Etter at villaksen ble rødlistet i 2021, har det vært full stans i laksefisket i Tanaelva i Øst-Finnmark, verdens største vassdrag for atlantisk laks. Elva er viktig for matauk og har en historisk og kulturell betydning for mange. For elvesamene er fisket også viktig for deres kulturutøvelse, noe mange frykter vil forsvinne uten tilgang til elva. Som en konsekvens av nedstigningen har konfliktnivået rundt lakseforvaltningen økt.
Konflikten er kompleks og involverer mange aktører: Det er splittelse mellom de som vil fiske med garn i sjøen og sportsfiskere, mellom forskere og lokalkunnskap, forvaltere og kommunestyrer. Uenighet har det også vært mellom aktører på begge sider av den norsk-finske grensen. En av de mest sentrale konfliktlinjene går mellom samiske interesse organisasjoner og statlige forvaltningsmyndigheter.
I dette landskapet har Nansen Fredssenter i samarbeid med Nasjonalt villakssenter arbeidet for å få partene til å snakke sammen. Målet er å bygge forståelse på tvers av uenighet slik at man forhåpentligvis kan se hverandre og konflikten i et nytt lys.
Forskning vs. tradisjonell kunnskap
Situasjonen har revet opp mange gamle sår om kolonisering og fornorskning, og det som for mange oppleves som en stat som ikke anerkjenner urbefolkningens rettigheter. Flere mener at de ikke blir lyttet til og ser konflikten i sammenheng med andre pågående ressurskonflikter som utbyggingen av vindkraft på Fosen.
Blant de samiske representantene uttrykker enkelte at tradisjonell kunnskap verken verdsettes eller blir vurdert i like stor grad av forskerne. I stedet for å snakke sammen direkte, har diskusjonene gått varmt i sosiale medier og avisenes debattsider.
Nye stemmer i dialogen
I 2023 gjennomførte senteret fire felles dialogsamlinger samt flere enkeltsamtaler med berørte aktører. Samlingene går over to dager med en gruppe på ca. 30 deltakere.
I hovedsak er det den samme gruppen som deltar hver gang. Underveis har man likevel åpnet for å inkludere nye aktører man anser som viktige nøkkelpersoner i konflikten. I 2023 klarte man å inkludere forskere fra både Norge og Finland. Dette har vært etterspurte stemmer som ble viktige for den videre prosessen.
Å bygge tillitt tar tid
Når man sitter sammen og snakker åpent i en dialogsirkel, betyr det ikke at uenigheten forsvinner. Men ved å lytte til hverandre klarer man forhåpentligvis å se forbi posisjoner og se at hver og en er der i kraft av seg selv, som et menneske med følelser og behov. I en av dialogene kom det en unnskyldning fra en deltaker som beklaget tidligere ordbruk. En annen deltaker uttrykte skepsis til dialogformen som metode, men var likevel glad for muligheten til å møtes på denne måten.
Dialog er en svært langsom prosess og arbeidet i Tana er ikke noe unntak. Det er små steg som over tid forhåpentligvis bidrar til økt tillit og respekt, og kanskje til og med enighet om hvordan man forvalter villaksen på best mulig måte.
Hvorfor ikke?
Alt som har beveget verden framover begynte en gang som håp og drøm, skriver Inge Eidsvåg.
Tenk deg at det ikke finnes nasjoner, det er ikke vanskelig. Ingenting å drepe eller dø for, og heller ingen religion. Tenk deg at alle folk lever sitt liv i fred
Slik er et av versene i sangen Imagine, skrevet av John Lennon i 1971. I dag synes dette som en naiv drøm. Mange mener at det også er en farlig drøm, som blåøyde kunstnere og livsfjerne idealister kan hengi seg til, men som ansvarlige politikere ikke trenger å ta alvorlig.
Da vil jeg minne om at det en gang også var utenkelig at arbeidstida bare skulle være åtte timer om dagen, at utdanning skulle være gratis, at alle skulle ha inntekt fra staten etter fylte 67 år, at barn skulle ha rettigheter – for å nevne noe.
Når noen formulerer visjonen om en annen og bedre verden, kommer alltid innvendingene.
