Bare et kvartal unna stedet der George Floyd ble drept, satt Ezra McNair hjemme og deltok i den nettbaserte fredsundervisningen. Samtidig pågikk protester og uro i gatene på utsiden.

-Da sommerskolen startet den første dagen hadde jeg akkurat våknet. Det var fortsatt røyk på rommet fra brannene som herjet byen natten i forveien, og jeg var utmattet og traumatisert etter en nattevakt i nabolaget, forteller Ezra.

Vil aldri bli som før

Studenter ved Den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo tilbringer vanligvis en uke på Nansen Fredssenter. Men i år måtte Nansen Dialog-sommerskolen arrangeres over nettet på grunn av Korona-viruset. Å skulle studere og delta i undervisning har mildt sagt vært krevende for flere.

-Den første dagen var jeg ikke i humør til å lære. Jeg var distrahert og sendte tekstmeldinger for å finne ut hvilke av mine venner som hadde blitt arrestert eller slått, eller hvem som brukte natten til å forsvare seg mot væpnede angrep, sier Ezra.

Drapet av Floyd i Minneapolis har utløst en bølge av demonstrasjoner over store deler av USA og flere steder i verden, mot rasisme og politivold. Ezra har fulgt alt på tett hold, samtidig som han har begrenset deltakelsen av frykt for å bli smittet av Korona-viruset. Han mener det som skjer nå vil prege USA for all fremtid.

-USA vil aldri vil gå tilbake til normalen etter denne sommeren. Samfunnet vårt blir omorganisert, noe som skaper frykt, smerter og usikkerhet, sier han.

Protestene gir håp

Rahel Ambachew bor like utenfor Seattle i staten Washington. Hun beretter om flere uker med protester i storbyen, der demonstrantene har skapt en egen sone i bysentrum kalt «Capitol Hill Organized Protest zone». Der får de være i fred uten politiets inngripen.

-Det som skjer i USA nå er absolutt trist. Samtidig gir det håp å se alle organisasjonene og protestene. Spesielt det at ungdommen leder protestene gir meg håp om at neste generasjon er rustet til å skape endringer, sier hun.

Rahel opplever dialog som et meningsfullt tema i det som foregår i hjemlandet.

-Det er viktig å lære om fred og konfliktendring, spesielt i denne situasjonen. Det er utmattende å bli misforstått. Å lære hvordan man fører en effektiv og transformerende dialog er fruktbart, det bidrar til endring og handling, sier hun.

Styrket fellesskapet

-Mange av ferdighetene vi lærer på sommerskolen er ekstremt viktige for å legge til rette for dialog internt i samfunn og fellesskap, mener Ezra.

Han forteller at opptøyene har skapt tettere bånd naboene imellom, og han opplever kunnskapen om dialog som relevant. Samtidig anser han dialog og fredelige løsninger som noe fjernt i den virkeligheten han lever i.

-Fredelig konfliktendring er lite anvendelig i hvordan sorte i USA interagerer med politi og hvite som jobber for å holde de sorte nede. Dessverre, når urolighetene var på sitt verste her, så var det absolutt ikke rom for dialog. Vi måtte arrangerer vakthold i nabolaget og patruljere våre egne gater, og vi måtte være klare til å forsvare hjemmene våre mot nynazister og alle andre som ville forårsake skade. På det tidspunktet var det ikke rom for samtale. Livene våre var i fare, forteller Ezra.

Naboene var de eneste han stolte på.

-Nynazister har ingen ønsker å komme med, de var i nabolaget mitt kun for å forårsake skade. Blant dem fantes politiet som håndhevet portforbud, og som ville skyte med ikke-dødelige prosjektiler på folk som var ute, og arrestere dem. De eneste vi kunne stole på var naboene våre. På en skummel måte har alt dette bragt meg og naboene mine mer sammen, fordi vi alle har måttet koordinere forsvarsstrategier.

Politikerne må lytte

Rahel peker på dialog som et verktøy politikere og styresmaktene burde ta i bruk.

-Styresmaktene og politikerne bør arrangere dialog om behovene til de svarte, og om hvordan man kan plukke fra hverandre det rasistiske systemet som USA opererer på, sier hun.

Ezra påpeker at ingen har ønsket å lytte når svarte amerikanere har uttrykt sine meninger.

-Dialog har ikke hatt noen suksess mellom hovedaktørene når det gjelder sakens kjerne. Myndighetene i byen har historisk sett ikke lyttet til de svartes stemmer når vi har sagt ifra, med mindre vi har flyttet grensene for hva lovlige protester er. Vi har måttet ty til mer drastiske tiltak for å få lokalpolitikere til å ta vår smerte på alvor. Situasjonen er bare altfor oppe i dagen til å kunne ha en vellykket dialog. De fleste svarte opplever at tiden for samtaler er forbi, sier han.

Undertrykking av fargede

Ezra synes det er vanskelig å skulle lære om det han kaller «vage fredskonsepter», når det i grunnen ikke er noe han har opplevd selv.

-Det er utrolig vanskelig for meg å skulle distansere meg fra det som skjer rundt meg nå. Fred i USA likestilles ofte med status quo, som betyr undertrykkelse av fargede mennesker. Fred i amerikansk forstand er derfor ikke noe jeg er interessert i, sier han.

