Under pandemien har det vært vanskelig med internasjonal deltakelse på fysiske kurs. Derimot har digitale kurs og møteplasser bidratt til dialog mellom deltakere som ellers ikke ville hatt mulighet til å treffes. Så lenge man har tilgang til noenlunde stabilt internett og vi finner tidspunkt som fungerer over flere tidssoner, er det mulig å skape gode digitale arenaer for læring.

Gjennom vårt digitale kurstilbud har Nansen Fredssenter utvidet sitt internasjonale nettverk og fått innblikk i freds- og dialogarbeid fra mange verdenshjørner. De digitale kursene åpner opp for utstrakt læring på tvers av landegrenser. Tilbakemeldingene fra deltakerne viser også at kursene har vært en viktig motivasjonsfaktor for de som er del av pågående og komplekse konflikter.

Læring som forutsetter trygghet og tillit er naturligvis krevende via Zoom, og det er ikke alle øvelser som egner seg digitalt. Selv om det aldri blir det samme som et fysisk møte, har vi de siste årene erfart at mye er mulig ved hjelp av det digitale. Fasilitering av digitale dialoger forutsetter stram regi og erfarne kursledere med evne til å skape en inkluderende og trygg atmosfære. Kurs som vi har tilbudt digitalt i 2021 er grunnkurset Dialogue in Conflict og Facilitation of Digital Dialogues. Vi har også laget skreddersydde digitale kurs for samarbeidspartnere etter deres behov.                                    

Dialogworkshop for fredsstudenter i Tromsø

Nansen Fredssenters mangeårige samarbeid med Senter for Fredsstudier ved UiT fikk i 2021 et digitalt format. På grunn av pandemien ble den årlige turen til nord byttet ut med en intensiv dialogworkshop for et knippe studenter fra mange ulike land. I løpet av tre dager ble de introdusert for dialog som metode for konflikttransformering, og fikk bryne seg på verktøy for å kartlegge konflikter fra eget liv. Studentene ga tilbakemeldinger om at de satte pris på det interaktive ved aktivitetene, og at mange hadde fått nye forståelser av hva det vil si å lytte. 

«These were very impactful days» sa en av studentene den siste kursdagen. «This was the most interesting lecture I’ve had in a long time» sa en annen etter innføringen i dialog og konflikttransformering. 

Kursing av verdens største studentfestival

Annenhvert år inviterer den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) studenter fra hele verden til ti dager med dialog, kulturelle begivenheter og workshops. I 2021 inviterte ISFiT studenter fra Polen og Ungarn til å snakke om utfordringer og muligheter rundt konflikter i hjemlandene. Fredssenteret skreddersydde kurs for studentfestivalen, i år med et spesielt fokus på temabaserte dialoger.

Normalt holder Nansen Fredssenter kursene med fysisk deltakelse, men i år ble plattformen digital på grunn av pandemien. Gjennom kursene har deltakerne lært om hovedprinsippene i Nansen Fredssenters dialogmetode – aktiv lytting, å stille gode spørsmål, å vise empati og respekt, samt om rollen som tilrettelegger for dialog. I tillegg har deltakerne deltatt på webinar med Alfredo Zamudio som bidro med erfaringer fra Chile – der dialogmøter over internett er mye brukt for å bygge tillit. Siri Syverud Thorsen presenterte også erfaringer fra digitale dialoger i Polen, Irak, USA og Syria.

Digital dialogfasilitering i Tyskland

I 2021 fortsatte Nansen Fredssenter sin mentorrolle for ISWI – International Student Week Ilmenau i Tyskland. Siden deres dialogprosjekter også ble påvirket av koronapandemien, ble studentene kurset i digital fasilitering av dialog, samt folkedialogmetoden. Studentene planla å benytte den nyvunne kompetansen i en egen dialoguke av studentfestivalen, der de skulle fasilitere ulike dialoger. Temaet for årets festival var «Climate change, environmental conservation and sustainability».

Allerede tidlig i 2020, da koronapandemien for alvor var et faktum, innså vi at det kom til å bli behov for kollektive samtaler med refleksjon og bearbeidelse av krisetiden. Dermed valgte vi å gjennomføre en serie folkedialoger rundt omkring i landet, der det overordna tema var «Norge og Korona».      