Tenk hvor mye hån de ble utsatt for, de som gikk i spissen for å avskaffe slaveriet eller gi kvinner stemmerett. Den 4. juli 1890 ble forslaget om stemmerett for kvinner for første gang behandlet i Stortinget. Høyres Johan Christian Heuch, biskop fra Kristiansand, markerte seg som en av de mest innbitte motstanderne. Hvis kvinner engasjerte seg i politikk, ville de kunne utvikle seg til et slags tredje kjønn, mente han. Det ville i verste fall gjøre dem sterile. «Hun bliver et vanskabt Misfoster, hun bliver et Neutrum.» Andre mente at «det kvinnelige» ville bli borte. Hun ville forlate sitt hjem, barnet ville skrike i vuggen og grøten koke over.
Når noen formulerer visjonen om en annen og bedre verden, kommer alltid innvendingene: - Vær realistisk. Slutt å drømme! Men alt som har beveget verden framover begynte en gang som håp og drøm. Da Martin Luther King jr., den 23. august 1963, holdt sin berømte tale foran 250 000 mennesker i Washington, sa han ikke: «Ja, ja, verden er slik den er. La oss tilpasse oss.» Luther King nektet å godta dette og tok kampen opp. Han drømte om at hans fire små barn en dag skulle «leve i et land der de ikke blir bedømt ut fra hudfargen, men ut fra sin karakter og personlighet».
Også vi behøver slike drømmer. - Tenk om alle barn i verden hver dag kunne spise seg mette; tenk om forskjellene mellom fattige og rike hvert år ble stadig mindre; tenk om noen av de midlene som i dag brukes til våpen, kunne brukes til mat og medisiner! Den irske dikteren George Bernard Shaw formulerte en gang denne visjonen slik: ”Noen ser verden slik den er og spør – hvorfor? Jeg drømmer om verden slik den kunne være og spør – hvorfor ikke?”
Inge Eidsvåg er forfatter, foredragsholder og tidligere rektor ved Nansenskolen i Lillehammer. Han har bakgrunn fra norsk fredsbevegelse og har jobbet med forsoning, demokrati og menneskerettigheter på Balkan. Han har mottatt flere priser, blant annet Brobyggerprisen for sitt arbeid med å skape forståelse mellom mennesker med ulike religioner og livssyn. Inge Eidsvåg har skrevet 15 bøker og redigert seks essaysamlinger.
Teksten stod opprinnelig på trykk i Klassekampen 20.02.2024.
Vi søker ny Dembra-veileder!
Vi kombinerer dialogarbeid med forebygging av fordommer og gruppefiendtlighet. Nå kan du få det som sannsynligvis er Innlandets mest spennende utviklingsjobb i skolen!
Til rollen som Dembra-veileder i Innlandet søker vi deg med bred erfaring fra skolen og et sterkt engasjement for skolens arbeid med inkludering og forebygging av gruppefiendtlighet. Du vil veilede skoler i lokale utviklingsprosesser, bidra med kurs og kompetanseheving for skolenes personale og drive videreutvikling av Dembras tilbud. Stillingen vil inngå i et sterkt faglig kollegium på Nansen Fredssenter, der kjernekompetansen på dialog vil gi deg god støtte inn i arbeidet med Dembra.
Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) er et nasjonalt utviklingsprogram for skoler som tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet, som fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme og ekstremisme. Tilbudet er rettet mot hele skolen – fra barneskole til videregående opplæring. HL-senteret i Oslo leder satsingen, og Nansen Fredssenter tilbyr Dembra for skoler i Innlandet .
Stillingen vil ha følgende arbeidsoppgaver:
- Rekruttering av skoler til Dembra-samarbeid, veiledning og oppfølging av personalgrupper
- Kurs for lærere, skoleledere og andre ansatte ved skoler
- Lede videreutviklingen av Dembra i Innlandet
- Delta i utvikling av det nasjonale Dembra-nettverket gjennom deltakelse på møter, konferanser m.v.
- Bidra i Nansen Fredssenters øvrige arbeid med skoler og skoleklasser
Ønskede kvalifikasjoner:
- Lærerutdanning, PPU eller annen relevant høyere utdanning
- Erfaring som lærer og/eller skoleleder, eller annen relevant undervisningserfaring
- Kompetanse og/eller erfaring i veiledning
Dembra-veilederen må påregne en del dagsreiser i Innlandet og bør ha førerkort og tilgang til bil.
