Dialog som vaksine mot polarisering

Nansen Fredssenter kurset ansatte og samarbeidspartnere tilknyttet den polske organisasjonen Dom Pokujo. Nå bruker de senterets dialogmetodikk for å motarbeide diskriminering og gruppefiendtlighet i det polske samfunnet.

Seniorrådgiver Christiane Seehausen (foran) sammen med kursdeltakere i Polen.

Dom Pokujo (Fredshuset) er en organisasjon ledet av Maja Zabrokzyrca som tidligere har deltatt på flere dialogkurs hos Nansen Fredssenter. I midten av august var Nansen Fredssenter invitert for å gjennomføre to kurs i dialogmetoden, med vekt på fasilitatorrollen.

Christiane Seehausen, seniorrådgiver ved Nansen Fredssenter, ledet kursene.

– For meg som har jobbet med Polen over flere år, var det spennende å bli bedre kjent med kursdeltakerne. Jeg ble imponert over deres arbeid og fikk bedre innsyn i de daglige utfordringene de står overfor.

Et fredshus som bringer folk sammen

Dom Pokujo har en rekke satsinger og prosjekter. Blant disse kan nevnes en egen meglingstjeneste for beboerne i byen Wroclaw, dialogprosjekter mellom ekstremistmiljøer samt et program for romabefolkningen i regionen. Organisasjonen jobber også med flere kulturprosjekter for lokalbefolkningen med mål om å motvirke polarisering.

En utfordrende multipartisk tilnærming

Kursdeltakerne lever og jobber i et polarisert samfunn. Flere arbeider med marginaliserte grupper i samfunnet, som fattige, seksuelle minoriteter og romabefolkningen.

– Dette er engasjerte folk som brenner for det de jobber med og de gruppene man jobber for. Et sterkt engasjement kan derimot stå i veien for en multipartisk tilnærming som er nødvendig i en dialogprosess. Dette fokuserte vi mye på under kurset, sier Seehausen og fortsetter:

– Å stille åpne spørsmål som ikke er ledende er utfordrende når man har sterke meninger om en sak eller et tema. Men det er helt essensielt for å skape tillitt til alle involverte, avslutter Seehausen.  

Der ulike sannheter møtes – om arbeidet for dialog i Chile

Hvordan får man til dialog når den andre ikke vil? – Det er et spørsmål Nansen Fredssenter ofte får om sitt arbeid i Chile.

Alfredo Zamudio fra Nansen Fredssenter, taler til Grunnlovsforsamlingen 10. november 2021.

Etter opptøyene i oktober 2019 ble Nansen Fredssenter forespurt fra sivilsamfunn og myndigheter i Chile, om å ledsage prosessen fram mot en ny grunnlov. Gjennom to år har et dedikert team, med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Santiago, tilrettelagt møteplasser for dialog og kapasitetsbygging.

Alfredo Zamudio, som selv er chilener og bosatt i Norge siden 1975, tok pause i rollen som direktør på senteret for å lede senterets satsning i Chile.

– Vi kan ikke gi diagnoser for hva som skjedde eller hva som må gjøres, men vi kan bidra til at folk snakker sammen og finner ut av ting, har Alfredo uttalt til chilenske medier.

Å lytte til hverandres sannheter

En upartisk holdning er et sentralt prinsipp i Chile-teamets arbeid. Dette fordi man jobber for at mennesker på tvers av skillelinjer kan møtes og fortelle hverandre sine sannheter. Men det er ingen enkel tilnærming, og for den enkelte kan det være en utfordrende øvelse.

Kort forklart eksisterer det en dyp mistillit mellom ulike deler av befolkningen, mye som følge av menneskerettighetsbrudd begått under det brutale militærdiktaturet til general Pinochet. Mange av samtalene handler også om den skjeve økonomiske fordelingen etter demokratiseringen i 1990 samt urbefolkningens krav til innflytelse og selvbestemmelse.

