Afghanistan: Journalister trues – spesielt kvinner er utsatt

I Afghanistan trues pressefriheten. Journalister blir drept og spesielt kvinner er utsatt. En morgen da reporteren Hasina Shirzad skulle på jobb, ble bilen hun satt i sprengt av Taliban. Hasina er en av kommentatorene under Afghanistanuka på Youtube.

Afghanistanuka er et samarbeid mellom Nansen Fredssenter, PRIO, CMI og Afghanistankomiteen.

Hun var 22 år gammel da attentatet skjedde. Hasina hadde nettopp avsluttet journalistikkstudiet ved Universitetet i Kabul samtidig som hun jobbet som journalist. Taliban hadde plassert en bombe under bilen hun satt i og to mistet livet. Hasina ble hardt skadet og var heldig som overlevde. Moren bestemte seg for å selge eiendeler slik at datteren kunne flykte fra landet der mediebransjen stadig blir truet av drap, og der spesielt kvinner er utsatt.

-Jeg kan bare gjette, jeg kan ikke vite sikkert hvorfor de valgte å angripe meg. En kvinne som arbeider i Afghanistan vil alltid være et mål, og ofte et enkelt mål. Det at jeg også jobbet for en valgkommisjon kan ha vært en del av bildet, sier Hasina.

I 2018 ble hele 15 journalister og ansatte i mediebransjen tatt livet av – det dødeligste året siden Taliban-regimets fall i 2001. I tillegg lever mange med trusler, ikke bare fra Taliban, men også fra IS, lokale krigsherrer og korrupte politikere.

Fundamentalisme gjør kvinner til mål

Kvinnelige journalister er populære mål i Afghanistan og spesielt sårbare i regionene der fundamentalistisk propaganda blir fulgt, ifølge organisasjonen Reportere uten grenser.

Under forhandlingene om fred fins en bekymring for at grunnleggende rettigheter som pressefriet kan bli ofret – for å greie å oppnå en fredsavtale, ifølge organisasjonens nettside.

Mellom 1 og 2 millioner mennesker er drept på grunn av krig og uro i Afghanistan de siste 40 årene, ifølge NRK. Enda flere er drevet på flukt. I Afghanistans hovedstad Kabul og i store deler av landet skjer ukentlige terrorhandlinger som rammer befolkningen hardt. Fredsarbeid og gjenoppbygging med støtte fra vestlige land er fortsatt helt nødvendig.

300 journalister har flyktet

Pressen i Afghanistan er til en viss grad fri, men det fins flere tema de må være forsiktige med, ifølge Hasina Shirzad.

-Angrepene på mediefolk har økt siden 2001 og mange journalister har flyktet. Siden 2015 har så mange som 300 forlatt landet. Årsaken er en stadig større fare, forteller Hasina.

Hun studerer i dag journalistikk ved Oslo Met og har skrevet for The Guardian, Aftenposten og Dagbladet.

-Pressen i Afghanistan er til en viss grad fri, men det fins flere tema de må være forsiktige med. For eksempel er religion forbudt å diskutere. Tema knyttet til seksualitet er sensitive. Korrupsjon kan ikke mediene grave særlig dypt i uten å bli truet, ifølge Hasina.

-Det er ikke bare Taliban som truer pressefriheten, også andre terrorgrupper som IS er aktive, og også medlemmer av regjeringen kommer med trusler. Samtidig gir myndighetene støtte til pressen, så bildet er komplisert, utdyper hun.

De siste månedene har også flere intellektuelle vært mål for angrep.

-Vi får ikke vite hvem som står bak. Myndighetene starter etterforskning men kommer ikke frem til et svar, sier Hasina.

Snakker fritt i sosiale medier

Blant de positive trendene er at medieorganisasjonene har økt aktiviteten siden 2001, ifølge den afghansk-norske journalisten. Det skjer til tross for at sikkerheten til de ansatte i mediene er redusert.

En annen positivt tendens er at folk til en viss grad våger å si hva de mener, ikke minst i sosiale medier.

-Folk snakker fritt i sosiale medier, og de har gjort det i flere år. Likevel uteblir endringene. Folk uttrykker meningene sine, men de som sitter med makten lytter ikke, sier Hasina.

Hun opplever situasjonen i hjemlandet som frustrerende.

-Jeg bor langt unna og kan ikke gjøre særlig mye. Samtidig føles alt veldig nært, for eksempel det nylige angrepet på universitetet i Kabul. Det var der jeg tok min bachelor i journalistikk, forteller hun.

Kjemper for ytringsfriheten

Første gang Hasina Shirzad opplevde fred var da hun kom til Norge i 2015. I starten var hun redd for stillheten og roen, det var noe ukjent.

Til tross for vanskelige forhold ser Hasina likevel et håp for den kritiske journalistikken.

-Jeg opplever et håp fordi journalister og aktivister kjemper for ytringsfriheten. Men endring krevet at temaet blir tatt på alvor, både av regjeringen og av utdanningsinstitusjonene. I tillegg må bevisstheten nå ut til folket, sier hun.

Hasina forteller at den langvarige konflikten har påvirket hele mentaliteten til folket. Dagliglivet er fullt av konflikter, både i trafikken og i hjemmene der mange bor tett. I tillegg skaper fattigdommen mye frustrasjon.

-Folket kan ikke løse de store konfliktene i landet, men endring i de mindre konfliktene kan bidra til forbedringer i dagliglivet. Folk opplever mye press. Jeg mener derfor at undervisning i verktøy som dialog er en viktig støtte.

-Hva driver folk til å fortsette under så ekstreme forhold?

-Folk har ikke noe valg, livet kan ikke stoppes. En måned før jeg ble skadet i eksplosjonen, ble kontoret der jeg jobbet angrepet. Det startet rundt lunsjtid og varte til seks om kvelden. Dagen etter var jeg tilbake på jobb igjen. Krig er normalen, vi har vokst opp med det. Første gang jeg opplevde fred var da jeg kom til Norge i 2015. I starten var jeg redd for stillheten og roen, det var noe ukjent.

Tekst og foto: Kai Nygaard. Publisert 17. november 2020

Fakta:

Afghanistanuka foregår fra 16. til 19. november 2020 og strømmes direkte fra Oslo på YouTube. Sesjonene kan også ses som opptak i ettertid. Uka er et samarbeid mellom Nansen Fredssenter, Institutt for fredsforskning PRIO, Chr. Michelsens institutt (CMI) og Afghanistankomiteen. Uka tar opp noen av de viktigste spørsmålene Afghanistan står overfor. Se afghanistan.no.

Hasina Shirzad deltar i en sesjon som utforsker hvordan sivilt engasjement endrer politiske prosesser, og hvordan kunstnere, poeter, journalister og aktivister forholder seg til risikoen. Hva er de mest sensitive temaene? Hvilke muligheter og fallgruver har sosiale media skapt for aktivisme og dialog i Afghanistan? Red Lines and Shrinking Spaces: Activism under Threat in Afghanistan:

Mer om arrangement på Facebook her.
Se sesjonen på Youtube her.

Organisasjonen «Reporters without borders» har plassert Afghanistan som nummer 122 på sin «World Press Freedom Index» – som viser grad pressefrihet i 180 land. Helt i bunn fins Kina, Eritrea og Turkmenistan. Rankingen blir toppet av Norge, etterfulgt av Finland og Danmark.