Hvem er du?
Vi søker en samfunnsengasjert person med gode pedagogiske og organisatoriske evner. Du er imøtekommende og har god evne til formidling, både muntlig og skriftlig. Du er kreativ, initiativrik og en selvstendig medarbeider med høy arbeidskapasitet og gode samarbeidsevner. Du har erfaring med å skape engasjement og forankring i utviklingsprosesser. Du er motivert til å holde deg oppdatert om relevant forskning og aktuelle samfunnsdebatter. Personlig egnethet vil bli vektlagt.
Hvorfor velge Nansen Fredssenter som din nye arbeidsgiver?
Hos oss vil du få mulighet til å være med og gjøre en forskjell for flere. Du får jobbe med gode og samfunnsengasjerte kollegaer lokalt, samt være koblet til et nasjonalt nettverk for faglig påfyll. Hos oss er vi opptatt av den gode samtalen, og dialogen står sentralt som vårt fremste verktøy. Vi har en rekke samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt.
Du blir en viktig del av spennende fagmiljø som arbeider med å bygge kompetanse og skape møteplasser for dialog på tvers av konfliktlinjer. Høy grad av påvirkning på egen arbeidshverdag og fleksibel arbeidstid.
Nansen Fredssenter ønsker mangfold med hensyn til kjønn, alder og kulturell bakgrunn, og vi oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke.
Arbeidssted vil være på våre kontorer på Nansenskolen, Lillehammer.
Identifiserer du deg med dette? Vi gleder oss til å høre fra deg.
For mer informasjon om stillingen kontakt rådgiver i Adecco Select, Hilde Bolstad: 481 44 303 | hilde.bolstad@adecco.no
Søknadsfrist 18. februar 2024
Søk HER.
Om arbeidsgiveren
Nansen Fredssenter arbeider med å skape møteplasser for dialog på tvers av konfliktlinjer. Denne kjernekompetansen har senteret utviklet gjennom praktisk erfaring i Norge og i konfliktområder i mer enn tretti år.
Gjennom opplæring, formidling og tilrettelegging av dialog, fremmer Nansen Fredssenter menneskerettigheter, forsoning og fred. Arbeid i og med skoler er en vesentlig del av senterets virksomhet, da skolen er en viktig arena for å forebygge fordommer, gruppefiendtlighet og konflikt
Nansen Fredssenter ble etablert i 2010 etter sammenslåing av Norsk Fredssenter (stiftet i 1988) og Nansen Dialog (etablert i 1994), er en av to virksomheter under stiftelsen Nansenskolen, og samlokalisert med folkehøgskolen.
Nansen Fredssenter er ett av sju freds- og menneskerettighetssentre i Norge som har grunnfinansiering over statsbudsjettet via Kunnskapsdepartementet. De andre sentrene er Arkivet, Falstadsenteret, HL-senteret, Raftostiftelsen, Narviksenteret og Det Europeiske Wergelandsenteret.
Holocaustdagen 2024: Lansering av nasjonalt undervisningsopplegg
Lørdag 27. januar markeres den internasjonale Holocaustdagen. I den anledning lanserer Nansen Fredssenter et nytt nasjonalt undervisningsopplegg for ungdommer.
Seks millioner jøder ble drept under Holocaust, men tankegodset som lå bak har en mye lengre historie. Antisemittisme i form av fordommer, hat og aggresjon mot jøder forsvant heller ikke med krigens slutt og Nazi-Tysklands fall.
2024 ser man fremdeles eksempler på fiendebilder rotfestet i antisemittiske holdninger, samt andre former for gruppefiendtlighet. For å hindre ytterligere hat og vold, er det viktig med kunnskap og inkluderende samtaler som bryter ned skillelinjer.
Et verktøy for samtaler om antisemittisme
I anledning den internasjonale Holocaustdagen lanserer Nansen Fredssenter et nytt nasjonalt og gratis undervisningsopplegg til skoler og andre aktører. Opplegget er utarbeidet i samarbeid med Jødisk Museum i Oslo, og har blitt testet på lærerstudenter ved NTNU, samt flere hundre elever i Lillehammer-regionen gjennom tre år.
