3 råd: Hvordan møte Sør-Amerikas største migrasjons-krise

5. september møtes Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) for å diskutere migrasjons-krisen i Venezuela, som er den største av sitt slag i Sør-Amerikas historie. Mer enn 1.6 millioner mennesker er blitt flyktninger eller migranter siden 2015, og en reell sammenligning er flyktningekrisen i Syria i 2015.

Foto Luisa Gonzalez, Scanpix

Alfredo Zamudio, direktør ved Nansen Fredssenter, har flere ganger besøkt området. Nylig skrev han om krisen i en av Colombias største aviser, El Espectador.

Zamudio har tidligere ledet Flyktningehjelpens Internal Displacement Monitoring Center (IDMC) i Geneve, og er en internasjonal ekspert på området. Han forteller blant annet at mennesker som reiser til fots fra Venezuela har blitt utsatt for trakassering og vold.

-Voldstilfellene er dessverre økende. Samtidig finnes rørende historier om hvordan folk i Colombia åpner hjemmene sine og tar imot venezuelanere, forteller Zamudio.

Hittil har det ikke vært FN eller eller myndigheter som har gitt en rask respons, men enkeltmennesker og lokalmiljø i Colombia. Noen tilbyr et rom i sitt eget hjem til overnatting, andre tilbyr transport, mat eller medisiner.

-Disse samfunnene er ofte fattige selv, likevel deler de så mye de kan. Solidariteten er beundringsverdig, sier Zamudio.

Nå er det store spørsmålet om verdenssamfunnet er villige til å bidra. Møtet 5. september i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) er helt avgjørende for veien videre.

3 punkter er spesielt viktige for hvordan krisen bør håndteres fra et flyktninge-perspektiv, ifølge direktøren for Nansen Fredssenter. Han mener verdenssamfunnet må bidra til følgende:

-Forhindre at flere flykter.
-Redusere lidelsene til de som allerede har flyktet.
-Ta imot de som kommer med verdighet og respekt.

Forhindre at flere flykter

-Først og fremst må FN utpeke en spesiell utsending, for å arbeide sammen med landene i regionen og Venezuela. De nødvendig ressursene må leveres umiddelbart, sier Zamudio.

Han understreker at ansvaret for det som skjer i Venezuela helt og holdent hviler på skuldrene til landets myndigheter. Uansett må det akutte behovet for mat og medisinsk hjelp bli dekket.

– Humanitært arbeid må ikke politiseres. Tilbudet om bistand må ikke blandes med kritikk av den venezuelanske regjeringen, men bør i stedet invitere til samarbeid. Dersom Venezuela tillater en slik humanitær mekling, bør det bli møtt med stor respekt fra hele det internasjonale samfunnet, mener han.

Redusere lidelsene til de som allerede har flyktet

Det finnes akkurat nå tusenvis av mennesker på vei til usikre levekår, og mange av dem er uten håp. Mennesker i slike situasjoner blir lett et bytte for seksuelt misbruk, tvang og vold, ifølge direktøren.

-Behovet er stort for å skape et system som ivaretar disse menneskene, blant annet med trygg transport og losji. Organisasjoner som Røde Kors er villige til å hjelpe, men de trenger støtte i form av koordinering, pengestøtte og politisk vilje, fortsetter han.

Ta imot de som kommer med verdighet og respekt

Den politiske og økonomiske stabiliteten i Latin-Amerika er nå avhengig av hvordan verdenssamfunnet møter denne krisen. Alt står og faller på den politiske viljen.

– Her og nå kan vi velge å tilby et anstendig liv til de mest sårbare. Samtidig må både enkeltborgere og politiske ledere klart og tydelig slå ned på alle former for rasisme og motarbeide fremmedfrykt. Hat og intoleranse kan ikke møtes med lunkenhet, understreker Alfredo Zamudio.

Nansen Fredssenter har mer enn 20 års erfaring med arbeid i konfliktområder. Senteret tilbyr råd og dialog-fasilitering i situasjoner med uro og konflikt.