Afghanistan: Er det grasrota som må skape fred?

Forhandlingene mellom regjeringen og Taliban er hittil uten resultater. Men på grasrota foregår et fredsarbeid som kan bli kimen til å skape varig fred.

Ibrahim Afridi og Norunn Grande under et dialogkurs på Lillehammer.

Afghanistanuka er et samarbeid mellom Nansen Fredssenter, PRIO, CMI og Afghanistankomiteen.

-Mange følte et sterkt håp da fredsforhandlingene startet mellom regjeringen og Taliban. Men nå, to måneder senere, står de nesten på stedet hvil. Folk har begynt å spørre seg hva som egentlig foregår bak kulissene. Volden har økt og mange av angrepene er rettet mot sivilbefolkningen. Folk har begynt å tvile på hele formålet med forhandlingene.

Det sier Ibrahim Afridi, leder for «Together We Build It» i Norge – en organisasjon som peker på kvinner og unge som viktige fredsbyggere i krigsherjede land som Libya og Afghanistan. Under Afghanistanuka 2020 vil han være med i en nettbasert dialog ledet av Norunn Grande, fungerende leder ved Nansen Fredssenter.

-Mange afghanske analytikere og politiske kommentatorer tror Taliban jobber for å få sterkere forhandlingskort gjennom økt terror. Slik uttrykker de at regjeringen ikke har kontroll. Andre mistenker at deler av regjeringen står bak og er ansvarlige for denne økningen i volden, og at flere av dem ikke ønsker fred. Mange tror regjeringens medlemmer ikke vil bytte makt mot fred, og at de heller vil posisjonere seg for å sikre personlige interesser, fortsetter Ibrahim.

Forhandlerne kommer ingen vei

Norunn Grande, fungerende leder ved Nansen Fredssenter, har i mange år jobbet med dialogprosjekter i Afghanistan, i samarbeid med Afghanistankomiteen.

Også Norunn Grande beskriver en utfordrende fredsprosess i landet som er herjet av krig i 40 år.

-Forhandlerne kommer ingen vei. I sosiale media foregår diskusjoner om at prosessen må stoppes og at den bare er misbruk av ressurser. I tillegg er kvinner nesten ikke representert, det fins kun noen få fra regjeringen og ingen fra Taliban, forteller hun.

-Folk har over flere år gradvis mistet tillit til myndighetene, som ikke har ivaretatt folks sikkerhet. Når studenter og skoleelever blir drept midt i Kabul, som har vært en forholdsvis trygg by, så er det noe som er fullstendig feil. Terrorismen rammer ikke myndighetene, men folket. Studentene representerer håpet for fremtiden, og angrepene mot dem har tatt motet fra mange. Folk har heller ingen steder å flykte fordi alle grenser er sperret. De lider og er traumatisert over lang tid, fortsetter Norunn.

Sosiale medier skaper håp

Til tross for mange vanskeligheter fins også lyspunktene.

-Verden er blitt mer synlig for det afghanske folket, gjennom sosiale media og internasjonale medier. Landet har dessuten en relativt fri presse. De unge er lei av å leve med krig og usikkerhet, og gjennom sosiale medier ser de at det fins et annet liv enn det de selv lever. Det inspirerer dem, forteller Norunn.

Samtidig er de unge prisgitt sine foreldre som bestemmer mye.

-Dialogen mellom de unge og de eldre er viktig. De unge må finne løsninger sammen med de eldre generasjonene, forteller Norunn.

Folk ser muligheter lokalt, som å mobilisere nabolaget for å bygge skoler. Mange søker støtte fra internasjonale aktører, og folk på grasrota mobiliserer på tvers av politiske og etniske skillelinjer.

De unge imponerer

Ibrahim Afridi er selv opprinnelig fra Afghanistan. Han opplever grasrotnivået som viktigere enn forhandlingene som foregår mellom regjeringen og Taliban.