Dette er et vandrende undervisningsopplegg som gir lærerne et verktøy til å snakke om Holocaust og antisemittisme. Hensikten er å fremheve menneskeverdet til enkeltmenneskene som ble ofre for nazismen, og samtidig utforske mekanismene bak antisemittismen og andre former for gruppefiendlighet.
For selv om avstanden er stor mellom nazistenes konsentrasjons- og utrydningsleire og norske skolegårder, brukes også i dag ordet «jøde» som skjellsord. Også i dag opplever jøder i Norge at de er en utsatt minoritet.
Undervisningsopplegget utformet av Nansen Fredssenter og Jødisk Museum i Oslo, gir lærerne et verktøy for å snakke om Holocaust og antisemittisme.
Nærområdet som læringsarena
Undervisningsopplegget er laget slik at man selv kan gjennomføre en vandring i sitt eget nærområde, og koble historiske steder og fortellinger knyttet til 2. verdenskrig og Holocaust til økten. Underveis gis det konkrete tips og anbefalinger. Til slutt har vi beskrevet eksempelet på hvordan Nansen Fredssenter gjennom flere år har gjennomført opplegget for elever i Innlandet.
Målgruppen er hovedsakelig 9. og 10. trinn på ungdomsskolen. Likevel kan opplegget enkelt tilpasses alder, kunnskapsnivå, klassens egenart og lokale kontekst. Andre interesserte kan også benytte seg av opplegget.
Estimert tidsbruk er 75-90 minutter (ikke inkludert vandretid mellom postene).
Dialogisk pedagogikk
Undervisningsopplegget støtter opp under læreplanens prinsipper om sosial læring og utvikling, og passer fint til arbeid under de tverrfaglige temaene Folkehelse og livsmestring og Demokrati og medborgerskap.
Opplegget er også basert på Nansen Fredssenters dialogiske metode. Et viktig prinsipp er at alle snakker på vegne av seg selv, og deler sine tanker og erfaringer. Her er det elevenes erfaringer, meninger og kunnskap som står i sentrum.
Om du har prøvd ut dette undervisningsopplegget vil vi gjerne høre fra deg. Send oss en melding via post@peace.no eller tagg @nansenpeace på instagram.
Last ned undervisningsopplegget: Snublesteiner og antisemittisme
Eksempel på undervisning med elever i Lillehammer.
DEN INTERNASJONALE HOLOCAUSTDAGEN
Den internasjonale Holocaustdagen er en årlig internasjonal minnedag for ofrene for Holocaust. Dagen blir markert over hele verden den 27. januar, datoen for frigjøringen av fangene i den største konsentrasjons- og utrydningsleiren Auschwitz-Birkenau i det Nazi-okkuperte Polen.
Nansen Fredssenter oppfordrer også alle til å delta på HL-senterets nasjonale markering kl. 18.00 ved deportasjonsmonumentet på Akershuskaia. Du kan også følge arrangementet digitalt.
Dagen markeres også mange andre steder i landet. Full oversikt finner du HER.
Les mer på HL-senterets hjemmeside eller se Facebook-event.
Stolt Dembra-skole på Hamar
Rollsløkken skole på Hamar bruker dialog for å skape et rausere skolefellesskap, med støtte fra Nansen Fredssenter.
Hvordan oppleves det å være en Dembra-skole? Rollsløkken skole på Hamar deler noen innsikter om arbeidet så langt. – Jeg kjenner at jeg er litt stolt når jeg sier at vi er en Dembra-skole, sier Pål Marius Skjærstad.
Han er rektor ved Rollsløkken Skole. Barneskolen på Hamar er blant skolene som i 2023/2024 deltar i Dembra-programmet (Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og andre udemokratiske holdninger) i regi av Nansen Fredssenter.
I dag er det duket for fagdag for hele personalet sammen med Dembra-rådgiver Line Røst Thorsrud fra fredssenteret på Lillehammer. I gymsalen samles lærere, miljøarbeidere, spesialpedagoger, assistenter og andre skoleansatte – alle en viktig del av elevenes støtteapparat for læring og trivsel.
Fokus for dagen er hvordan man bygger et uenighetsfellesskap, et fellesskap der uenighet også kan oppleves som noe positivt og bra. Ifølge Skjærstad tilfører Dembra innsikt og verktøy som skolen har nytte av.
