Dembra Dypdykk er en serie fagtekster om temaer rettet mot overordnet læringsmål - med bakgrunn, forskningsfunn, refleksjoner og gruppeoppgaver for lærerteamet.

Dypdykk #1:

Kontroversielle temaer - en stresstest for demokratiet

Kontroversielle temaer kan handle om krig og konflikt, religion og livssyn, rasisme, ytringsfrihet, klima, nasjonal tilhørighet, kjønn, seksualitet og identitet, etc. Felles for dem er at de ikke handler om hvorvidt man besitter en objektiv sannhet, men snarere at de på ulikt vis rører ved noe grunnleggende ved vår identitet og våre verdier - og gir en mulighet til å øve elevene opp i demokratisk deltakelse.

Aktualitet:

I Udirs Spørsmål til Skole-Norge utgitt våren 2025, oppga snaue 20 prosent av de spurte skolelederne at de har ansatte som unngår enkelte temaer i diskusjoner med elever. Blant temaene som nevnes, er kjønnsidentitet, seksuell legning, religion og tro, samt pågående konflikter og krig. Børne- og undervisningsministeriet i Danmark rapporterte samme år at tett opptil hver fjerde lærer unnlot å undervise om tilsvarende tematikk. Erfaringer fra arbeidet med Dembra i Innlandet bekrefter også dette bildet. 

Utfordring:

Når tematikken blir så betent at lærere og andre ansatte i skolen trekker seg unna, forsvinner også muligheten skolen har til å trene elevene i språk, kunnskap og erfaringer som kan hjelpe dem i å håndtere uenighet. Ikke dermed sagt at dette er en enkel øvelse – det er helt forståelig at flere velger å være forsiktige. Kontroversielle temaer kan skape sterke reaksjoner fra elever, foreldre, kollegaer og øvrig offentlighet. 

Undervisning: Kontroversielt er ikke det samme som grenseløst  

Det er viktig å skille mellom sterk uenighet og krenkelse. Udir understreker at elever må tåle kritiske ytringer, kontroversielle standpunkter, uenigheter og konflikter. Skolen har ansvar for å lære elever å tenke kritisk og respektere andres meninger og overbevisninger. Samtidig har skolen en plikt til å ivareta et trygt og godt skolemiljø, og den må gripe inn mot krenkende oppførsel på en måte som ivaretar alle involverte. 

Skolen skal ikke skjerme elever fra uenighet eller alt som er ubehagelig. Men skolen skal heller ikke la «kontroversielt tema» bli en unnskyldning for nedsettende språk, gruppefiendtlighet eller angrep på enkeltelevers verdighet. 

Beutelsbach-prinsippene som mulig kompass 

Et godt faglig kompass i arbeid med kontroversielle temaer kan være Beutelsbach-prinsippene. De består av tre hovedprinsipper:

1) elevene skal ikke overveldes eller indoktrineres

2) saker som er kontroversielle i samfunnet, skal også behandles som kontroversielle i undervisningen

3) elevene skal settes i stand til å analysere politiske situasjoner og ivareta egne interesser. 

En mulig omskriving til arbeidet i en norsk Dembra-skole: 

1. Ikke presse elever til riktig mening. 
   Lærerens oppgave er ikke å indoktrinere, men å støtte elevenes dømmekraft. 
2. Ikke late som om kontroverser ikke finnes. 
   Hvis et tema faktisk er omstridt, bør elevene få hjelp til å forstå hvorfor. 
3. Ikke stoppe ved «begge sider». 
   Elevene skal også utvikle evne til analyse: hvilke fakta er relevante? Hvem berøres? Hvilke verdier står på spill? Hvilke demokratiske prinsipper gjelder? 

 
Hva sier forskningen om hva som virker? 

Forskning på demokratisk medborgerskap og kontroversielle temaer peker tydelig mot betydningen av et åpent meningsklima i klasserommet. En nyere gjennomgang av 60 studier finner sammenhenger mellom åpne klasseromssamtaler og ønskelige demokratiske utfall, som kunnskap om samfunnet, politisk mestringstro og støtte til menneskerettigheter.  

Åpent klasseromsklima er ikke bare «fri debatt». Studier av Structured Academic Controversy viser at strukturerte samtaler kan styrke elevers perspektivtaking og gi dem erfaring med å undersøke kontroversielle offentlige spørsmål, og nyere forskning på produktive samtaler på tvers av politiske forskjeller understreker også betydningen av samtaledesign. Elever tåler ubehag og uenighet bedre når rammene gjør ubehaget produktivt, ikke ydmykende eller truende.  

Konklusjon: Lærere bør derfor ikke bare «åpne for debatt», men heller prøve å innrette samtalene på en dialogisk måte, der elevene får øve på å forstå, undersøke og begrunne før de posisjonerer seg. 

Tiltak: Hva kan skolen gjøre? 

1. Start med å kartlegge temperaturen 

Før klassen går inn i et kontroversielt tema, kan læreren undersøke hvor «varmt» temaet er. Dembra har blant annet øvelsen Varm-kald, der elever eller ansatte utforsker hvilke temaer som oppleves som hete akkurat nå. 

Spørsmål til personalet: 

• Hvilke temaer skaper temperatur hos oss? 
• Hvilke temaer unngår vi? 
• Hvilke temaer kommer ofte opp i friminutt, sosiale medier eller foreldredialog? 
• Hva trenger vi mer kunnskap om før vi går inn i dette med elevene? 

2. Ikke gjør enkeltelever til representanter 

Når temaet berører identitet, religion, kjønn, seksualitet eller minoritetserfaringer, må ansatte i skolene være varsomme med å gjøre elever til «eksempler» eller talspersoner. Det er ikke minoritetselevers ansvar å forklare trekk ved sin gruppe for klassen. 

Bruk heller caser, tekster, fortellinger, bilder, fagstoff og strukturerte dilemmaer. Da kan temaet utforskes uten at elever presses til å dele private erfaringer. 

I polariserte konflikter kan det være mer brobyggende å først få uttrykke hvordan man tenker og hvorfor, enn å bli møtt med motargumenter med en gang. Forskning på «perspective-giving» (at man deler av sine egne, personlige erfaringer) og ikke-dømmende samtaler peker på betydningen av å bli hørt som en forutsetning for bevegelse.  

3. Bygg profesjonsfellesskap før sakene blir akutte?

Europarådets ressurs Å håndtere uenighet anbefaler at skoler undersøker hvilke:

• kontroversielle temaer lærere opplever som krevende
• hvor trygge lærerne er
• hvilke metoder lærerne bruker
• om skolen har en felles strategi.

Ressursen peker også på betydningen av:

• kollegastøtte

• team-undervisning

• faglig dialog

Kontroversielle temaer bør ikke overlates til enkeltlærerens mot, intuisjon eller dagsform. Skolen trenger felles språk og felles praksis. 

Bruk gjerne denne korte økten i team eller personalmøte: 

1. Individuelt | 3 minutter
Hvilke temaer opplever jeg som mest krevende å ta opp med elever? 

2. Par | 7 minutter
Hva gjør temaet krevende? Er det fagstoffet, elevreaksjoner, foreldre, egen usikkerhet, språkbruk eller skolekultur? 

3. Gruppe | 10 minutter 
Velg ett tema. Hva trenger elevene av kunnskap, rammer og språk for å kunne snakke godt om dette? 

4. Felles | 10 minutter 
Hva bør være felles praksis hos oss når slike temaer dukker opp? 

Vite mer? Se Dembra sine nasjonale ressurssider!