Fra Kristiansand i sør til Kjøpsvik i nord, organiserte vi dialoger for lokalsamfunn sammen med museer, biblioteker, kommuner og freds- og menneskerettighetssentre. Deltakere var i alderen var 13 til 70 år – alle med ulike utgangspunkt og erfaringer fra pandemitiden.        

Våre samarbeidspartnere valgte selv et undertema relevant for deres lokalsamfunn. De ble oppfordret til å velge tema som lokalbefolkningen har behov for å snakke om. Spennet av tematikker var bredt, og undertemaene varierte mellom f.eks: «Pandemien ­– bra for naturen?», «Hva har tillit betydd for deg under pandemien?» og «Barn og unges rettigheter i møte med pandemien».

En samtaleform som beveger

En folkedialog er en åpen og offentlig møteplass hvor alle er velkommen så lenge stolene rekker. Vi valgte denne samtaleformen fordi vi skimtet et behov hos folk for å reflektere og dele erfaringer fra pandemien i et annet samtaleklima enn i tradisjonelle og sosiale medier eller i politiske debatter. Denne antakelsen viste seg å være velbegrunnet, da deltakere i samtlige dialoger uttrykte hvor viktig og nødvendig en slik samtale hadde vært for dem. Flere fortalte at de aldri før hadde stoppet opp og tenkt over hvordan pandemien har påvirket dem og hva de har lært underveis.

Dialogformens evne til å nå det dypt personlige, såre og sensitive gjorde at fortellingene som ble delt gjorde sterkt inntrykk på de andre til stede. 

Fellesskap i forskjellene      

I spennet mellom det dypt personlige og de store samfunnsmessige spørsmålene, var variasjonen av opplevelser slående: Usikkerhet, polarisering, overbelastning av helsevesenet, uforutsigbarhet, tillit og mistillit, er noe av det som preget våre liv i denne kriseperioden. 

I møtet mellom generasjoner, sosial status og tilhørigheter, kom forskjells-Norge til syne. Samtidig gav mange uttrykk for takknemlighet og uttrykte at vi trenger fellesskap. Vi samlet disse erfaringene i et hefte som fungerer som en stemningsrapport fra et lite stykke av Norge under pandemien. Slik håper vi at andre i ettertid kan få innsikt i hva pandemien gjorde med oss, lære av dette, og ikke minst fortsette de nødvendige samtalene etter en altomfattende krisetid.

I tillegg til senterets Dembra-veileder bestod arbeidsgruppa av skolesjefen i Lillehammer, en lærer i ungdomsskolen og en prosjektleder i arrangørstaben for VM. Undervisningsopplegget berørte temaer som identitet og fordommer, diskriminering, og inkludering og fellesskap. Øvelsene som ble lagt inn var inspirert av Dembra-øvelser og Nansen Fredssenters dialogiske metode.

Arbeidsgruppa planla og arrangerte også to konferanser for henholdsvis lærere og elever i november, der inspirerende foredragsholdere som Cato Zahl Pedersen og Geir Arne Hageland introduserte tematikken. Pedersen og Hageland bidro til å sette ord på hvordan det er å leve med en funksjonsnedsettelse, hvor viktig det er å se forbi annerledeshet og heller bli nysgjerrig på mennesket bak.   

Etter konferansene skulle undervisningsopplegget kjøres i skoleklassene gjennom vinteren. I tillegg ble alle elever invitert til å være tilskuere en av dagene under VM i februar 2022. De umiddelbare tilbakemeldingene fra lærere som gjennomførte opplegget var at øvelsene skapte gode samtaler og refleksjoner.   

Nær 900 elever og 100 lærere ved tre ungdomsskoler i Lillehammer kommune ble nådd gjennom dette arbeidet.

Les mer om Dembra-programmet ved Nansen Fredssenter.

