Arendalsuka: Er hets av samer ufarlig grums, eller en trussel mot demokratiet?

Under Arendalsuka 2019 samarbeider freds- og menneskerettighetssentrene om to arrangementer: Blir demokratiet truet av konspirasjonsteorier og hetsing av samer? Og er demokrati, fred og menneskerettigheter godt nok representert i de nye læreplanene i skolen?

Faksimile fra Aftenposten.

I en kronikk i Aftenposten nylig blir temaet om konspirasjonsteorier og samer aktualisert, undertegnet av de syv ledere av freds- og menneskerettighetssentrene.

Kronikkforfatterne viser til at hatefulle ytringer og konspirasjoner mot samer blir stadig mer tydelig i ulike medier, kommentarfelt og debattfora. Konspirasjoner om samers urfolksstatus og Sametingets makt dukker særlig opp når spørsmål om vann, land, kultur, næringspolitikk og rettigheter debatteres.

Viktige stemmer blir jaget bort

Hva gjør det økende omfanget av samehets og konspirasjonsteorier mot samer med demokratiet og ytringsfriheten vi setter så høyt i Norge, spør kronikkforfatterne.

-Vi mener demokratiet begynner å vakle når det gis rom for hatefulle ytringer og konspirasjonsteorier. Årsaken er at mange viktige stemmer jages bort og forsvinner fra debatten, sier Alfredo Zamudio, leder for Nansen Fredssenter. 

-Konspirasjonsteoriene mot samene presenterer enkle forklaringer på komplekse spørsmål. Konsekvensen er hatefulle og trakasserende meningsytringer i en rekke fora, der det blir skapt en egen, separat sannhet om det norske urfolket. Og enkeltpersoner forsøker å uttrykke hatet i ly av ytringsfriheten, forklarer Zamudio.

Antidemokratiske krefter vokser

Det andre temaet freds- og menneskerettighetssentrene samarbeider om under Arendalsuka, gjelder læreplanene i skolen og kunnskap om demokrati, fred og menneskerettigheter. Forslag til endringer i samfunnsfag og historie har fått fagfolk til å reagere.

-Vi ser stadig flere eksempler på at antidemokratiske krefter vokser utenfor klasserommene. I Arendal spør vi hvilken rolle læreplanen spiller for å faktisk gjøre en forskjell i skolehverdagen. De syv freds- og menneskerettighetssentrene spør samtidig hva de nye læreplanene bør bety i praksis for elevene og lærerne, sier Zamudio.

Arendalsuka 2019:

Den demokratiske skolesekken – fra læreplan til praksis

Tirsdag 13. august. Kl. 10.00 i Bystyresalen.

En panelsamtale om ny læreplan for grunnskolen. Blant spørsmålene som blir stilt er:
-Er kunnskap om demokrati, fred og menneskerettigheter godt nok representert i de nye læreplanene?
-Unge mennesker erfarer demokratiet først og fremst utenfor klasserommet. Hvilken rolle kan freds- og menneskerettighetssentrene ta?

Ordstyrer: Guri Hjeltnes (direktør ved HL-senteret). Medvirkende i panelet: Tom Erik Skaug (statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Høyre), Martin Henriksen (utdanningspolitisk talsperson, Arbeiderpartiet), Steffen Handal (leder Utdanningsforbundet), Thomas V. H. Hagen (avdelingsleder, ARKIVET), Simon Malkenes (lektor) og Judith Klein (tverrfaglig gruppe i læreplanutvalget).

Samehets og konspirasjoner: Grums eller trussel mot demokratiet?

Torsdag 15. august. Kl. 13.00 i Bystyresalen:

Blant spørsmålene som blir tatt opp:
-Har antisamiske holdninger nå tatt en ny og mer konspiratorisk form?
-Hvor kommer disse holdningene fra, og hvilket omfang har konspirasjonsteorier mot og om samer i dag?

Ordstyrer: Eystein Markusson (direktør ved Narviksenteret). Innledning: Lars Bjørndal-Lien (senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter). Medvirkende i panelet: Aili Keskitalo (sametingspresident), Anne Karin Olli (statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet), Skjalg Fjellheim (politisk redaktør i Nordlys), Lars Bjørndal-Lien (HL-senteret), Inga Riseth (Det Europeiske Wergelandssenteret).