Men fredsbevegelsen var ikke død

Lørdag 10. juni inviterer Nansen Fredssenter, Nansenskolen og Høgskolen i Innlandet norsk fredsbevegelse samt alle interesserte til samtaler og dialog om de vanskelige spørsmålene om krig og fred på Nansenskolen i Lillehammer.

– I løpet av dagen vil vi identifisere aktuelle dilemma og løfte blikket mot prinsipielle spørsmål om forebygging av krig og beredskap for fred, sier Norunn Grande, daglig leder ved Nansen Fredssenter.

Å snakke om fred er å be om bråk

I kjølvannet av den russiske invasjonen i Ukraina, har fredsbevegelsen blitt stemplet som «irrelevant», «akterutseilt» og «ensidig antiamerikansk». Tidligere politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell, erklærte også at «fredsbevegelsen er død».

– Vi er mange som har jobbet med sentrale fredspolitiske saker de siste årene. Det kjennes urimelig å oppleve en form for samlet kritikk uten rot i det fredsbevegelsen har gjort i nyere tid, uttrykker Oda Andersen Nyborg.

Hun er daglig leder for Norges Fredsråd, en paraplyorganisasjon bestående av 18 norske fredsorganisasjoner. Rådet er et samarbeidsorgan for fredspolitiske standpunkt i Norge.

– Samtidig må vi anerkjenne at fredsbevegelsen ikke er en homogen gjeng, og har blitt mer fragmentert.

Trangere ytringskår for fredspolitikk

Nyborg mener at ytringsrommet for å snakke om fredspolitikk i dag har blitt betydelig trangere.

– Mange burde reflektere mer over egen makt til å sette agendaen og premissene for viktige debatter. Samtidig må også vi se nærmere på kritikken i lys av tiden vi lever i.

– Særlig for unge mennesker tror jeg det er lett å gi opp når fredssaker konstant blir redusert til kritikk som reflekterer en annen tid eller forutsetninger man ikke kjenner seg igjen i.

Avlyser gravølet

Ved å komme sammen håper hun på en ny giv for norsk fredsbevegelse.

– Arbeid for nedrustning og internasjonalt samarbeid er viktigere enn noen gang. Samtidig er det delte meninger om dette, og derfor må vi ta diskusjonene. Fredsbevegelsen samler mange organisasjoner, saker og generasjoner og vi er enige om mer enn vi er uenige om, sier Nyborg og fortsetter:

– For å skape en motivert og slagkraftig bevegelse, må vi også i større grad vise at det er rom for politisk gjennomslag.

Fredens hovedkvarter

Fredsarven er tung for Nansenskolen som nå blir ramme for fredsbevegelsens «gjenoppstandelse». Skolen ble stiftet i 1938 som en motkraft til de totalitære kreftene som da var på fremmarsj i Europa. Etter å ha vært okkupert av Gestapo under krigen, ble Nansenskolen omtalt som «Fredens hovedkvarter» under fredsvåren 1945. I dag huser bygget også Nansen Fredssenter som arbeider med dialog og fredelig konfliktløsning.

– Vi ser fram til å ønske fredsbevegelsen og andre viktige stemmer velkommen til «Fredens hovedkvarter». Vårt mål er å skape et samtalerom hvor det er raust nok til å uttrykke tvil, usikkerhet og et mangfold av meninger om et komplisert tema, sier Norunn Grande, daglig leder ved Nansen Fredssenter.

Om Nansenseminaret 2023: Dilemmaer i krig og fred

• Gratis dagsseminar med foredrag panelsamtaler og dialog om de vanskelige spørsmålene rundt krig og fred
• Arrangeres av Nansen Fredssenter, Nansenskolen og Høgskolen i Innlandet
• Blant innlederne til Nansenseminaret er Linn Stalsberg, Inge Eidsvåg, Kristin Solberg, Hege Bae Nyholt, Tuva Widskjold, Dmitrii Bondarenko og Oleksandra Deineko
• I forbindelse med Nansenseminaret er også utstillingen «Livsspor» tilgjengelig for publikum. Utstillingen består av gjenstander som har tilhørt Syria-krigens ofre
• Går av stabelen lørdag 10. juni kl. 10.00-17.00

Les mer om Nansenseminaret: Dilemmaer i krig og fred HER.