Lillehammer en snøfull dag i november: I storsalen på Nansenskolen er nærmere 50 mennesker samlet. De sitter på stoler plassert i en sirkel, for lettere å kunne se hverandre.
-Hva skal politikere med makt, dersom det eneste de blir husket for er at de ikke brukte den, i denne livsviktige saken, sier en kvinne høyt.
-Vi er på rett vei, vi må bare gå enda fortere, sier en ung mann.
-Det er rart at ungdommen ikke er enda sintere på den voksne generasjonen, sier en annen.
Menneskene i salen er kommet for å dele meninger og inspirasjon. Møteformen kalles folkedialog, der alle kan si hva de mener. Målet er ikke å bli enige, men å utfordre eget tankesett. Dialog handler om å forsøke å forstå andre, fremfor å skulle argumentere og vinne. Temaet denne novemberkvelden er klimaendringene, og medlemmer av tros- og livssynssamfunn er spesielt invitert.
Folkevandringer vil komme
Tallene fra FNs klimapanel er tydelige: Innen 2050 vil kloden oppleve ekstreme hetebølger, mange har mistet drikkevannet, produksjonen av mat vil være hardt rammet. Folkevandringer vil øke og mange flere av jordens arter forsvinner. Luften vil være så forurenset flere steder at vi ikke kan puste uten maske.
-Det er ikke én forsker som sier dette, budskapet kommer fra tusenvis av forskere. Dersom dagens utvikling får fortsette, endres verden fullstendig, sier direktøren ved Nansen Fredssenter, Alfredo Zamudio, i en innledende appell.
-Vi snakker ikke om et miljøspørsmål, vi snakker om et spørsmål om overlevelse, fortsetter han med referanse til FNs tidligere klimaleder Christiana Figueres.
Fakta er på plass, men hvor fins kraften og inspirasjonen til å handle? Hvorfor fortsetter vi likevel å ødelegge?
Det føles ikke alvorlig nok
Folk i salen nøler ikke med å gripe ordet:
-Jeg føler ikke alvoret, og det stenger for mitt engasjement.
-Tørken i fjor sommer, den ekstreme nedbøren og vinden øker forståelsen.
-Vi har fjernet oss fra naturen, og for å ta alvoret inn over oss må vi gjenskape kontakt med den delen av oss som er natur.
-En enkel måte å engasjere seg på er medlemskap i en miljøorganisasjon.
-Eksistensen til vår sivilisasjon røres ved. Ødeleggelsen av biomangfoldet er en veldig alvorlig side ved klimaendringene.
En halvering må til
Til tross for alvoret, håpet fins fortsatt: Greier vi å halvere utslippene av klimagasser hvert tiår i perioden mot 2050, vil vi likevel kunne ha ren luft, det vil fortsatt kunne være grønt, vi vil kunne ha godt drikkevann, ifølge FN. Men å få det til krever en ting: handling!
Mens graderstokken ligger nær null på utsiden, senkes skuldre inne i salen, armer som tidligere var i kryss foran brystet, slapper mer av. Stadig flere ivrige hender ber om ordet.
-Dette rommet føles som en trygg arena å dele meninger.
-Jeg blir inspirert av å være her!
-Vi kan lage et forum i Lillehammer og jevnlig møtes.
-Vi må stemme på de politikerne som vil gjøre noe med utfordringene!
Ønsker positiv smitte
Solbjørg Skruklien, diakon i Lillehammer kirkelige fellesråd, var initiativtaker til samlingen, og medlemmer og ledere i tros- og livssynssamfunn var spesielt invitert.
-Noen mener vi i kirken bør holde oss til det åndelige, og kirken har ikke hatt den tydeligste stemmen utad i klimasaken. Jeg mener vi har et ansvar, sier Skruklien i etterkant av folkedialog-møtet.
-Vi har et medansvar for skaperverket og for menneskeheten, for alle som blir rammet av klimaendringer, flom og tørkekatastrofer. Dette handler om solidaritet og nestekjærlighet. Vi trenger å engasjere oss og ikke bare prate om det. Og vi trenger å smitte hverandre med et positivt engasjement, fortsetter hun.
De som fornekter er i mindretall
Anders Frantsen, psykologi-student ved Høgskolen i Innlandet, var en av de fremmøtte.
-Det moralske må til for å inspirere, og vi trenger de lokale dialogene. Kirken kan være en god kanal, mener han.
Blant deltakerne var også Madeleine Cederström, journalist i NRK og leder for Human-Etisk Forbund i Lillehammer og omegn.
-De som fornekter klimakrisen er i stort mindretall, og det er egentlig veldig rart at vi må kjempe om sannheten. Nesten alle verdens forskere slår fast at vi har et problem. Vi må handle ut ifra fakta, og vi har greid det før, for eksempel med ozonlaget, sier hun.
Fellesskap og mangfold
Cederström mener samtalene er essensielle for å få folk med.
-Ungdommen vet det jo allerede, fornekterne er den eldre generasjonen, gubber over 50. Folkedialog er kjempeviktig, jo mer jo bedre. Og vi må stemme på de politikeren som vil gjøre noe med klimautfordringene, sier hun.
-Folk var engasjerte og bidro under folkedialogen, og det var fint å se ulike generasjoner og mangfoldet blant deltakerne. Mangfold gir flere innspill og flere kloke tanker, sier diakon Solbjørg Skruklien.
-Folkedialog er fint, mye bedre enn foredrag. Det gir mulighet for samtale og er involverende. Fellesskapsfølelsen er sterk. Ikke minst inspirerer det til handling, til «action», sier studenten Anders Frantsen.
Fakta:
Ideen med folkedialog er at folk får komme til orde. Alle kan delta og alle kan fremme sin mening. Alle kan stille spørsmål til det som blir sagt. Målet er ikke å bli enige, men å utfordre eget tankesett og slik skape økt toleranse for andres meninger.
Et folkedialog-møte blir ledet av en tilrettelegger som jobber for å skape trygghet i rommet, og sørger for at mange stemmer kan komme frem. En tanke er at slike samtaler blir bedre når vi ser hverandre fysisk, i stedet for å eksempelvis skrive i kommentarfeltene på internett.
Tekst: Kai Eldøy Nygaard. Foto: Markus Spiske, Paddy Sullivan og Kai Eldøy Nygaard.