inkluderende undervisning for alle, i en tid der Tyrkia skaper utfordringer for menneskerettighetsaktivister og folk som definerer seg som LGBTI+.
20 år siden Benjamin ble drept – det angår oss alle
Benjamin Hermansen ble drept av nynazister på Holmlia i Oslo for 20 år siden. Debatten om rasisme ble heftig – men fortsatt sliter vi med å føre de dype samtalene.
Hendelsen 26. januar 2001 rystet de fleste av oss og satte fyr på debatten om rasisme og nazisme på nasjonalt nivå. Siden den gang har mye skjedd i Norge, men Nansen Fredssenter sin erfaring er at det fortsatt er vanskelig å snakke om rasisme på en ærlig, grundig og selvransakende måte.
Rasisme er en del av samfunnet vårt her og nå, i dag – rasisme er ikke bare en del av fortiden. Og vi har alle et ansvar for ikke å snu oss bort, men heller møte det, granske oss selv og våre egne tilbøyeligheter.
De fleste av oss berøres sterkt av så ekstreme og eksplisitte uttrykk for rasisme som drapet på Benjamin var, men like fult har vi et ansvar for å ta tak i den mer vanlige hverdagsrasismen som daglig varsles om i alle deler av samfunnet.
Og vårt eget område Innlandet og Lillehammer er ikke noe unntak. Flere nyere eksempler viser oss det, blant annet fra Elverum (Bulhan-familien som har opplevd trakassering, vold og grov rasisme) og på Gjøvik (opplevelser av trakassering mot det afrikanske miljøet under korona-pandemien). Det er heller ikke mange år siden nynazister samlet seg i Lillehammers egen gågate.
På tirsdag lanserer Likestillingssenteret rapporten «Minoritetsungdoms opplevelser av rasisme i Innlandet». Der forteller unge minoritetsinnlendinger om sine erfaringer med rasisme i skolen og i veien inn i arbeidslivet, samt den negative påvirkningen det har for deres psykiske helse og følelse av tilhørighet i fylket vårt. Rapporten forteller historier som burde berøre oss alle, og disse hendelsene er en del av vår felles historie!
(Fortsetter etter bildet)
Nansen Fredssenter deltar i en mobilisering for at Innlandet tar del i en korona-tilpasset markering i Benjamins minne. Den 26. januar inviteres hele Norge til å delta i ett minutts stillhet kl. 11.59, samt tenne lys for Benjamin og de som fortsetter å kjempe.
I tillegg til denne minnesmarkeringen for ettertanke og stillhet inviterer vi Innlandet til å sette søkelys på rasisme i Norge i 2021, og vi har levert en sjekkliste for hvordan man skaper antirasistiske kommuner til fylkets 46 ordførere. Vi håper ordførerne våre vil bevise at de tar rasismen på alvor, ikke bare i form av pene ord, men i form av handling!
De neste dagene oppfordrer vi alle til å lære om og diskutere rasisme. Dersom vi greier å gå inn i de åpne og lyttende samtalene har vi større sjans til å unngå slike ekstreme handlinger som drapet på Benjamin var. Gjennom dialog kan vi sammen bevege oss mot et mer inkluderende og varmere samfunn for alle.
Den 26. januar minnes vi Benjamin i fellesskap, i dagene før og alle dager etter bretter vi opp ermene. Benjamin døde ikke forgjeves – takk for at dere blir med i kampen for et inkluderende og rasismefritt Innlandet! #GlemIkke
Tekst: Siri Syverud Thorsen – dialogkoordinator ved Nansen Fredssenter
Publisert: 25. januar 2021. Teksten har også stått på trykk som leserinnlegg i Gudbrandsdølen Dagningen (GD).
Organisasjonene bak Innlandsmarkeringen er: Afryea Collective, Black History Month Norway, Salam, Likestillingssenteret, Norsk Folkehjelp, Randsfjordmuseet og Nansen Fredssenter, med ekstra takk til Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering.