Studenter fra hele verden deltar i Isfit – Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim byr på ti dager med dialog, kulturelle begivenheter og workshops. Årets festival setter fokus på utfordringer og muligheter med kunnskap, og blir den første som gjennomføres digitalt.

Dialog har en egen plass under stundetfestivalen, og for å kunne gjennomføre dialogmøter samarbeider Isfit med Nansen Fredssenter – som gjennom flere år har bidratt med undervisning i dialogiske metoder og praksis.

Studenter fra konfliktområder deltar i dialog

Isfit inviterer studenter fra land som opplever konflikter, til å snakke om utfordringer og muligheter i hjemlandene. Dialogprosessene blir planlagt og gjennomført av Isfits gruppe for dialog og konflikthåndtering.

Fredssenteret skreddersyr kurs for studentfestivalen, i år med et spesielt fokus på såkalt temabaserte dialoger – samtaler om utfordrende eller kontroversielle tema.

-Isfit ønsker å skape et dialogrom for studenter fra konfliktfylte områder. Der kan de snakke mer åpent og ærlig om utfordringene de opplever i sine hjemland. Deltakerne bestemmer selv tema, slik at de utvikler eierskap til prosessen, forteller Christiane Seehausen, seniorrådgiver ved Nansen Fredssenter.

Erfaring fra Chile, Polen og Irak

Normalt holder Nansen Fredssenter kursene med fysisk deltakelse, men i år ble plattformen digital på grunn av Koronaviruset.

-Isfit gjennomfører hele festivalen digitalt, og deltakere fra Polen og Ungarn inviteres til digitale dialoger nå i februar, forteller Seehausen.

-På fredssenteret har vi snart ett års erfaring med dialoger online, og med deltakere fra blant annet Chile, Polen og Irak. Denne erfaringen ble kjærkommen kunnskap for Isfit-studentene som også må bruke internett til sine dialogaktiviteter, forklarer Seehausen.

Lærte hovedprinsipper for dialog

Det første kurset for Isfit-gruppen ble hold på Lillehammer i oktober i fjor. Deltakerne lærte da om hovedprinsippene i Nansen Fredssenters dialogmetode – aktiv lytting, å stille gode spørsmål og å vise empati og respekt. Nå i januar holdt Hanna Bakland og Seehausen et digitalt kurs over fire dager om rollen som tilrettelegger for dialog.

-Jeg var selv en del av dialoggruppen til Isfit i 2015, da vi inviterte studenter fra Rwanda, Burundi og Sør-Afrika. Også den gangen fikk vi kursing fra Nansen Fredssenter, så nå er sirkelen sluttet for min del, sier Hanna Bakland, som er dialogrådgiver ved Nansen Fredssenter.

Gir fredspris til «METU LGBTI+ Solidarity»

Alfredo Zamudio bidro med erfaringer fra Chile – der dialogmøter over internett er mye brukt til å bygge tillit. Siri Syverud Thorsen presenterte erfaringer som co-fasilitator under digitale dialoger i Polen, Irak, USA og Syria.

Isfit blir arrangert hvert andre år, og i 2021 er datoene 11-22. februar. Studentfestivalen deler også ut en fredspris som i år går til den tyrkiske organisasjonen «METU LGBTI+ Solidarity» – som over lang tid har jobbet for et mangfoldig samfunn og inkluderende undervisning for alle, i en tid der Tyrkia skaper utfordringer for menneskerettighetsaktivister og folk som definerer seg som LGBTI+.

Hendelsen 26. januar 2001 rystet de fleste av oss og satte fyr på debatten om rasisme og nazisme på nasjonalt nivå. Siden den gang har mye skjedd i Norge, men Nansen Fredssenter sin erfaring er at det fortsatt er vanskelig å snakke om rasisme på en ærlig, grundig og selvransakende måte.

Rasisme er en del av samfunnet vårt her og nå, i dag – rasisme er ikke bare en del av fortiden. Og vi har alle et ansvar for ikke å snu oss bort, men heller møte det, granske oss selv og våre egne tilbøyeligheter.

De fleste av oss berøres sterkt av så ekstreme og eksplisitte uttrykk for rasisme som drapet på Benjamin var, men like fult har vi et ansvar for å ta tak i den mer vanlige hverdagsrasismen som daglig varsles om i alle deler av samfunnet. 

Og vårt eget område Innlandet og Lillehammer er ikke noe unntak. Flere nyere eksempler viser oss det, blant annet fra Elverum (Bulhan-familien som har opplevd trakassering, vold og grov rasisme) og på Gjøvik (opplevelser av trakassering mot det afrikanske miljøet under korona-pandemien). Det er heller ikke mange år siden nynazister samlet seg i Lillehammers egen gågate.

På tirsdag lanserer Likestillingssenteret rapporten «Minoritetsungdoms opplevelser av rasisme i Innlandet». Der forteller unge minoritetsinnlendinger om sine erfaringer med rasisme i skolen og i veien inn i arbeidslivet, samt den negative påvirkningen det har for deres psykiske helse og følelse av tilhørighet i fylket vårt. Rapporten forteller historier som burde berøre oss alle, og disse hendelsene er en del av vår felles historie!

(Fortsetter etter bildet)

Nansen Fredssenter deltar i en mobilisering for at Innlandet tar del i en korona-tilpasset markering i Benjamins minne. Den 26. januar inviteres hele Norge til å delta i ett minutts stillhet kl. 11.59, samt tenne lys for Benjamin og de som fortsetter å kjempe.

I tillegg til denne minnesmarkeringen for ettertanke og stillhet inviterer vi Innlandet til å sette søkelys på rasisme i Norge i 2021, og vi har levert en sjekkliste for hvordan man skaper antirasistiske kommuner til fylkets 46 ordførere. Vi håper ordførerne våre vil bevise at de tar rasismen på alvor, ikke bare i form av pene ord, men i form av handling!

De neste dagene oppfordrer vi alle til å lære om og diskutere rasisme. Dersom vi greier å gå inn i de åpne og lyttende samtalene har vi større sjans til å unngå slike ekstreme handlinger som drapet på Benjamin var. Gjennom dialog kan vi sammen bevege oss mot et mer inkluderende og varmere samfunn for alle.

Den 26. januar minnes vi Benjamin i fellesskap, i dagene før og alle dager etter bretter vi opp ermene. Benjamin døde ikke forgjeves – takk for at dere blir med i kampen for et inkluderende og rasismefritt Innlandet! #GlemIkke

Tekst: Siri Syverud Thorsen – dialogkoordinator ved Nansen Fredssenter

Publisert: 25. januar 2021. Teksten har også stått på trykk som leserinnlegg i Gudbrandsdølen Dagningen (GD).

Organisasjonene bak Innlandsmarkeringen er: Afryea Collective, Black History Month Norway, Salam, Likestillingssenteret, Norsk Folkehjelp, Randsfjordmuseet og Nansen Fredssenter, med ekstra takk til Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering.

– Gjennombruddet skjedde da jeg sluttet å se på nett-dialog som en erstatning til fysiske møter, sier Betka Wójcik.

Hun var litt skeptisk da Korona-viruset tvang kommunikasjon over hele verden til å gå online, inkludert dialogaktivitetene til Nansen Fredssenter – der hun hadde deltatt på kurs.

Den skeptiske holdningen endret seg da hun begynte å fokusere på mulighetene.

-Jeg begynte å tenke på nettdialog som et annet rom og en annen måte å kommunisere på, som har utfordringer, men også muligheter. Jeg begynte å tenke – hvordan kan jeg bruke alle fordelene, sier Wójcik.

2020 var året da dialog-møtene måtte flykte til det digitale rommet, og trenden ser ut til å fortsette i 2021. Etter utbruddet av Korona-viruset i mars i fjor begynte de ansatte ved Nansen Fredssenter umiddelbart å øke aktivitetene i digitale møterom. På slutten av året hadde senteret fått mye erfaring med de digitale verktøyene knyttet til dialog.

Denne artikkelen er kun tilgjengelig på engelsk, bytt språk oppe i høyre hjørne for å lese mer om fordeler og ulemper med nettbaserte dialoger.

Afghanistanuka er et samarbeid mellom Nansen Fredssenter, PRIO, CMI og Afghanistankomiteen.

Hun var 22 år gammel da attentatet skjedde. Hasina hadde nettopp avsluttet journalistikkstudiet ved Universitetet i Kabul samtidig som hun jobbet som journalist. Taliban hadde plassert en bombe under bilen hun satt i og to mistet livet. Hasina ble hardt skadet og var heldig som overlevde. Moren bestemte seg for å selge eiendeler slik at datteren kunne flykte fra landet der mediebransjen stadig blir truet av drap, og der spesielt kvinner er utsatt.

-Jeg kan bare gjette, jeg kan ikke vite sikkert hvorfor de valgte å angripe meg. En kvinne som arbeider i Afghanistan vil alltid være et mål, og ofte et enkelt mål. Det at jeg også jobbet for en valgkommisjon kan ha vært en del av bildet, sier Hasina.

I 2018 ble hele 15 journalister og ansatte i mediebransjen tatt livet av – det dødeligste året siden Taliban-regimets fall i 2001. I tillegg lever mange med trusler, ikke bare fra Taliban, men også fra IS, lokale krigsherrer og korrupte politikere.

Fundamentalisme gjør kvinner til mål

Kvinnelige journalister er populære mål i Afghanistan og spesielt sårbare i regionene der fundamentalistisk propaganda blir fulgt, ifølge organisasjonen Reportere uten grenser.

Under forhandlingene om fred fins en bekymring for at grunnleggende rettigheter som pressefriet kan bli ofret – for å greie å oppnå en fredsavtale, ifølge organisasjonens nettside.

Mellom 1 og 2 millioner mennesker er drept på grunn av krig og uro i Afghanistan de siste 40 årene, ifølge NRK. Enda flere er drevet på flukt. I Afghanistans hovedstad Kabul og i store deler av landet skjer ukentlige terrorhandlinger som rammer befolkningen hardt. Fredsarbeid og gjenoppbygging med støtte fra vestlige land er fortsatt helt nødvendig.

300 journalister har flyktet

-Angrepene på mediefolk har økt siden 2001 og mange journalister har flyktet. Siden 2015 har så mange som 300 forlatt landet. Årsaken er en stadig større fare, forteller Hasina.

Hun studerer i dag journalistikk ved Oslo Met og har skrevet for The Guardian, Aftenposten og Dagbladet.

-Pressen i Afghanistan er til en viss grad fri, men det fins flere tema de må være forsiktige med. For eksempel er religion forbudt å diskutere. Tema knyttet til seksualitet er sensitive. Korrupsjon kan ikke mediene grave særlig dypt i uten å bli truet, ifølge Hasina.

-Det er ikke bare Taliban som truer pressefriheten, også andre terrorgrupper som IS er aktive, og også medlemmer av regjeringen kommer med trusler. Samtidig gir myndighetene støtte til pressen, så bildet er komplisert, utdyper hun.

De siste månedene har også flere intellektuelle vært mål for angrep.

-Vi får ikke vite hvem som står bak. Myndighetene starter etterforskning men kommer ikke frem til et svar, sier Hasina.

Snakker fritt i sosiale medier

Blant de positive trendene er at medieorganisasjonene har økt aktiviteten siden 2001, ifølge den afghansk-norske journalisten. Det skjer til tross for at sikkerheten til de ansatte i mediene er redusert.