Bør ha utblåsning i forkant

Christiane Seehausen ved Nansen Fredssenter har stor forståelse for at budskap om dialog og fredelige løsninger kan være utfordrende å forholde seg til midt i en konflikt, og særlig for dem som opplever urettferdighet.

-Det er normalt at parter i sterk konflikt ikke har lyst til å møtes og snakke. Noe av det mest tidkrevende i en dialogprosess, er ofte å forberede og gjøre seg klar til å kunne møtes i samme rom. En løsning kan være dialog innad i begge leire først og slik skape rom for utblåsning av følelser og sinne. Da øker sjansen for at partene senere blir klare for å delta i dialog sammen, sier hun.

Dialog-sommerskolen gir inspirasjon til et videre engasjement for dialog- og fredsarbeid. Årets elever lærte blant annet å analysere og kartlegge konflikter. De fikk en grunnleggende innføring i dialog, lærte om aktiv lytting og å stille gode spørsmål – som er sentrale nøkler i arbeidet for fredelig endring av konflikter.

Det er forunderlig stille i det romslige kursrommet på Nansen Fredssenter. På et bord ruver et kuleformet web-kamera på en stilk. Inn døra kommer tre rådgivere og setter seg foran kameraet. De gjør seg klare til dagens nettbaserteøkt med formidling av dialog og fredelig konflikthåndtering.

Samtidig som stillheten preger dialogrommet på Nansen Fredssenter, sitter kursdeltakere i USA tett på opptøyer og uro i gatene. En av dem bor i Minneapolis, et kvartal unna stedet der George Floyd ble drept av en politimann få uker i forveien.

-Jeg skulle ønske at vi kunne ta deltakerne våre hit og møte dem ansikt til ansikt, og virkelig få muligheten til å lytte til hvordan de opplever situasjonen i hjemlandet. Noen ganger må folk bevege seg ut av konteksten fordi den er for overveldende til å kunne reflektere på den beste måten. Og å fjerne seg fra konflikten fysisk er viktig for å kunne nå gjennom med budskap om fredelige løsninger, sier Christiane Seehausen, seniorrådgiver ved Nansen Fredssenter.

Lykkes med å skape trygghet også digitalt

Hun har laget et digitalt undervisningsopplegg sammen med kollegaene Siri Syverud Thorsen og Anita Rapp-Ødegaard. De var usikre på om de ville greie å formidle fredssenterets kjernebudskap over nettet, men tilbakemeldingene i etterkant har vært overraskende gode.

-Mange har fått aha-opplevelser og sier de har lært mye. Flere har oppdaget verdien i lytting og grepet sjansen til å praktisere, forteller Siri.

-Sommerskolen ble bra til tross for begrensningene i det digitale rommet, og det er vi veldig fornøyde med. Vi har lykkes med å skape trygghet, ifølge studentens tilbakemeldinger. Og nok trygghet til at flere har delt sterke og personlige historier. De har følt seg som en del av et fellesskap. For oss er det fint å høre når vi selv ser en del digital barrierer, sier Anita.

Fikk store oppdagelser

I fjor på samme tid var rommene og den grønne hagen på utsiden fylt med ungdom og voksne fra 13 land. Samtalene var livlige, ikke minst i pausene. Flere av dem fortalte om store oppdagelser og anvendbar læring:

Moses Ray Ogwang har en lederstilling i helsevesenet i Uganda. Han ville promotere dialog blant kollegaene fordi det øker mulighetene til å bruke ressursene godt. Andre oppdagelser var verdien av mangfold, ulike meninger og perspektiver.

Yodunika Seneviratne jobber ved et universitet i Sri Lanka. Hun fikk en erkjennelse av viktigheten i å lytte aktivt, og slik bli i stand til å ta klokere beslutninger. Seinn Seinn Min fra Myanmar jobber for Leger uten grenser. Hun satte pris på undervisningen i å åpne opp for å forstå den andre, i stedet for å forsvare egne posisjoner.

Spørsmålet blir da, har det vært mulig å gi lignende opplevelser over internett?

-Mitt inntrykk er ja, men de får nok ikke følt det på kroppen på samme måte. Årets deltakere vil kanskje ikke sitte med en like sterk trygghet i hvordan de kan ta lærdommen med seg videre, mener Anita.

-Vi har sådd frø i form av en solid introduksjon i dialogiske perspektiver og metoder. Men det er en forskjell på nettbasert undervisning og en fysisk opplevelse, sier Siri.

-Noe av det vi har vært nødt til å kutte fra programmet i år er rollespill med dialog, og som vi vet bidrar til de dypere opplevelsene. Det har vi dessverre ikke kunnet gjennomføre med en nettløsning, forteller Christiane.

Vanskelige situasjoner krever utblåsning i forkant

Årets Dialog-sommerskole hadde 11 deltakere fra tre land, tilknyttet ulike universiteter i USA og programmet «Peace Scholars». De fleste opplevde kurset i konteksten av opptøyene, og flere deltok direkte i protestene.

Fins det en mulighet for dialog i en så utfordrende situasjon som preger USA nå?

