Fattigdom og langvarig konflikt motiverer til dialog og utvikling

Nansen Fredssenter har i flere år samarbeidet med Afghanistankomiteen for å styrke lokal kapasitet i dialog og konflikthåndtering i Afghanistan. Norunn Grande er nylig kommet hjem etter et nytt oppdrag i det krigsherjede landet.

«Jeg trives godt i Afghanistan og folk viser at de er glade for at vi kommer på besøk. Hver gang jeg er der lærer jeg noe nytt, men det gjør sterkt inntrykk å høre om den veldig vanskelige situasjonen folk lever i hver dag», sier Grande.

Norunn Grande var i Afghanistan for første gang i 1963. «Da var Kabul som en stor landsby med hestedrosjer og lite trafikk. Det var fred, men stor fattigdom. Jeg gikk i en internasjonal barnehage, mens faren min jobba for FN med landsbyutvikling», sier Grande. Den neste reisen var i 1976. «Da kom vi landeveien fra Europa, med buss og reiste gjennom hele landet fra den iranske til pakistanske grensa. Det var før Sovjets invasjon, det var fred og vi kunne reise overalt uten problemer. Vi opplevde afghanerne som stolte og vennlige. På den tida levde moderniteten parallelt med det tradisjonelle og man kunne se kvinner kledt i burkha ved siden av kvinner i miniskjørt. Det var stor forskjell på fattig og rik og fattigdommen var særlig utbredt på landsbygda. Afghanistan er en stolt kulturnasjon med et historisk sus. Vi klatret i buddhastatuene i Bamyan-dalen», mimrer Grande. Det verdens høyeste buddhastatuer som var hogd inn i fjellet, men dessverre ble ødelagt av Taliban våren 2001.

Det meldes stadig om dramatiske hendelser i Afghanistan og spesielt Kabul. Mens Grande var i landet var det et angrep på Hotel Intercontinental i Kabul der flere ble drept og skadet. Arne Strand, Afghanistanekspert og rådsmedlem ved Nansen Fredssenter ble skadet i dette angrepet. Grande forteller at angrepet mot hotell var et særlig stygt angrep som varte hele natta og morgenen etter. «Vi fikk vite at Arne var på hotellet og vi ble bekymret. Morgenen etter fikk vi vite at han var i sikkerhet, det var en stor lettelse, men samtidig forstod vi at mange var drept og skadet og vi visste ikke hvor hardt skadet Arne var, bare at han var i sikkerhet og fikk behandling», forteller hun. «Vi var på en annen kant av byen da det skjedde og hørte bare mer helikoptertrafikk enn vanlig. Vi så på nyhetene at hotellet var i brann og vi kunne bare forestille oss hvilket helvete det må ha vært å være der. Vi holdt oss inne i huset i to dager. I området der vi bodde var det stille og rolig og vi hørte barn leke på gaten utenfor. Jeg følte meg trygg og det var fint å være med folk jeg kjenner godt», sier Grande.

Bare noen få dager etter angrepet mot hotellet ble Redd Barna sitt kontor i Jalalabad angrepet og flere ble drept. En uke etterpå var det enda et angrep i Kabul, en selvmordsbomber kjørte inn i en folkemengde med ambulanse og over hundre mennesker ble drept og flere hundre såret. Det ble ett av de største angrepene i Kabul på lenge. Det er en dramatisk utvikling nå og det er i Kabul mye skjer. «Tidligere var Kabul ett av de tryggeste stedene i Afghanistan, nå er det den farligste byen», forklarer Grande

Konfliktnivået er generelt høyt lokalt og nasjonalt i Afghanistan, og det er få gode institusjonelle mekanismer for konfliktløsning i landet. Derfor er det viktig at folk blir bedre til å håndtere konflikter i familien og i samfunnet. Nansen Fredssenter bidrar med kurs i dialog og konflikthåndtering for lokalt ansatte i Afghanistankomiteen. Kunnskap og ferdigheter i dialog og konflikthåndtering er relevant for alle programområdene Afghanistankomiteen jobber med. I deltakergruppen var det mye energi og engasjement, og selvsagt noen uenigheter. Det jobbes blant annet med at det kan være vanskelig å innrømme feil, blant annet gjennom konfliktanalyse og rollespill der deltakerne lever seg godt inn og bidrar med sine erfaringer.

Dialogtrening i Afghanistan

«Fattigdom er det største problemet, ved siden av krigen som har pågått mer eller mindre uavbrutt siden Sovjetunionen invaderte landet i desember 1979. Menneskene lever med konflikt hele tida, innad i familier, situasjoner om land og vann, og lokalisering av skoler og andre viktige bygninger i et samfunn. Hvor skal skolen ligge, det er litt som her på en del ting», forteller Grande. Sikkerhetssituasjonen er veldig dårlig og blitt verre år for år siden 2007. 2016 var så langt året med flest sivile drepte og sårede, ifølge UNAMA (United Nations Assistance Mission). De siste ukene har det vært flere stygge angrep i Kabul og andre provinser. Enkelte områder er trygge, men det kan være farlig å reise langs landeveien. Grande måtte bruke fly fra på reisen fra Kabul til Faizabad i nord.