En annen positivt tendens er at folk til en viss grad våger å si hva de mener, ikke minst i sosiale medier.

-Folk snakker fritt i sosiale medier, og de har gjort det i flere år. Likevel uteblir endringene. Folk uttrykker meningene sine, men de som sitter med makten lytter ikke, sier Hasina.

Hun opplever situasjonen i hjemlandet som frustrerende.

-Jeg bor langt unna og kan ikke gjøre særlig mye. Samtidig føles alt veldig nært, for eksempel det nylige angrepet på universitetet i Kabul. Det var der jeg tok min bachelor i journalistikk, forteller hun.

Kjemper for ytringsfriheten

Til tross for vanskelige forhold ser Hasina likevel et håp for den kritiske journalistikken.

-Jeg opplever et håp fordi journalister og aktivister kjemper for ytringsfriheten. Men endring krevet at temaet blir tatt på alvor, både av regjeringen og av utdanningsinstitusjonene. I tillegg må bevisstheten nå ut til folket, sier hun.

Hasina forteller at den langvarige konflikten har påvirket hele mentaliteten til folket. Dagliglivet er fullt av konflikter, både i trafikken og i hjemmene der mange bor tett. I tillegg skaper fattigdommen mye frustrasjon.

-Folket kan ikke løse de store konfliktene i landet, men endring i de mindre konfliktene kan bidra til forbedringer i dagliglivet. Folk opplever mye press. Jeg mener derfor at undervisning i verktøy som dialog er en viktig støtte.

-Hva driver folk til å fortsette under så ekstreme forhold?

-Folk har ikke noe valg, livet kan ikke stoppes. En måned før jeg ble skadet i eksplosjonen, ble kontoret der jeg jobbet angrepet. Det startet rundt lunsjtid og varte til seks om kvelden. Dagen etter var jeg tilbake på jobb igjen. Krig er normalen, vi har vokst opp med det. Første gang jeg opplevde fred var da jeg kom til Norge i 2015. I starten var jeg redd for stillheten og roen, det var noe ukjent.

Tekst og foto: Kai Nygaard. Publisert 17. november 2020

Fakta:

Afghanistanuka foregår fra 16. til 19. november 2020 og strømmes direkte fra Oslo på YouTube. Sesjonene kan også ses som opptak i ettertid. Uka er et samarbeid mellom Nansen Fredssenter, Institutt for fredsforskning PRIO, Chr. Michelsens institutt (CMI) og Afghanistankomiteen. Uka tar opp noen av de viktigste spørsmålene Afghanistan står overfor. Se afghanistan.no.

Hasina Shirzad deltar i en sesjon som utforsker hvordan sivilt engasjement endrer politiske prosesser, og hvordan kunstnere, poeter, journalister og aktivister forholder seg til risikoen. Hva er de mest sensitive temaene? Hvilke muligheter og fallgruver har sosiale media skapt for aktivisme og dialog i Afghanistan? Red Lines and Shrinking Spaces: Activism under Threat in Afghanistan:

Mer om arrangement på Facebook her.
Se sesjonen på Youtube her.

Organisasjonen «Reporters without borders» har plassert Afghanistan som nummer 122 på sin «World Press Freedom Index» – som viser grad pressefrihet i 180 land. Helt i bunn fins Kina, Eritrea og Turkmenistan. Rankingen blir toppet av Norge, etterfulgt av Finland og Danmark.

Afghanistanuka er et samarbeid mellom Nansen Fredssenter, PRIO, CMI og Afghanistankomiteen.

-Mange følte et sterkt håp da fredsforhandlingene startet mellom regjeringen og Taliban. Men nå, to måneder senere, står de nesten på stedet hvil. Folk har begynt å spørre seg hva som egentlig foregår bak kulissene. Volden har økt og mange av angrepene er rettet mot sivilbefolkningen. Folk har begynt å tvile på hele formålet med forhandlingene.

Det sier Ibrahim Afridi, leder for «Together We Build It» i Norge – en organisasjon som peker på kvinner og unge som viktige fredsbyggere i krigsherjede land som Libya og Afghanistan. Under Afghanistanuka 2020 vil han være med i en nettbasert dialog ledet av Norunn Grande, fungerende leder ved Nansen Fredssenter.

-Mange afghanske analytikere og politiske kommentatorer tror Taliban jobber for å få sterkere forhandlingskort gjennom økt terror. Slik uttrykker de at regjeringen ikke har kontroll. Andre mistenker at deler av regjeringen står bak og er ansvarlige for denne økningen i volden, og at flere av dem ikke ønsker fred. Mange tror regjeringens medlemmer ikke vil bytte makt mot fred, og at de heller vil posisjonere seg for å sikre personlige interesser, fortsetter Ibrahim.

Forhandlerne kommer ingen vei

Også Norunn Grande beskriver en utfordrende fredsprosess i landet som er herjet av krig i 40 år.

-Forhandlerne kommer ingen vei. I sosiale media foregår diskusjoner om at prosessen må stoppes og at den bare er misbruk av ressurser. I tillegg er kvinner nesten ikke representert, det fins kun noen få fra regjeringen og ingen fra Taliban, forteller hun.

-Folk har over flere år gradvis mistet tillit til myndighetene, som ikke har ivaretatt folks sikkerhet. Når studenter og skoleelever blir drept midt i Kabul, som har vært en forholdsvis trygg by, så er det noe som er fullstendig feil. Terrorismen rammer ikke myndighetene, men folket. Studentene representerer håpet for fremtiden, og angrepene mot dem har tatt motet fra mange. Folk har heller ingen steder å flykte fordi alle grenser er sperret. De lider og er traumatisert over lang tid, fortsetter Norunn.

Sosiale medier skaper håp

Til tross for mange vanskeligheter fins også lyspunktene.

-Verden er blitt mer synlig for det afghanske folket, gjennom sosiale media og internasjonale medier. Landet har dessuten en relativt fri presse. De unge er lei av å leve med krig og usikkerhet, og gjennom sosiale medier ser de at det fins et annet liv enn det de selv lever. Det inspirerer dem, forteller Norunn.

Samtidig er de unge prisgitt sine foreldre som bestemmer mye.

-Dialogen mellom de unge og de eldre er viktig. De unge må finne løsninger sammen med de eldre generasjonene, forteller Norunn.

Folk ser muligheter lokalt, som å mobilisere nabolaget for å bygge skoler. Mange søker støtte fra internasjonale aktører, og folk på grasrota mobiliserer på tvers av politiske og etniske skillelinjer.

De unge imponerer

-Afghanistan har lang tradisjon i å være desentralisert, lokalsamfunnene er viktige, og de har tillit til familie og lokale ledere. Folket har motstandskraft. Det er utrolig at de greier seg såpass bra til tross for at de har levd i 40 år med krig. Folk greier å få det til å gå på et vis og spesielt de unge imponerer meg. De som bidrar til at hjelp kommer frem på landsbygda. Det fins et engasjement og en innstilling om at de skal greie seg, forteller Norunn.

-Det viktigste for oss er å støtte disse gode kreftene. Dialogarbeidet bidrar til å bygge tillit. Men det må komme noe mer i tillegg, som utvikling og utdanning. Dialogen må være en del av noe større, sier hun.

Det fins også et håp i at utdanningsnivået har økt, og at flere jenter nå går på skole enn tidligere.

Grasrota viktigere enn forhandlinger

Både Norunn og Ibrahim peker på fredsarbeidet på grasrotnivå som viktig for å kunne skape en varig fred i Afghanistan.

-Jeg opplever grasrotnivået som viktigere enn forhandlingene som foregår mellom regjeringen og Taliban, sier Ibrahim.

-Jeg tror at det er på grasrota at vi finner den ekte dialogen, den som handler om samhold og at vi sammen kan ordne opp i utfordringene. Og jeg tror at det å undervise i metoder for dialog er viktig for å bringe folk sammen og skape et varig godt og trygt samfunn, utdyper han.

En utfordring er at det ikke fins noen samlet fredsbevegelse i Afghanistan.

-Det sivile samfunnet trenger å få til en bedre koordinering og en samlet bevegelse. Men de mangler gode og troverdige ledere. Det er farlig å peke seg ut, mange aktivister er allerede drept. Så hele situasjonen er veldig vanskelig, sier Norunn.

De som ønsker fred, må få slippe til

– Hva mer tenker dere må til for å skape varig fred?

-Jeg tror krigsforbrytelser over tid må bli et tema, at noen blir stilt til ansvar. Landet trenger en prosess for å ta et oppgjør med historien, og ofrene må bli anerkjent. Først da kan fredsprosessen bli reell. Men i stedet foreslo presidenten å sette en strek over alle krigsforbrytelser som har skjedd. I parlamentet sitter folk som har blod på hendene, og som har fått immunitet, forteller Norunn.

Hun legger til at fredsprosessen i tillegg må bli mer inkluderende. Kvinner og de unge må inviteres inn.

-Nå virker alt bare overfladisk, for å fullføre et krav fra USA, mener Ibrahim.

-Vi trenger nye stemmer som ikke har vært involvert i borgerkrigen. De samme folkene som er ansvarlige for borgerkrigen, har kommet sammen for å forsøke å skape fred. I det fins en selvmotsigelse. Jeg mener at flere unge og nye stemmer bør få slippe til, med grunnlag i deres utdanning og ønske om fred. Ikke bare fordi de er barn av mektige folk eller tidligere krigsherrer, sier han.

Tekst og foto: Kai Nygaard. Publisert 13. november 2020

Fakta:

Afghanistanuka foregår fra 16. til 19. november 2020 og strømmes direkte fra Oslo på YouTube. Sesjonene kan også ses som opptak i ettertid. Uka er et samarbeid mellom Nansen Fredssenter, Institutt for fredsforskning PRIO, Chr. Michelsens institutt (CMI) og Afghanistankomiteen. Uka tar opp noen av de viktigste spørsmålene Afghanistan står overfor. Se afghanistan.no

Norunn og Ibrahim leder en sesjon som utforsker hvordan fred ser ut fra perspektivet til innbyggere i Afghanistan: kvinner og menn fra ulike etniske grupper, fra både urbane strøk og landsbygda. Til tross for utfordringer som fattigdom, mangel på elementære rettigheter, sikkerhet og tillit, fins lokale initiativer som fører folk sammen og bygger broer over skillelinjer. Peace from Below: How Can Communities Reconcile?»:

Seminaret kan ses på Youtube her.

Mer om arrangement på Facebook her.

To år har gått siden Nansen Fredssenter og Orange Polen startet et samarbeid for økt kapasitetsbygging og dialogopplæring i det sivile samfunnet i Polen. Målet var å tilby et bredt spekter av sivile aktører kompetanse, verktøy, kunnskap og øvelse som støtte i deres arbeid med å fostre samfunnsholdninger, samarbeid og sosial kapital.

Siden da har 100 utvalgte personer gjennomført kursing i dialog, og 25 av disse har blitt sertifiserte dialogfasilitatorer. Til sammen har dette nettverket nådd ut til rundt 10 000 mennesker og 300 organisasjoner i landet, på ulikt vis har nytt godt av dialog og konflikthåndtering.

Nansen Fredssenter har nå gjennomført en rapport av arbeidet som har blitt gjort, der målet var å vurdere relevansen av verktøy, metoder og tilnærminger som introduseres i senterets kurs, samt forstå i større grad konteksten deltakere arbeider i og deres bekymringer, oppnåelser og utfordringer.

