Mujanović beskriver skoleårene i Bosnia-Hercegovina som en vanskelig tid, i stor grad fordi hun tilhører den muslimske minoriteten. Fredsavtalen i 1995 satte en stopper for krigføringen, men underskriftene var ikke nok til å forene folkegruppene som ble splittet i den blodige borgerkrigen. Langt mer enn hus og politiske systemer ble ødelagt. Tilliten mellom tidligere fiender har vært svært utfordrende å gjenoppbygge.
Fortsatt går de ulike folkegruppene på etnisk rene skoler og bor i delte nabolag, og lar etnisitet avgjøre valg av politisk parti. Fredsavtalen, som ble formet i Dayton i USA, ble slutten på krigen, men skapte en meget langsom vei til freden. Situasjonen er utfordrende ikke minst fordi enkelte politiske ledere sprer frykt for “den andre” og spiller på fiendskap, for å få økt støtte.
-Slossingen var en måte å forsvare meg på. Samtidig gjorde jeg det bra i skolefagene. Karakterene mine var veldig gode, forteller unge Mejra Mujanović på flytende engelsk.
Mejras møte med en lærer som brydde seg, ble et vendepunkt. Læreren trodde på dialog for fred og inviterte henne til Nansen dialog-senteret i Prijedor. Her ble Mejra kjent med mennesker hun tidligere hadde kalt fiender.
-Jeg lærte hvordan jeg kunne bruke stemmen og innså at jeg trengte ikke å slåss. Jeg opplevde at også serbere var folk jeg kunne omgås og ha som venner, minnes Mejra.
Tanks rullet inn i byen
Mejras opplevelser kan spores tilbake til 1992 da det brøt ut krig i Bosnia-Hercegovina. I årevis hadde ulike folkeslag levd sammen, frem til den jugoslaviske staten gikk i oppløsning. Under den påfølgende borgerkrigen foregikk etniske renskninger som spesielt gikk ut over den muslimske og kroatiske befolkningen. Over hundre tusen liv gikk tapt, ifølge Store Norske Leksikon. Folk ble drevet på flukt, de materielle ødeleggelsene var enorme og et stort antall mennesker ble invalide. Og alt dette foregikk i et område på størrelse med Finnmark fylke.
-En dag i 1992 rullet tanks inn i min fredelige hjemby Kozarac. Mange ble drept, andre ble voldtatt av soldatene. Flere havnet i konsentrasjonsleirer, forteller Mejra.
Både hennes mor og far vervet seg som soldater i krigen.
-Årene under og etter krigen var som tortur for min familie. Tidligere hadde vi god råd, men da krigen sluttet var vi lutfattige. Vi hadde nesten ikke mat, vi kjempet for å overleve og våget ikke å bo i hjembyen vår. Da vi omsider dro tilbake hadde noen ranet hele huset vårt, til og med badekaret var stjålet. Vi visste hvem som gjorde det, men våget ikke å protestere i frykt for å bli skadet eller drept, sier Mejra.
-Mamma ble hardt skadet av en granat under krigen. Den lille summen penger hun i dag mottar i pensjon fra regjeringen hjelper ikke mye, forteller hun.
Les også kronikken «Fred og forsoning krever møteplasser og dialog», i Bistandsaktuelt.
-Mindre vold på skolen
Mejra Mujanović besøkte nylig Norge for å snakke om situasjonen i hjemlandet, i samarbeid med Nansen Fredssenter på Lillehammer. Med på reisen hadde hun barneskolelæreren Draginja Dada Topić (30). Begge er tilknyttet Nansen dialog-senteret i byen Prijedor, et senter som ble skapt av lokale initiativtakere, inspirert etter besøk på Nansenskolen på Lillehammer.
-Dagens unge har arvet konflikten fra foreldregenerasjonen. Barna lærer at de ikke kan stole på de andre etniske gruppene, forklarer Dada.
Dada er en serbisk lærer som ønsker å bidra til å skape kontakt mellom de etniske gruppene – ofte en veldig utfordrende oppgave. Dada og Mejra er selv levende eksempler på at tidligere delte grupper kan samarbeide om fred og dialog.
-Først må vi nå frem til lærerne, deretter foreldrene og til slutt elevene. En vanlig utfordring er å få tillatelse fra foreldrene. Mange ønsker ikke at barna deres skal møte andre etniske grupper på grunn av krigen. I tillegg ønsker mange lærere ikke å støtte arbeidet, forteller hun.
De synlige positive forandringene er det som oppmuntrer til å fortsette.
-Etter at vi har arbeidet med Nansen-metoden ser jeg at det ikke lenger er så mye vold på skolen der jeg jobber, sier Dada.
-Vi kan skape forandringer med Nansen-metoden, og jeg er stolt av de endringene vi har fått til. Når jeg ser resultatene, forstår jeg samtidig at vi kan forandre på mye annet også. Det fins et håp i det, fortsetter Dada.