Møteplasser og kapasitetsbygging

I samarbeid med brede lag av sivilt samfunn og universiteter, har teamet tilrettelagt for

Encuentros Nansen, et møtested for dialog om aktuelle tema som opptar befolkningen. I kjølvannet av dette har det også blitt gjennomført en rekke workshops og seminarer.

Men i lokale kontekster der samtaleklimaet oppleves svært polarisert, kan det være vanskelig å samle ulike stemmer til dialog. Derimot har det vært mulig å skape møteplasser for kapasitetsbygging. Det vil si å bygge kraft og motivasjon for etter hvert å ta del i samtaler som går i dybden på betente konflikter.  

For å skape god forankring på grasrotnivå, samarbeider senteret også tett med mange lokale aktører. Dette inkluderer organisasjoner og nettverk, 10 universiteter, kommuner, myndigheter og trossamfunn. I 2021 organiserte teamet i Chile hele 23 tredagers dialogworkshops som samlet 424 deltakere totalt. I tillegg har man gjennomført 37 webinarer som til sammen har nådd ca. 25.000 mennesker. Av disse har 3 vært rettet mot Colombia i samarbeid med lokale partnere innen sivilt samfunn, privat sektor samt ordføreren i Cali.

For teamet i Chile har vært viktig å dokumentere prosessen underveis. Erfaringene fra Chile kan være av stor nytte for senterets videre arbeid med andre freds- og dialogprosesser.

Krevende politisk landskap

I juli 2021 fikk senteret en henvendelse fra rektorer ved syv universiteter samt den katolske biskopen i regionen Araucanía, sør i Chile. I denne regionen stiller også urfolksgruppen Mapuche flere krav til myndighetene om jord og anerkjennelse. Denne henvendelsen vakte stor medieinteresse både nasjonalt og internasjonalt, med over 180 presseomtaler om senterets arbeid.

– Diskresjon og forsiktighet er nødvendig for ethvert dialogarbeid. Siden de nødvendige betingelsene for å fasilitere en politisk dialogprosess ikke var til stede, valgte vi kun å tilby kapasitetsbygging her, forklarer Alfredo.

Samtidig er det verdt å merke seg at disse workshopene også er utformet slik at menneskemøtene, på tvers av bakgrunner og meninger, også gir rom for læring og nye perspektiver. Blant de som deltok i disse samtalene finner vi skogeiere, storbønder, mapuchefolk, studenter og mange som har kjent på opprivende konflikter.

Samtalene i Araucanía fortsetter ut 2022. Som et konkret resultat av dette arbeidet skal senterets dialoghåndbok også publiseres på mapudungun, mapuchefolkets språk.

"Dialog er for de modige"

"Dialog er for de modige" er noe man stadig hører flere chilenere si. Sitatet kan spores tilbake til Nansen Fredssenter som bruker det for å illustrere hvor viktig det er å stå i vanskelige samtaler og ikke gå sin vei.

– Dialog er for de modige, fordi man må våge å høre at andre kan ha en annen versjon enn en selv, utdyper Alfredo.

Mot utgangen av 2021 ble Alfredo invitert til grunnlovsforsamlingen for å tale til de folkevalgte som nå skriver landets nye grunnlov. Disse menneskene representerer mangfoldet av ulike versjoner om fortid og nåtid i Chile.

 – Vi har ulike forståelser av det som har vært, men vi kan bli enige om veien vi ønsker å gå, sa Alfredo fra podiet.

Nansen Fredssenter fortsetter arbeidet i Chile fram til desember 2022, når Chile har fått en ny grunnlov. Da har senteret ledsaget landet i tre år.

Kvinnekamp, konflikt og dialog i Kurdistan

Kurdiske kvinner kjemper en daglig kamp for å ta mer plass i et mannsdominert samfunn. Organisasjonen PDO satser på flere kvinner i lederroller – med god drahjelp fra fredssenterets dialogmetode.

