Etter at villaksen ble rødlistet i 2021, har det vært full stans i laksefisket i Tanaelva i Øst-Finnmark, verdens største vassdrag for atlantisk laks. Elva er viktig for matauk og har en historisk og kulturell betydning for mange. For elvesamene er fisket også viktig for deres kulturutøvelse, noe mange frykter vil forsvinne uten tilgang til elva. Som en konsekvens av nedstigningen har konfliktnivået rundt lakseforvaltningen økt.
Konflikten er kompleks og involverer mange aktører: Det er splittelse mellom de som vil fiske med garn i sjøen og sportsfiskere, mellom forskere og lokalkunnskap, forvaltere og kommunestyrer. Uenighet har det også vært mellom aktører på begge sider av den norsk-finske grensen. En av de mest sentrale konfliktlinjene går mellom samiske interesse organisasjoner og statlige forvaltningsmyndigheter.
I dette landskapet har Nansen Fredssenter i samarbeid med Nasjonalt villakssenter arbeidet for å få partene til å snakke sammen. Målet er å bygge forståelse på tvers av uenighet slik at man forhåpentligvis kan se hverandre og konflikten i et nytt lys.
Forskning vs. tradisjonell kunnskap
Situasjonen har revet opp mange gamle sår om kolonisering og fornorskning, og det som for mange oppleves som en stat som ikke anerkjenner urbefolkningens rettigheter. Flere mener at de ikke blir lyttet til og ser konflikten i sammenheng med andre pågående ressurskonflikter som utbyggingen av vindkraft på Fosen.
Blant de samiske representantene uttrykker enkelte at tradisjonell kunnskap verken verdsettes eller blir vurdert i like stor grad av forskerne. I stedet for å snakke sammen direkte, har diskusjonene gått varmt i sosiale medier og avisenes debattsider.
Nye stemmer i dialogen
I 2023 gjennomførte senteret fire felles dialogsamlinger samt flere enkeltsamtaler med berørte aktører. Samlingene går over to dager med en gruppe på ca. 30 deltakere.
I hovedsak er det den samme gruppen som deltar hver gang. Underveis har man likevel åpnet for å inkludere nye aktører man anser som viktige nøkkelpersoner i konflikten. I 2023 klarte man å inkludere forskere fra både Norge og Finland. Dette har vært etterspurte stemmer som ble viktige for den videre prosessen.
Å bygge tillitt tar tid
Når man sitter sammen og snakker åpent i en dialogsirkel, betyr det ikke at uenigheten forsvinner. Men ved å lytte til hverandre klarer man forhåpentligvis å se forbi posisjoner og se at hver og en er der i kraft av seg selv, som et menneske med følelser og behov. I en av dialogene kom det en unnskyldning fra en deltaker som beklaget tidligere ordbruk. En annen deltaker uttrykte skepsis til dialogformen som metode, men var likevel glad for muligheten til å møtes på denne måten.
Dialog er en svært langsom prosess og arbeidet i Tana er ikke noe unntak. Det er små steg som over tid forhåpentligvis bidrar til økt tillit og respekt, og kanskje til og med enighet om hvordan man forvalter villaksen på best mulig måte.