-Ja, men utblåsninger i forkant ville være helt nødvendig. En løsning kunne være dialog innad i begge leire først, slik at de senere kunne bli klare for dialog sammen, sier Christiane.

-Vi ser noe av det samme blant minoriteter i Norge. Det fins så mye velbegrunnet sinne og frustrasjon, at det å bringe begge grupper sammen for raskt ikke vil fungere. Da ender man lett med angrep og forsvar, legger hun til.

Les også om Rahel Ambachew og Ezra McNair som opplevde store kontraster mellom fredsundervisning og virkeligheten i gatene i hjembyen i USA.

Den internasjonale sommerskolen (ISS) ved Universitetet i Oslo har røtter tilbake til 1947. Den er et læringsfellesskap av studenter som kommer sammen for å studere, samhandle og øke forståelsen og god vilje mellom nasjoner.

Nansen Dialog-sommerskolen (NDSS) er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Nansen Fredssenter og 7 høyskoler i USA. NDSS er en uke med erfaringer i dialog og trening i endring av konflikter. NDSS 2020 ble koordinert av Siri Syverud Thorsen, Christiane Seehausen og Anita Rapp-Ødegaard.

Tekst og foto: Kai Nygaard

Lillehammer en snøfull dag i november: I storsalen på Nansenskolen er nærmere 50 mennesker samlet. De sitter på stoler plassert i en sirkel, for lettere å kunne se hverandre.

-Hva skal politikere med makt, dersom det eneste de blir husket for er at de ikke brukte den, i denne livsviktige saken, sier en kvinne høyt.
-Vi er på rett vei, vi må bare gå enda fortere, sier en ung mann.
-Det er rart at ungdommen ikke er enda sintere på den voksne generasjonen, sier en annen.

Menneskene i salen er kommet for å dele meninger og inspirasjon. Møteformen kalles folkedialog, der alle kan si hva de mener. Målet er ikke å bli enige, men å utfordre eget tankesett. Dialog handler om å forsøke å forstå andre, fremfor å skulle argumentere og vinne. Temaet denne novemberkvelden er klimaendringene, og medlemmer av tros- og livssynssamfunn er spesielt invitert.

Folkevandringer vil komme

Tallene fra FNs klimapanel er tydelige: Innen 2050 vil kloden oppleve ekstreme hetebølger, mange har mistet drikkevannet, produksjonen av mat vil være hardt rammet. Folkevandringer vil øke og mange flere av jordens arter forsvinner. Luften vil være så forurenset flere steder at vi ikke kan puste uten maske.

-Det er ikke én forsker som sier dette, budskapet kommer fra tusenvis av forskere. Dersom dagens utvikling får fortsette, endres verden fullstendig, sier direktøren ved Nansen Fredssenter, Alfredo Zamudio, i en innledende appell.

-Vi snakker ikke om et miljøspørsmål, vi snakker om et spørsmål om overlevelse, fortsetter han med referanse til FNs tidligere klimaleder Christiana Figueres.

Fakta er på plass, men hvor fins kraften og inspirasjonen til å handle? Hvorfor fortsetter vi likevel å ødelegge?

Det føles ikke alvorlig nok

Folk i salen nøler ikke med å gripe ordet:
-Jeg føler ikke alvoret, og det stenger for mitt engasjement.
-Tørken i fjor sommer, den ekstreme nedbøren og vinden øker forståelsen.
-Vi har fjernet oss fra naturen, og for å ta alvoret inn over oss må vi gjenskape kontakt med den delen av oss som er natur.
-En enkel måte å engasjere seg på er medlemskap i en miljøorganisasjon.
-Eksistensen til vår sivilisasjon røres ved. Ødeleggelsen av biomangfoldet er en veldig alvorlig side ved klimaendringene.

En halvering må til

Til tross for alvoret, håpet fins fortsatt: Greier vi å halvere utslippene av klimagasser hvert tiår i perioden mot 2050, vil vi likevel kunne ha ren luft, det vil fortsatt kunne være grønt, vi vil kunne ha godt drikkevann, ifølge FN. Men å få det til krever en ting: handling!

Mens graderstokken ligger nær null på utsiden, senkes skuldre inne i salen, armer som tidligere var i kryss foran brystet, slapper mer av. Stadig flere ivrige hender ber om ordet.

-Dette rommet føles som en trygg arena å dele meninger.
-Jeg blir inspirert av å være her!
-Vi kan lage et forum i Lillehammer og jevnlig møtes.
-Vi må stemme på de politikerne som vil gjøre noe med utfordringene!

Ønsker positiv smitte

Solbjørg Skruklien, diakon i Lillehammer kirkelige fellesråd, var initiativtaker til samlingen, og medlemmer og ledere i tros- og livssynssamfunn var spesielt invitert.

-Noen mener vi i kirken bør holde oss til det åndelige, og kirken har ikke hatt den tydeligste stemmen utad i klimasaken. Jeg mener vi har et ansvar, sier Skruklien i etterkant av folkedialog-møtet.

-Vi har et medansvar for skaperverket og for menneskeheten, for alle som blir rammet av klimaendringer, flom og tørkekatastrofer. Dette handler om solidaritet og nestekjærlighet. Vi trenger å engasjere oss og ikke bare prate om det. Og vi trenger å smitte hverandre med et positivt engasjement, fortsetter hun.