Læreren mener at hovedfokuset i fredsarbeidet må være barna, fordi det er de som skaper fremtiden. Og hun er tydelig på at det å skape en reell fred tar tid.
-Å skape fred er en langvarig forpliktelse, sier hun.
-Forsøker å ødelegge
Bosnia-Hercegovina har en begrenset plass i verdens bevissthet. Både EU og USA har blitt kritisert for å bidra for lite, og heller vente på at bosnierne skal rydde opp selv. Men korrupsjon, dårlig økonomi, generell ustabilitet og et komplekst politisk system skaper utfordringer. Etter valget i oktober er flere eksperter bekymret for landets fremtid. En rapport fra Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), beskriver valgkampen som preget av personangrep, skremselspropaganda og splittende ordbruk.
-Min opplevelse er at regjeringen forsøker å ødelegge. På en eller annen måte ønsker de at befolkningen skal være i konflikt, sier Mejra Mujanović, som i dag jobber som frivillig ved Nansensenteret i byen Prijedor, ved siden av ingeniørstudiene.
-Mennesker fra de ulike gruppene er redde for hverandre og forstår ikke hverandre. Et problem er at vi ikke forstår hva som virkelig skjedde under krigen. Jeg lærte ikke om det i skolen, men jeg har hørt mange historier og sett bilder av konsentrasjonsleirer, forklarer hun.
Manglende kunnskap bidrar til å skape frykt. Samtidig lider mange av lite penger til mat og klær, og ingen jobb. Da øker bare frykten, ifølge Mejra.
-Mange bærer på store traumer på grunn av krigen. Vi ser ikke skjønnheten i vårt eget land. Vi ser kun hatet, forklarer hun.
-Før var vi som søstre og brødre
Atskillig mer støtte er nødvendig fra det internasjonale samfunnet, ifølge Draginja Dada Topić. Som lærer er hun spesielt bekymret for utdanningssystemet.
-Gjennom flere år har lærerne mistet økonomisk støtte. Det føles noen ganger som at regjeringen forsøker å ødelegge utdanningssystemet med vilje. Dersom det skjer, blir samtidig den neste generasjonen ødelagt, og folk kan lettere bli manipulert, mener hun.
Kvinnen fra Prijedor ser venner og naboer flytte til andre land.
-Mange ser ikke noe håp i Bosnia-Hercegovina, og det er trist. Samtidig forstår jeg dem, fordi situasjonen føles håpløs. Etter det siste valget har mange mistet enda mer håp, sier Dada.
-Nansen-sentrene på Balkan har i flere år jobbet for samarbeid på tvers av tidligere frontlinjer, gjennom undervisning, ungdomsaktiviteter, dialogopplæring og utstrakt frivillig aktivitet, forteller Alfredo Zamudio, leder for Nansen Fredssenter på Lillehammer.
-Mejra og Dada er et bevis at det langsiktige arbeidet for dialog er viktig, og at det nytter. Det finnes gode ildsjeler som arbeider for en flerkulturell sameksistens, men disse er i mindretall og har svært få ressurser. Norsk støtte av arbeidet for fred og forsoning må fortsette, man må ikke gi opp å snakke om fred, sier Zamudio.
Før krigen levde de ulike folkegruppene fredelig sammen og var som søstre og brødre, ifølge Dada og Mejra.
-Hvem startet krigen og hvorfor? Vi har ikke noe klart svar på det spørsmålet, sier Dada.
Av Kai Eldøy Nygaard
Fakta om Bosnia-Hercegovina
Et land med 3.8 millioner innbyggere sør-øst i Europa
En borgerkrig foregikk mellom 1992 og 1995.
Bakgrunnen var at den jugoslaviske staten gikk i oppløsning.
Krigen var svært voldelig og foregikk mellom serbere, kroater og bosniaker.
Krigen krevde cirka 100.000 liv og var den største væpnede konflikten i Europa etter andre verdenskrig.
Landet har siden vært preget av politiske spenninger og manglende økonomisk utvikling.
(Kilde: Store Norske Leksikon)
Fakta om Nansen Fredssenter
Har hovedkontor på Nansenskolen på Lillehammer og regionkontor i Oslo
Har siden 1995 vært et internasjonalt samlingspunkt for dialogarbeid og konflikthåndtering.
Har en omfattende og voksende virksomhet i Norge.
Arbeider blant annet i Ukraina, Afghanistan, Irak, Colombia, Kenya og Polen.
Har bidratt til opprettelsen av flere Nansen dialog-sentre i land på Balkan, blant annet i Bosnia-Hercegovina.
Fakta om Nansen dialog-senteret i Prijedor
Senteret er en selvstendig, lokal nonprofit-organisasjon. De samarbeider med fem andre Nansen dialog-sentre på Balkan-halvøya.
Hovedfokuset er multi-etnisk integrering i skoler.
1209 elever, 250 lærere and 244 foreldre var involvert i skoleprogram i Prijedor i 2017.
Senteret samarbeider med representanter for lokalmiljøet, lokale styresmakter, diaspora, ungdomsforeninger og kvinneforeninger.