Kurdiske kvinner i Irak deltar på dialogworkshop gjennom Nansen Fredssenter. Foto: PDO

Av Christiane Seehausen, seniorrådgiver Nansen Fredssenter

Konferanserommet på hotellet er enormt og i typisk kurdisk stil med gardinene trukket for, slik at sollyset ikke trenger inn. Airconditionen varmer opp rommet, selv om det er rundt 12 plussgrader ute. Men i Irak, hvor temperaturene kan nå opp mot 45 grader om sommeren, oppleves dette som kjølig. Slik er det også i dialogen – situasjoner, begreper og erfaringer oppleves forskjellig ut fra hvem vi er og våre omgivelser. 

Jeg befinner meg i den nordlige delen av Irak, også kjent som Kurdistan. I over ti år har Nansen Fredssenter gjennomført dialogaktiviteter her i regionen. Når Salam Omar, oversetter, journalist og fritenker dukker opp, er det et gledelig gjensyn med en god venn. 

Nansen Fredssenters tilnærming handler om å oppnå dypere forståelse av hverandre. Dette er en tidkrevende prosess som virket fremmed på de kurdiske kvinnene som daglig konfronteres med konflikter de raskt må finne løsninger på.  

Vi er på plass i Irak for å holde kurs i dialog og konflikttransformering for en gruppe kvinner som deltari et opplæringsprogram for ledere i regi av organisasjonen Peoples Development Organization (PDO).

Bahar Munzir er direktør og aktivist, en dyktig og uredd leder for rundt 100 ansatte som daglig kjemper for kvinners rettigheter i et land hvor disse er under sterkt press.      

Flere kvinner i lederroller    

Bahar har selv bodd over 16 år i Norge. Jeg spurte henne om hvorfor hun valgte å forlate Norge og dra tilbake til Kurdistan, hvor hun kjemper mot arrogante religiøse ledere og et undertrykkende system som gjør det vanskelig for både kvinner og menn å leve fritt sammen.

Bahar kjempet også for kvinners rettigheter i Norge, men så et større behov for hennes kompetanse i Kurdistan. Båndene til Norge er fortsatt sterke, men hun er glad for å leve her hvor hun opplever at det hun gjør skaper bevegelser i samfunnet.

Manøvrer seg i et landskap av konflikter    

Kvinnene som ankommer konferanserommet har varierte bakgrunner, alder og roller i samfunnet. Blant disse er politikere, lærere, akademikere, journalister og aktivister. Det oppstår tidlig en inkluderende og god stemning i lokalet, og det er tydelig at de både har glede av hverandre og kurset. 

Som alltid når vi holder kurs, innleder vi med konseptet dialog og hvordan det skiller seg fra andre samtaleformer. Dette skapte en del forvirring for denne gruppen. I Irak sidestilles ofte dialog med megling eller diskusjon og debatt. Dette er heller ikke en ukjent problemstilling i Norge, men hos denne gruppen viste det seg å være nokså sterke oppfatninger om hva dialog er, samt at vår tilnærming virket uvant og uforståelig.        

Nansen Fredssenters tilnærming handler om å oppnå dypere forståelse av hverandre. Dette er en tidkrevende prosess som virket fremmed på de kurdiske kvinnene som daglig konfronteres med konflikter de raskt må finne løsninger på.      

Å trenge gjennom glasstaket

En av deltakerne presenterte en selvopplevd konflikt: Kvinnen som er politiker i parlamentet, opplevde å bli motarbeidet i en forfremmelsessak til en høyere politisk posisjon. Konfliktanalysen avdekket at deltagerne hadde ulike oppfatninger om årsakssammenhengen, mens jeg med mine europeiske øyne oppfattet dette som en diskriminerende handling.      

Vi trenger ikke å gå langt for å finne eksempler hvor kvinner i politikken motarbeides aktivt på bakgrunn av kjønn. 

Det som slår meg var at flere av konfliktene som kvinnene presenterte, også kunne foregått i en norsk kontekst. Vi trenger ikke å gå langt for å finne eksempler hvor kvinner i politikken motarbeides aktivt på bakgrunn av kjønn. 

Mannsdominerte sfærer

Selv om irakiske kvinner har kjempet til seg mange friheter, er det offentlige rommet fortsatt svært mannsdominert. I løpet av oppholdet ble jeg invitert ut på en italiensk restaurant – et lyst og moderne spisested som kunne vært hvor som helst i Europa. Forskjellen var at det nesten bare var mannlige gjester i lokalet.