I samarbeid med HL-senteret inviterte Nansen Fredssenter til dagskurs for lærere to ganger dette året. I februar var kurset en digital variant med deltakere fra hele landet, mens vi i november arrangerte en fysisk samling på Lillehammer. På sistnevnte var deltakerne primært ungdomsskolelærere fra tidligere og nåværende Dembra-skoler i Innlandet. Kurset ga konkrete tips til hvordan man kan trene elevenes evne til dialog og kritisk tenkning gjennom undersøkende samtaler. Deltakerne fikk også selv prøve ut en rekke øvelser.

Anita Rapp-Ødegaard fra Nansen Fredssenter og Ingun Steen Andersen fra HL-senteret har utviklet kurset som inngår i Dembra-programmets verktøykasse av ressurser til lærere. Kurset kombinerer erfaringsbasert kunnskap fra Nansen Fredssenters dialogarbeid med Andersens lange erfaring med filosofisk samtale i skolen.

– Ofte, men ikke alltid, kan perspektiver endres i den dialogiske samtalen. Men vi må øve på å lytte og snakke sammen på en måte som gir rom for det, sier Andersen.

Dialog er menneskeverd i praksis

Skolens dannelsesoppdrag er bredt, og som lærer er det mye man skal få til i klasserommets mangfoldige fellesskap. Læreplanverkets overordnet del vektlegger blant annet menneskeverdet som en grunnleggende verdi.

– Dialog er å ivareta menneskeverdet i praksis. Det handler om å møte noen på en ekte og tilstedeværende måte, som både respekterer og anerkjenner forskjeller, forteller Andersen.   

Beredskap til å handle og heve stemmen

Samtidig gir dialogen rom for læring som både gir elevene handlingskompetanse og styrker medborgerskap.

– Vi retter fokus mot samtalefellesskapet nettopp fordi det ofte blir en sterk erfaring for de som deltar. Elevene utvikler ferdigheter som å delta, lytte og se ting fra andres perspektiv. Å delta i dialog om spørsmål som berører deres liv, vil kunne skape engasjement for å gjøre aktive handlinger og bidra til å gjøre en forskjell. Det gir beredskap til å heve stemmen og si ifra når man opplever krenkelser for eksempel, sier Andersen.

God kommunikasjon gir bedre læring

Rapp-Ødegaard peker på at forskning viser en sammenheng mellom god kommunikasjon og resultater.

– I klasserom der elevene får delta mye med egne erfaringer og tanker ser vi at skoleresultatene er bedre, sammenlignet med klasserom der samtalen er preget av at læreren spør – elevene svarer – og læreren evaluerer svaret. Et godt samtalefellesskap stimulerer elevene til å bli mer undrende og undersøkende. Det kan berede grunnen for et helhetlig læringsarbeid i tråd med skolens dannelsesoppdrag.

LES MER: Dembra-programmet

LES MER: Setter ord på egne fordommer

Valgfaget er et tilbud fra Nansen Fredssenter til Nansenskolens elever. Senterets medarbeidere underviser en gruppe elever med utgangspunkt i freds- og dialogarbeid og felterfaringer fra blant annet Norge, Afghanistan, Chile og Uganda.

– I løpet av året utforsker elevene sentrale problemstillinger som Norge og verden for øvrig konfronteres med. Hensikten er å utvide forståelsen av hva fred, dialog og solidaritet betyr i praksis, forklarer Hanna Bakland, dialogrådgiver og hovedansvarlig for valgfaget.

Innføring i dialogmetodikken

Faget er delt inn i fire hovedtema: dialog, fred, solidaritet og min rolle/identitet. Det første temaet «dialog» gir elevene en innføring i Nansen Fredssenters dialogmetode som et konkret verktøy for fredelig konfliktløsning. Elevene øver på å være i dialog og gjennomfører selv konfliktanalyser. I tillegg organiserer de en workshop om dialog og konfliktforståelse for sine medelever på Nansenskolen – som et bidrag til å etablere en dialogkultur på skolen.

Sammen skaper vi et rom for samtale om hvithet, nyimperialisme, vestliggjøring og definisjonsmakt som sentrale konsepter i fredsforståelse.

Hanna Bakland, dialogrådgiver

Fredsnarrativer

Under temaet «fred» utfordres fredsbegrepet og vi ser nærmere på etablerte arenaer som former vår forståelse av fred. Eksempler på dette er Nobels Fredspris, diplomati, rettsstaten og menneskerettigheter.

– Sammen skaper vi et rom for samtale om hvithet, nyimperialisme, vestliggjøring og definisjonsmakt som sentrale konsepter i fredsforståelse, sier Bakland.

«Solidaritet» er en videreføring av samtalene i de to foregående temaene, og vi tar opp ulike handlingsalternativer i solidaritetsarbeid, som digital aktivisme, idrett, kunst og sivil ulydighet.

Utforsker egen identitet og plass i verden

Det fjerde og siste temaet «min rolle/identitet» går i dybden og utforsker egen identitet og rolle i lys av mellommenneskelige møter. Elevene får økt kulturforståelse og opplæring i rollen som fasilitator.

 – Gjennom valgfaget blir elevene mer bevisst på hvordan fortid, nåtid og fremtid møtes i dialog og konfliktarbeid. På bakgrunn av dette identifiserer vi sammen hvordan man som enkeltpersoner kan bli gode tilretteleggere for fred, dialog og solidaritet, sier Bakland.

I 2021 ble det lagt ned snublesteiner til minne om sju personer med jødisk avstamning som bodde i Lillehammer under krigen, og som ble ofre for Nazismen.      

Sammen med Innlandet fylkeskommune, Lillehammer kommune og Stiftelsen Lillehammer Museum, arrangerte fredssenteret en uke med ulike aktiviteter for å fremheve livene til disse enkeltpersonene. Hensikten med snublesteinprosjektet er å anerkjenne ofrenes menneskeverd og å lære av historien.       

Å «snuble» over syv jødiske skjebner

Snublesteinprosjektet ble startet opp i 1994 av den tyske kunstneren Gunter Demning. Siden da har 75 000 steiner blitt lagt ned i Europa – 721 av disse i Norge. Hver stein representerer en person som ble offer for nazismen.      

– Ved å «snuble» over disse steinene inviteres elevene til å reflektere over hvem disse enkeltmenneskene var, hvordan de levde, hvordan lokalsamfunnet var i deres samtid, samt hva som skjedde med dem, forteller Hanna Bakland ved Nansen Fredssenter.

Et nødvendig samtalefellesskap

Arbeidet med nedleggelsen gav ny innsikt i en til nå glemt del av Lillehammers lokalhistorie, og introduserte samtidig en ny måte å snakke om Holocaust. Dette var utgangspunktet for utviklingen av undervisningsopplegget som lanseres våren 2022.      

Sammen med Jødisk Museum i Oslo, Dembra og Det mosaiske Trossamfunds veivisere, har Nansen Fredssenter utviklet et opplegg som kaster lys over holocaust i et lokalhistorisk perspektiv.

– Vi ønsker å skape et samtalefellesskap som stimulerer elever til å forstå hverandre og bryte ned skillelinjer. I tillegg synliggjøres fordommene og gruppefiendligheten som lå til grunn for Holocaust, og aktualiserer denne tematikken til dagens Norge, forklarer Bakland.  

En vandring tilbake i tid

Undervisningsopplegget er todelt. Den første delen er en byvandring om snublesteiner. Elevene vandrer mellom lokale, historiske steder relatert til andre verdenskrig og ofrene som det er lagt ned snublesteiner for. Vandringen består både av historiefortellinger og dialogøvelser. Våren 2021 ble det gjennomført en pilot av byvandringen for 9. og 10. trinn på alle ungdomsskoler på Lillehammer.

Gir lærerne verktøy for samtaler om antisemittisme

Den andre delen er en verktøykasse med øvelser om antisemittisme som kan gjennomføres i klasserommet. Gjennom øvelsene vil elevene få en bedre forståelse for tankegodset bak antisemittismen og hvordan den har kommet til uttrykk opp gjennom historien. Verktøykassen skal også utprøves i flere skoleklasser i Norge før lanseringen.       

