Nansen Fredssenters viktigste samfunnsoppdrag er å fremme demokratiske holdninger og verdier, særlig overfor unge. Skole og undervisning er derfor blant senterets viktigste satsinger, og hvert år ønskes hundrevis av elever og lærere velkommen til et tre-timers undervisningsopplegg om identitet, dialog, fordommer og rasisme.
Senteret har nå gjennomført en kvalitativ evaluering av egen undervisningspraksis, dette basert på data fra totalt 25 skoleklasser ved Lillehammer videregående skole. Hensikten var å vurdere om undervisningen oppnådde sine læringsmål. Funnene i evalueringen har også bidratt til å utvikle og forbedre senterets undervisning.
Evalueringen er skrevet av Messelech Kebede, Ph.d.. Senterets medarbeidere har bidratt med datainnsamling, formatering og redigering.
Rapporten kan leses i sin helhet HER.
Under følger noen av evalueringens hovedfunn
Nye perspektiver og mer kunnskap
Ifølge elevene selv, fører undervisningsopplegget i stor grad til mer kunnskap, forbedrede ferdigheter og endrede holdninger. Flere forteller om økt bevissthet og kunnskap om dialog og hva det innebærer. Ved å praktisere dialog under økten opplever elever et trygt rom der det var lettere å lytte til og vurdere andres perspektiver med åpenhet, og med det også utarbeide ideer og kunnskap i fellesskap. En elev sa det slik:
– Det var respekt og forståelse innenfor disse fire veggene.
Engasjerende pedagogikk
Oppleggets dialogiske tilnærming oppleves som en avgjørende faktor for engasjement og aktiv deltakelse under økten, både for elever og lærere. Elever trekker særlig fram at de opplever å bli behandlet som likeverdige partnere i læringsprosessen, og at dette motiverer, aktiviserer og ansvarliggjør dem. Denne dynamikken bidrar også til trygghet ved å dele egne erfaringer som fikk stor plass i kunnskapsbyggingen.
– De som gjennomførte opplegget tok ikke en posisjon som var høyere enn oss […] Fint at vi var i ‘the spotlight’.
Konstruktiv uenighetshåndtering
Evalueringen viser hvordan elever gjennom undervisningsøkten blir bevisst på en ny måte å håndtere uenighet og forskjeller på. De meddelte at de opplevde dialogformen som et positivt verktøy der de følte andre lyttet til dem uten konkurranse eller fordømmelse. Flere gruppeaktiviteter i undervisningen var arenaer der elever fikk øvelse i kritisk tenkning og felles refleksjon, der det å ta et standpunkt og revurdere synspunkter ble ufarliggjort.
Større grad av kommunikasjon og samhold
Øvelsene og samtalene i økten skaper engasjement som bidrar til at elever kommuniserer mer og blir bedre kjent med hverandre. Flere elever enn normalen deltar aktivt og åpenhjertig, som igjen skaper en annen type klasseromsdynamikk. Det interaktive arbeidet rundt identitet skaper opplevelser av å bli overrasket over og nysgjerrig på klassekamerater, også de man kjenner godt
Inkluderende fellesskap
Undervisningsoppleggets praktiske og dialogiske kvaliteter gjør tematikken mer tilgjengelig for alle elever, uavhengig av eventuelle lærevansker og kunnskapsnivå. Lærere bemerket at klasserommet oppleves mer inkluderende, som igjen fører til økt klassedeltakelse. Elevene knytter bånd og tilegner seg felles forståelser på tvers av skillelinjer. Elever som vanligvis erfarer motstand ved normbrytning, forteller at denne økten opplevdes annerledes.
– Det var fint å komme med meninga si. […] Når jeg sier ting om likestilling, ser folk
ned på meninga mi. Men her hørte alle på meg uten å si noe piss.