Over en god kopp kaffe fortalte mange av de unge kursdeltakerne, som stort sett levde alene eller med sine foreldre, hvor vanskelig det var å finne en partner som aksepterte en selvstendig kvinne. De ønsket å leve i et parforhold og samtidig ha rom for å leve sitt eget liv, men religiøse tradisjoner og normer gjør det vanskelig å prøve ut et samliv før ekteskapet.      

Dialog er en «muskel» som kan trenes    

Siste kursdagen var det rollespill på programmet, hvor både lytting og det å stille gode spørsmål var i fokus. For Salam ble det en krevende øvelse å oversette den konstante ordstrømmen under rollespillene. I gruppen var det bred enighet om at lytting er en vanskelig øvelse i et samfunn hvor avbrytelser er en vanlig del av kommunikasjonen. Jeg beroliget med at dette er noe de fleste mennesker sliter med, men at gode lytteegenskaper kan trenes opp.

For meg blir det spennende å se hvordan kvinnene vil bruke kunnskapen fra kurset. Jeg heier uansett på dem og alt det gode arbeidet de gjør for å skape et bedre samfunn –  som er godt å leve i for både kvinner og menn.

Afghanistan under Taliban

Etter Talibans maktovertakelse var det stor bekymring og uro for hvordan samfunnet ville bli. Hva med kvinnene som er i arbeid og jentene som går på skole, får de fortsette med det? Hvordan kan det jobbes videre med å styrke samhold i lokalsamfunn for å løse felles utfordringer?

Siden 2015 har Nansen Fredssenter samarbeidet med Afghanistankomiteen om kapasitetsbygging i dialog og fredelig konfliktløsning for lokalt ansatte. Disse har igjen trent opp brobyggere, såkalte connectors, ilokalsamfunn. På denne måten har dialog og konfliktforståelse blitt integrert inn i arbeidet for helse, utdanning og landbruk på den den afghanske landsbygda.

Kan arbeidet fortsette under Taliban?

Etter maktovertakelsen stod landet overfor en politisk, økonomisk og humanitær krise. Første prioritet var naturligvis mat og helse. Overraskelsen var stor da vi fikk meldinger og bilder fra dialogopplæring i noen av Afghanistans mest utilgjengelige provinser i november, samme høst som Taliban hadde tatt over makta i landet.

På samme tid som det ble diskutert i mediene hvorvidt det var riktig å ha dialog med Taliban, var lokale organisasjoner allerede i gang med dialogen. Vanlige afghanere måtte forholde seg til de nye makthaverne og finne åpninger for å fortsette arbeidet.

Historiene som ikke når mediene

Fra Faryab-provinsen fikk vi denne meldingen:

«Vi måtte trå varsomt da vi da vi skulle lansere dette programmet, særlig om fred og konflikt, og spesielt for kvinner. Derfor måtte vi lage separate programmer for kvinner og menn, inkludere islamske tema og unngå å snakke om kvinners rettigheter. Kvinnelige kursledere holdt opplæring for kvinner, og mannlige for menn. Siden vi hadde jobbet lenge i lokalsamfunnet kom programmet godt med. Konfliktnivået var høyt og med betydelig innslag av vold i nære relasjoner. Vi jobbet med lokale konflikter og fikk god hjelp av religiøse ledere som hjalp oss med å gjennomføre opplæringen».

I Yawan-distriktet, som ligger langt nord og utenfor allfarvei, kom det også uventede meldinger:

«Denne opplæringen er veldig nyttig for å dempe konflikter både i lokalsamfunnet og i hjemmet. Folk er veldig interessert i å få mer av dette. Kursene har god deltagelse og aktivitetsnivået er høyt. Våre brobyggere er å flinke og aktive, og de har lært seg øvelsene vi bruker godt. Dette året hadde jeg særlige utfordringer med hvordan jeg skulle komme i gang med programmet under Taliban. Da jeg kom til de lokale myndighetene i distriktet, ble jeg først avvist av distriktsguvernøren som ikke tillot dette programmet. Etter en lang samtale klarte jeg å overbevise han og vi kunne sette i gang».