Du kan lese hele rapporten her

Flere hundre personer er kurset i dialog i Chile det siste året. Nå blir arbeidet styrket med publiseringen av Nansen Fredssenters dialoghåndbok på spansk. Utenriksdepartementet i Norge har støttet prosjektet.

-Vi ved Nansen Fredssenter er glade og stolte over denne oversettelsen. Vi håper og tror at håndboken kommer til nytte for mange mennesker, ikke bare i Chile men også i andre spansktalende land, sier Alfredo Zamudio, direktør ved Nansen Fredssenter.

Håndboken blir tilgjengelig gratis i hele den spansktalende verden. Rektorrådet for 30 chilenske universiteter, Consejo de Rectores de las Universidades Chilenas (CRUCH), er med i prosjektet og bidrar til at mange mennesker nås.

-Vi er stolte over at en så solid instans stiller seg bak håndboken. I tillegg har rektorene bedt om å bli kurset så snart som mulig. Vi starter allerede i oktober, forteller Zamudio.

Universitetet Alberto Hurtado i hovedstaden Santiago har stått for alt det praktiske – et samarbeid som har vært av spesielt stor betydning for den spanske oversettelsen.

Å lytte tidsnok til det som ulmer

-Hensikten med håndboken er å vise at det er mulig å endre konflikters form og uttrykk. Vi forsøker å få deltakerne til å se at dialog er et verktøy som kan bidra til atskillig mer solide løsninger enn det man oppnår med forhandlinger. Mange får en øyeåpner når de starter med dialog, når de kjenner på hvor vanskelig det er å lytte grundig først, og ikke begynne å forhandle, forklarer Zamudio.

Nansen Fredssenters dialoghåndbok formidler øvelser som bidrar til å forstå hva som ligger bak konflikter – inkludert en forståelse av hva som hindrer samfunn i krise å lytte tidsnok til det som ulmer under overflaten.

Gjenopprette tillit

Zamudio har ledet flere ulike dialogaktiviteter i Chile det siste året. Han forteller at ved konflikter benyttes vanligvis forhandling, mekling eller dialog. Når det ikke finnes tillit mellom partene, er dialog ofte det første trinnet. I en slik prosess handler ikke dialog om å skulle godta urettferdighet eller krenkelser – det å snakke med «den andre» er ikke det samme som å gi fra seg idealer eller rettigheter. Dialog i konflikter handler ofte om å skape rom for møter, og deretter se hva som skjer.

Håndboken er skrevet av Norunn Grande og Christiane Seehausen ved Nansen Fredssenter, samt Tatjana Popovic fra Nansen Dialog-senteret i Serbia. «Nansen Handbook for Trainers in Dialogue and Conflict Transformation» er tidligere oversatt til polsk og dari – til bruk i Afghanistan.

Klikk her for spansk utgave.

Text: Kai Nygaard. Published 14th of October 2020

Nansen Fredssenter er et kunnskapssenter og en møteplass for dialog og fredelig konflikthåndtering. Senteret driver freds- og dialogarbeid både i Norge og internasjonalt, og har erfaring fra blant annet Vest-Balkan, Afghanistan, Irak, Polen, Colombia og Chile. I Norge veileder Nansen Fredssenter skoler og kommuner i håndtering av konflikter, samt underviser og legger til rette for dialog. Senteret fremmer fred, menneskerettigheter, dialog og forsoning gjennom opplæring, dokumentasjon og formidling av erfaringsbasert kunnskap. Nansen Fredssenter holder til på Nansenskolen i Lillehammer.ShareShareTweet

-Årets fredspris anerkjenner et viktig feltarbeid. Fredsprisen er en anerkjennelse og inspirasjon til alle de som til daglig utfører den krevende og farlige jobben det er å distribuere mat i konfliktområder, sier Norunn Grande.

Samme dag som vinneren av årets Nobels Fredspris ble offentliggjort, var hun i kontakt med Ehsanullah Zahir, som nylig delte ut mat i vanskelig tilgjengelig områder i Afghanistan.

Zahir jobber for Nansen Fredssenters samarbeidspartner Afghanistankomiteen, som jobber med å bekjempe fattigdom i Afghanistan og distribuerer mat for fredsprisvinneren Verdens matvareprogram.

Setter pris på anerkjennelsen

Via mobilen tekstet Zahir at han setter stor pris på anerkjennelsen som fredsprisen er til alle de som jobber på bakkeplan med utdeling av mat.

Selv hadde han bare dager tidligere delt ut mat i Raghistan – et fjellområde nord i Afghanistan. Snøen dekket allerede bakken. Mens barna lekte i den kjølige snøen pakket en gruppe menn den utdelte risen og kannene med matolje på eselryggen.

Grande spurte Ehsanullah hva fredsprisen betyr for ham som feltarbeider som distribuerer mat.

«Jeg opplever dette som en anerkjennelse av den jobben jeg og teamet mitt gjør i å sikre matutdeling i en kritisk situasjon», fortalte Zahir som er regional koordinator i Afghanistankomiteen.

Zahir var tydelig på at tilgang til mat har en tett forbindelse til fredsarbeid.

«De som ikke har tilgang til et måltid i løpet av et døgn, hvordan kan de greie å være fredelige? Usikker tilgang til mat fører til økt vold. Og en underernært mor kan ikke føde sunne og fredelige barn inn i vår verden. Tilgang til nok mat hjelper mennesker å holde seg friske og til å ha det bra», understrekte Zahir.

Millioner får ikke nok mat

-Årets fredspris til Verdens matvareprogram er en påminnelse om at millioner av mennesker ikke har tilgang til mat, sier Norunn Grande.

-Gjennom partnere får FNs matvareprogram fram mat til områder som er vanskelige å nå. Det kan være på grunn av dårlig infrastruktur, krig og konflikt. Fredsprisen er en anerkjennelse og inspirasjon til alle de som til daglig utfører den krevende og farlige jobben det er å distribuere mat i konfliktområder, sier Grande.