De som fornekter er i mindretall

Anders Frantsen, psykologi-student ved Høgskolen i Innlandet, var en av de fremmøtte.

-Det moralske må til for å inspirere, og vi trenger de lokale dialogene. Kirken kan være en god kanal, mener han.

Blant deltakerne var også Madeleine Cederström, journalist i NRK og leder for Human-Etisk Forbund i Lillehammer og omegn.

-De som fornekter klimakrisen er i stort mindretall, og det er egentlig veldig rart at vi må kjempe om sannheten. Nesten alle verdens forskere slår fast at vi har et problem. Vi må handle ut ifra fakta, og vi har greid det før, for eksempel med ozonlaget, sier hun.

Fellesskap og mangfold

Cederström mener samtalene er essensielle for å få folk med.

-Ungdommen vet det jo allerede, fornekterne er den eldre generasjonen, gubber over 50. Folkedialog er kjempeviktig, jo mer jo bedre. Og vi må stemme på de politikeren som vil gjøre noe med klimautfordringene, sier hun.

-Folk var engasjerte og bidro under folkedialogen, og det var fint å se ulike generasjoner og mangfoldet blant deltakerne. Mangfold gir flere innspill og flere kloke tanker, sier diakon Solbjørg Skruklien.

-Folkedialog er fint, mye bedre enn foredrag. Det gir mulighet for samtale og er involverende. Fellesskapsfølelsen er sterk. Ikke minst inspirerer det til handling, til «action», sier studenten Anders Frantsen.

Fakta:

Ideen med folkedialog er at folk får komme til orde. Alle kan delta og alle kan fremme sin mening. Alle kan stille spørsmål til det som blir sagt. Målet er ikke å bli enige, men å utfordre eget tankesett og slik skape økt toleranse for andres meninger.

Et folkedialog-møte blir ledet av en tilrettelegger som jobber for å skape trygghet i rommet, og sørger for at mange stemmer kan komme frem. En tanke er at slike samtaler blir bedre når vi ser hverandre fysisk, i stedet for å eksempelvis skrive i kommentarfeltene på internett.

Tekst: Kai Eldøy Nygaard. Foto: Markus Spiske, Paddy Sullivan og Kai Eldøy Nygaard. 

Dembra handler kort fortalt om kompetanseheving for lærere, og setter søkelyset mot fordommer, gruppefiendtlighet og rasisme. Fire skoler i Lillehammer, Gjøvik og Hamar er nå med.

-Oppstarten har vært veldig positiv, og jeg ser virkelig frem til fortsettelsen etter alt engasjementet jeg har møtt. Skolene er veldig motiverte, forteller Anita Rapp-Ødegaard.

Rapp-Ødegaard er Dembra-koordinator ved Nansen Fredssenter på Lillehammer, i en prosjektstilling som er i samarbeid med Holocaust-senteret i Oslo.

Konsekvensene av at fordommer får vokse og gro uten å bli grepet tak i, kan være voldsomme: alt fra ekstremt hat som gir utslag i terror og oppfordringer til voldsbruk, til hatprat på sosiale medier. At mennesker hetses til taushet er også en trussel mot demokratiet.

-Dette arbeidet er viktigere og mer aktuelt enn på lenge. Jeg opplever også at skoler har et behov for å snakke om og ta tak i tematikken, sier Rapp-Ødegaard.

Noen utfordringer merkes i skolegården

Lillehammer videregående skole er en av de som har meldt seg på.

-Vi er en mer flerkulturell skole enn før, vi har ulike religioner, livssyn og legninger. Vi trenger å bedre forstå hvordan enkelte elever opplever møtet med norsk skole, for eksempel en flyktning fra Syria, sier rektor Terje Storbakken.

Noen utfordringer kan merkes i skolegården.

-Vi merker litt til fremmedfiendtlighet i hverdagen blant noen elever, og vi ser at det er viktig å håndtere slikt på en best mulig måte. Flere felles refleksjoner og gode diskusjoner ønsker vi velkommen, sier han.

Dembra ble etablert i tiden etter tragedien på Utøya, der flere skoler i Hedmark og Oppland ble direkte berørt.

-Vi har igjen blitt minnet på hvor viktig dette arbeidet er, nå sist med skytingen i moskeen i Bærum. Jeg er helt sikker på at skolen er en utrolig viktig arena i holdningsskapende arbeid og kan utgjøre en stor forskjell. Nesten all ungdom i Norge er innom en videregående skole, etter 10 år i grunnskole. Er det et sted hvor vi kan få til noe, så er det i skolen, slår han fast.

-Med Dembra unngår vi at det blir tilfeldig hvordan vi jobber med så viktige tema. Oppstarten har vært god, og Anita har greid å skape et engasjement blant våre ansatte. Nå blir det spennende å se hvordan vi får dette ut i klasserommet. Prosjektet er over ett år, men arbeidet er evigvarende. Det må gjentas og gjentas, vi blir ikke ferdige med dette, understreker han.

