Gi rom for dialog – tanker om Masterclass i Dialogue Facilitation

Hanna Bakland var deltaker på Masterclass i Dialogue Facilitation ved Nansen Fredssenter fra 22 til 26 april. Her er hennes refleksjoner rundt kurset:

Hanna Bakland.

Jeg har tidligere vært så heldig å være leder for Dialoggruppene i den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) 2015. Gjennom dette frivillige vervet kom jeg i kontakt med Nansen Fredssenter, som anbefalte både meg og flere andre fra ISFiT og delta på seminaret.

Å lære om hvordan man kan fasilitere konflikt er skremmende. Å være en fasilitator handler om å utvikle et rom for dialog. Det høres så enkelt ut, men det krever god selvinnsikt og forståelse av hva en konflikt er. Jeg tror at motivasjonen for meg lå i å lære mer om kommunikasjon. Kommunikasjon er så grunnleggende i alle arenaer i livet, men den svikter så ofte. Hvorfor det?

Fasilitatorens funksjon

Min erfaring som leder av Dialoggruppene er at kommunikasjon, forventninger og behov varierer for alle man leder, og det å prøve og møte forventningene til hver enkelt er nærmest umulig. Det som virker uvesentlig for en part kan være essensielt for en annen. Det tok meg lang til å forstå at det ikke var min oppgave å finne ut av dette, men heller la individene selv identifisere, definere og formulere deres forventninger og behov. Jeg tror at denne erfaringen er i samsvar med fasilitatorrollen. En fasilitator skal tilrettelegge og gi rom for dialog i stedet for å pålegge eller fullstendiggjøre dialogen.

Vi i Dialoggruppene har også hatt seminar med Christiane Seehausen og Steinar Bryn fra Nansen Fredssenter. Det har gitt meg en forståelse av grunnprinsippene ved dialogarbeid. Det var veldig interessant å se at hver fasilitator har adoptert sin egen stil i rollen. Derfor var nesten alt i dette kurset nytt for meg.

Å forstå konflikt

Jeg har lærte utrolig mye nytt. Vi har alle opplevd konflikt på en eller annen måte og det er spennende å se at konflikter ikke er unike, men følger et mønster. Likeledes trodde jeg at min reaksjon på konflikt var unik, men jeg har lært at reaksjonsmønstret mitt er nettopp det; et mønster. Hvem vi er som person sier så mye om adferden vår, og ved å ha kjennskap til det har jeg lært i større grad å tenke på helheten i konflikten og ikke bare den delen jeg selv bevitner.

Jeg har også lærte at følelser er mer dominerende i konflikt enn det vi tror. Sinne alene trenger ikke å være et uttrykk for sinne, men kan være et uttrykk for at man er såret, redd, maktesløs eller har utilfredsstilte behov. Derfor er det viktig å ikke møte sterke følelser med sterke følelser, men ansvarliggjøre seg selv og se under overflaten. Det er utrolig vanskelig.

Jeg tror det viktigste for meg var da vi lærte å kartlegge en konflikt. I prosessen lærte vi å skille mellom de forskjellige elementene ved en konflikt ved å bruke et tre som eksempel. Hva er roten i konflikten (røttene), kjernen i konflikten (stammen) og effekten av konflikten (grenene og bladene)? For å teste ut brukte vi en konflikt i livet vårt. Gjennom det lærte jeg ikke bare å skille de forskjellige elementene fra hverandre, men også forstå at roten i min konflikt ikke nødvendigvis var roten til den andre parten i samme konflikt. Det for meg var en helt ny måte å snakke om og forstå en konflikt på.

“Alt handler om meg”

Det vanskeligste var å innse at “alt handler om meg”. Det betyr at hvis du møter en samtale med et åpent kroppsspråk, åpne spørsmål og du lytter med øyne, øre og hjertet vil samtalepartneren din speile dette. God kommunikasjon reflekterer god kommunikasjon, i likhet med at dårlig kommunikasjon gjør det samme.

Jeg vil anbefale alle andre å delta på Masterclass! Kanskje det kuleste ved hele seminaret var å lære sammen med mine nye venner fra Polen, Ukraina, Sør-Afrika og Russland. Vi har fortsatt dialogen etter seminaret!