– Vi er en flerkulturell skole hvor omtrent en tredjedel kommer fra en annen kultur enn majoritetskulturen, og snakker andre språk i tillegg til norsk. Dette er en stor berikelse, men mangfold kan også by på spenninger og utfordringer. Derfor er det viktig å ha en beredskap mot rasisme og hatefulle ytringer. Dette er ikke et stort problem hos oss, men Dembra gir oss en anledning til å arbeide systematisk og forebyggende.
Demokratisk beredskap
Gjennom Dembra veiledes skoler i arbeidet med å forebygge utenforskap og udemokratiske holdninger ved å bygge demokratisk kompetanse, med inkludering og deltakelse, kritisk tenkning og mangfoldskompetanse som viktige prinsipper.
Dembra tilbys ved seks av landets freds- og menneskerettighetssentere, hvor Nansen Fredssenter har Innlandet fylke som sitt nedslagsfelt. Dembra-skoler deltar i ettårige samarbeid, der det velges et satsningsområde basert på kartlegging, samt hva personalet og elevene ved den enkelte skole opplever av behov og ønsker.
«Dialog og språk gir mening»
Rollsløkken skole valgte temaet «dialog og språk gir mening». Lærer Ida Olastuen Kornberg forteller at det er en tittel med rom for bred tolkning, men at det i bunn og grunn handler om å styrke den dialogiske kommunikasjonen i skolen.
– Temaet kom til oss på bakgrunn av elevundersøkelsen der vi så at språkbruk og kommunikasjon ofte gikk igjen. Tittelen reflekterer noe mer enn ordene vi bruker, men at det skal være stor takhøyde, og at uenighet også kan være et positivt utgangspunkt for utvikling.
Trygt rom for samskaping
Skjærstad og Kornberg trekker fram Dembra-programmets helhetlige tilnærmingen og understreker hvor viktig det er å trene opp «dialogmuskelen» – ikke bare for elevene.
– Om vi ønsker at våre elever skal bli mer dialogiske må vi starte med oss selv. Hvor god er jeg på å skape et trygt rom for samskaping? Er jeg bevisst mitt eget kroppsspråk? Å føle at det er trygt nok til å kunne si sin mening er også viktig for å ta del i det profesjonelle læringsfellesskapet, uansett hvilken stilling man har, utdyper Skjærstad.
Kornberg har tro på at et raust og godt uenighetsfellesskap blant de ansatte også kan ha en positiv effekt på elevene.
– Skaper vi en god dialogkultur mellom oss vil det forhåpentligvis også smitte over i klasserommet. For det første at man tørr å være seg selv i møte med andre og si sin mening, men også hvordan vi snakker sammen som fellesskap.
Ufarliggjør ytringsrommet
Det er tilfeldigheter som gjør at vi jobber her og har de elevene vi har. Desto viktigere er det å jobbe sammen for å skape et gyldig vi.
Pål Marius Skjærstad, rektor Rolsløkken skole
Personalet på Rollsløkken går sammen i grupper for å teste en dialogøvelse. Hver gruppe får utdelt et sett med fargerike duplo-klosser. Det starter med en påstand. Er de enig kan de legge på en grønn kloss. Er de uenig kan de legge på en rød kloss. Blå står for «ny tanke» og gul symboliserer «et spørsmål».
Byggverket som skapes, er en visualisering av samtalen og mangfoldet av meninger. Gjennom leken ufarliggjøres også det å si sin mening, særlig for de stilleste elevene.
Nettopp det å ufarliggjøre det å bruke ytringsrommet tenker Kornberg er viktig for kritisk tenkning og skolens dannelsesoppdrag.
– Jeg har fått mange nye tanker om hvordan dette kan støtte opp om skolens demokratiopplæring. Slike erfaringer er gull verdt og forbereder elevene som fremtidige samfunnsborgere.
– Å skape et gyldig vi
Et halvt år inn som Dembra-skole opplever lærer og rektor at Rollsløkken er på riktig kurs på vei mot et enda mer inkluderende skolefellesskap. Løpet som Dembra-skole har en utgangsdato, men innsatsen vil stå seg i årene som kommer.
– Med det sagt stopper ikke arbeidet med dette året, men vi bereder nå grunnen for at vi som skolefellesskap skal fungere godt sammen. Det er tilfeldigheter som gjør at vi jobber her og har de elevene vi har. Desto viktigere er det å jobbe sammen for å skape et gyldig vi. Målet er at dette skal sette seg i veggene og bli en del av vår praksis, avslutter Skjærstad.