Dette er historier og bilder vi aldri får se i media, men det pågår et møysommelig og tappert arbeid for å styrke relasjoner og motarbeide vold i hjemmene og i lokalsamfunn.

Under: Dialogtreninger i Faryab-provinsen og Yawan-distriktet.

Fellesskap, dialog og te

Det er mye mer som forener oss enn det som skiller oss. Det kom tydelig fram da senteret, i samarbeid med Afghanistankomiteen, inviterte til samtale for å støtte hverandre og dele tanker i en vanskelig tid.

Av Norunn Grande, daglig leder Nansen Fredssenter

Den dramatiske maktovertakelsen i Afghanistan 15. august 2021, da Taliban inntok Kabul etter at vestlige styrker trakk seg ut etter tjue år, skapte rystelser langt utover landets grenser. I Norge bor mer enn tjue tusen afghanere som fulgte dramatikken fra utsiden, og som samtidig hadde tett kontakt med slekt og venner i sitt opprinnelige hjemland. Det ble holdt demonstrasjoner mot Taliban i Oslo og rundt om i landet. Men det var også behov for å møtes, snakke om det som skjedde og hva det gjorde med oss.

Uken etter at Taliban inntok presidentpalasset i Kabul, inviterte Afghanistankomiteen og Nansen Fredssenter til «Fellesskap, dialog og te» i Oslo. Dette ble et sterkt møte. Mange hadde ikke sett hverandre på lenge på grunn av pandemien og det ankom stadig flere til Afghanistankomiteens lokaler på Tøyen for første gang.

Ulike følelser og opplevelser

Med 800 ansatte i Afghanistan, i ulike provinser og fra alle etniske grupper, var Afghanistankomiteen selv i sjokk, og jobbet på spreng for å sikre ansatte samt holde livsviktige aktiviteter i gang. «Det er ikke aktuelt å forlate landet», var del klokkeklare budskapet fra komiteen.

De som møtte fram denne kvelden var sterkt preget av situasjonen og delte villig sin bekymring, irritasjon, sinne og maktesløshet. «Alt vi har bygget opp de siste tjue årene er ødelagt på kort tid», var det en som uttrykte. «Jeg føler meg hjemløs», sa en annen, etterfulgt av den neste i sirkelen som mente at det som skjer i dag, gir gjenklang til fortiden og alt man har opplevd tidligere.

Hvordan snakke med barn om det som skjer?

Opplevelsen av at Afghanistan har blitt sviktet ble formidlet av flere, som også la vekt på at Norge og andre land har en moralsk forpliktelse. Frustrasjonen var stor over at folk fra militæret ble hentet ut av landet, mens aktivister og feminister måtte være igjen. Det var også reaksjoner på at statsministeren glemte afghanere i Norge da hun snakket om dem som var evakuert: «Erna smilte og sa at vi henter ‘’våre’’, men mine er der fortsatt», var det en som delte.

Flere var opptatt av hvordan vi snakker med barna: «Nå er det et spørsmål om hvordan voksne snakker med sine barn om det som skjer. Vi kan ikke la vår skuffelse gå ut over dem. Når man snakker negativt om Norge og USA, så hører barna det. De føler seg norske, men tar med seg foreldrenes fordommer».

Lysglimt av håp

Mot slutten av møte kom rollen som afghanere i Norge opp. Særlig var det splittelsen mellom grupper i det afghanske miljøet som opptok forsamlingen: «Afghanere er sin verste fiende», var det en som sa. «Vi har vokst opp i krig. Vi trenger å lære å snakke med hverandre og bli kjent med hverandre. Det er viktig at vi jobber sammen på tross av etnisk bakgrunn».

Selv om alle er i sjokk, er det også håp. Små frø har blitt sådd de siste tjue årene og vi ser framgang på mange områder. Det er store forskjeller, men også store likheter. Nå er det opp til oss. Vi må lære å akseptere hverandre, leve sammen selv om vi er uenige, ikke krangle, men heller ha dialog.