Ingen er helt fri for fordommer

Anita Rapp-Ødegaard forklarer at det kan virke veldig langt mellom den typen fordommer vi alle bærer på, og det ekstreme hatet enkelte uttrykker. Men mange av mekanismene bak er likevel de samme: de fyller menneskelige behov for identitet og tilhørighet, sammenheng og mening.

-Ingen er helt fri for fordommer! Vi gjør det alle sammen, kategoriserer og generaliserer. Det er faktisk nødvendig for å orientere oss i verden. Det store spørsmålet er hvordan vi håndterer fordommene våre, og om vi er villige til å reflektere og bevisstgjøre oss selv, forklarer Rapp-Ødegaard.

Den lange kampen vinnes gjennom å lære unge om demokrati

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner og kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande tok opp Dembra-tematikken i en kronikk i VG i vår.

«Noe av det viktigste vi kan vise barn og unge, og andre som deltar, er at det ikke er de som ytrer seg hatefullt på nettet som bestemmer hvilket samfunn vi klarer å skape», skrev de.

«Gjennom fagfornyelsen skal demokrati og medborgerskap inn som et tverrfaglige tema i mange fag. Vi tror nemlig den lange kampen vinnes gjennom å lære unge om demokrati, respekt for andres meninger og tro, og verdien av kritiske spørsmål,» fortsatte de.

Verdien av kritisk tenkning

Også rektor Terje Storbakken viser til fagfornyelsen når han forklarer hvorfor de valgte å takke ja til Dembra-tilbudet.

-Dembra passer perfekt inn i de nye nasjonale lærerplanene, der menneskeverd og forståelse av forskjellighet er sentralt. Vi har tidligere diskutert hvordan vi kan bidra til å skape gode samfunnsborgere ved vår skole. Da Anita presenterte Dembra forstod vi med en gang at dette var midt i blinken. Dembra er veldig nyttig og systematisk og gir oss noen verktøy, sier han.

Dembra-programmet er et gratis tilbud til skolene, utviklet på bestilling fra Kunnskapsdepartementet. Prosjektet er skapt ut fra en erkjennelse som forskningen har gitt oss: en demokratisk kultur basert på deltakelse og kritisk tenkning gir den beste forebyggingen av holdninger som truer demokratiet. Målet etter ett års Dembra-samarbeid er at skolene selv blir i stand til å finne gode, forebyggende tiltak.

Fakta:

Nansen Fredssenter tilbyr programmet Dembra til videregående skoler og ungdomsskoler i Hedmark og Oppland, i samarbeid med Holocaustsenteret i Oslo. Dembra skal styrke arbeidet mot fordommer og gruppefiendtlighet i skoler, og er et tilbud om kompetanseutvikling for lærere og skoleledere.

Er du interessert i Dembra for skoleåret 2020/21? Ta kontakt med Anita Rapp-Ødegaard: anita@peace.no

For skoleåret 2019/20 fins ingen ledige plasser, men trenger du en annen type råd, ta kontakt med Trine Kjær Christensen: trine@peace.no.

Les mer om Dembra her:
www.dembra.no
www.facebook.com/demokratiskberedskap

I en kronikk i Aftenposten nylig blir temaet om konspirasjonsteorier og samer aktualisert, undertegnet av de syv ledere av freds- og menneskerettighetssentrene.

Kronikkforfatterne viser til at hatefulle ytringer og konspirasjoner mot samer blir stadig mer tydelig i ulike medier, kommentarfelt og debattfora. Konspirasjoner om samers urfolksstatus og Sametingets makt dukker særlig opp når spørsmål om vann, land, kultur, næringspolitikk og rettigheter debatteres.

Viktige stemmer blir jaget bort

Hva gjør det økende omfanget av samehets og konspirasjonsteorier mot samer med demokratiet og ytringsfriheten vi setter så høyt i Norge, spør kronikkforfatterne.

-Vi mener demokratiet begynner å vakle når det gis rom for hatefulle ytringer og konspirasjonsteorier. Årsaken er at mange viktige stemmer jages bort og forsvinner fra debatten, sier Alfredo Zamudio, leder for Nansen Fredssenter. 

-Konspirasjonsteoriene mot samene presenterer enkle forklaringer på komplekse spørsmål. Konsekvensen er hatefulle og trakasserende meningsytringer i en rekke fora, der det blir skapt en egen, separat sannhet om det norske urfolket. Og enkeltpersoner forsøker å uttrykke hatet i ly av ytringsfriheten, forklarer Zamudio.

Antidemokratiske krefter vokser

Det andre temaet freds- og menneskerettighetssentrene samarbeider om under Arendalsuka, gjelder læreplanene i skolen og kunnskap om demokrati, fred og menneskerettigheter. Forslag til endringer i samfunnsfag og historie har fått fagfolk til å reagere.

-Vi ser stadig flere eksempler på at antidemokratiske krefter vokser utenfor klasserommene. I Arendal spør vi hvilken rolle læreplanen spiller for å faktisk gjøre en forskjell i skolehverdagen. De syv freds- og menneskerettighetssentrene spør samtidig hva de nye læreplanene bør bety i praksis for elevene og lærerne, sier Zamudio.

Arendalsuka 2019:

Den demokratiske skolesekken – fra læreplan til praksis

Tirsdag 13. august. Kl. 10.00 i Bystyresalen.