Også hun understreker at tilgang til mat er grunnleggende for å kunne skape langsiktig fred.

Prisen vil inspirere

-Nødhjelp er ikke tilstrekkelig, men nødvendig for å sikre at mennesker ikke sulter, og for å legge grunnlag for mer langsiktig utvikling og fred. Viktigheten av internasjonalt samarbeid for felles løsninger understrekes gjennom årets fredspris, noe som er spesielt viktig i en tid hvor oppslutningen om FN er svekket, sier den fungerende lederen av Nansen Fredssenter.

-Nobels fredspris til Verdens matvareprogram vil inspirere til mer internasjonalt samarbeid. Den forplikter samtidig organisasjonen til å levere på det den er laget for, å sørge for at det er mat til alle, legger hun til.

Norunn Grande og alle de andre ved Nansen Fredssenter gratulerer Verdens matvareprogram med Nobels fredspris for 2020!

Tekst: Kai Nygaard. Publisert 9. oktober 2020

-Vi opplever mer ro og mer harmoniske klasser. Oppstarten i år har fungert bedre enn tidligere år, elevene har blitt trygge raskere enn normalt, forteller Lars Erik Sundli – trinnansvarlig på Lillehammer videregående skole Sør.

Kort tid etter skolestart deltok førsteklassingene i sesjoner holdt av Nansen Fredssenter, der temaene var fordommer, identitet, rasisme og inkludering. Sundli mener å allerede kunne se en positiv effekt.

-Flere lærere har gitt tilbakemeldinger om at elevene ser ut til å trives bedre i hverdagen på skolen. Læringsmiljøet og det sosiale fungerer godt, forteller han.

-Jeg mener at seansene i regi av Nansen Fredssenter har bidratt til å skape de positive resultatene, nettopp fordi elevene har blitt tryggere på hverandre, fortsetter han.

Trygghet er avgjørende

Skrittet fra ungdomsskolen til videregående er ofte skummelt. Ny skole, ny klasse og nye medelever – i en alder der mye endres også på innsiden. Å kunne kjenne seg trygg i klasserommet helt fra starten av er langt fra en selvfølge.

Skolen kan ikke med sikkerhet si hva årsaken til endringene er, men Sundli mener at forandringen er bemerkelsesverdig. Skolen ser også andre positive tegn, som at færre elever enn normalt har byttet klasse etter oppstart.

Erfaringene er gledelige ikke minst fordi trygghet blir ansett som en spesielt viktig verdi i skolen. Trygghet er avgjørende for å kunne skape et godt miljø for læring. Utrygge elever vil lettere miste fokus, tenke på andre ting og kan få utfordringer med å ta til seg læring.

Inviterer til samspill

Metoder for å skape tillit og trygghet i grupper er noe Nansen Fredssenter har jobbet med i årevis. Det å inspirere til mer lyttende måter å kommunisere på er en viktig essens i fredssenterets tilbud til skoler. Skoleklasser blir invitert til øvelser og oppgaver med samspill og samarbeid, der dialog som kommunikasjonsmetode utgjør selve fundamentet.

-I dialogen inviterer vi til samspill og samarbeid for at elevene skal bli kjent med seg selv og de andre i klasserommet. Vår intensjon er at de skal kunne delta uten å føle at de må late som de er noen andre enn den de er, forteller Hanna Bakland, dialogrådgiver og ansvarlig for skolebesøkene ved Nansen Fredssenter – sammen med Anita Rapp-Ødegaard.

Til sammen 24 skoleklasser fra Lillehammer videregående skole Sør og Nord har besøkt Nansen Fredssenter i august og september. Blant temaene som klassene kan gå inn i er for eksempel fordommer, identitet, inkluderende samfunn, konflikthåndtering, hverdagsrasisme, demokrati og medborgerskap.

En godt bevart hemmelighet

-Vi har opplevd meningsfulle og positive seanser med Nansen Fredssenter. Opplegget er et solid bidrag til arbeidet lærerne gjør med holdninger gjennom skoleåret, forteller Asgeir Bjørklund, assisterende rektor ved Lillehammer videregående skole Nord.

-Nansen Fredssenter er en godt bevart hemmelighet for mange lillehamringer. Senteret har en fantastisk kompetanse som er spennende å benytte seg av. Vi vil gjerne samarbeide mer med dem fremover, sier han.

Bjørklund opplever tilbudet som veldig relevant og aktuelt, både i forhold til elevmiljøet og hverdagen ved skolen.

Viktig at skoler setter dette på agendaen

Bjørklund ser relevansen også i forhold til verdigrunnlaget i overordnet del i læreplanene, og i forhold til programmet Dembra som begge de to videregående skolene i Lillehammer har deltatt i. Dembra er et ettårig tilbud om kompetanseheving hos lærere. Nansen Fredssenter, ved Dembra-koordinator Anita Rapp-Ødegaard, har ansvaret for Innlandet fylke. Programmet setter søkelyset mot fordommer, gruppefiendtlighet og rasisme, og er et samarbeid med Holocaust-senteret i Oslo.

Bjørklund opplever det som viktig at skoler setter tema som fordommer, inkluderende samfunn og dialog på agendaen

-Samfunnet er sammensatt og skolen speiler storsamfunnet. Vi har en veldig positiv elevgjeng med mange ulike ungdommer, inkludert fra ulike nasjonaliteter, forteller Bjørklund.

Mangfold kan også by på utfordringer, som misforståelser relatert til språk og det sosiale spillet.

-Jeg pleier å si til elevene våre ved oppstart at dersom vi bytter ut fordommer med et spørsmål, så kan vi få mange spennende svar tilbake, sier Bjørklund.

