I Hurdalsplattformen tok regjeringspartiene initiativ til opprettelse av Ekstremismekommisjonen og til å styrke de sju freds- og menneskerettighetssentrenes arbeid på feltet.
– Nå har regjeringen levert på Ekstremismekommisjonen, men hvis anbefalingene skal gjøres om til handling må de også styrke freds- og menneskerettighetssentrenes arbeid, sier Ana Perona-Fjeldstad på vegne av alle de sju direktørene for sentrene etter at kommisjonens anbefalinger ble lagt fram fredag.
Ekstremismekommisjonen uttrykker bekymring for den demokratiske forvitringen i verden, og anbefaler at det opprettes flere undervisningsstillinger ved freds- og menneskerettighetssentrene øremerket arbeidet med demokratisk medborgerskap og menneskerettigheter.
Freds- og menneskerettighetssentrene når årlig ut til mer enn 60.000 elever, lærere og studenter i Norge.
– Vi deler Ekstremismekommisjonens bekymring og er klare for å øke innsatsen betraktelig i tiden fremover, og det kan vi gjøre hvis kommisjonens anbefalinger følges opp av regjeringen, sier Perona-Fjeldstad.
Siden 2016 har sentrene hatt et nært samarbeid ut ifra i en felles strategi for å styrke demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Hvert senter har sin historie og bakgrunn, men fellesnevneren er formidling av demokratiske verdier og holdninger, særlig til barn og unge. Flere av sentrene er forskningsinstitusjoner og alle sentrene har formaliserte avtaler og samarbeid med universitets- og forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt.
De syv freds- og menneskerettighetssentrene i Norge.
Jan Heiret, direktør, HL-senteret
Øyvind Skogvold, direktør, Falstadsenteret
Kristine Storesletten Sødal, direktør, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
Anita Rapp-Ødegaard, direktør, Nansen Fredssenter
Knut Leikvam, direktør, Stiftelsen Narviksenteret
Jostein Kobbeltvedt, direktør, Raftostiftelsen
Ana Perona-Fjeldstad, direktør, Det Europeiske Wergelandsenteret
For ytterligere kommentarer, kontakt Anita Rapp-Ødegaard på telefon 90670761