En panelsamtale om ny læreplan for grunnskolen. Blant spørsmålene som blir stilt er:
-Er kunnskap om demokrati, fred og menneskerettigheter godt nok representert i de nye læreplanene?
-Unge mennesker erfarer demokratiet først og fremst utenfor klasserommet. Hvilken rolle kan freds- og menneskerettighetssentrene ta?

Ordstyrer: Guri Hjeltnes (direktør ved HL-senteret). Medvirkende i panelet: Tom Erik Skaug (statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Høyre), Martin Henriksen (utdanningspolitisk talsperson, Arbeiderpartiet), Steffen Handal (leder Utdanningsforbundet), Thomas V. H. Hagen (avdelingsleder, ARKIVET), Simon Malkenes (lektor) og Judith Klein (tverrfaglig gruppe i læreplanutvalget).

Samehets og konspirasjoner: Grums eller trussel mot demokratiet?

Torsdag 15. august. Kl. 13.00 i Bystyresalen:

Blant spørsmålene som blir tatt opp:
-Har antisamiske holdninger nå tatt en ny og mer konspiratorisk form?
-Hvor kommer disse holdningene fra, og hvilket omfang har konspirasjonsteorier mot og om samer i dag?

Ordstyrer: Eystein Markusson (direktør ved Narviksenteret). Innledning: Lars Bjørndal-Lien (senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter). Medvirkende i panelet: Aili Keskitalo (sametingspresident), Anne Karin Olli (statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet), Skjalg Fjellheim (politisk redaktør i Nordlys), Lars Bjørndal-Lien (HL-senteret), Inga Riseth (Det Europeiske Wergelandssenteret).

-For å skape varig fred og stabilitet må samholdet mellom folkeslagene styrkes, mener Norges ambassadør Guri Rusten.

-I deler av Bosnia-Hercegovina blir barn sosialisert inn i etniske oppvekstgrupper. I disse områdene finnes utfordringer som at barn går på segregerte skoler, og noen skoler er fysisk delt i to med høye gjerder.

Det forteller Guri Rusten, Norges ambassadør i landet som ligger like ved Adriaterhavet og grenser til blant annet Kroatia. En fredsavtale ble inngått for 24 år siden, men segregering er fortsatt en stor utfordring i deler av landet.

Bekymringer over tilstanden er uttrykt fra flere hold. Om du er bosniak, serber eller kroat er ofte avgjørende for hvor du bor og valg av politisk parti. Felles møteplasser er flere steder en mangelvare.

-Det er klart en slik situasjon blir en utfordring dersom folk får bygget opp fiendebilder mot andre grupper. Fiendebilder er lettere å vedlikeholde når folkegrupper lever adskilt og ikke møtes. Dette er en utfordring i deler av Bosnia-Hercegovina, forteller den norske ambassadøren på telefon fra Sarajevo.

Segregeringen blir delvis opprettholdt av skolesystemet

-Mange av innbyggerne er av blandet etnisitet, men før barna begynner på skolen er de nødt til å definere seg til en bestemt gruppe, sier Rusten.

Samtidig finnes eksempler på at foreldre, lærere og barn protesterer mot det adskilte skolesystemet. En rekke tiltak og krefter arbeider for samhold og møtepunkter. Et av dem er Nansen Dialog-senteret i byen Prijedor. Senteret har i mange år skapt møteplasser mellom de ulike folkegruppene, og jobber spesielt med barn og unge. Nylig ble en stor samling på Mrakovica-fjellet arrangert for niende gang, der 350 elever og lærere deltok.

-Dette er en feiring av det multietniske fellesskapet vi vil ha i Bosnia-Hercegovina, sier Tanja Milovanovic, leder for Nansen Dialog-senteret i Prijedor.

-På denne måten promoterer vi dialog, det flerkulturelle, og fredsbyggende aktiviteter i grunnskolen, fortsetter hun.

Arrangementet ble støttet av lokale myndigheter, inkludert borgermesteren i byene Sanski Most og Prijedor, og en representant fra den norske ambassaden var til stede.

-Vi har i mange år jobbet med relasjoner mellom mennesker, og vi har bidratt til å etablere og bygge relasjoner mellom institusjoner som kommuner og skoler, forteller Milovanovic.

Bringer skoler sammen

Guri Rusten forteller at den norske ambassaden generelt er veldig positiv til prosjekter og aktiviteter som bringer barn og unge fra ulike etnisiteter sammen.

-Alt som fører grupper sammen, som ellers er adskilt, er bra. Skillene mellom folkeslagene må bygges ned, og den norske ambassaden støtter flere prosjekter som handler om forsoning, sier hun.

-Nansen dialog-sentrene jobber med å bringe skoler sammen, og det finnes mange aktører som arbeider for felles pensum og felles skoler. Forsoningsarbeid er absolutt nødvendig og viktig, og må fortsette. Utfordringene i Bosnia-Hercegovina er ikke hugget i stein, fortsetter Rusten.

Møter motvind fra folkevalgte

Læreren Draginja Dada Topić har tidligere fortalt på peace.no at det er mindre vold på skolen der hun jobber i byen Prijedor, etter at de har arbeidet med Nansen-metoden.