DETTE ER DEMBRA
- Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet, som fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme og ekstremisme.
- Kjernen i Dembra er å forebygge utenforskap og udemokratiske holdninger gjennom å bygge demokratisk kompetanse, med inkludering og deltakelse, kritisk tenking og mangfoldskompetanse som sentrale prinsipper.
- Tilbudet er rettet mot skoler og lærerutdanninger i Norge. Deltakelse for skoler er gratis. Undervisningsopplegg og fagtekster på dembra.no er åpent tilgjengelig for alle interesserte.
- Programmet tilbys ved seks av landets freds- og menneskerettighetssentre. Nansen Fredssenter har ansvaret for Innlandet fylke.
Les mer på dembra.no eller ta kontakt med Dembra-veileder Line Røst Thorsrud: line@peace.no
Chile: Stor aktivitet i en vanskelig tid
I fire år har Nansen Fredssenter skapt møteplasser for dialog og forsoning i Chile. Spesialrådgiver og prosjektleder, Alfredo Zamudio, deler en oppdatering på noe av det teamet arbeider med om dagen.
I 2019 brøt det ut voldsomme protester i Chile med krav om sosiale reformer. I dette landskapet har senteret arbeidet med å skape rom for dialog. Foto: Diego Correa. Flickr, Creative Commons. Nansen Fredssenter har arbeidet med dialog i Chile siden protestene startet i oktober 2019. En turbulent fortid og mange åpne sår har gjort det vanskelig å snakke om de mange sosiale og politiske utfordringene i landet. Hensikten ved senterets arbeid er derfor å bygge opp tillitt og vise vei mot en felles framtid.
I løpet av denne perioden har senteret gjennomført mer enn 280 aktiviteter med deltakelse fra over 32 000 mennesker – blant disse, 38 «Encuentros Nansen» som er møteplasser for dialog mellom politiske aktører og sivilt samfunn.
Etter september 2021, på forespørsel fra rektorene på syv universiteter i regionen Araucanía regionen (mapuchefolkets tradisjonelle område), har senteret gjennomført 59 fysiske dialogverksteder, av totalt 96 i hele Chile. Dette er mulig på grunn av et meget solid samarbeid med chilenske universiteter og andre institusjoner.
Fredssenterets dialoghåndbok på spansk har også blitt trykket opp flere ganger. Dette i samarbeid med universitetene og rektorrådet for chilenske universiteteter.
Audiens hos president Boric
Onsdag 10. januar fikk Nansen Fredssenter audiens hos Chiles president, Gabriel Boric. Alfredo la fram i arbeidet så langt, inkludert en orientering om senterets satsing i regionen Araucanía og den nyeste versjonen av «Encuentros Nansen» (møteplasser for dialog og forsoning).
President Boric uttrykte at han satte stor pris på senterets arbeid. I 2021 (før han ble president), deltok Boric selv digitalt på en dialogaktivitet i regi av senteret. Presidenten ønsket den nye versjonen av «Encuentros Nansen» velkommen og sa at regjeringen skulle delta: – Vi ønsker å støtte deres innsats for å styrke vår dialogkultur, sa Boric.
Kommisjonen for Fred og forståelse
11. januar møtte Chile-teamet Kommisjonen for fred og forståelse. Det myndighetsoppnevnte utvalget arbeider fram et forslag for om landrettigheter for mapuchefolket (regionens urfolk) i Araucanía. Senteret la fram sitt arbeid og funn gjennom 59 workshops i regionen. I etterkant har skapt ytterligere synergier med samtaler mellom kommisjonen og regjeringens rådgivere.
20. jan: Encuentros Nansen
Nansen Fredssenter fortsetter med å tilrettelegge for møteplasser mellom politiske aktører og sivilt samfunn (Encuentros Nansen). Lørdag 20. januar gjennomføres et nytt «Encuentro Nansen», denne gangen hos den norske ambassadørens residens. Her deltar også innenriksminister Carolina Toha og justisminister Luis Cordero.
Dette er spørsmålet som deltakerne skal reflektere over i fellesskap den 20. januar:
(…) I den nåværende konteksten, der mistillit påvirker landets sosiale samhold, hvordan kan den offentlige samtalen se ut? Hvis det var opp til deg, hvor ville du begynt?