– Tilbakemeldingene fra elever og lærere har vært svært positive. Gjennom prosjektet har vi også fått mange nye samarbeidspartnere lokalt og nasjonalt, som har bidratt til å forankre dialogmetodikken bredt, avslutter Bakland.                

Hva betyr det å vokse opp i et Norge som er mer mangfoldig enn noensinne? Hvordan kan elever balansere mellom å ivareta sin identitet og rolle, og samtidig være en del av et inkluderende og mangfoldig skolefellesskap? Dette er spørsmål som Nansen Fredssenter har reflektert over sammen med skoleklasser ved Lillehammer og Hellerud videregående skoler gjennom høsten.

– Vi ser at elevene har et veldig godt utbytte av besøket hos Nansen Fredssenter. Dialog er en god metodikk for å løfte fram temaer som engasjerer elevenes liv. De lærer seg å snakke og lytte til hverandre på en annen måte enn de kanskje er vant til. For lærerne er det også positivt, og mange forteller at de blir kjent med elevene på en ny måte, sier Faris.  

Han vektlegger også turen til Lillehammer som en verdifull opplevelse for elevene:

– Jeg tror mange elever kjenner at det er godt å komme ut av klasserommet. Det betyr noe å reise ut av Oslo til et annet sted og ha eierskap til en felles opplevelse. Å sitte i en sirkel sammen med sine lærere oppleves også inkluderende og annerledes. Samtidig har senteret flere flinke og kunnskapsrike formidlere som møter elevene på en god måte.

Styrket skolesamarbeid

Siden 2015 har Hellerud videregående skole sendt skoleklasser til Lillehammer. I 2021 fikk senteret besøk av både første- og andreårselever, siden fjorårets skolebesøk ble utsatt grunnet pandemien. Nytt av året er at Nansen Fredssenter har inngått en samarbeidsavtale med Lillehammer videregående skole.

– Vi er heldig stilt som har en såpass god ressurs i nærmiljøet. Fra tidligere har vi gode erfaringer med Nansen Fredssenter gjennom Dembra-programmet, og vi ønsket å videreføre dette arbeidet. Vår elevmasse er bredt sammensatt med elever fra mange nasjonaliteter. Erfaringene hos Nansen Fredssenter gir både elever, lærere og skoleledelse verdifull kompetanse i å håndtere kulturforskjeller og annerledeshet, sier Asgeir Bjørklund, assisterende rektor ved Lillehammer vgs.

– Vi gjør dette som en satsning overfor VG1-elever fordi det bidrar til å utvikle et godt klasseromsfellesskap tidlig. Opplegget faller også godt under læreplanen og skolens dannelsesmandat som helhet. Jeg tror at erfaringen hos Nansen Fredssenter kommer elevene til gode også utenfor skolen og senere ut i arbeidslivet, utdyper Bjørklund. 

Inkluderende fellesskap

For skolesamarbeidene med Hellerud og Lillehammer er den overordnede tematikken i oppleggene dialog, identitet og fordommer. Sammen med elevene utforsker vi hvordan dialog skiller seg fra debatt, og hvordan dialog kan brukes til å utvikle et godt samtalefellesskap i klasserommet. Videre bruker vi forståelse av identitet som en viktig byggekloss for å skape trygghet i et fellesskap. Sentralt i disse samtalene er begrepene fordommer og rasisme

Faris trekker fram «rasismetreet» som eksempel på en god øvelse.

– Det er mange øvelser som appellerer til elevene og skaper mye engasjement. «Rasismetreet» er nyttig fordi det hjelper med å sette ord på egne fordommer, reflektere over hvor rasisme kommer fra og ikke minst hvilke konsekvenser det har for oss selv og våre medmennesker.

– Jeg likte godt øvelsen «Kongen og prinsessen». Det var nyttig å lytte til de andre meningene i klassen og overraskende å se hvor ulike forståelser vi hadde av samme historie. Uenigheter og misforståelser kan føre til større konflikter, og når vi snakker slik som vi snakker nå blir det lettere å forstå hvorfor en selv og andre mener slik som man gjør, forklarer Hassan Salameh, elev i 2STA ved Hellerud vgs. 