Forsoningsarbeidet møter imidlertid motvind av folkevalgte som spiller på etnisk splittelse. På toppolitisk nivå er det mye etnisk retorikk. Det fins politiske partier som er etnisk nasjonalistiske, og samtidig fins de multietniske. Hovedvekten er på de etnisk nasjonalistiske, men de multietniske er i vekst.

Et håp for Tanja Milovanovic i det utfordrende landskapet, er at flere mediekanaler vier oppmerksomhet til det som samler.

-Begivenheten på Mrakovica-fjellet fikk god oppmerksomhet fra media, med intervjuer både i nasjonale og lokale TV-stasjoner, pluss nettaviser, forteller hun.

Fakta om Bosnia-Hercegovina:
-Et land med 3.8 millioner innbyggere sør-øst i Europa
-En borgerkrig foregikk mellom 1992 og 1995, da Dayton-avtalen bragte fred.
-Bakgrunnen var at den jugoslaviske staten gikk i oppløsning.
-Krigen var svært voldelig og foregikk mellom serbere, kroater og bosniaker.
-Krigen krevde cirka 100.000 liv og var den største væpnede konflikten i Europa etter andre verdenskrig.
-Landet har siden vært preget av politiske spenninger og manglende økonomisk utvikling.
(Kilde: Store Norske Leksikon)

Fakta om Nansen Fredssenter:
-Har siden 1995 vært et internasjonalt samlingspunkt for dialogarbeid og konflikthåndtering.
-Senteret tilbyr kurs, opplæring og tilrettelegging av dialog for fred og demokrati.
-Har erfaring fra blant annet Balkan, Ukraina, Afghanistan, Irak, Colombia, Polen og flere andre steder.
-Inspirerte til opprettelsen av flere Nansen dialog-sentre i land på Balkan, blant annet i Bosnia-Hercegovina.
-Nansen Fredssenters virksomhet i Norge omfatter blant annet skoler og kommuner som trenger bistand med dialog.

-Vi mener dialog kan gjøre oss mer motstandsdyktige og styrke nettverkene våre. Det er en metode for å nære tillit og grensesetting. Vi tror samtidig at dialog kan bidra til å ivareta helsen til folk som kjemper for rettighetene sine. Vi trenger rett og slett metoder som dialog for å holde oss levende og friske, forteller Cinthia Mendonça, som er leder for organisasjonen «SILO – Art and Rural Latitude».

Vold mot kvinner i Brasil har vært en stor utfordring i flere tiår, og landet ligger i verdenstoppen når det gjelder kjønnsmotiverte drap på kvinner.

-Vi frykter at en allerede ille situasjon skal bli verre for kvinner og minoriteter, fordi landet nå opplever økt polarisering, sier Mendonça.

I starten av 2019 reiste Christiane Seehausen, senior-rådgiver ved Nansen Fredssenter, til Serrinha do Alambari i delstaten Rio de Janeiro, for å holde kurs i dialog og konfliktløsing.

-Kvinnene og transkvinnene jeg møtte var sterke og dedikerte, forteller hun.

Seehausen har tidligere jobbet med kvinnegrupper i flere andre land, som Colombia, Kenya, Irak og Norge.

Sterke og dedikerte:

Vil unngå interne konflikter:

Opplever økt selvtillit:

Christiane, Valdecir og Cinthia:

Tekst: Nansen Fredssenter

Foto: Luísa Ritter / SILO – Art and Rural Latitude

Minst 5 000 afghanere skal nås i løpet av de neste månedene, via flere hundre nyutdannede dialog-ambassadører.

Kvinner og ungdom blir inkludert i dialog-opplæringen, og ikke bare de tradisjonelle mannlige landsbylederne og religiøse ledere. De påfølgende tre årene står flere provinser for tur. Det er utvalgte lokalsamfunn i provinsene Badakshan og Ghazni/Jaghori som først får opplæring i dialog, inkludert metoder som kartlegging av konflikter og tilrettelegging av dialog på en mest mulig inkluderende måte.

Afghanistankomiteen har hatt regien i oversettelsen av Nansen Fredssenters håndbok «Nansen Handbook for Trainers in Dialogue and Conflict Transformation», til dari. Boken skal nå brukes til å undervise i dialog på grasrot-nivå i landet som har vært rammet av krig i 40 år.

Dialog styrker lokalsamfunn og bygger motstandskraft mot polarisering, konflikter og splittelse, ifølge rapporter laget for Den norske afghanistankomiteen.

-I en tid med økene polarisering kan dialog være et kraftfullt virkemiddel mange kan ha stor nytte av. Nansen Fredssenter har mer enn 20 års erfaring med dialog-arbeid og en sentral del av vårt oppdrag er å undervise og lære bort metoder som kan komme samfunnet til nytte, sier Alfredo Zamudio, direktør ved Nansen Fredssenter.

Han forteller at i 2020 kommer også en norsk og en polsk versjon av Nansen Fredssenters håndbok, som ble lansert på engelsk våren 2018. Boken inneholder grunnleggende kunnskap om dialog og konflikthåndtering, og blir primært benyttet til kurs og opplæring.