LES MER: 12 år gamle Alfredo så sin egen far bli arrestert
LES MER: Å bygge tillitt i en urolig tid
NY RAPPORT: Å bygge demokratiske kjerneverdier med dialog
I skoleåret 2022/2023, gjennomførte Nansen Fredssenter en kvalitativ evaluering av senterets faste undervisningstilbud til videregående skoler. Denne er nå tilgjengelig for alle som ønsker et innblikk i senterets dialogiske pedagogikk.
Nansen Fredssenters viktigste samfunnsoppdrag er å fremme demokratiske holdninger og verdier, særlig overfor unge. Skole og undervisning er derfor blant senterets viktigste satsinger, og hvert år ønskes hundrevis av elever og lærere velkommen til et tre-timers undervisningsopplegg om identitet, dialog, fordommer og rasisme.
Senteret har nå gjennomført en kvalitativ evaluering av egen undervisningspraksis, dette basert på data fra totalt 25 skoleklasser ved Lillehammer videregående skole. Hensikten var å vurdere om undervisningen oppnådde sine læringsmål. Funnene i evalueringen har også bidratt til å utvikle og forbedre senterets undervisning.
Evalueringen er skrevet av Messelech Kebede, Ph.d.. Senterets medarbeidere har bidratt med datainnsamling, formatering og redigering.
Rapporten kan leses i sin helhet HER.
Under følger noen av evalueringens hovedfunn
Nye perspektiver og mer kunnskap
Ifølge elevene selv, fører undervisningsopplegget i stor grad til mer kunnskap, forbedrede ferdigheter og endrede holdninger. Flere forteller om økt bevissthet og kunnskap om dialog og hva det innebærer. Ved å praktisere dialog under økten opplever elever et trygt rom der det var lettere å lytte til og vurdere andres perspektiver med åpenhet, og med det også utarbeide ideer og kunnskap i fellesskap. En elev sa det slik:
– Det var respekt og forståelse innenfor disse fire veggene.
Engasjerende pedagogikk
Oppleggets dialogiske tilnærming oppleves som en avgjørende faktor for engasjement og aktiv deltakelse under økten, både for elever og lærere. Elever trekker særlig fram at de opplever å bli behandlet som likeverdige partnere i læringsprosessen, og at dette motiverer, aktiviserer og ansvarliggjør dem. Denne dynamikken bidrar også til trygghet ved å dele egne erfaringer som fikk stor plass i kunnskapsbyggingen.
– De som gjennomførte opplegget tok ikke en posisjon som var høyere enn oss […] Fint at vi var i ‘the spotlight’.
Konstruktiv uenighetshåndtering
Evalueringen viser hvordan elever gjennom undervisningsøkten blir bevisst på en ny måte å håndtere uenighet og forskjeller på. De meddelte at de opplevde dialogformen som et positivt verktøy der de følte andre lyttet til dem uten konkurranse eller fordømmelse. Flere gruppeaktiviteter i undervisningen var arenaer der elever fikk øvelse i kritisk tenkning og felles refleksjon, der det å ta et standpunkt og revurdere synspunkter ble ufarliggjort.
Større grad av kommunikasjon og samhold
Øvelsene og samtalene i økten skaper engasjement som bidrar til at elever kommuniserer mer og blir bedre kjent med hverandre. Flere elever enn normalen deltar aktivt og åpenhjertig, som igjen skaper en annen type klasseromsdynamikk. Det interaktive arbeidet rundt identitet skaper opplevelser av å bli overrasket over og nysgjerrig på klassekamerater, også de man kjenner godt
Inkluderende fellesskap
Undervisningsoppleggets praktiske og dialogiske kvaliteter gjør tematikken mer tilgjengelig for alle elever, uavhengig av eventuelle lærevansker og kunnskapsnivå. Lærere bemerket at klasserommet oppleves mer inkluderende, som igjen fører til økt klassedeltakelse. Elevene knytter bånd og tilegner seg felles forståelser på tvers av skillelinjer. Elever som vanligvis erfarer motstand ved normbrytning, forteller at denne økten opplevdes annerledes.
– Det var fint å komme med meninga si. […] Når jeg sier ting om likestilling, ser folk
ned på meninga mi. Men her hørte alle på meg uten å si noe piss.
