Familiens ære må beskyttes

Æresspørsmål og sosial kontroll på dagsordenen i samarbeid med Larvik kommune.

Æresspørsmål og sosial kontroll på dagsordenen i samarbeid med Larvik kommune.

Av Chro Borhan, rådgiver Nansen Fredssenter

I dette blogginnlegget vil jeg fortelle om innholdet i workshopen ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik i høst.

Vi startet dagen med å informere elevene om at vi skal snakke om veldig vanskelige temaer, som æreskultur og sosial kontroll. Dette er elever som nylig har kommet til Norge og består av barn til arbeidsinnvandrere, flyktninger, enslige mindreårige og asylsøkerbarn. Totalt var det 85 elever og 10 ansatte som deltok på workshopen.«Negativ sosial kontroll forstår vi her som ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.» (s. 12 i Retten til å bestemme over eget liv fra Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020).

Vi kom med påstander og ba elevene ta standpunkt hvorvidt de er enige, uenige, vet ikke eller kanskje enige i standpunktene: «Familiens ære må beskyttes.» «Alle skal fritt få velge hva de skal på seg.» «Kultur har regler som er uforanderlig.» «Religion begrenser min frihet.»

Fra vår erfaring i arbeid med konflikt, ser vi at det er en del som vegrer seg for å ta opp vanskelige problemstillinger i egne organisasjoner. Ofte er det nyttig å innlede om slike tema ved å ha noen utenforstående til å ta opp slike tabubelagte temaer. Ved å bruke en erfaringsbasert metode hvor det legges opp til at det er elevene som deler egne synspunkt og livserfaringer med hverandre trenger man ikke å innta den klassiske foredrag og lærerrollen. Deltakerne i en slik metode vil også utfordre hverandres standpunkter og meninger ved å stille spørsmål til hverandre. Det å kunne stille spørsmål er viktig element i Nansens dialogmetode.

Elvene utfordret hverandre om hvorvidt religion begrenser folk fra å ta frie valg i eget liv. Noen av elevene mente at det ikke omhandlet familiens ære, men at jenta i familien må beskyttes. Elevene var svært åpne og direkte. Også lærerne gav tilbakemelding på at de tidligere ikke hadde hørt elevenes synspunkt vedrørende disse temaene, og metoden engasjerte de aller fleste til å delta aktivt.

Hvem sitter med skylda?

Videre presenterte vi en kort historie om en konge og en dronning. Kongen elsker dronningen. Han legger ut på en lang reise. Han mistenker at dronningen har en elsker og gir alle vaktene på slottet ordre om å drepe henne dersom hun går utenfor slottet. Kongen informerer også dronningen om at han har gitt denne ordren til alle vaktene. Kongen drar på reisen. Elskeren tar kontakt med dronningen og ber henne komme til ham. Hun forteller om ordren som har blitt gitt, men blir allikevel presset og oppmuntret til å møte ham. Hun betror seg til en av vaktene, som lover å beskytte henne med forbehold om at hun returnerer til slottet innen midnatt. Dronningen kommer tilbake til slottet innen midnatt men da har vakten sovnet. En annen vakt ser henne og skyter henne. Hvem er ansvarlig for dronningens død? Vi ba elevene om å rangere de fem karakterene i historien fra mest til minst ansvarlig.

Det er selvsagt flere dilemmaer i denne korte og komplekse historien, og den kan muligens være kontekstavhengig. Elevene spurte oss om vi mener i dagens moderne samfunn eller om de skulle rangeres i forhold til hvordan det var i gamle dager. Vi ba dem ta utgangspunkt i hva de selv mente av riktig for dem.

Denne historien har vi brukt i workshops i mange forskjellige land, blant annet i Irakisk Kurdistan, Polen, Kenya, Hellas og Belgia. Kanskje du som leser blir overrasket over at dronningen ofte blir ansvarliggjort for sin egen død, nettopp fordi man har en moralsk fordømmelse i akten «utroskap». Kongen får langt lavere skår på rangeringen fordi han er konge og dermed bestemmer over et kongedømme. Den som faktisk dreper dronningen havner veldig ofte nederst på rangeringen da argumentasjonen for det er at som vakt så må man adlyde ordrer fra de som har mer makt, status og høyere rank enn seg selv.

Når man etter flere runder med diskusjoner fremdeles ikke kommer frem til en felles enighet bryter vi ned historien og sammenlikner med æresdrap. Hva om en far beordrer brødre i en familie til å drepe moren eller søsteren fordi hun har vært utro? Har virkelig kongen ingen andre måter å møte utroskap på? Hvordan vet vi om det var tvangsekteskap? Har ikke vi som samfunn mulighet til å nekte å gjøre det som er feil, som å drepe noen, kun fordi samfunnet mener det er korrekt å adlyde ordre? En elev fortalte at han var usikker på om han kom til å sove den natten fordi han selv hadde rangert kongen veldig lavt som ansvarlig for dronningens død. Dette er helt feil, sa han, hvorfor tenker jeg slik?

Kjønnsrollemønstre og forventninger

Deltakerne ble deretter gitt en øvelse hvor de skulle kartlegge forventninger som kulturen deres hadde til rollen som mann og kvinne. For noen kulturer fant de en del likehetsstrekk med forventninger til kvinne/mann i Norge, andre poengterte at det er store forskjeller fra sine respektive hjemland.«Æresrelatert vold forstår vi her som vold utløst av familiens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette forekommer i familier med sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier. Jenter er særlig utsatt fordi deres seksuelle adferd er uløselig knyttet til familiens ære, og fordi uønsket adferd kan påføre hele familien skam.» (s. 12 i Retten til å bestemme over eget liv fra Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020).

Migrasjonsrådgiver i Larvik kommune, Helene Gutterød Huseby, synes at metoden er engasjerende:
«Jeg opplevde at workshopene inviterte til en ny og spennende tilnærmingsmåte til både store og små spørsmål. Vi berørte tema som det er viktig å reflektere over, uten at det opplevdes som vi var i en opplæringssituasjon. Både elever, lærere og andre voksne som jobber med målgruppa fikk ta del i en rekke påstander, og vi ble utfordret på egne meninger. Kursholderne ledet oss til en form for dialog som for meg var helt ny. Både ungdom og voksne ble inspirert til å delta i en åpen dialog om ganske vanskelige temaer, på en ufarlig og trygg måte. Jeg opplevde at ungdommene raskt ble engasjert, og at de bidro i høy grad til at dagene ble fylt med interessante refleksjoner.»

En uke senere møtte vi en av guttene og han fortalte at påstanden «familiens ære må beskyttes» hadde gjort mest inntrykk på ham. «familie er jo viktig, men på hvilken måte?», sa han.
Vi vil takke elevene for deres ærlige og åpne bidrag til den gode dialogen. Dette er vanskelige temaer og det krever mye egenrefleksjon for at man skal kunne bryte med tradisjonelle forventninger til kvinner og menn, negativ sosial kontroll og æreskultur. Vi ønsker dem all lykke til i veien videre med tilpasningen til et nytt samfunn som Norge.