Uenighet er greit

Begge skolene er opptatt av hvilke fordommer som fins mot andre og det elevene møter i klasserommet. Hvordan er egentlig kulturen i klasserommet? Er det greit å dumme seg ut uten å måtte være redd for konsekvensene?

-Vi jobber hele tiden med å skape trygge klassemiljø og her er Nansen Fredssenter en viktig samarbeidspartner for oss, sier Sundli.

-Målet er gjensidig respekt uansett religion eller om en er høy eller lav, tykk eller tynn. Vi vil styrke holdningene om at alle er like mye verdt og at det er greit at vi er forskjellige. Også uenighet er et viktig tema, uenighet er greit, det er ikke ensbetydende med uvennskap, understreker han.

Hanna Bakland ved Nansen Fredssenter poengterer at mulighetene i et mangfold kan løftes frem og forsterkes.

-Mangfoldet i Norge medfører både muligheter og nye utfordringer. En fellesnevner for å maksimere mulighetene og minimere utfordringene er å snakke åpent og ærlig med hverandre for å ufarliggjøre disse temaene. Det at vi er ulike og uenige er en styrke, og gjennom dialog håper vi å skape et rom for å utforske nettopp dette, forklarer Bakland.

Kommer til nytte senere i arbeidslivet

Både Sundli og Bjørklund ser fordeler i at også lærere deltar i seansene elevene har hatt med Nansen Fredssenter.

-Lærerne blir slik bedre kjent med elevene, de får et bedre innblikk i meninger og hvem de er. Jo bedre læreren kjenner gruppa, jo lettere blir det å lese hvorfor og hva som kan ligge bak dersom konflikter oppstår. Å sette inn de riktige tiltakene kan samtidig bli enklere. Nansen Fredssenter har vist frem mange gode pedagogiske og praktiske grep – metoder som fungerer på ungdommen, sier Sundli.

Gjennom flere år har skoler fra Oslo reist til Lillehammer for å benytte seg av tilbudet ved Nansen Fredssenter. En av skolene er Hellerud videregående skole i Oslo.

-Vi ser at besøket på Nansen Fredssenter har en positiv effekt på elevene og klassen i sin helhet. Dialogen vi deltar i her er noe både elever og lærere tar med seg videre. Selve formen som Nansen Fredssenter bruker er i seg selv givende å oppleve, har Assefa Faris, minoritetsrådgiver i Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Øst, tidligere uttalt på peace.no.

Faris har fulgt flere av skoleklassene fra Hellerud, og mener at et innblikk i Nansen dialog kan komme til nytte både senere i studietiden og i arbeidslivet.

Tekst og foto: Kai Nygaard

Publisert: 6. oktober 2020

Er din skole interessert i dagsopplegg ved Nansen Fredssenter? Ta kontakt med dialogrådgiver Hanna Bakland: hanna@peace.no, 948 21 696. For informasjon om programmet Dembra, ta kontakt med Dembra-koordinator Anita Rapp-Ødegaard: anita@peace.no, 906 70 761.

Fakta om skolebesøkene ved fredssenteret:

• Flere hundre skoleelever besøker Nansen Fredssenter hvert år. Senteret ønsker velkommen til øvelser, undervisning og samtaler om tema som angår elevenes hverdag.
• Lærerne oppfordres til å delta på lik linje med elevene.
• Både elever og lærere får bryne seg på aktuelle tema gjennom en annerledes og noen ganger utfordrende måte å kommunisere på.
• Det er elevenes innspill, kunnskap, ideer og refleksjoner som er i førersetet gjennom hele økta. Undervisningen følger gruppens dynamikk. Skolen velger på forhånd et overordnet tema for besøket.
• Dialog som kommunikasjonsform er med i alle oppleggene, noe som innebærer aktiv lytting og å stille spørsmål – i stedet for å skulle kommentere andres meninger.
• Målet med dialogen er ikke at alle skal bli enige om temaene som tas opp, men heller å skape et miljø der alle kan snakke åpent om eventuelle uenigheter.
• Blant tilbakemeldingene er at flere kommer til orde og at elever våger å gå inn på tema som de ikke nødvendigvis vil nevne i klasserommet på skolen.

Hensikten med skolebesøkene er å bidra til:

• Å styrke elevenes evne til refleksjon rundt kompliserte tema
• Mer åpenhet og ærlighet i klasserommene
• En annerledes metodisk fremgangsmåte som ikke handler om kunnskapsoverføring, men om å skape dialog
• Å ta tak i komplekse og kontroversielle tema
• Et tryggere klasserom som legger til rette for gode fellessamtaler
• At elevene får hjelp til å forstå mekanismene for ekskludering som kan true fellesskapet vårt, og trening i å motarbeide dem – for eksempel gjennom dialog

Nansen Fredssenter er et kunnskapssenter og en møteplass for dialog og fredelig konfliktløsning. Senteret driver freds- og dialogarbeid både i Norge og internasjonalt, og har erfaring fra blant annet Vest-Balkan, Afghanistan, Irak og Polen. I Norge veileder Nansen Fredssenter skoler og kommuner i håndtering av konflikter, samt underviser og legger til rette for dialog. Senteret fremmer fred, menneskerettigheter, dialog og forsoning gjennom opplæring, dokumentasjon og formidling av erfaringsbasert kunnskap. Tilholdsstedet er Nansenskolen på Lillehammer.

Bare et kvartal unna stedet der George Floyd ble drept, satt Ezra McNair hjemme og deltok i den nettbaserte fredsundervisningen. Samtidig pågikk protester og uro i gatene på utsiden.

-Da sommerskolen startet den første dagen hadde jeg akkurat våknet. Det var fortsatt røyk på rommet fra brannene som herjet byen natten i forveien, og jeg var utmattet og traumatisert etter en nattevakt i nabolaget, forteller Ezra.