– Holdningsskapende arbeid tar tid

Faris opplever at besøket hos Nansen Fredssenter bærer frukter blant østkantungdommen ved Hellerud. Samtidig understreker han hvor viktig det er å jobbe med disse temaene over tid.

– Holdningsskapende arbeid er naturligvis noe som tar tid, og et enkelt besøk er ikke nok. Derfor er dette noe vi gjør fast for våre elever hvert år. Verktøyene, øvelsene og metodikken har også stor overføringsverdi til klasserommet. Her om dagen brukte vi øvelsen «dialogisk speedate». Dette ble en fin opplevelse for mange. Særlig en av elevene ble berørt, følte seg lyttet til og hun utbrøt: «This is my moment to shine!».

«Norge og Korona» er navnet på en serie folkedialoger som Nansen Fredssenter gjennomfører i samarbeid med kulturinstitusjoner over hele landet. Hensikten med turneen er å tilrettelegge for viktige samtaler i kjølvannet av pandemien – hvordan den endret oss som samfunn og individer.

Hos Norsk Skogmuseum på Elverum, var det vårt forhold til naturen som ble satt under lupen. Knut Storberget, statsforvalter for Innlandet fylke, var personlig invitert for å dele sine tanker om tematikken – både som embetsmann og privatperson.

– Samtalene om «krisene i krisen» forsvinner lett i de store diskusjonene om smittevern og restriksjoner. Det gjelder for eksempel ensomhet og psykisk helse, tillitt og mistillit, hvordan vi opplever pandemien på tvers av generasjoner, men også hva naturen betyr for oss i en vanskelig tid, hevder Storberget.

Storberget: – en personlig åpenbaring

Til tross for at Storberget har bodd over 50 år i Elverum – tett på de store dype skogene, har pandemien gitt en personlig åpenbaring for nærnaturen.

– Jeg har aldri blitt så godt kjent med nærmiljøet mitt som i koronatid. Som en pause fra hjemmekontoret har det blitt mye pølsegrilling, knapt 5-600 meter fra hjemmet. Dette har familien satt stor pris på. Man må ikke sette himmel og helvete i bevegelse for å ta på joggesko, komme seg ut og nyte fantastisk natur.

Samtidig mener han at pandemien er et tydelig signal om å bruke mindre for å nyte mer.

– Jeg tror mange i større grad reflekterer over hvilke muligheter vi har i lokalmiljøet.

Du trenger ikke å sette deg på et fly for å nyte en god ferie. Sånn sett tror jeg at det kan komme noe godt ut av pandemien, at vi senker skuldrene og forhåpentligvis reduserer forbruket.

En «debrief» over hva vi har opplevd

En folkedialog er en annen type samtale enn en debatt eller diskusjon. Alle oppmøtte inviteres til å dele erfaringer og lytte til hverandre på en ærlig, utfordrende og åpen måte. Personlige erfaringer, refleksjoner og meninger er i fokus fremfor tall, fakta og argumentasjon.

– Dette var en fin og annerledes opplevelse. Rett og slett en bra «debrief» etter en spesiell tid. Som politiker er det ikke dialog man praktiserer mest. Da blir det heller skarpe ordskifter og gjerne populariserte svart-hvitt argumenter. Dialog derimot, gir muligheten til å reflektere over hva man har hørt, opplevd og følt på uten å bli kvast motsagt.

Den «uforanderlige» naturen

Selv om dialogen løfter fram et bestemt tema, kan man ikke forutsi hvilke veier samtalen tar, nettopp fordi deltakerne og deres fortellinger står i fokus. Likevel, et gjennomgående tema var naturens terapeutiske kvaliteter i en tid preget av isolasjon og restriksjoner.

– For meg representerer naturen noe uforanderlig som alltid er der, når verden ellers fremstår kaotisk, uttrykte en av de frammøtte.

Den «vanskelige» naturen

Samtidig mente enkelte at pandemien også har synliggjort interessekonflikter og den «vanskelige» naturen.

– Et vanlig argument fra hytte- og eiendomsutviklere er at folk ikke bruker områdene der det skal bygges ut. Når flere tar naturen i bruk, får vi det lengre fram i pannebrasken, at naturen har en egenverdi for allmenn rekreasjon. Bruk er det beste vern, spilte en av deltakerne inn.

