– Dialog er en utfordrende samtaleform, hvor deltakerne prøver å være mer åpen og ærlig mot hverandre. Det kan være både uvant og krevende, siden ingen kan argumentere mot den andre og heller ikke kommentere hverandres utsagn. Når man møtes ansikt til ansikt og deler åpenhjertig blir man mer oppmerksom på både egne og andres behov og at vi mennesker har grunnleggende mye til felles, forteller Christiane Seehausen.
Hun er seniorrådgiver ved Nansen Fredssenter, og har vært svært viktig i senterets utarbeidelse av folkedialog-metodikken.
En folkedialog er et åpent folkemøte der folk møtes for å samtale om et bestemt tema. I stedet for å legge vekt på harde fakta, tall og statistikk, inviteres deltakerne til å lytte, stille spørsmål til hverandre, og dele tanker og refleksjoner fra eget ståsted. Målet er ikke å bli enige, men heller å øke forståelsen for hverandre. De blir godt hjulpet av en dialogfasilitator som nærmest som en «fødselshjelper», stiller oppfølgingsspørsmål og dermed hjelper deltakerne til å grave dypere ned i materien.
– Jeg tror folkedialogen er en metodikk som er egnet på mange samfunnsområder, forteller Peder Nustad.
Han er ansatt ved Holocaust-senteret i Oslo og leder den nasjonale satsingen Dembra som støtter skoler og lærerutdanninger i forebygging av fordommer, rasisme, udemokratiske holdninger og radikalisering.
– Kanskje er folkedialogen et særlig interessant redskap i samtaler om konfliktfylte tema. Det kan være alt fra uenigheter om lokale planer for veier og utbygging, til kontroversielle spørsmål knyttet til reproduktive rettigheter, kjønn og religion, sier Nustad.
Trangere ytringsrom for enkelte
Da Ytringsfrihetskommisjonen la fram sin rapport tidligere i år, pekte de på behovet for å få flere stemmer inn i den offentlige samtalen. Mange vegrer seg for å ytre seg når debattklimaet oppleves som både krast og polarisert. Særlig for unge og minoriteter kan ytringsrommet være trangt.
Ytringsfrihet er selve grunnsteinen i demokratiet. Sammenlignet med mange land står det generelt bra til med ytringsfriheten i dagens Norge, godt hjulpet av teknologi og en sosial medierevolusjon. Samtidig er det berettiget å stille spørsmål om hvor romslig ytringsklimaet oppleves for ulike mennesker. Er alle grupper representert? Hvem blir hørt?
Dette er noen av spørsmålene som HL-senteret, Raftostiftelsen og Nordisk Ministerråd løftet da de i høst inviterte til Nordisk konferanse om ytringsklima og ytringsrommet. Konferansen samlet et bredt nordisk publikum fra Færøyene i vest, til Finland i øst, til samtaler om ytringsfrihetens vilkår og utfordringer.
I en folkedialog, der fasilitatoren klarer å skape en trygg ramme, gis det nettopp muligheten for at de som ikke tar ordet i en vanlig diskusjon kan komme med sine tanker.
Peder Nustad
Og hit ble altså Nansen Fredssenter invitert for å legge til rette for en folkedialog hvor temaet var nettopp: «Hvordan opplever du ytringsrommet i dag?».
Peder Nustad var også prosjektleder for denne konferansen. Han sier at de ønsket å skape en ramme for at deltakerne selv kunne komme til ordet og utrykke sine tanker.
– Mye av det øvrige programmet bestod av paneler der eksperter diskuterte med hverandre og svarte på spørsmål. Folkedialogen fungerte veldig godt og skapte nettopp det rommet vi håpet på, hvor deltakerne kunne snakke åpent, utveksle og lytte til hverandre. Det kom også fram tanker og synspunkter som avrundet konferansen på en bra måte.
Nustad legger til:
– Noe av det som kom tydelig fram i folkedialogen er at muligheten for å ytre seg og bli hørt er veldig ulikt fordelt mellom grupper i samfunnet. I Norge står den formelle retten til å ytre seg sterkt. Mens noen grupper har lettere for å komme til, er det andre igjen som ytrer seg sjeldnere og i mindre grad blir lyttet til. Dette er et demokratisk problematisk siden det fratar oss et sannferdig bilde av meningsmangfoldet, sier Nustad og fortsetter:
– I en folkedialog, der fasilitatoren klarer å skape en trygg ramme, gis det nettopp muligheten for at de som ikke tar ordet i en vanlig diskusjon kan komme med sine tanker. På den måten kan dialogen kanskje være et bidrag til å utjevne ulikheten i ytringsrommet mellom ulike grupper.
– Som å være i en boksekamp
For de fleste er folkedialog et uvanlig format, men det tar som oftest ikke lang tid før folk kaster seg på og deltar i samtalen. I dialogen om ytringsfrihet pekte flere på medienes rolle og hvordan kommentarfeltene fort blir ekkokammere uten motstemmer og reell meningsutveksling. Andre løftet minoriteter og behovet for andre offentligheter for samtale enn den som er definert av majoritetskulturen.
Det ble også snakket om hvordan ytringsrommet fungerer best for de mest verbale. Som en av deltakerne sa: «Ytringsfriheten er så kroppslig. Det er litt som å være i en boksekamp. Hjertet klapper, og noen ganger blir det knockout. Vi mennesker er i bunn og grunn vandrende følelsesklumper».
– Jeg må innrømme at folkedialogen var det mest lærerike innslaget i konferansen for min del. Ikke fordi det som kom fram var direkte nytt, men fordi det utdypet og gav større forståelse for skjevheter og diskriminering i samfunnet som jeg også jobber med som leder for Dembra-satsingen. Det som derimot var nytt for meg, var hvordan enkelte lærere opplever at noen ledere styrer og begrenser lærernes ytringsrom, forteller prosjektleder Nustad.
Kan dialogen utvide ytringsrommet?
Diskusjon og debatt er viktig i et åpent demokrati. Derimot kom det tydelig fram at disse også har sine begrensinger i ytringsrommet.
– I motsetning til debatter gir dialog rom for de lange tankene og de dypere refleksjonene. Det betyr at dialog utvider ytringsfrihetsrommet. Dette skjer ikke bare i organiserte folkedialoger, men også i klasserommet, på arbeidsplassen eller rundt middagsbordet, sier Seehausen og påpeker:
– Det å lytte og stille undersøkende spørsmål får flere stemmer frem enn i en debatt hvor de retorisk flinke alltid kommer til ordet. Vi trenger flere åpne og trygge møteplasser hvor alle stemmene kan bli hørt, og hvor perspektiver utfordres på tvers av ulikhet og uenighet.
LES MER om folkedialog-konseptet.