Vil aldri bli som før

Studenter ved Den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo tilbringer vanligvis en uke på Nansen Fredssenter. Men i år måtte Nansen Dialog-sommerskolen arrangeres over nettet på grunn av Korona-viruset. Å skulle studere og delta i undervisning har mildt sagt vært krevende for flere.

-Den første dagen var jeg ikke i humør til å lære. Jeg var distrahert og sendte tekstmeldinger for å finne ut hvilke av mine venner som hadde blitt arrestert eller slått, eller hvem som brukte natten til å forsvare seg mot væpnede angrep, sier Ezra.

Drapet av Floyd i Minneapolis har utløst en bølge av demonstrasjoner over store deler av USA og flere steder i verden, mot rasisme og politivold. Ezra har fulgt alt på tett hold, samtidig som han har begrenset deltakelsen av frykt for å bli smittet av Korona-viruset. Han mener det som skjer nå vil prege USA for all fremtid.

-USA vil aldri vil gå tilbake til normalen etter denne sommeren. Samfunnet vårt blir omorganisert, noe som skaper frykt, smerter og usikkerhet, sier han.

Protestene gir håp

Rahel Ambachew bor like utenfor Seattle i staten Washington. Hun beretter om flere uker med protester i storbyen, der demonstrantene har skapt en egen sone i bysentrum kalt «Capitol Hill Organized Protest zone». Der får de være i fred uten politiets inngripen.

-Det som skjer i USA nå er absolutt trist. Samtidig gir det håp å se alle organisasjonene og protestene. Spesielt det at ungdommen leder protestene gir meg håp om at neste generasjon er rustet til å skape endringer, sier hun.

Rahel opplever dialog som et meningsfullt tema i det som foregår i hjemlandet.

-Det er viktig å lære om fred og konfliktendring, spesielt i denne situasjonen. Det er utmattende å bli misforstått. Å lære hvordan man fører en effektiv og transformerende dialog er fruktbart, det bidrar til endring og handling, sier hun.

Styrket fellesskapet

-Mange av ferdighetene vi lærer på sommerskolen er ekstremt viktige for å legge til rette for dialog internt i samfunn og fellesskap, mener Ezra.

Han forteller at opptøyene har skapt tettere bånd naboene imellom, og han opplever kunnskapen om dialog som relevant. Samtidig anser han dialog og fredelige løsninger som noe fjernt i den virkeligheten han lever i.

-Fredelig konfliktendring er lite anvendelig i hvordan sorte i USA interagerer med politi og hvite som jobber for å holde de sorte nede. Dessverre, når urolighetene var på sitt verste her, så var det absolutt ikke rom for dialog. Vi måtte arrangerer vakthold i nabolaget og patruljere våre egne gater, og vi måtte være klare til å forsvare hjemmene våre mot nynazister og alle andre som ville forårsake skade. På det tidspunktet var det ikke rom for samtale. Livene våre var i fare, forteller Ezra.

Naboene var de eneste han stolte på.

-Nynazister har ingen ønsker å komme med, de var i nabolaget mitt kun for å forårsake skade. Blant dem fantes politiet som håndhevet portforbud, og som ville skyte med ikke-dødelige prosjektiler på folk som var ute, og arrestere dem. De eneste vi kunne stole på var naboene våre. På en skummel måte har alt dette bragt meg og naboene mine mer sammen, fordi vi alle har måttet koordinere forsvarsstrategier.

Politikerne må lytte

Rahel peker på dialog som et verktøy politikere og styresmaktene burde ta i bruk.

-Styresmaktene og politikerne bør arrangere dialog om behovene til de svarte, og om hvordan man kan plukke fra hverandre det rasistiske systemet som USA opererer på, sier hun.

Ezra påpeker at ingen har ønsket å lytte når svarte amerikanere har uttrykt sine meninger.

-Dialog har ikke hatt noen suksess mellom hovedaktørene når det gjelder sakens kjerne. Myndighetene i byen har historisk sett ikke lyttet til de svartes stemmer når vi har sagt ifra, med mindre vi har flyttet grensene for hva lovlige protester er. Vi har måttet ty til mer drastiske tiltak for å få lokalpolitikere til å ta vår smerte på alvor. Situasjonen er bare altfor oppe i dagen til å kunne ha en vellykket dialog. De fleste svarte opplever at tiden for samtaler er forbi, sier han.

Undertrykking av fargede

Ezra synes det er vanskelig å skulle lære om det han kaller «vage fredskonsepter», når det i grunnen ikke er noe han har opplevd selv.

-Det er utrolig vanskelig for meg å skulle distansere meg fra det som skjer rundt meg nå. Fred i USA likestilles ofte med status quo, som betyr undertrykkelse av fargede mennesker. Fred i amerikansk forstand er derfor ikke noe jeg er interessert i, sier han.

Bør ha utblåsning i forkant

Christiane Seehausen ved Nansen Fredssenter har stor forståelse for at budskap om dialog og fredelige løsninger kan være utfordrende å forholde seg til midt i en konflikt, og særlig for dem som opplever urettferdighet.

-Det er normalt at parter i sterk konflikt ikke har lyst til å møtes og snakke. Noe av det mest tidkrevende i en dialogprosess, er ofte å forberede og gjøre seg klar til å kunne møtes i samme rom. En løsning kan være dialog innad i begge leire først og slik skape rom for utblåsning av følelser og sinne. Da øker sjansen for at partene senere blir klare for å delta i dialog sammen, sier hun.

Dialog-sommerskolen gir inspirasjon til et videre engasjement for dialog- og fredsarbeid. Årets elever lærte blant annet å analysere og kartlegge konflikter. De fikk en grunnleggende innføring i dialog, lærte om aktiv lytting og å stille gode spørsmål – som er sentrale nøkler i arbeidet for fredelig endring av konflikter.