Nansenseminaret 2017 – samtaler om flukt

Årets Nansenseminar – Samtaler om flukt samlet et variert publikum på Høgskolen i Innlandet under debattpanelene fredag 12. mai.

Første dagen av Nansenseminaret besto av to debattpaneler. Før panelene startet ble alle ønsket velkommen av Ambassador Swing (leder for IOM) gjennom en videohilsen hvor han snakket om migrasjon, og hvordan migrasjon ikke er en krise som må løses, men en realitet som må håndteres.

Etter en kort velkomsttale fra Nansen Fredssenters leder Alfredo Zamudio ledet Jørgen Jensehaugen debattpanelet Dagens flyktningkrise – det internasjonale bildet, hvor Liv Tørres (Direktør Nobel Fredssenter), Vigdis Vevstad (menneskerettighetsjurist) og Abdoollah Hosseini ( tidligere mindreåring asylsøker og student Universitetet i Bergen) deltok.

Oppløpet til «flyktningkatastrofen»

Vi visste at den kom. Borgerkrigen i Syria hadde vart i 5 år, situasjonen i Afghanistan, Libya raknet. Allikevel ble Norge tatt på senga da det kom flere flyktninger enn vi hadde forventet, sa Liv Tørres. Vigdis Vevstad påpekte at 2015 var ingen krise eller katastrofe. Krisen var knyttet til de personene som måtte flykte, ikke for oss andre.

Menneskerettighetserklæringen og retten til å søke asyl kom opp, og vi fikk en avklaring om detaljene. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land, inkludert sitt eget, og til å vende tilbake til sitt land. Det er en rettighet å søke asyl, men det er ikke det samme som at staten er pliktig til å gi asyl.

Etter 2015 er det i økende grad snakk om å holde flyktninger ute av Europa. Bare for noen få år siden var det uaktuelt å sende tilbake til Libya, nå er det stuerent. I kjølevannet av flyktningstrømmen ser vi at 1, 3 millioner flyktet til Europa, av de kom 31 000 til Norge. Dette er mer enn vi har fått før, men lite i forhold til f.eks. Afrika forklarte Vigdis Vevestad.

Ingen lovlige måter å komme seg til Europa på.

Hvorfor må asylsøkere bruke så mye penger og utsette seg for farefull ferd når de har rett på å søke asyl? Byrdefordeling i Europa fungerer dårlig. Det er opphopning av asylsøkere i mottak og i venteleirer i Hellas og Italia som skal fordeles i Europa. Norge sa seg i 2015 villig til å ta imot 1500 syriske kvoteflyktninger, og først nå, i 2017, har alle kommet.  Samtidig har Norge innført endring i asylpolitikken, hvor fjerning av rimelighetskrav gjør at det nå er lettere å returnere barnefamilier, fortalte Vigdis Vevestad.

Abdoollah Hosseini kom hit som enslig mindreårig uten å kunne lese og skrive. Han fortalte om sine tre sekker med problemer; den han har med fra hjemlandet, den han fikk med fra flukten, og en ny sekk med problemer når du kommer fram. Han fortalte ofså om hvordan det som barn er vanskelig at de som jobber med saken din ikke har pedagogisk bakgrunn.

Hvordan ble det til at situasjonen i Afghanistan nå regnes som trygg nok til å sende tilbake asylsøkere? Realiteten er at sikkerheten er dårligere enn noen gang, dette er noe som vises tydelig i sikkerhetsrapporter. Noe skjedde når vi begynte å se på situasjonen hjemme som farlig.

Sivilsamfunnets rolle – logistikk til politikk

Kjell Ivar Iversen ledet panelet som besto av Dominik Maass (Rådgiver ved IMDI Indre Øst), Cindy Horst (forskningsdirektør i PRIO), Shoana Ostadi (Røde Sol Norge) og Mottaksleder Erling Segelstad ved Ringsaker Statlige EMA mottak.

Panelet diskuterte ingegrering, og det viser seg at de som hjelper mest er de som selv er flyktninger, og folk som har opplevd krig. Mange av de som kommer er aktivt engasjert politisk og i sivilsamfunn. Shoana Ostadi, Røde Sol, et eksempel på akkurat det. Han organiserer hjelpearbeid fra Norge, reiser til flyktningleire med hjelpesendinger og støtte, og brenner for å hjelpe folk der de er.

Erling Segelstad gav innblikk i situasjonen for enslige asylsøkere. Måten vi behandler unge asylsøkere på er uakseptabel. Alle barn må behandles likt. Uten frivillighet ville det gå riktig ille. Nye møteplasser og mulighet til å møte folk vil hjelpe. Mange uttrykker at de er litt redde, og denne redselen må vi ta på alvor.

Mottakelse på Nansenskolen

Gjestene ble underholdt med god mat og drikke, og fikk nyte musikk fra Lillehammer kammerkor. Senere på  kvelden fortalte den kjente aktivisten Eirik Nilsen  sin personlige historie fra flyktningestrømmen over Nordskog i 2015, hvor han blandt annet hjalp flyktninger inn i kirkeasyl.

På lørdag ble deltakerne kurset i dialogmetoder gjennom workshop og seminar. Alt i alt ble årets Nansenseminar en rungende suksess.