Unge i sentrum av ærlige generasjonsmøter

I juni inviterte Nansen Fredssenter unge voksne til en dialoguke med kursing og samtaler dedikert til generasjonstematikk. I løpet av uken fikk de også stifte nærmere bekjentskap med fredsarbeidere i Afghanistan og Chile.

"Det blir aldri fred uten dialog mellom generasjonene", uttrykte en ung afghansk deltaker på sommerskolen "Afghanistan – håp om en framtid" for snart tjue år siden.

Dette var utgangspunktet for Pockets of Peace 2021. Tjue unge voksne i alderen 18-30 var invitert til en uke med dialogiske øvelser og samtaler på Nansenskolen i Lillehammer. I sentrum for disse samtalene stod den økende avstanden mellom generasjonene – en av vår tids store utfordringer.

Møter med chilenske og afghanske fredsarbeidere

I løpet av uka fikk deltakerne erfare hvordan dialog kan skape forståelse og forebygge konflikt både lokalt og internasjonalt.

For første gang i senterets historie ble det også gjennomført hybride dialoger med fredsarbeidere i Afghanistan og Chile, som deltok digitalt.

Mange tok til orde for at stadig flere unge våger å ta plass og heve stemmen. Samtidig illustrerte flere av historiene fra afghanerne og chilenerne at unge er utsatt for sterke kontrollmekanismer på bakgrunn av kjønn, kultur, religion, og forventninger fra familie og samfunnet.

Inviterte til folkedialog

Dialoguka ble rundet av med en folkedialog med tittelen: "Ærlige generasjonsmøter – hvordan forstår vi hverandre?". Til dialogen ble det invitert representanter fra eldre generasjoner.

Møteplassen ble en personlig og utilslørt samtale med mange ulike berøringspunkter som ansvarlighet og miljøspørsmål, gjensidig respekt, samt hvordan teknologi påvirker relasjonen mellom unge og eldre.  

«Pockets of Peace 2021» var et kick-off-arrangement til vårt alumninettverk med samme navn. Nettverket ble lansert høsten 2021. Dialoguka mottok økonomisk støtte fra Den norske UNESCO-kommisjonen. 

Digital dialog skaper økt tilgjengelighet

I 2021 har Nansen Fredssenter gjennomført en rekke digitale kurs for deltakere vi ellers aldri ville nådd og senterets medarbeidere har fasilitert digitale samtaler på tvers av kontinenter.

Foto: Kai Nygaard

Under pandemien har det vært vanskelig med internasjonal deltakelse på fysiske kurs. Derimot har digitale kurs og møteplasser bidratt til dialog mellom deltakere som ellers ikke ville hatt mulighet til å treffes. Så lenge man har tilgang til noenlunde stabilt internett og vi finner tidspunkt som fungerer over flere tidssoner, er det mulig å skape gode digitale arenaer for læring.

Gjennom vårt digitale kurstilbud har Nansen Fredssenter utvidet sitt internasjonale nettverk og fått innblikk i freds- og dialogarbeid fra mange verdenshjørner. De digitale kursene åpner opp for utstrakt læring på tvers av landegrenser. Tilbakemeldingene fra deltakerne viser også at kursene har vært en viktig motivasjonsfaktor for de som er del av pågående og komplekse konflikter.

Læring som forutsetter trygghet og tillit er naturligvis krevende via Zoom, og det er ikke alle øvelser som egner seg digitalt. Selv om det aldri blir det samme som et fysisk møte, har vi de siste årene erfart at mye er mulig ved hjelp av det digitale. Fasilitering av digitale dialoger forutsetter stram regi og erfarne kursledere med evne til å skape en inkluderende og trygg atmosfære. Kurs som vi har tilbudt digitalt i 2021 er grunnkurset Dialogue in Conflict og Facilitation of Digital Dialogues. Vi har også laget skreddersydde digitale kurs for samarbeidspartnere etter deres behov.                                    