Sannhet og forsoning – Laksefisket i Tanavassdraget og samisk kultur
Velkommen til opplesning fra Sannhets- og forsoningskomiteens rapport, etterfulgt av folkedialog om laksefiske og samisk kultur.
Foto: Kjell Magne Johnsen Onsdag 15. november kl. 17.00 inviterer Nasjonalt villakssenter i Tana – Joddu, til opplesning av kapittel 22. i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Dette kapittelet handler om laksefisket i Tana og samisk kultur, og ble ikke lest opp på Nasjonalteaterets scene da rapporten ble lagt fram juni 2023.
Lokale aktører vil stå for opplesningen av kapittelet. Kvelden rundes av med folkedialog om temaet, fasilitert av Christiane Seehausen, seniorrådgiver ved Nansen Fredssenter.
Tid og sted: Miljøbygget i Tanabru onsdag 15. november kl.17.00
PROGRAM
17.00 Velkommen
17.00-18.00 Opplesing av kapittel 22. i Sannhets- og Forsoningskomiteens rapport
18.00-19.00 Kaffe og mat i Galleri Martin
19.00-21.00 Folkedialog (kinosalen)
Dialog og brobygging i den konfliktfylte naturforvaltningen
I et forsøk på å bygge broer mellom ulike interesser i forvaltningen av villaks, har Nasjonalt villakssenter engasjert Nansen Fredssenter for å tilrettelegge for dialog. På Arendalsuka 2023, delte vi også erfaringer fra prosjektet så langt, og arrangerte scenedialog med Dag Hessen (professor og biolog), Silje K. Muotka (sametingspresident) og Alf Olsen Jr. (daglig leder, Nasjonalt villakssenter).
Se video fra arrangementet under.
Kunsten å fasilitere – Tre dialogarbeidere forteller
Hvordan er det å delta på dialogkurs hos Nansen Fredssenter? Vi tok en prat med Sadhu, Nancy og Karoline som nylig deltok på kurs i fasilitering av dialog.
FREDSARBEIDEREN, LEDEREN OG PRESTEN: Tre erfarne dialogarbeidere deler tanker om dialogfasiliteringens verdi. Fasilitering handler om å skape en trygg atmosfære slik at deltakerne i en dialog kan snakke sammen på en ærlig, åpen og empatisk måte. Fasilitatorens rolle er å skape et trygt rom der deltakerne føler seg respektert, lyttet til og verdsatt – hvor de opplever at det de sier betyr noe.
Resten av artikkelen er på engelsk og kan leses i sin helhet HER.
VIDEO: Dialog som brobygger i konfliktfylt naturforvaltning
Med eksempel fra Tanavassdraget, verdens viktigste vassdrag for atlantisk laks, utforsker vi i denne samtalen hvordan dialog kan bidra til å bygge tillitt mellom partene i konfliktfylt naturforvaltning.
Villaksen ble rødlistet i 2021, noe som førte til at Tanaelva ble stengt for laksefiske. Som en konsekvens av nedstengingen økte konfliktnivået mellom den samiske lokalbefolkningen og statlig forvaltning. For å forebygge ytterligere eskalering av konflikten og for å skape en plattform for god forvaltning av elva, er det nødvendig med inkluderende møteplasser der alle stemmer blir hørt og anerkjent.
Nasjonalt villakssenter har engasjert Nansen Fredssenter for å legge til rette for dialog i et forøk på å bygge broer mellom de ulike interessene. Dialog er en langvarig prosess hvor deltakerne gjennom lytting og gode spørsmål lærer av hverandre og kan finne nye måter å angripe en kompleks situasjon på.
På Arendalsuka 2023 inviterte vi til en samtale der vi delte erfaringer fra dialogprosessen så langt, og så på mulig overføringsverdi til andre ressurskonflikter.
På scenen:
Silje Karine Muotka, Sametingspresident (NSR)
Dag Olav Hessen, professor i biologi, Universitetet i Oslo
Alf Olsen Jr., daglig leder, Nasjonalt villakssenter
Samtalen ble fasilitert av Christiane Seehausen, seniorrådgiver ved Nansen Fredssenter. Oppsummering ved Norunn Grande, daglig leder ved Nansen Fredssenter.