Abdoollah er jurist, opprinnelig fra Afghanistan, og kom til Norge i 2003.
-Afghanistan har en ung befolkning som har fått oppleve en viss frihet de siste årene. De har blant annet fått økt tilgang til sosiale medier, TV og radio, forteller Abdoollah.
Han mener det faktum at ytringsfriheten har fått en viss forankring i afghanernes hverdag, ikke bør undervurderes. Han ser at stadig flere våger å kritisere og vise motstand mot blant annet korrupte ledere.
-Et neste skritt vil være at landets regjering tar imot kritikken på en bedre måte, i tillegg til at de i større grad lytter, mener Abdoollah.
Samtidig som folket har fått økt medietilgang, har landet blitt rystet av flere drap på journalister. Afghanske media er under et enormt press, uttalte lederen for en av landets nyhetskanaler til Reuters tidligere i år.
-Drap kan skje med alle i Afghanistan, ikke bare journalister. Men det er klart at journalister er mer sårbare fordi de oppsøker sannheten og er opptatt av forandring, sier Abdoollah.
-Mediene styres av unge som har kunnskap og kompetanse innen IT og journalistikk. Journalistene er som regel unge folk som har lært seg å tenke kritisk. Slik sett representerer journalistene en bestemt stemme som er lett å gjenkjenne blant de yngre generasjonene, fortsetter han.
70 prosent er under 25
Abdoollah viser til at størstedelen av befolkningen er unge mennesker. Cirka 70 prosent av befolkningen er under 25 år, ifølge den svenske afghanistankomiteen.
-Å slå ned på journalister kan lett oppfattes som å slå ned på de yngres stemme, og dermed vekkes sterke følelser i dem. Jeg tror ytringsfrihet da blir enda viktigere for denne gruppen, og den drepte journalisten blir lett ansett som en ekte helt. Til tross for drap på journalister står ytringsfriheten mye sterke i dag enn for ti år siden, forteller Abdoollah.
Han etterlyser politikere som i større grad fremmer forandring og demokrati, og som bidrar til mindre splittelse.
-Jeg opplever at avstanden mellom afghanske politikerne og befolkningen er uheldig og stor. Vi trenger flere politikere som har erfaring med vanlige folks hverdag. Mindre avstand og en mer konkret og tydelig dialog mellom politikere og folket står høyt på min ønskeliste, sier Abdoollah.
Kvinnenes rolle i fredsprosessen
I november representerte Abdoollah Nansen Fredssenter på en konferanse om Afghanistan i Genève (Geneva ministerial conference 2018). Nansen Fredssenter var invitert til et møte om kvinners rolle i fredsprosessen i Afghanistan. Blant paneldeltakerne var landets førstekvinne, Rula Ghani, og utenriksministrene fra de nordiske landene.
-Viktigheten av kvinners rolle i fredsprosessen ble tydelig understreket i alle appellene, og en tro på at kvinner kan utgjøre en forskjell, med henvisning til colombianske kvinneaktivister, forteller Abdoollah, som tidligere var elev på Nansenskolen og slik knyttet kontakt med Nansen Fredssenter.
-Samtidig innrømmes det at inkludering av kvinner i fredsprosesser fortsatt er noe nytt i afghansk kontekst, selv om grunnloven gir begge kjønn rett til deltakelse i alle politiske avgjørelser, fortsetter han.
Savner resultater
Under konferansen ba flere nasjoner regjeringen i Afghanistan om å servere konkrete resultater og forslag.
-Jeg opplever mye av snakket om menneskerettigheter og kvinners rettigheter fra afghanske politikere som propaganda, og mener mange av de fine ordene er lite håndfaste. En politiker omtalte grunnloven som en lov som sikrer alle afghanere rettigheter, men han sa ikke noe om at den samme grunnloven nekter en rekke ikke-muslimske etnisiteter flere rettigheter, politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt, forteller Abdoollah.
Optimisme til tross for utfordringer
Afghanistan står overfor en rekke utfordringer i fremtiden, blant annet tørke, befolkningsvekst, fattigdom, korrupsjon og krig, samt produksjon og folks bruk av narkotiske midler.
-Jeg savner konkrete forslag og strategier som viser hvordan fred og sikkerhet kan skapes. Likevel er jeg optimist og tror at situasjon i Afghanistan blir bedre i fremtiden, og særlig for kvinnene, sier Abdoollah.
Han knytter optimismen til blant annet at flere jenter i dag får gå på skole. 2001 gikk nesten ingen jenter på grunnskole. I 2016 var cirka 3,3 millioner jenter innskrevet, ifølge nettsiden Regjeringen.no.
-En årsak til det som skapes av positiv utvikling er nettopp at media har fått en mer tydelig rolle i samfunnet. Media påvirker kultur og atferd, sier Abdoollah.
Tekst: Kai Eldøy Nygaard
Foto: Privat