Opplæring av studenter fra hele verden

Nansen Fredssenter har i mange år samarbeidet med ulike universiteter og studentdrevne initiativer, og i 2021 kurset vi rundt 100 internasjonale studenter i dialog og dialogfasilitering.

ISFiT samler studenter fra hele verden til dialog, begivenheter og kulturelle arrangementer. Foto: Ylva Ullahammer Bordsenius.

Dialogworkshop for fredsstudenter i Tromsø

Nansen Fredssenters mangeårige samarbeid med Senter for Fredsstudier ved UiT fikk i 2021 et digitalt format. På grunn av pandemien ble den årlige turen til nord byttet ut med en intensiv dialogworkshop for et knippe studenter fra mange ulike land. I løpet av tre dager ble de introdusert for dialog som metode for konflikttransformering, og fikk bryne seg på verktøy for å kartlegge konflikter fra eget liv. Studentene ga tilbakemeldinger om at de satte pris på det interaktive ved aktivitetene, og at mange hadde fått nye forståelser av hva det vil si å lytte. 

"These were very impactful days" sa en av studentene den siste kursdagen. "This was the most interesting lecture I've had in a long time" sa en annen etter innføringen i dialog og konflikttransformering. 

Kursing av verdens største studentfestival

Annenhvert år inviterer den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) studenter fra hele verden til ti dager med dialog, kulturelle begivenheter og workshops. I 2021 inviterte ISFiT studenter fra Polen og Ungarn til å snakke om utfordringer og muligheter rundt konflikter i hjemlandene. Fredssenteret skreddersydde kurs for studentfestivalen, i år med et spesielt fokus på temabaserte dialoger.

Normalt holder Nansen Fredssenter kursene med fysisk deltakelse, men i år ble plattformen digital på grunn av pandemien. Gjennom kursene har deltakerne lært om hovedprinsippene i Nansen Fredssenters dialogmetode – aktiv lytting, å stille gode spørsmål, å vise empati og respekt, samt om rollen som tilrettelegger for dialog. I tillegg har deltakerne deltatt på webinar med Alfredo Zamudio som bidro med erfaringer fra Chile – der dialogmøter over internett er mye brukt for å bygge tillit. Siri Syverud Thorsen presenterte også erfaringer fra digitale dialoger i Polen, Irak, USA og Syria.

Digital dialogfasilitering i Tyskland

I 2021 fortsatte Nansen Fredssenter sin mentorrolle for ISWI – International Student Week Ilmenau i Tyskland. Siden deres dialogprosjekter også ble påvirket av koronapandemien, ble studentene kurset i digital fasilitering av dialog, samt folkedialogmetoden. Studentene planla å benytte den nyvunne kompetansen i en egen dialoguke av studentfestivalen, der de skulle fasilitere ulike dialoger. Temaet for årets festival var «Climate change, environmental conservation and sustainability».

Dialogturneen «Norge & Korona»

Høsten 2021 gjennomførte Nansen Fredssenter sju folkedialoger landet rundt. Målet for turneen var å gi deler av den norske befolkningen en mulighet til å reflektere sammen og bearbeide hva vi som fellesskap og individer har opplevd under pandemien – og ikke minst hva vi har lært.

I møtet mellom generasjoner og tilhørigheter kom forskjells-Norge til syne. Her fra folkedialogen på Elverum om naturopplevelser i pandemien.

Allerede tidlig i 2020, da koronapandemien for alvor var et faktum, innså vi at det kom til å bli behov for kollektive samtaler med refleksjon og bearbeidelse av krisetiden. Dermed valgte vi å gjennomføre en serie folkedialoger rundt omkring i landet, der det overordna tema var "Norge og Korona".      

Fra Kristiansand i sør til Kjøpsvik i nord, organiserte vi dialoger for lokalsamfunn sammen med museer, biblioteker, kommuner og freds- og menneskerettighetssentre. Deltakere var i alderen var 13 til 70 år – alle med ulike utgangspunkt og erfaringer fra pandemitiden.        