Dialog gir resultater og har stor verdi både for familier og lokalsamfunn, ifølge rapporter laget etter det mangeårige samarbeidet mellom Nansen Fredssenter og Afghanistankomiteen.

-Vi har allerede fått bekreftet resultatene etter initiativet Jordmødre for fred, samt pionerarbeid utført i skoler og samfunn flere steder i landet, forteller Terje Watterdal, landdirektør i Afghanistankomiteen.

Nå skal flere hundre nye dialog-ambassadører utdannes. Disse skal igjen nå ut til mer enn 5 000 personer i løpet av de neste tre månedene, og slik styrke befolkningens motstandskraft og utholdenhet i den langvarige konflikten. Innbyggerne i Afghanistan har levd med krig i 40 år.

-Krigen og konfliktene har svekket limet som holder afghanske familier og samfunn sammen. Vi bruker dialog til å gjenoppbygge solidaritet i samfunnet, fordi empati og solidaritet er forutsetninger for å kunne skape varig fred og en god utvikling, forklarer Terje Watterdal.

Vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og trusler er blant utfordringene mennesker i Afghanistan lever med, i tillegg til konflikter om land og rent vann. Folket blir rammet av at institusjonene som skal opprettholde lov og orden er svake og ikke fungerer godt nok.

-Folk lever i konstant frykt for når neste bombe går av, eller når neste voldshandling skjer. Det store psykiske presset fører ofte til økt vold, både i familier og lokalsamfunn. På toppen av dette finnes frykten for å ikke kunne skaffe nok mat. Hverdagslivet er utfordrende, forteller spesialrådgiver Norunn Grande ved Nansen Fredssenter.

Hun har siden 2004 vært engasjert i dialog- og fredsundervisning i Afghanistan, og siden 2014 i samarbeid med Den norske afghanitankomiteen.

-Jeg er svært glad for den økte satsingen som skjer nå, sier hun.

Norunn Grande var i Afghanistan for første gang i 1963. Da var Kabul som en stor landsby med hestedrosjer og lite trafikk. Det var fred, men stor fattigdom, har hun tidligere fortalt i en artikkel på peace.no.

Tekst: Kai Eldøy Nygaard / Foto: Afghanistankomiteen

-Blant elevene som besøkte Lillehammer var både kroater og bosniaker. De lever i et segregert land og skolesystem. De går på samme skole, men ikke på samme skift. De har ulikt pensum og forskjellige lærere, forteller Chro Borhan, dialogrådgiver ved Nansen Fredssenter.

En utfordring er at de naturlige møteplassene mellom folkegruppene ble langt færre etter krigen.

-De unge fra Bosnia-Hercegovina snakket om at de ønsker dialog med lokalpolitikere for å finne alternative skolemodeller, forteller Borhan.

Utvekslingen mellom skoleelever fra Lillehammer og byen Stolac i Bosnia-Hercegovina har pågått helt siden 2011. Å lære om hverandres kultur og utdanningssystem er blant gevinstene. I starten av mai var den 7. gruppen på plass i Lillehammer.

Elevene fra Balkan og vertskapet fra Lillehammer tilbragte en halv dag sammen i Blåsalen på Nansen Fredssenter, der de deltok på en dialog-sesjon med tema identitet og fordommer.

-Vi jobbet med bevisstgjøring av identitet, som igjen påvirker hvordan vi opptrer som enkeltindivid og i gruppe. Øvelsene bidrar til refleksjon rundt problematikk som er universell og gyldig uansett hvor vi bor eller kommer fra, forklarer Borhan.

Elevene hadde deretter gruppesamtaler om hvilke forhold de har til felles.

-Her ble nok en del elever overrasket, forteller Anita Rapp-Ødegaard, Dembra-koordinator ved Nansen Fredssenter.

-Flere kommenterte at de ikke hadde forventet å ha så mye til felles på tvers av gruppene, fortsetter hun.

Samtalene spant videre rundt vår egen gruppes fordommer mot andre og andres fordommer mot oss, i tillegg til betydningen av den individuelle identiteten innad i grupper.

-Å være bevisst egne fordommer er en aktuell og viktig tematikk både i konfliktområder og i arbeid med norske ungdommer. Som oftest må vi grave litt for å oppdage egne fordommer, men å øve oss på å se forbi gruppetilhørighet i møte med andre mennesker gir flere gevinster, sier Rapp-Ødegaard, som gjennom programmet Dembra jobber tett på skoler i Hedmark og Oppland.

Nansen-senterne på Balkan har i flere år jobbet for å skape møteplasser mellom segregerte grupper. Læreren Draginja Dada Topić har tidligere fortalt på peace.no at det er mindre vold på skolen der hun jobber i byen Prijedor, etter at de har arbeidet med Nansen-metoden.

I september reiser elever fra Lillehammer til en gjenvisitt. Det er Oppland Fylkeskommune som har bidratt med midler til utvekslingen, og årets besøk har også blitt støttet med midler fra Nansen Fredssenter.

-Det er viktig at det internasjonale samfunnet fortsetter å bidra til å skape muligheter for utveksling og møteplasser for de unge, sier Chro Borhan.

Tekst og foto: Kai Eldøy Nygaard