-Afghanistan har lang tradisjon i å være desentralisert, lokalsamfunnene er viktige, og de har tillit til familie og lokale ledere. Folket har motstandskraft. Det er utrolig at de greier seg såpass bra til tross for at de har levd i 40 år med krig. Folk greier å få det til å gå på et vis og spesielt de unge imponerer meg. De som bidrar til at hjelp kommer frem på landsbygda. Det fins et engasjement og en innstilling om at de skal greie seg, forteller Norunn.

-Det viktigste for oss er å støtte disse gode kreftene. Dialogarbeidet bidrar til å bygge tillit. Men det må komme noe mer i tillegg, som utvikling og utdanning. Dialogen må være en del av noe større, sier hun.

Det fins også et håp i at utdanningsnivået har økt, og at flere jenter nå går på skole enn tidligere.

Grasrota viktigere enn forhandlinger

Både Norunn og Ibrahim peker på fredsarbeidet på grasrotnivå som viktig for å kunne skape en varig fred i Afghanistan.

-Jeg opplever grasrotnivået som viktigere enn forhandlingene som foregår mellom regjeringen og Taliban, sier Ibrahim.

-Jeg tror at det er på grasrota at vi finner den ekte dialogen, den som handler om samhold og at vi sammen kan ordne opp i utfordringene. Og jeg tror at det å undervise i metoder for dialog er viktig for å bringe folk sammen og skape et varig godt og trygt samfunn, utdyper han.

En utfordring er at det ikke fins noen samlet fredsbevegelse i Afghanistan.

-Det sivile samfunnet trenger å få til en bedre koordinering og en samlet bevegelse. Men de mangler gode og troverdige ledere. Det er farlig å peke seg ut, mange aktivister er allerede drept. Så hele situasjonen er veldig vanskelig, sier Norunn.

De som ønsker fred, må få slippe til

Afghanistan trenger en prosess for å ta et oppgjør med historien, og ofrene må bli anerkjent, før en varig fred kan skapes, mener Norunn Grande.

– Hva mer tenker dere må til for å skape varig fred?

-Jeg tror krigsforbrytelser over tid må bli et tema, at noen blir stilt til ansvar. Landet trenger en prosess for å ta et oppgjør med historien, og ofrene må bli anerkjent. Først da kan fredsprosessen bli reell. Men i stedet foreslo presidenten å sette en strek over alle krigsforbrytelser som har skjedd. I parlamentet sitter folk som har blod på hendene, og som har fått immunitet, forteller Norunn.

Hun legger til at fredsprosessen i tillegg må bli mer inkluderende. Kvinner og de unge må inviteres inn.

-Nå virker alt bare overfladisk, for å fullføre et krav fra USA, mener Ibrahim.

-Vi trenger nye stemmer som ikke har vært involvert i borgerkrigen. De samme folkene som er ansvarlige for borgerkrigen, har kommet sammen for å forsøke å skape fred. I det fins en selvmotsigelse. Jeg mener at flere unge og nye stemmer bør få slippe til, med grunnlag i deres utdanning og ønske om fred. Ikke bare fordi de er barn av mektige folk eller tidligere krigsherrer, sier han.

Tekst og foto: Kai Nygaard. Publisert 13. november 2020

Fakta:

Afghanistanuka foregår fra 16. til 19. november 2020 og strømmes direkte fra Oslo på YouTube. Sesjonene kan også ses som opptak i ettertid. Uka er et samarbeid mellom Nansen Fredssenter, Institutt for fredsforskning PRIO, Chr. Michelsens institutt (CMI) og Afghanistankomiteen. Uka tar opp noen av de viktigste spørsmålene Afghanistan står overfor. Se afghanistan.no

Norunn og Ibrahim leder en sesjon som utforsker hvordan fred ser ut fra perspektivet til innbyggere i Afghanistan: kvinner og menn fra ulike etniske grupper, fra både urbane strøk og landsbygda. Til tross for utfordringer som fattigdom, mangel på elementære rettigheter, sikkerhet og tillit, fins lokale initiativer som fører folk sammen og bygger broer over skillelinjer. Peace from Below: How Can Communities Reconcile?»:

Seminaret kan ses på Youtube her.

Mer om arrangement på Facebook her.