Våre samarbeidspartnere valgte selv et undertema relevant for deres lokalsamfunn. De ble oppfordret til å velge tema som lokalbefolkningen har behov for å snakke om. Spennet av tematikker var bredt, og undertemaene varierte mellom f.eks: "Pandemien ­– bra for naturen?", "Hva har tillit betydd for deg under pandemien?" og "Barn og unges rettigheter i møte med pandemien".

En samtaleform som beveger

En folkedialog er en åpen og offentlig møteplass hvor alle er velkommen så lenge stolene rekker. Vi valgte denne samtaleformen fordi vi skimtet et behov hos folk for å reflektere og dele erfaringer fra pandemien i et annet samtaleklima enn i tradisjonelle og sosiale medier eller i politiske debatter. Denne antakelsen viste seg å være velbegrunnet, da deltakere i samtlige dialoger uttrykte hvor viktig og nødvendig en slik samtale hadde vært for dem. Flere fortalte at de aldri før hadde stoppet opp og tenkt over hvordan pandemien har påvirket dem og hva de har lært underveis.

Dialogformens evne til å nå det dypt personlige, såre og sensitive gjorde at fortellingene som ble delt gjorde sterkt inntrykk på de andre til stede. 

I Kristiansand var det de unge som tok plass og fortalte om sine opplevelser under pandemien. Foto: Arkivet.

Fellesskap i forskjellene      

I spennet mellom det dypt personlige og de store samfunnsmessige spørsmålene, var variasjonen av opplevelser slående: Usikkerhet, polarisering, overbelastning av helsevesenet, uforutsigbarhet, tillit og mistillit, er noe av det som preget våre liv i denne kriseperioden. 

I møtet mellom generasjoner, sosial status og tilhørigheter, kom forskjells-Norge til syne. Samtidig gav mange uttrykk for takknemlighet og uttrykte at vi trenger fellesskap. Vi samlet disse erfaringene i et hefte som fungerer som en stemningsrapport fra et lite stykke av Norge under pandemien. Slik håper vi at andre i ettertid kan få innsikt i hva pandemien gjorde med oss, lære av dette, og ikke minst fortsette de nødvendige samtalene etter en altomfattende krisetid.

Skoleprosjektet “Like Muligheter”

Lillehammer kommune ønsket å benytte VM i snøsport for parautøvere som en anledning til å sette fokus på alle menneskers rett til like muligheter – uansett funksjonsvariasjon og annen forskjellighet. Nansen Fredssenters Dembra-veileder ble derfor spurt om å bidra i arbeidet med å lage et undervisningsopplegg for ungdomsskoler høsten 2021.

olfarer, eventyrer og mangfoldig gullvinner i Paralympics, Cato Zahl Pedersen, fortalte sin historie om hvordan det er å leve med funksjonsnedsettelser.

I tillegg til senterets Dembra-veileder bestod arbeidsgruppa av skolesjefen i Lillehammer, en lærer i ungdomsskolen og en prosjektleder i arrangørstaben for VM. Undervisningsopplegget berørte temaer som identitet og fordommer, diskriminering, og inkludering og fellesskap. Øvelsene som ble lagt inn var inspirert av Dembra-øvelser og Nansen Fredssenters dialogiske metode.

Arbeidsgruppa planla og arrangerte også to konferanser for henholdsvis lærere og elever i november, der inspirerende foredragsholdere som Cato Zahl Pedersen og Geir Arne Hageland introduserte tematikken. Pedersen og Hageland bidro til å sette ord på hvordan det er å leve med en funksjonsnedsettelse, hvor viktig det er å se forbi annerledeshet og heller bli nysgjerrig på mennesket bak.   

Etter konferansene skulle undervisningsopplegget kjøres i skoleklassene gjennom vinteren. I tillegg ble alle elever invitert til å være tilskuere en av dagene under VM i februar 2022. De umiddelbare tilbakemeldingene fra lærere som gjennomførte opplegget var at øvelsene skapte gode samtaler og refleksjoner.   

Nær 900 elever og 100 lærere ved tre ungdomsskoler i Lillehammer kommune ble nådd gjennom dette arbeidet.

Les mer om Dembra-programmet ved Nansen Fredssenter.