En annen la til:

– Klart det er bra at flere tar i bruk uteområdene mer, men en av konsekvensene er at vårt fotavtrykk også medfører slitasje på sårbar natur.

– Vi trenger mer dialog

Statsforvalteren har mange oppgaver, og blant disse er å gi tydelige retningslinjer for saker som omhandler både vern og utbygging av natur. Ifølge Storberget er det berikende å lytte til vanlige folks erfaringer, både som nabo og statens forlengede arm.

– Vi forstår bedre at vi ikke er alene om våre opplevelser. Det gjelder både det som er vanskelig, men også de fine øyeblikkene som farger hverdagen. Som statsforvalter og som tidligere justisminister, har jeg vært opptatt av å bringe sammen mennesker og grupper med ulike ståsteder. Derfor trenger vi mer dialog, og dette kan vi lære mer av, sier Storberget avslutningsvis.

I høstlige omgivelser på Lillehammer, inviterte senteret i samarbeid med Nasjonalt Villakssenter, til et dedikert kurs i dialog og konfliktransformering. I løpet av fire dager i september, ble et tjuetalls deltakere kurset i hvordan dialog kan brukes til å analysere og endre konflikter, samt hvordan kommunikasjonen mellom interessenter kan styrkes ved aktiv lytting og gode spørsmål.

Alf Olsen Jr., daglig leder ved Nasjonalt Villakssenter, er initiativtager til kurset.

– Vårt mandat er å være en brobygger mellom de ulike aktørene som er involvert i forvaltningen av norsk villaks. Det ligger potensielle spenninger mellom fiskere, kraftprodusenter og eiere av fiskevald. Lakselus og rømming fra oppdrettsnæringen bidrar også ytterligere til konfliktbildet. Vi tror at dialog kan skape bedre forståelse på tvers av interesser, forklarer Olsen.

Med på kurset deltok også Besøkssenter Rovdyr, et nasjonalt senter som formidler kunnskap om rovdyr i Norge. Fortellingene om konfliktlandskapet både hos rovdyr og villaks bærer mange likheter og høylytte følelser, og gir dermed grobunn for verdifull erfaringsdeling.

Ingen «quick fix»

Nasjonalt villakssenter jobber for å bevare og styrke kunnskapsgrunnlaget for norsk villaks og har avdelinger i Lyngdal, Lærdal, Namsos og Tana – samtlige steder med lange kulturtradisjoner for elvefiske.

– Det overrasker meg hvor like spenningene er uansett hvor i landet man befinner seg. Ved å snakke sammen blir vi bedre skodd på å motvirke og håndtere konflikter. Samtidig må tillitt bygges over tid, og det er ingen «quick fix», forteller Hege Persen fra Nasjonalt Villakssenter i Tana.

Styrke barn og unges medansvar og engasjement

Hun får støtte av kollegaen Tone Løvold fra Namsos, som også vektlegger behovet for dialog i opplæringen av dagens unge.

– Mye av metodikken har overføringsverdi til hvordan vi formidler naturveiledning for barn og unge. Det er viktig at vi på tvers av generasjoner styrker medansvaret og forståelsen for villaksens økologiske og kulturelle plass i samfunnet, men også hvordan vi sammen skaper fremtidige løsninger for en mer bærekraftig forvaltning, tilføyer Løvold.

– Laksefiske er bolyst og kultur

Med verktøykassa fylt opp med dialogiske redskaper, kan ny kunnskap brukes til å bedre kommunikasjonen, samhandling og bærekraftig forvaltning i lokalsamfunn, for eksempel gjennom åpne folkemøter.

– Vi ser at interessen for laksefiske har smuldret opp over tid, og det er en overhengende fare for at denne kulturtradisjonen går tapt for nye generasjoner. Vi er internasjonalt forpliktet til å ta vare på villaksen. Villaks er bolyst, kultur og verdiskapning, og ikke minst en del av vår felles historie. Det er i alles interesse å bevare laksen, og uten god dialog dør laksen, avslutter Olsen.