Claudia LenzProfessor ved MF og forsker ved HL-senteret
Peder NustadLeder for Dembra-prosjektet ved HL-senteret
Publisert 27.11.2025
Skolens innhold er oppe til diskusjon. Trenger vi mer lesing og skriving? Bør de faglige målene bli tydeligere?
Løfter vi blikket til verden rundt oss, ser vi en tydelig økning i autoritære tendenser. Da må skolen styrke demokratisk motstandskraft. For å forstå hva dette betyr for skolens innhold, må vi også forstå hva som driver disse tendensene.
Under den nasjonale Dembra-konferansen i Lillehammer i forrige uke presenterte Staffan Lindberg, forskningsleder for det internasjonale demokratiprosjektet V-Dem, ferske tall: Det liberale demokratiet er på retur globalt, og stadig flere land beveger seg i autoritær retning.
Det demokratiske nivået i verden nå er tilbake til 1985-nivå. For første gang på 20 år er det flere autokratier enn demokratier i verden.
Ikke bare antall demokratier faller: Demokratisk kvalitet svekkes, også i land som avholder valg. Det viser seg blant annet gjennom reduksjon av ytringsfrihet, akademisk frihet og uavhengige medier.
Et typisk trekk i land som beveger seg i autoritær retning, er økende polarisering og fiendebilder som rammer minoriteter.
Norge er blant de aller mest demokratiske landene ifølge V-dem sine undersøkelser. Men i en verden som går i feil retning, kan vi ikke ta dette for gitt. Vi må også være oppmerksomme på mekanismer som svekker minoritetsvern, begrenser ytringsfriheten og gir en økning av misinformasjon.
Autoritære tendenser får næring i samfunn som er preget av kriser, uro og opplevelse av avmakt. Autoritære ledere kan ikke komme til makten uten at mange i befolkningen opplever uro, urettferdighet og tap av kontroll, slik at tilliten til institusjoner svekkes.
Forskere som britiske Pippa Norris peker på at autoritære bevegelser tilbyr enkle og tydelige svar på grunnleggende menneskelige behov i urolige tider: Behov for trygghet, orden og tilhørighet.
Men slike svar forenkler komplekse problemer og baserer seg ofte på et fiendebilde av «de andre» – minoriteter, meningsmotstandere eller andre nasjoner. Erfaringer fra mange land viser at slike enkle svar forsterker polarisering og svekker tillit, noe som gjør samfunn mer sårbare på lang sikt.
Hva betyr dette for skolens arbeid med å bygge demokratisk motstandskraft?
For å forebygge oppslutning om autoritære krefter må et samfunn tilby bedre alternativer til alle sine medborgere. Vi må ikke bare verne om de demokratiske institusjonene våre. Vi må også sikre at de fungerer på en måte som gir tillit, som faktisk leverer det borgerne forventer at de skal.
Mennesker som kan tenke selvstendig, tåle uenighet og handle sammen med andre, står sterkere mot autoritære strømninger.
Vi forebygger ved å bygge inkluderende og rause samfunn der mennesker ser at de kan leve gode liv, bidra og forme egne framtidsutsikter.
Skolen har en viktig rolle i dette. Fellesskolen er en sterk arena vi har til rådighet for å bygge tilhørighet og robuste fellesskap, som motvekt til splittelsen som nærer det autoritære.
Flere studier viser at den norske skolen er sosialt utjevnende sammenliknet med andre land, og at den lykkes relativt godt med å gi elever med ulike forutsetninger fremtidsutsikter som yrkesdeltagere og medborgere.
Arbeidet med å opprettholde dette er kanskje det viktigste bidraget til demokratisk motstandskraft.
Elevene trenger selvsagt grunnleggende ferdigheter for å kunne bygge seg gode liv. Men lesing, skriving og regning står aldri alene – de brukes alltid til å utforske noe.
Når elevene får bruke disse ferdighetene til å forstå samfunnet, stille spørsmål og engasjere seg i saker som betyr noe for dem, styrkes både læring og demokratisk beredskap.
Autoritære strømninger får lettere fotfeste der mennesker opplever avmakt. Læring som gir mestring i form av medvirkning kan gi elevene en erfaring av å bety noe for andre og for verden rundt seg.
Mestring er ikke begrenset til å knekke lese- og regnekoden. Mestring oppstår når barna opplever at lesing, skriving og matte hjelper dem til å undersøke, undre seg og påvirke det som betyr noe for dem.
I møte med fiendebilder og spredning av frykt for «de andre» må skolen støtte elevene i å kunne tåle uenighet og bli nysgjerrige i møte med det ukjente.
En inkluderende skole gir elevene en erfaring med at ulike levemåter kan utfordre hverandre, men også bidra til å utvide vår horisont og sette oss i stand til å finne bedre fellesløsninger.
Når elevene blir trygge deltagere i samfunnets uenighetsfellesskap, blir de mindre mottakelige for desinformasjon og propaganda som gir enkle svar.
Mennesker som kan tenke selvstendig, tåle uenighet og handle sammen med andre, står sterkere mot autoritære strømninger. Derfor må ikke skolen reduseres til målbare ferdigheter alene.
Lesing, skriving og regning er selvsagt nødvendige, men de må kombineres med undervisning som gir elevene perspektiv, dømmekraft og erfaringer med fellesskap og deltakelse.
Dette kan ikke vente til elevene har nådd en viss alder, det er en del av skolens oppdrag fra start til slutt.