«Krigen har ikke tatt slutt til tross for massiv internasjonal militær innsats siden 2001. Det er nesten daglige angrep fra opposisjonen som består av Taliban, IS og andre militsgrupper. Opptrappingen den siste tida kan skyldes konkurranse mellom Taliban og IS som er en relativt ny gruppe i Afghanistan. Tidligere hadde Taliban kontroll over nesten hele landet før den vestlige invasjonen høsten 2011, men nå kontrollerer de omtrent en tredjedel av landet. Folk er så slitne av krig og mange vil helst komme seg ut, men det er blitt mer vanskelig. Av dem som flyktet høsten 2015 har mange blitt returnert fra landene de flyktet til. Det samme skjer i nabolandene Iran og Pakistan der de ikke ønsker å huse afghanske flyktninger lenger og deporterer i tusentall. De som blir sendt tilbake legger gjerne ut på ny flukt», forteller Grande.

Siden 2003 har Grande reist til Afghanistan med ujevne mellomrom i sammenheng med sin jobb som rådgiver ved Nansen Fredssenter. I 2003 var de fem som reiste sammen, Grande og fire unge afghanere i alderen 18 til 25 år som da var flyktninger i Norge. De besøkte hjemlandet for første gang siden de flyktet derfra. De var med på den først Youth Peacebuilding Conference etter Talibans fall. I 2006 og 2007 var Grande med på å arrangere en sommerskole i Mazar-i-Sharif i samarbeid med en afghansk ungdomsorganisasjon. Etter dette har sikkerhetssituasjonen blitt gradvis verre.

Nansen Fredssenter samarbeider med Afghanistankomiteen om å arrangere workshop og kurs i dialog og konflikthåndtering. Afghanistankomiteen driver blant annet jordmorutdanning og har mye kontakt med jordmødre rundt i landet. Jordmor er et av få kvinneyrker som har status og blir akseptert av alle, og slik har de en helt spesiell rolle i samfunnet. I 2014 ble det arrangert to workshop med fokus på jordmødres arbeid. «Vi ville utforske hvordan de utøver jobben sin i en krevende sikkerhetssituasjon og jobber for egen og lokalsamfunnets sikkerhet. Under oppholdet mitt nå har vi jobbet med pensum for jordmorutdanningen i kommunikasjon, dialog og konflikthåndtering», sier Grande. Dr. Khadija er en samarbeidspartner som i flere år har inkludert fredsundervisning i undervisning av jordmorstudenter, og med utgangspunkt i hennes initiativ setter vi sammen et pensum for jordmorutdanningen og andre helsefaglige utdanninger.

I 2015 inviterte Nansen Fredssenter til kurs i ‘Dialogue and Conflict Transformation in Multicultural Communities’. Sammen med de afghanske deltakerne arrangerte vi et kurs i Kabul i november 2016 for deltakere fra ulike provinser i Afghanistan. Målet var å styrke kompetansen til de som jobber med landsbyutvikling innen utdanning og lokalt styresett. På seminaret i Faizabad nå i januar fikk Grande høre fra kurs og aktiviteter deltakerne har initiert i sine regioner. Dialog og konfliktanalyse er sentrale elementer som nå brukes til å trene opp tradisjonelle ledere, lærere, ungdommer og kvinnegrupper i flere provinser i Afghanistan.

«Jeg liker å være i Afghanistan», sier Grande. «Folk er vennlige og imøtekommende og viser at de er glade for at vi kommer på besøk og for nye impulser. Hver gang jeg er der lærer jeg noe nytt, og det gjør sterkt inntrykk å høre når folk forteller fra livet sitt og de utfordringer de har. Det oppleves som et privilegium å bli kjent med folk og å jobbe sammen med dem, men det er krevende å ta inn over seg den ekstremt vanskelige situasjonen folk lever med. Mange har mistet familiemedlemmer og er selv hele tida redde for at det skal skje noe med familiemedlemmer, venner, kollegaer og dem selv», forteller hun. «Det som er mest uvant for meg er mangelen på bevegelsesfrihet på grunn av den spente sikkerhetssituasjonen. Det ligger der hele tida som et bakteppe, det at ting kan skje. Vi tenker sikkerhet hele tida og er veldig forsiktig når vi forflytter oss fra et sted til et annet. Jeg er ikke der mer enn to til tre uker om gangen og da er det egentlig ikke noe stort problem for meg. Men de som bor der lever med frykten hver dag», sier Grande.

Situasjonen i Afghanistan er preget av krig og lokale konflikter og frykten for angrep setter sitt preg på folk i deres dagligliv og lokalsamfunn. «De har mistet framtidsoptimismen som vi så i årene etter Talibans fall», mener Grande. Det har gått for lang tid uten at sikkerheten har blitt bedre, og folk mister håpet og troen på at det vil bli bedre. Regjeringen har ikke kontroll på situasjonen, Taliban vinner terreng. Det har skjedd noe økonomisk utvikling bl.a. med utbygging av telekommunikasjon, men alt for lite og landet er totalt avhengig av bistand og bruker store ressurser på krigen.

«Framtida i Afghanistan akkurat nå ser ikke så lys ut, men ser vi litt lenger fram så tror jeg det kan bli bedre igjen», sier Grande. Deltakerne fra kurset vi holdt i Faizabad, jobber videre og får resultater ved at folk engasjerer seg, de jobber med å bedre kommunikasjon og finner nye og kreative måter å finne ut av fastlåste konflikter. Derfor er Nansen Fredssenter glad for å kunne bidra i arbeidet og en positiv utvikling blant mennesker og lokalsamfunn i Afghanistan. «Afghanistan har store menneskelige ressurser som kan bidra til bærekraft den dagen det blir et lavere konfliktnivå. Kompetansebygging som vi bidrar til nå er med på å bygge opp et grunnlag i samfunnet. Og nå er det mulig å gjøre mye lokalt fordi motivasjonen er stor – det fikk vi demonstrert på kurset i Faizabad som jeg var med på nå», forteller Norunn Grande.